Redigerer Urindoeuropeisk

'''Urindoeuropeisk''' er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de [[indoeuropeiske språk]]ene. Det er to hovedteorier om når det ble brukt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det i det fjerde årtusen f.Kr. i det sydlige [[Russland]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidlig som det syvende årtusen f.Kr. i [[Anatolia]].

Språkets eksistens er generelt akseptert av [[lingvistikk|lingvister]], men det er stor debatt omkring mange av detaljene. Det finnes ingen bevarte nedtegninger av språket, men ved hjelp av sammenlignende analyse av lydutviklingen i forskjellige indoeuropeiske språk har man rekonstruert mange røtter. Disse er hypotetiske, og skrives derfor alltid med en [[asterisk]] (*) foran.

== Oppdagelse og rekonstruksjon ==
=== Når? ===
Det finnes flere konkurrerende hypoteser angående når og hvor urindoeuropeisk ble talt. Den mest aksepterte {{tr}} tilsier at språket ble snakket i det nåværende Ukraina og sydlige Russland omkring [[3500 f.Kr.]], da de første vognene med hjul ble introdusert i det nordøstlige Europa og svartehavsområdet. Det eneste man vet med sikkerhet er at språket må ha forgrenet seg til innbyrdes forskjellige datterspråk ved midten av [[2000-tallet f.Kr.]] De vanligste estimatene av tidsrommet mellom urindoeuropeisk og de første daterte tekstene (omkring [[1800-tallet f.Kr.]]) varierer fra omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterliggående forslag som divergerer opptil enda 100 % på hver side.

* [[2000-tallet f.Kr.]] (bortsett fra den anatoliske grenen) i [[Armenia]], ifølge [[Armeniahypotesen]].
* [[4000-tallet f.Kr.]] ([[3000-tallet f.Kr.|3000-tallet]] dersom man ser bort fra den anatoliske grenen) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav]], ifølge [[Kurganhypotesen]].
* [[5000-tallet f.Kr.]] i [[India]], ifølge [[Konraad Elst]]s teori.
* [[6000-tallet f. Kr.]] i [[Anatolia]] ([[4000-tallet f.Kr.|4000-tallet]] i [[Balkan]], hvis man ser bort fra den anatoliske grenen), ifølge [[Colin Renfrew]]s [[Anatoliahypotesen|Anatoliahypotese]].
* [[6000-tallet f.Kr.]] ([[5000-tallet f.Kr|5000-tallet]] hvis man ser bort fra den anatoliske grenen), ifølge et [[glottokronologi]]sk studium fra [[2003]].<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence times support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Wayback|url=http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=20070402070222 }} ([[27. november]] [[2003]]) 435-439</ref>
* [[Sen-paleolitikum|før 10 000 f.Kr.]], ifølge [[den paleolittiske kontinuitetsteorien]].

=== Historie ===
:''Hovedartikkel: [[Indoeuropeistikk]]''
Den klassiske fasen i indoeuropeisk [[sammenlignende lingvistikk]] ble ført fra [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgitt i [[1880-tallet|1880-årene]]. Brugmanns reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan anses som begynnelsen til den moderne indoeuropeistikken.

Urindoeuropeisk slik det ble beskrevet tidlig på 1900-tallet aksepteres stort sett stadig; det senere arbeidet har for det meste bestått i raffinering og systematisering, samt innlemmelse av ny informasjon, særlig av de [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] grenene, som var ukjente på 1800-tallet.

[[Laryngalteorien]], som ble diskutert fra 1880-tallet, ble alment anerkjent etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdagelse av etterlevninger av disse hypotetiske fonemene i anatolisk, i [[1927]]. [[Julius Pokorny]]s ''Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch'' ga et overblikk over den leksikalske kunnskapen som var blitt samlet inntil begynnelsen av 1900-tallet, men unngikk den samtidige utviklingen innenfor morfologi og fonologi, og overså stort sett anatolisk og tokarisk.

Generasjonen av indoeuropeistikere som virket i den siste tredjedel av 1900-tallet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utviklet en bedre forståelse av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' ([[1956]]), av forståelsen av [[avlyd]]. Fra 1960-tallet ble kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå disse språkenes slektskap med urindoeuropeisk.

=== Metode ===
:''Hovedartikler: [[Historisk lingvistikk]] og [[Indoeuropeiske lydlover]]''

Det finnes ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri ble skrevet ned. Alle urindoeuropeiske lyder og ord er rekonstruert fra senere indoeuropeiske språk ved [[sammenligningsmetoden]] og metoden kalt [[indre rekonstruksjon]]. En [[asterisk]] brukes for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''{{unicode|wódr̥}}'' «[[vann]]», *''{{unicode|ḱwṓn}}'' «[[hund]]» eller *''{{unicode|tréyes}}'' «tre» (hankjønn). Mange av ordene i de moderne indoeuropeiske språkene synes å ha utviklet seg fra slike «urord» gjennom regelmessige [[lydforskyvning]]er (for eksempel [[Grimms lov]]).

