Redigerer Urelamittisk tid

[[Fil:Economic tablet Susa Louvre Sb15439.jpg|thumb|right|Leirtavle med numeriske tegn og skrift. Fra [[Teppe Sialk]], [[Susa]], [[Uruk-perioden]] (3200 til 2700 f.Kr.). [[Louvre]].]]
'''Urelamittisk tid''' strekker seg fra rundt 3200 f.Kr. til 2700 f.Kr., da [[Susa]], den senere hovedstaden til [[elam]]ittene, begynte å motta påvirkning fra kulturene på [[det iranske høylandet]]. I [[arkeologi]]ske begreper svarer dette til den sene banesjperioden. Denne sivilisasjon er anerkjent som den eldste i [[Iran]], og var i stor grad samtidig med nabokulturen, den [[sumer]]iske sivilisasjon, den eldste i verden, som begynte rundt 3400 f.Kr.

Urelamittisk skriftspråk er et skriftsystem fra tidlig [[bronsealder]], som for en tid var i bruk for [[oldtiden]]s [[Elamittisk|elamittiske språk]] før elamittisk [[kileskrift]] tok over. Skriftspråket er verdens eldste skriftsystem som ennå ikke er blitt tolket, men forskning fra [[University of Oxford]] i England hevder per [[2012]] å stå for en mulig løsning ved hjelp av avanserte datasystemer.<ref name="BBC">Coughlan, Sean: [http://www.bbc.co.uk/news/business-19964786 «Breakthrough in world's oldest undeciphered writing»], ''BBC News'' 22. oktober 2012</ref>

== Oversikt ==
[[Fil:Clay accounting tokens Susa Louvre n2.jpg|thumb|left|Enkeltstående tegn og symboler gjort i soltørket leir, fra [[Susa]], [[urukperioden]], ca 3500 f.Kr. Departmentet for orientaleske fortidsminner, [[Louvre]].]]
I løpet av perioden 8000–3700 f.Kr. var området [[den fruktbare halvmåne]] vitne til spredningen av små befolkningsgrupper som levde av primitiv jordbruk. Geometriske tegn og symboler ble benyttet for håndtere regnskap og forvaltningen av matoverskuddet fra jordbruket.<ref name="latienda.ie.edu">Carmona, Salvador & Ezzamel, Mahmoud (2005): [http://latienda.ie.edu/working_papers_economia/WP05-21.pdf ''Accounting And Forms Of Accountability In Ancient Civilizations: Mesopotamia And Ancient Egypt''] {{Wayback|url=http://latienda.ie.edu/working_papers_economia/WP05-21.pdf |date=20110719210917 }} (PDF), IE Business School, IE Working Paper WP05-21, s. 6</ref>

Den mesopotamiske sivilisasjon oppsto i løpet av perioden 3700–2900 f.Kr. midt i utviklingen av teknologiske nyvinninger som plogen, seilbåter og metallarbeid med [[Kobberalderen|kobber]]. Leirtavler med piktografiske figurer (lesbare tegn) oppsto i denne perioden for å nedtegne kommersielle transaksjoner utført ved templene.<ref name="latienda.ie.edu"/>

Foruten Susa, var [[Teppe Sialk]] et betydningsfullt urelamittisk sted og hvor den eneste gjenværende urelamittisk [[ziggurat]]en fortsatt kan bli sett. Tekster i det ennå ikke avkodete urelamittske skriftsystemet som er funnet i Susa er datert til denne perioden. Det er antatt at urelamittene faktisk var [[elamitter]] (talere av [[elamittisk]] språk) på grunnlag av de mange kulturelle likheter (som eksempelvis byggingen av ziggurater), og ettersom det ikke synes å ha vært noen former storstilt innvandring til dette området mellom den urelamittiske perioden og senere elamitter. Men ettersom deres skriftspråk ennå ikke er tolket, selv om et gjennombrudd kan være eller ikke være forestående, er denne teorien fortsatt usikker.

En del [[antropolog]]er, blant annet John Alden, hevder at urelamittisk innflytelse vokste raskt mot slutten av 3000-tallet f.Kr. og deretter fikk en like rask nedgang ved etableringen av sjøhandelen i [[Persiabukten]] flere århundrer senere.

