Redigerer Urgård

'''Urgård''' er den eldste gården i et område, ryddet allerede i [[oldtiden]]. Urgårdene er store og sentralt beliggende gårder med [[bygd]]enes beste jord,<ref>[[Einar Østmo]]: ''Gård og boplass'' (s. 107)</ref> og har oftest usammensatte naturnavn i ubestemt form som Berg, Ask, Sand eller Vik, slik at gården Berg er eldre enn Ramberg eller Berget. Nevnes en gud i gårdsnavnet, som i [[Torshov]] eller [[Onsakervika|Onsaker]] (egentlig «[[Odin]]s åker»), er navnet yngre, fra [[folkevandringstiden]].<ref>Schmidt, Tom; Gundersen, Dag: «gårdsnavn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. oktober 2023 fra [https://snl.no/g%C3%A5rdsnavn]</ref> 

[[Oluf Rygh]] utga i 1924 sitt banebrytende verk om [[stedsnavnsforskning]], ''Norske Gaardnavne'', og forskere som [[Andreas Holmsen]] påviste hvordan yngre gårder spredte seg, nærmest i sirkelform, ut fra noen stamgårder. Slik utviklet «urgårdsmodellen» seg, men mangel på arkeologiske funn fra før [[romertid]] gjorde gårdsnavnforskere varsomme med tilbakedatering av stedsnavn.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/242862/280258_FULLTEXT01.pdf?sequence=1 Harald Bugge Midthjell: ''For syns skyld'' (s. 34-35)]</ref> [[Vikingtiden]]s gårder med ''-stad''-endelse kjennetegnes av dårlig utsyn til andre gårder, men et stort sammenfall med utsyn til nærmeste urgård, iblant så mye som 1.900 meter unna. Dette tyder på at bosetningen på urgården la vekt på å kunne se nyrydningen på urgårdens jord.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/242862/280258_FULLTEXT01.pdf?sequence=1 Harald Bugge Midthjell: ''For syns skyld'' (s. 98)]</ref>

Stedsnavnsforskningen utfyller bildet som dannes av [[arkeologi]]ske funn fra Norges oldtid. Navnet Sander i [[Eidsvoll]] henspiller på den lokale sandjorden, så navnet ville ikke gi mye mening om det fantes andre gårder i samme området da gården fikk navn. I dag ligger det over hundre gårder på dette sandjordområdet, mange med navn så gamle at de må være fra [[jordbruk]]ets tidlige tid i Norge. En del navn er uforklarte: Hogne, Tomle, Dynna, Fåle, Hå, Hunn, Kvitne, Måge, Aga, [[Utne]], Lote, Ljone, Rogne, [[Tasta]], Treider, Goa, [[Stavanger lufthavn, Sola|Sola]]. Slike navn finnes ofte i [[Vestlandet|vestlandske]] kystbygder med funn tilbake fra keltisk jernalder eller [[bronsealderen]] - navn så gamle at de var navn på [[boplass]]er heller enn gårdsnavn. 

En yngre type urgårder kan være i bestemt form eller ha sammensatte navn, som Sælen gård i [[Bergen]], det første gårdsbruk som ble ryddet i [[Fyllingsdalen]] rundt år 400 e.Kr.,<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425214 «Sælen gård», ''Bergen byleksikon]</ref> og [[Jevnaker]] («jevn, slett åker»).

I [[Oppegård]] er to urgårder identifisert: Fløysbonn (Fløgspan) som hadde området øst for [[Gjersjøen]] sørover til Langen i [[Ski kommune]] frem til siste årtusen f.Kr., og Fåle innerst i [[Bunnefjorden]], som strakte seg over hele [[Svartskog]]området til [[Gjersjøelva]] ned mot [[Nordby]] i dagens Ski, inkludert steinalderboplassen [[Nøstvet]].<ref>[https://web.archive.org/web/20130107025144/http://www.oppegard-historielag.org/?kid=179&sid=188 Middelaldergårdene i Oppegård]</ref> 

Forskning omkring gårdsutviklingen i Norge viser at de eldste gårdene ble grunnlagt omkring 2000 år f.Kr. ([[Neolittisk tid|bondesteinalder]]). På [[Jæren]] har man funnet [[stolpehull]] fra inngangspartiet til et rundt 4.000 år gammelt hus.<ref>[https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/5o2jb/har-funnet-norges-antatt-eldste-gaardsbruk-paa-jaeren Odd Pihlstrøm: «Har funnet Norges antatt eldste gårdsbruk på Jæren»,] ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 6. oktober 2011</ref> Forskning viser også at [[gårdstun]] har vært flyttet, og at gårder kan ligge øde i perioder.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Stein gård]]
* [[Ve (Ringerike)]]
* [[Ekeberg gård (Oslo)]]
* [[Forsandmoen]]
* [[Maskinell flateavdekking]]
[[Kategori:Bebyggelsestyper]]