Redigerer Urho Kekkonen

{{Infoboks biografi}}
'''Urho Kaleva Kekkonen''' (1900–1986) var en [[Finland|finsk]] [[politiker]] ([[Centern i Finland|Centerpartiet]]), kjent for sine 25 år som [[Finlands president]].

Kekkonen var medlem av riksdagen 1936-56, og satt med få unntak som medlem av ulike koalisjonsregjeringer sammenhengende fra 1936 til han ble valgt til president i 1956. Han trakk seg som president i 1981, på grunn av helseproblemer, mot slutten av sin femte presidentperiode. Presidentboligen [[Ekudden]] ble omgjort til hans æresbolig etter at han gikk av som president, og er i dag museum.

== Unge år ==
Han vokste opp i en småbrukerfamilie i [[Norra Savolax]]. Faren var skogsarbeider i tillegg til gårdsarbeidet. Som ung deltok Urho i [[den finske borgerkrigen]], på [[de hvite (Finland)|de hvite]]s side. I ettertid har det, gjennom hans selvbiografi, blitt kjent at han i mai 1918 hadde kommando over en eksekusjonspeletong som henrettet tilfangetagne rødegardister. 

Han begynte i 1921 å studere jus ved [[Helsingfors universitet]], og arbeidet i politiet ved siden av. Han ble [[cand.jur.]] i 1926 og begynte å 1927 å arbeide i ''Foreningen av landkommuner''. Han ble senere [[dr.juris.]] i 1936. Han møtte sin kone, Sylvi Salome Uino (1900–1974) mens han arbeidet i politiet.<ref>Paret fikk to sønner: Matti (født 1928) og Taneli (1928–1985). Matti Kekkonen var [[Riksdagen (Finland)|Riksdagsrepresentant]] for [[Centern i Finland|Centerpartiet]] 1958-69</ref> Han var også redaktør av studentavisen ''Ylioppilaslehti'' (1927-28. 

Parallelt med studiene var Kekkonen aktiv som idrettsutøver. Han ble finsk mester i [[Stille høyde]] i 1924, med 1.85 m. Han hadde også en periode en uoffisiell verdensrekord i ''Tresteg uten tilløp''. Han hadde en bestenotering på 11,0 sekunder på [[100 meter]]; og var en periode president i det finske friidrettsforbundet. 

Etter et studiebesøk i [[Tyskland]] 1932, der han ble vitne til [[Adolf Hitler]]s økende politiske makt, tok han offentlig avstand fra nazismen og høyreekstremisme. Samtidig var han likevel medlem av ''Det akademiske Karelen-selskapet'', som agiterte for et [[Stor-Finland]].

== Statsråd og statsminister - 1936-1956 ==
Kekkonen meldte seg inn i [[Agrarförbundet]] (det senere [[Centern i Finland|Centern]]) i 1933, og gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt inn i Riksdagen. Samme år fikk han også stilling i Landbruksdepartementet. 

Han ble valgt inn i Riksdagen i 1936, og ble samme år justisminister i [[Kyösti Kallio]]s fjerde regjering. Året etter ble han innenriksminister i [[A.K. Cajander]]s regjering, og hadde denne stillingen til 1939. I perioden 1944–46 var han igjen justisminister, i Paasikivis regjering, blant annet med ansvar for rettssakene mot de politikerne som hadde «skylden» for [[fortsettelseskrigen]]. 1948-50 var han [[talman]] i Riksdagen.

Kekkonen var motstander av fredsavtalen etter [[vinterkrigen]], og var blant de 42 riksdagsmedlemmene som var fraværende under avstemningen i Riksdagen.<ref>142 stemte for, 3 stemte mot, og 42 av representantene var fraværende under avstemningen</ref> Senere, i 1943-44, skiftet han syn, og agiterte offentlig for at tillit mellom Finland og Sovjetunionen måtte være hovedsaken i finsk utenrikspolitikk.<ref>Dette kom blant annet til uttrykk i spalten som han skrev i avisen ''[[Suomen kuvalehti]]'' under pseudonymet Pekka Peitsi; og i pamfletten ''Tässä sitä ollaan'' (Her står vi nå) fra 1944</ref> 

Kekkonen stilte som kandidat i [[Presidentvalget i Finland 1950|Presidentvalget i 1950]] men Paasikivi vant allerede i første valgomgang. Da regjeringen ledet av sosialdemokraten [[Karl-August Fagerholm]] gikk av samtidig ble Kekkonen utnevnt til statsminister, og tiltrådte [[17. mars]]. I alt ledet han 4 ulike regjeringer 1950-53, i den siste var han også utenriksminister. 