Urelamittisk [[keramikk]] datert tilbake til siste halvdel av 4000-tallet f.Kr. har blitt funnet i [[Tepe Sialk|Sialk]] hvor også urelamittisk skrift, den tidligste form for skriftspråk i Iran, har blitt funnet på leirtavler fra samme tid. De første sylindersegler kommer også fra den urelamittiske perioden.<ref>[http://www.anaviangallery.com/ancient_iranian_preface.html «The Habib Anavian Collection: Iranian Art from the 5th Millennium B.C. to the 7th Century A.D.»] {{Wayback|url=http://www.anaviangallery.com/ancient_iranian_preface.html |date=20180924043843 }}. Nettsted for Anavian Gallery, New York.</ref>

== Urelamittisk skrift ==
[[Fil:Economic tablet Susa Louvre Sb3047.jpg|thumb|right|Økonomisk leirtavle med numeriske tegn. Urelamittisk skriftspråk risset i leire fra Susa, Uruk-perioden, [[Louvre]].]]
Det er usikkert om urelamittisk skrift kan bli betraktet som den direkte etterfølgeren av [[linear elamittisk]], et skriftsystem fra [[bronsealderen]] som kun er kjent fra noe få monumentale inskripsjoner. Begge skriftsystemer har forblitt hovedsakelig ikke fortolket og det er ren spekulasjon å postulere et slektskap mellom de to.

Noen få urelamittiske tegn synes enten å vær lån fra den noe eldre urkileskrift-tavlene (sen Uruk) fra [[Mesopotamia]], eller kanskje mer sannsynlig at de begge deler en felles opprinnelse. Ettersom urkileskrift er skrevet i visuelt hierarki, er urelamittisk skrevet i en ''in-line'', prosessbasert stil: numeriske tegn følger objekter de teller; en del ikke-numeriske tegn er «bilder» av objektet de representerer, skjønt de aller fleste tegnene er helt og holdent abstrakte.

Urelamittisk ble benyttet for en kort periode i tiden rundt 3000 f.Kr. (antatt samtidig med Uruk III, eller [[Jemdet Nasr-perioden|Jemdet Nasr]] i Mesopotamia) mens linear elamittisk er bevitnet for en tilsvarende kort periode i siste fjerdedelen av [[3. årtusen f.Kr.]].

Forskere som har fremmet et slektskap med [[dravidiske språk]] har sett på likheter i urelamittisk og [[indusskriften]].<ref>McAlpin, David (1979.): «Linguistic prehistory: the Dravidian situation» i: Madhav M. Deshpande & Peter Edwin Hook: ''Aryan and Non-Aryan in India'', s. 175-189</ref>

== Tekstkorpus ==
[[Fil:Carskie melynici 1.JPG|thumb|Det meste av urelamittiske tavler er funnet i byen Susa, Iran.]]
Det urelamittiske skriftsystemet ble benyttet over et meget stort geografisk område som strakte seg fra Susa i vest til [[Tepe Yahya]] i øst, og kanskje også bortenfor. Det kjente [[tekstkorpus]] av inskripsjoner består av rundt 1600 leirtavler, de aller fleste avdekket ved Susa.

Urelamittiske tavler har blitt funnet i de følgende steder (ordnet etter antallet tavler funnet):

*Susa (mer enn 1500 tavler)
*[[Anshan (Persia)|Malyan]]  (mer enn 30 tavler)
*Tepe Yahya (27 tavler)
*[[Sialk]] (22 tavler)
*[[Jiroftkulturen|Jiroft]] (to tavler)
*Ozbaki  (en tavle)
*Shahr-i-Shokhta  (en tavle)

Ingen av objektene med inskripsjoner fra Ghazir, Chogha Misj eller Hissar kan bli verifisert som urelamittiske; tavlene fra Ghazir og Chogha Misj er i Uruk IV-stil eller numeriske tavler, mens objekter fra Hissar kan ikke klassifiseres for øyeblikket. Flertallet av tavlene fra Sialk er ikke urelamittiske, strengt vurdert, men tilhører perioden som er nær kontakt mellom Mesopotamia og Iran, antagelig korresponderer til Uruk V-IV.