Ettersom det urindoeuropeiske språket ble splittet, utviklet også lydsystemet seg i forskjellige retninger. Utviklingen fulgte forskjellige [[lydlov]]er i de forskjellige datterspråkene. Blant de viktigste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' foran vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''*s-'' til ''h'' foran vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av hverandre.

=== Tilknytning til andre språkfamilier ===
{{seksjonstubb}}

== Fonologi ==
Urindoeuropeisk antas å ha brukt følgende [[fonem]]er.

=== Konsonanter ===
{| class="wikitable"
|+ '''Urindoeuropeiske konsonanter (tradisjonell transkripsjon)'''
|-
![[Konsonant]]er
![[Labial konsonant|Labialer]]
![[Koronal konsonant|Koronaler]]
![[Velar konsonant|Palatovelarer]]
![[velar konsonant|Velarer]]
![[velar konsonant|Labiovelarer]]
![[Laryngalteorien|Laryngaler]]
|-
![[Ustemt konsonant|Ustemte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|p}}
| align=center | {{unicode|t}}
| align=center | {{unicode|ḱ}}
| align=center | {{unicode|k}}
| align=center | {{unicode|kʷ}}
| &nbsp;
|-
![[Stemt konsonant|Stemte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|b}}
| align=center | {{unicode|d}}
| align=center | {{unicode|ǵ}}
| align=center | {{unicode|g}}
| align=center | {{unicode|gʷ}}
| &nbsp;
|-
![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|bʰ}}
| align=center | {{unicode|dʰ}}
| align=center | {{unicode|ǵʰ}}
| align=center | {{unicode|gʰ}}
| align=center | {{unicode|gʷʰ}}
| &nbsp;
|-
![[nasal konsonant|Nasaler]]
| align=center | {{unicode|m}}
| align=center | {{unicode|n}}
|
|
|
|
|-
![[fricativ konsonant|Frikativer]]
|
| align=center | {{unicode|s}}
|
|
|
| align=center | {{unicode|h₁, h₂, h₃}}
|-
![[Likvid konsonant|Likvider]], [[halvvokal|glidelyder]]
| align=center | {{unicode|w}}
| align=center | {{unicode|r, l}}
| align=center | {{unicode|j}}
|
|
|}

Tabellen angir den vanligste notasjonen i moderne utgivelser. Varierende transkripsjoner gis under. Hevet {{unicode|ʰ}} står for [[aspirasjon]]. Ifølge [[glottalteorien]] var de stemte lukkelydene i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]]er, mens de stemte, aspirerte lukkelydene muligens ikke var stemte.

* [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien {{unicode|bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ}} sammen med den rent stemte serien {{unicode|b, d, ǵ, g, gʷ}}. Urkeltisk slo imidlertid ikke {{unicode |gʷʰ og gʷ}} sammen til {{unicode |gʷ}} som de andre. I stedet ble den første gw, mens den andre ble b.
* [[Urgermansk]] undergikk [[Grimms lov]], og forandret de ustemte lukkelydene til frikativer, mens de uaspirerte, stemte lukkelydene ble ustemte, og de stemte aspirerte mistet aspirasjonen.
* [[Grassmanns lov]] ({{unicode|Tʰ-Tʰ}} > {{unicode|T-Tʰ}}, f.eks. {{unicode|dʰi-dʰeh₁-}} > {{unicode|di-dʰeh₁-}}) og [[Bartholomaes lov]] ({{unicode|TʰT}} > {{unicode|TTʰ}}, f.eks. {{unicode|budʰ-to-}} > {{unicode|[[buddha|bud-dʰo-]]}}) beskriver de aspirerte lukkelydenes oppførsel under spesielle forhold i noen av de tidlige datterspråkene.

==== Labialer ====
{{unicode|p, b, bʰ}} skrives som gruppe med symbolet ''P''. {{unicode|b}} var et meget sjeldent fonem; dette er ett av argumentene til fordel for glottalteorien, siden det synes som om språk som har ejektive lukkelyder oftest ikke har en ejektiv labial lukkelyd {{unicode|p'}}.

==== Koronaler/dentaler ====
Den vanlige rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelyder: {{unicode|t, d, dʰ}}. De skrives som gruppe med symbolet ''T''.