Han ble i mai 1954 utenriksminister i en regjering ledet av [[Ralf Törngren]] fra [[Svenska folkpartiet]], og i oktober samme år statsminister i sin femte regjering. Under [[Presidentvalget i Finland 1956|Presidentvalget i 1956]] vant han med knappest mulig margin, 151 mot 149 valgmannsstemmer, over rivalen Fagerholm.

== President, 1956-81 ==
[[Fil:Kekkonen ja Khrushchev.jpeg|thumb|left|Nikita Krustsjov var gjest i president Kekkonens 60-årsdag]]
[[Fil:Leninpeace.jpg|thumb|125px|Kekkonen mottok [[Lenins fredspris]] i 1979. Han ble tildelt [[Leninordenen]] i 1964]]
Som president fra 1956 videreførte Kekkonen den «tillitbyggende» og konfliktdempende nøytralitetspolitikken vis-à-vis Sovjetunionen som var blitt etablert av forgjengeren, og som etterhvert fikk navnet [[Paasikivi-Kekkonen-linjen]]. Den dominerende rollen Sovjetunionen spilte i Finland under den kalde krigen fikk sitt eget navn da [[Franz Josef Strauss]] introduserte begrepet ''[[finlandisering]]'' i tysk politisk debatt på 1960-tallet.

Kekkonen var en usedvanlig sterk president, og det er mange historier om hans nettverksbygging, og om hans aktive rolle både overfor sine egne regjeringer, overfor Riksdagen og innenfor en rekke andre samfunnsområder. Han holdt tett kontakt med studiekamerater av sin egen generasjon, men var også aktiv overfor blant annet den unge intelligentsiaen, og hans såkalte «barneselskap» i presidentboligen var godt kjent. Han hadde også mange venner i kunstnerkretser. 

Hans rolle i forbindelse med oppløsning av riksdagen, sammensetning av regjeringene og gjennomføring av presidentvalgene var omstridt, særlig i forbindelse med [[Presidentvalget i Finland 1974|valget i 1974]]. Det fremkom også kritikk mot at han tillot Sovjetunionen å gripe direkte inn i sammensetningen av de enkelte regjeringene. 

Samtidig er det naturlig å se på Kekkonen-perioden som en suksess i den forstand at den lyktes med sitt overordnede mål: å bevare finsk selvstendighet overfor en aggressiv supermakt-nabo. Kekkonen la overfor Sovjetunionen vekt på sin personlige autoritet, på tett personlig kontakt med sovjetiske ledere, og på sin rolle som garantist for en stabil finsk politisk kurs. 

Kekkonens politiske initiativ omfattet blant annet forslaget om en ''Nordisk [[atomvåpen]]fri sone'' i 1963, og vertskapet for [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa]] i 1975.

== De siste årene, og i ettertid ==
[[Fil:TamminiemenhuvilavillaEkudden.JPG|thumb|Villaen [[Ekudden]] i bydelen Mejlans var presidentbolig fra 1940 til 1981, deretter Kekkonens hjem hans siste leveår, og museum fra 1987.]]
[[Fil:Kekkonen grave helsinki.jpg|thumb|Kekkonens grav på Sandudds gravlund i Helsingfors.]]
«Kekkonen-æraen» i finsk politikk punkterte etter manges mening i april 1981, da den daværende statsminister [[Mauno Koivisto]] nektet å etterkomme presidentens krav om at regjeringen måtte gå av. Koivisto bemerket at det etter hans forståelse var slik at regjeringen var ''avhengig av Riksdagens tillit'', ikke av ''presidentens''. 