== Forsøk på dechiffrering ==
Selv om urelamittisk ennå ikke er tolket eller dechiffrert, er innholdet av mange tekstene kjente. Det er mulig ettersom bestemte tegn, og i særdeleshet et flertall av de numeriske tegnene, er direkte lån fra nabokulturen, mesopotamisk skrivesystem, urkileskrift. I tillegg er et antall av urelamittiske tegn faktiske bilder av de objekter de representerer. Imidlertid er flertallet av de urelamittiske tegnene helt og holdent abstrakte, og deres meningsinnhold kan kun bli dechiffrert og tolket via omsorgsfull grafotaktiske analyser.

Mens det er foreslått at elamittisk språk er en sannsynlig kandidat som er underliggende urelamittiske inskripsjoner, er det ingen positive bevis for at så er tilfelle. De tidligste urelamittiske inskripsjonene, som er rent ideografiske, inneholder ingen lingvistisk informasjon, og som følge av [[Jöran Friberg]]s undersøkelse av oldtiden [[metrologi]] fra den nære Midtøsten (1978/1979) har forsøk på tolkning bevegd seg vekk fra lingvistiske metoder.

I 2012 har Jacob Dahl fra fakultetet for orientalsk forskning ved [[Universitetet i Oxford]] annonsert et prosjekt for å framstille høykvalitetsbilder av urelamittiske leirtavler og publisere dem på [[Internett]]. Håpet er at ''[[crowdsourcing|prosjektdugnad]]'' (''crowdsourcing'') ved akademikere og amatører til sammen skal gjøre det mulig å forstå skriftspråket i løpet av to år, til tross for tidligere feiltagelser og mangelen på fonetiske spor.<ref name="BBC"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dahl, Jacob L. (2005): [http://cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2005/cdlj2005_003.pdf «Complex Graphemes in Proto-Elamite»] (PDF) i: ''Cuneiform Digital Library Journal'' (CDLJ), [http://cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2005/cdlj2005_003.html s. 3]. 
* Damerow, Peter (2006): [http://cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2006/cdlj2006_001.pdf «The Origins of Writing as a Problem of Historical Epistemology»] (PDF) i ''Cuneiform Digital Library Journal'' (CDLJ), [http://cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2006/cdlj2006_001.html s. 1].
* Damerow, Peter & Englund, Robert K. (1989): ''The Proto-Elamite Texts from Tepe Yahya'' (= The American School of Prehistoric Research Bulletin 39; Cambridge, MA.
* Dyson, Robert H. (1968): «Early Work on the Acropolis at Susa. The Beginning of Prehistory in Iraq and Iran» i: ''Expedition'' 10/4, s. 21-34.
Englund, Robert K. (2004): [http://static.cdli.ucla.edu/staff/englund/publications/englund2004c.pdf «The State of Decipherment of Proto-Elamite»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF) i: Stephen Houston, red. ''The First Writing: Script Invention as History and Process''. Cambridge, UK: Cambridge University Press, s. 100–149.
* Friberg, Jöran (1978/79): ''The Third Millennium Roots of Babylonian Mathematics I-II'', Göteborg
* Brun, A. Le (1971): «Recherches stratigraphiques a l’acropole de Suse, 1969-1971» i: ''Cahiers de la Délégation archaéologique Française en Iran 1'' (= CahDAFI 1; Paris) 163 – 216.
* Meriggi, Piero (1971): ''La scritura proto-elamica. Parte Ia: La scritura e il contenuto dei testi'', Rome.
* Meriggi, Piero (1974): ''La scritura proto-elamica. Parte IIa: Catalogo dei segni'', Rome
* Meriggi, Piero (1974): ''La scritura proto-elamica. Parte IIIa: Testi''. Rome
* Potts, Daniel T. (1999): ''The Archaeology of Elam'', Cambridge, UK

== Eksterne lenker ==
* [http://www.cdli.ucla.edu Cuneiform Digital Library Initiative] {{Wayback|url=http://www.cdli.ucla.edu/ |date=20210505152517 }}
* [https://web.archive.org/web/20110513235032/http://www.ancientscripts.com/elamite.html Grafikk, med artikkel, av en urelamittisk tavle]
* [http://www.dagbladet.no/2012/10/23/nyheter/sprak/koder/oxford_university/forskere/23999320/ «Knekker koden på 5000 år gammelt hemmelig skriftspråk»], ''Dagbladet'' 23. oktober 2012
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irans historie]]
[[Kategori:Elam]]
[[Kategori:Skrift]]