Enkelte konkluderer med at konsonantsammensetninger av formen ''TK'' ville undergå [[metatesis]] i urspråket, med {{unicode|Kþ}} som resultat; sammenlign [[hetittisk]] ''dagan'' «jord» med gresk ''khthōn'' «jord», fra {{unicode|ǵʰðōm}}, fra tidligere {{unicode|*dʰǵʰoms}}; hettittisk ''hartagas'' «uhyre», gresk ''arktos'' «bjørn» fra {{unicode|hrkþos}}, fra tidligere {{unicode|h₂r̥tg̑os}}. Begge fikk metatesis, og former uten metatesis overlever i forskjellige avlydsgrader av roten {{unicode|dʰégʷʰ}} «brenne» (i slekt med ''dagaz'' «dag» i sanskrit, {{unicode|dáhati}} «brennes» < {{unicode|dʰégʷʰ-e-}} og {{unicode|kṣā́yat}} «brenner» < {{unicode|dʰgʷʰ-éh<sub>1</sub>-}}).

==== Dorsaler ====
{{seksjonstubb}}

==== Frikativer ====

==== Nasaler og likvider ====

==== Halvvokaler ====

=== Vokaler ===

== Morfologi ==
===Røtter===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske røtter]]''
Det indoeuropeiske urspråket var et [[bøyningsspråk]], hvor de grammatiske forholdene mellom ord ble uttrykt ved bøyningsmorfemer (vanligvis endelser). [[rot (lingvistikk)|Røttene]] i urindoeuropeisk er grunnleggende [[morfem]]er som bærer [[leksikalsk]] betydning. Ved å legge til [[suffiks]]er dannes [[stamme (lingvistikk|stammer]], og ved å legge til [[endelse]]r dannes grammtisk bøyde [[ord]] ([[substantiv]]er eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røtter forstås å bestå av for det meste én stavelse med den grunnleggende strukturen CvC(C). Denne grunnleggende rotstrukturen endres ofte ved [[avlyd]]. Røtter som synes å begynne med en vokal antas av mange forskere opprinnelig å ha begynt med en gruppe konsonanter som gikk tapt i alle datterspråk utenom i den [[anatoliske språk|anatoliske]] grenen. Denne konsonantgruppen kalles [[laryngal]]er (samlet ofte betegnet med en ''H'', hver for seg med ''h<sub>1</sub>, h<sub>2</sub>, h<sub>3</sub>''). En verbform liksom den som kommer til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstrueres som {{PIE|''h<sub>2</sub>eǵ-onti''}}, hvor elementet {{PIE|''h<sub>2</sub>eǵ''}} utgjør selve roten.

===Avlyd===
:''Hovedartikkel: [[Indoeuropeisk avlyd]]''
En av de distinkte trekkene ved urindoeuropeisk var avlydsfølgen som ga en veksling mellom vokalfonemene o/e/Ø [ingen vokal] innenfor samme rot. Avlyd er en form for vokalvariasjon som vekslet mellom disse tre formene, kanskje avhengig av de tilstøtende lydene og trykkets stilling i ordet. Disse vekslingene kan fremdeles spores i moderne indoeuropeiske ord, hvor de nå gjenspeiler grammatiske kategorier. Disse avlydsnivåene kalles vanligvis: ''e-graden'' og ''o-graden'', av og til kalt ''full grad'' i fellesskap; ''null-graden'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenget grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''sang'', ''sunget'' er et eksempel på en slikt avlydsgruppe, og gjenspeiler den pre-urgermanske følgen ''sengw-, songw-, -sngw-''. Noen forskere tror at bøyningssuffiksene i urindoeuropeisk gjenspeiler avlydsvarianter, som regel nullgraden, av eldre røtter. Ofte dukker nullgraden opp der hvor ordets trykk har vekslet fra roten til et av [[affiks]]ene. Slik gjenspeiler vekslingen man finner i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h<sub>1</sub>és-ti, h<sub>1</sub>s-ónti''.

===Substantiver===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske substantiv]]''
Substantivene i det indoeuropeiske urspråket ble bøyd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Det er to hovedbøyningstyper, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammer dannes ved hjelp av et suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikke [[avlyd]]. De atematiske stammene er mer arkaiske, og de klassifiseres videre ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter hvor den tidlige urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') befinner seg).

