Redigerer Urea

[[Fil:Urea-3D-vdW.png|thumb|3D modell av [[molekyl]]et]]
'''Urea''' (urinstoff, karbamid) [[Karbon (grunnstoff)|C]][[Oksygen|O]][[Nitrogen|N]]<sub>2</sub>[[Hydrogen|H]]<sub>4</sub> er en [[organisk forbindelse]] av stoffgruppen [[amid]]er.

==Organisk forbindelse==
I dyr som lever på land dannes stoffet ved nedbrytning av [[protein]]er, der [[aminogruppe]]n gjøres om til urea for å hindre den i å danne den giftige forbindelsen [[ammoniakk]] (NH<sub>3</sub>). Enkelte fisk, voksne [[amfibier]] og alle [[pattedyr]] danner urea, og skiller det ut gjennom [[urin]]en før den når høye konsentrasjoner i blodet. Omdanningen av ammoniakk til urea skjer i [[lever]]en, og ureaen skilles ut av blodet i [[nyre]]ne. Hos andre dyregrupper dannes andre nitrogenholdige forbindelser.<ref>{{Kilde www|tittel=Insects - Excretory Systems|url=http://cronodon.com/BioTech/insects_excretion.html|utgiver=Cronodon|besøksdato=2017-09-27}}</ref>

De fleste dyr som lever i vann danner ammoniakk som lett [[diffusjon|diffunderer]] ut i vannet på grunn av den høye løsligheten.<ref>{{Kilde www|forfatter=Østnes, J.E. & Bøhle, K.|tittel=Nitrogenholdige avfallsstoffer|url=http://ndla.no/nb/node/124465?fag=52234|verk=Biologi 1|utgiver=NDLA|dato=2013|besøksdato=2017-09-27|arkiv-dato=2017-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170927202155/http://ndla.no/nb/node/124465?fag=52234|url-status=yes}}</ref> Urea dannes hos en del [[virveldyr]] i [[saltvann]] og beholdes i blodet for å øke det osmotiske trykket siden havvann ellers er saltere enn dyrets kroppsvæsker. Dette gjelder [[bruskfisker]], primitive [[beinfisker]] og det eneste [[amfibier|amfibiet]] som lever over lengre perioder i [[brakkvann|brakk-]] og saltvann, frosken ''[[Fejervarya cancrivora]]''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gordon & al.|tittel=Osmotic Regulation in the Crab-Eating Frog (''Rana cancrivora'')|publikasjon=Journal of Experimental Biology|utgivelsesår=1961|bind=31|side=659-678|url=https://www.researchgate.net/profile/Malcolm_Gordon/publication/237478284_Osmotic_regulation_in_the_crab-eating_frog_Rana_cancrivora/links/00b4952cdbc39108a0000000/Osmotic-regulation-in-the-crab-eating-frog-Rana-cancrivora.pdf|besøksdato=2017-09-27}}</ref> [[Fugler]] og nålevende [[krypdyr]] danner i stedet [[urinsyre]], som ikke er vannløselig.<ref>{{Kilde www|tittel=Comparative Nitrogen Excretion|url=http://vetsci.co.uk/2010/05/15/comparative-nitrogen-excretion/#|utgiver=VetSci|dato=2010|besøksdato=2017-09-27}}</ref>

==Industriell bruk==
Stoffet brukes bl.a. som [[gjødsel]] og i [[hudkrem]]. Det kan utvinnes av [[urin]] og det var den første organiske forbindelsen som ble fremstilt kunstig i laboratoriet. Det skjedde ved oppvarming av en løsning med [[ammoniumcyanat]] (NH<sub>4</sub>CNO). I dag produseres urea i store mengder, ved direkte reaksjon mellom [[ammoniakk]] (NH<sub>3</sub>)og [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>).

[[Yara International|Yara]] produserer urea som halvfabrikata og for sin egen produksjon av [[kunstgjødsel]].

Om urea utsettes for høye temperaturer deles det opp i ammoniakk og karbondioksid. Urea brukes i [[AdBlue]], hvor den brukes som en tilsettning til avgassene, via en dyse i eksosanlegget. Adblue består av vann og 32,5 % urea. Urealøsning er ikke brennbart. Urea brukes også av Dynea i produksjon av sponplatelim ved reaksjon med [[formaldehyd]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjødsel]]
[[kategori:Amider]]
[[Kategori:ATC D02A]]
[[Kategori:Biomolekyler]]