Kekkonen hadde etter alt å dømme planlagt å gå av tidlig i 1982, men planene ble forskjøvet da han ble syk under en fisketur på [[Island]] i august 1981. Han ble sykemeldt fra [[10. september]] og gikk av [[26. oktober]] [[1981]]. Legejournalen er forsvunnet, men det antas at Kekkonen led av [[demens]], forårsaket av flere slagtilfeller.

Urho Kekkonen døde [[31. august]] 1986 på Ekudden, tre dager før sin 86-årsdag. Han ble bisatt fra [[Helsingfors domkyrka]], og begravet ved ''Sandudds begravningsplats''. 

Finlands største nasjonalpark har sitt navn etter ham. [[Urho Kekkonens nasjonalpark]] ligger i [[Lappland (Finland)|Lappland]] og ble etablert i 1983. Kekkonens portrett fantes på [[finske mark|de finske 500-mark sedlene]] 1975-1980.<ref>De nye sedlene ble utstedt til hans 75-årsdag, jfr [https://web.archive.org/web/20070303164307/http://www.bof.fi/en/setelit_ja_kolikot/lakkautetut/historialliset_rahat.htm bof.fi: ''Historical Finnish banknotes and coins'']</ref>

De reformene som ble gjennomført i den finske grunnloven 1984–2003 hadde blant annet til hensikt å redusere presidentens makt, i lys av Kekkonens dominerende rolle: Presidenten kan ikke sitte mer enn to perioder, skal velges ved direkte valg, kan ikke lenger oppløse riksdagen alene, og har en mindre aktiv rolle i sammensetningen av regjeringene.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Olav Tendeland. ''Kekkonen : statsmann, idrettsleder, humorist''. Fonna forlag, 1988 ISBN 82-513-0085-1
* Søren Sørensen. ''Kekkonen : en politisk biografi''. København: Reitzel, 1987. ISBN 87-7421-563-9
* Jahn Otto Johansen. ''Finland, det muliges kunst''. Cappelen, 1983 ISBN 82-02-09066-0
* ''Urho Kekkonen : a statesman for peace''. Heinemann, 1975. ISBN 0-434-39705-9 / ISBN 951-1-02110-9
* Ralf Friberg. «I skuggen av Kekkonen, finsk diagnose» I: ''Syn og segn'', nr 7, 1968

* Urho Kekkonen. ''Finland mellom øst og vest''. Tiden, 1983. ISBN 82-10-02396-9. (''Originaltittel: Tamminiemi'')
* Urho Kekkonen. ''Mitt århundrade''. Helsingfors: Söderström, 1982. ISBN 951-52-0777-0 (''Finsk utgave 1981: Vuosisatani'')
* Urho Kekkonen. ''Mina brev, 1956-1975''. Stockholm: Rabén & Sjögren, 1977. ISBN 91-29-49931-3. (''Originaltittel: Kirjeita myllystäni'') 
* Urho Kekkonen. ''Neutrality: the Finnish position : speeches''. London: Heinemann, 1970. ISBN 0-434-38630-8
* Urho Kekkonen. ''Brobygge : tal 1943-1968. Stockholm: Bonniers, 1969
* Urho Kekkonen. ''För fosterlandet : tal och artiklar 1938-1955''. Helsingfors, 1955

== Eksterne lenker ==
* {{BLF|632|Kekkonen, Urho}}
* [http://www.kansallisbiografia.fi/english/?id=632 Finlands nasjonalbiografi]  
* Tiihonen, Seppo: [https://web.archive.org/web/20081013183958/http://virtual.finland.fi/elections/president2000/english/presidency.html The Finnish Presidency as an Institution], 1999
* {{Politiker}}


{{Finlands presidenter}}
{{Finlands statsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kekkonen, Urho}}
[[Kategori:Finske presidenter]]
[[Kategori:Finske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Finske justisministre]]
[[Kategori:Finske jurister]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Alumni fra Helsingfors universitet]]
[[Kategori:Personer fra Pielavesi]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Finske mestere i friidrett]]
[[Kategori:Finske innenriksministre]]
[[Kategori:Finske utenriksministre]]
[[Kategori:Finske statsministre]]