===Pronomen===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske pronomen og partikler]]''
Det er vanskelig å rekonstruere de urindoeuropeiske pronomenene, fordi de er så forskjellige i datterspråkene. Dette er særlig tilfelle for de [[påpekende pronomen]]ene. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlige pronomen i [[person (grammatikk)]], men ikke tredje person, hvor påpekende ble brukt i stedet. De personlige pronomenene hadde særegne former og endelser, og noen hadde to forskjellige stammer. Dette er mest innlysende i første person entall, hvor de to stammene er bevart i norsk ''jeg'' og ''meg''. Ifølge Beekes (1995) var det også to varianter for akkusativ, genitiv og dativ, en trykksterk og en [[enklitisk]] form.

{|rules=all style="text-align: center; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
|
! colspan="4"|'''Personlige pronomen (Beekes 1995)'''
|-
|
! colspan="2"|'''Første person'''
! colspan="2"|'''Andre person'''
|-
|
|'''Entall'''
|'''Flertall'''
|'''Entall'''
|'''Flertall'''
|-
|'''[[Nominativ]]'''
|{{unicode|h₁eǵ(oH/Hom)}}
|{{unicode|wei}}
|{{unicode|tuH}}
|{{unicode|yuH}}
|-
|'''[[Akkusativ]]'''
|{{unicode|h₁mé, h₁me}}
|{{unicode|nsmé, nōs}}
|{{unicode|twé}}
|{{unicode|usmé, wōs}}
|-
|'''[[Genitiv]]'''
|{{unicode|h₁méne, h₁moi}}
|{{unicode|ns(er)o-, nos}}
|{{unicode|tewe, toi}}
|{{unicode|yus(er)o-, wos}}
|-
|'''[[Dativ]]'''
|{{unicode|h₁méǵʰio, h₁moi}}
|{{unicode|nsmei, ns}}
|{{unicode|tébʰio, toi}}
|{{unicode|usmei}}
|-
|'''[[Instrumentalis]]'''
|{{unicode|h₁moí}}
|?
|{{unicode|toí}}
|?
|-
|'''[[Ablativ]]'''
|{{unicode|h₁med}}
|{{unicode|nsmed}}
|{{unicode|tued}}
|{{unicode|usmed}}
|-
|'''[[Lokativ]]'''
|{{unicode|h₁moí}}
|{{unicode|nsmi}}
|{{unicode|toí}}
|{{unicode|usmi}}
|}

Når det gjelder de påpekende pronomenene, rekonstruerer Beekes (1995) et system med bare to pronomener: {{unicode|so/seh₂/tod}} «denne, dette» og {{unicode|h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id}} «den (der)» ([[Anafora (lingvistikk)|anaforisk]]). Han forutsetter også tre adverbialpartikler {{unicode|ḱi}} «her», {{unicode|h₂en}} «der» og {{unicode|h₂eu}} «vekk, igjen», som ga opphav til påpekende pronomen i noen av datterspråkene.

===Verb===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske verb]]''
[[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likhet med substantivet utviser det avlydssystem. Verbene har minst fire [[modus (grammatikk)|modi]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt muligens [[injunktiv]], som kan rekonstrueres fra vedisk sanskrit), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), samt tre [[person (grammatikk)|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tall (grammatikk)|tall]] ([[entall]], [[totall]] og [[pluralis|flertall]]). Verbene bøyes i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i virkeligheten betegner en handlings [[aspekt (grammatikk)|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynlig) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verbene var også kjennetegnet av en høyt uviklet system av [[partisipp]]er, ett for hver kombinasjon av tid og modus, og en rekke forskjellige [[verbalsubstantiv]]er og adjektivdannelser.

{|rules=all style="text-align: center; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
|
|
! colspan="2"|'''Buck 1933'''
! colspan="2"|'''Beekes 1995'''
|-
|
|
|'''Atematisk'''
|'''Tematisk'''
|'''Atematisk'''
|'''Tematisk'''
|-
|rowspan=3|'''Entall'''
|'''1'''
|{{unicode|-mi}}
|{{unicode|-ō}}
|{{unicode|-mi}}
|{{unicode|-oH}}
|-
|'''2'''
|{{unicode|-si}}
|{{unicode|-esi}}
|{{unicode|-si}}
|{{unicode|-eh₁i}}
|-
|'''3'''
|{{unicode|-ti}}
|{{unicode|-eti}}
|{{unicode|-ti}}
|{{unicode|-e}}
|-
|rowspan=3|'''Flertall'''
|'''1'''
|{{unicode|-mos/mes}}
|{{unicode|-omos/omes}}
|{{unicode|-mes}}
|{{unicode|-omom}}
|-
|'''2'''
|{{unicode|-te}}
|{{unicode|-ete}}
|{{unicode|-th₁e}}
|{{unicode|-eth₁e}}
|-
|'''3'''
|{{unicode|-nti}}
|{{unicode|-onti}}
|{{unicode|-nti}}
|{{unicode|-o}}
|}

===Tallord===
:''Hovedartikkel: [[Urindoeuropeiske tallord]]''
Tallordene i det indoeuropeiske urspråket rekonstrueres slik:

{|
|
|Sihler 1995, 402–24
|Beekes 1995, 212–16
|-
|én
|*{{unicode|Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem-}}
|*{{unicode|Hoi(H)nos}}
|-
|to
|*{{unicode|d(u)wo-}}
|*{{unicode|duoh₁}}
|-
|tre
|*{{unicode|trei-}} (full grad)/*{{unicode|tri-}} (nullgrad)
|*{{unicode|treies}}
|-
|fire
|*{{unicode|kʷetwor-}} (o-grad)/*{{unicode|kʷetur-}} (nullgrad), <br />se også [[kwetwores-regelen|{{unicode|kʷetwóres}}-regelen]]
|*{{unicode|kʷetuōr}}
|-
|fem
|*{{unicode|penkʷe}}
|*{{unicode|penkʷe}}
|-
|seks
|*{{unicode|s(w)eḱs}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|weḱs}}
|*{{unicode|(s)uéks}}
|-
|syv
|*{{unicode|septm̥}}
|*{{unicode|séptm}}
|-
|åtte
|*{{unicode|oḱtō}},*{{unicode|oḱtou}} eller *{{unicode|h₃eḱtō}}, *{{unicode|h₃eḱtou}}
|*{{unicode|h₃eḱteh₃}}
|-
|ni
|*{{unicode|(h₁)newn̥}}
|*{{unicode|(h₁)néun}}
|-
|ti
|*{{unicode|deḱm̥(t)}}
|*{{unicode|déḱmt}}
|-
|tyve
|*{{unicode|wīḱm̥t-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|widḱomt-}}
|*{{unicode|duidḱmti}}
|-
|tretti
|*{{unicode|trīḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|tridḱomt-}}
|*{{unicode|trih₂dḱomth₂}}
|-
|førti
|*{{unicode|kʷetwr̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|kʷetwr̥dḱomt-}}
|*{{unicode|kʷeturdḱomth₂}}
|-
|femti
|*{{unicode|penkʷēḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|penkʷedḱomt-}}
|*{{unicode|penkʷedḱomth₂}}
|-
|seksti
|*{{unicode|s(w)eḱsḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|weḱsdḱomt-}}
|*{{unicode|ueksdḱomth₂}}
|-
|sytti
|*{{unicode|septm̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|septm̥dḱomt-}}
|*{{unicode|septmdḱomth₂}}
|-
|åtti
|*{{unicode|oḱtō(u)ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|h₃eḱto(u)dḱomt-}}
|*{{unicode|h₃eḱth₃dḱomth₂}}
|-
|nitti
|*{{unicode|(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|h₁newn̥dḱomt-}}
|*{{unicode|h₁neundḱomth₂}}
|-
|hundre
|*{{unicode|ḱm̥tom}}; opprinnelig kanskje *{{unicode|dḱm̥tom}}
|*{{unicode|dḱmtóm}}
|-
|tusen
|*{{unicode|ǵheslo-}},*{{unicode|tusdḱomti}}
|*{{unicode|ǵʰes-l-}}
|}
Lehmann (1993, 252-255) mener at tallene som er større enn ti var konstruert hver for seg i dialektgruppene og at *{{unicode|ḱm̥tóm}} opprinnelig betød «et stort tall», snarere enn «hundre».

==Eksempeltekster==
Ettersom det indoeuropeiske urspråket ble talt i et førhistorisk samfunn, finnes det ingen ekte eksempeltekster, men fra og med 1800-tallet har moderne forskere gjort flere forsøk på å sette sammen eksempeltekster for å kunne illustrere sine resultater. Disse tekstene er i beste fall begrunnede gjetninger; i 1969 bemerket [[Calvert Watkins]] at den sammenlignende språkvitenskapen til tross for 150 års forskning enda ikke kunne rekonstruere en eneste velformet setning på urspråket. Uansett kan slike tekster gi et levende bilde av hvordan en sammenhengende ytring på urspråket kan ha lydt.

Noen offentliggjorte eksempeltekster:

* [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979).
* [[Kongen og guden]] (''{{unicode|rēḱs deiwos-kʷe}}'') av S. K. Sen, E. P. Hamp et al. (1994)

== Se også ==
* [[Indoeuropeistikk]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060718163413/http://www.ieed.nl/ Indoeuropeisk etymologisk ordbok] (Universitetet i Leiden)
* [https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indo-European Documentation Center] ved [[University of Texas]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Urindoeuropeisk| ]]