Redigerer Urdu

{{Infoboks språk
 | slektskap = Indo-European
 | slekt2 = [[Indo-Iranian languages|Indo-Iranian]]
 | slekt3 = [[Indo-Aryan languages|Indo-Aryan]]
 | slekt4 = [[Central zone]]
 | slekt5 = [[Western Hindi]]
 | slekt6 = [[Khariboli]]
 | slekt7 = [[Hindi-Urdu]]
 | offisielt = {{flagg|Pakistan}} ([[Pakistan]])
}}
'''Urdu''' (اردو) eller '''urdu-språk''', også kjent som '''lashkari'''<ref>{{Cite web|url=http://pu.edu.pk/images/journal/uoc/PDF-FILES/(13)%20Kanwal%20Khalid-90-3-2015.pdf|title=Lahore during the Ghazanvid period: A socio-political and cultural study|work=Kanwal Khalid, PhD Associate Professor, College of Art and Design University of the Punjab, Lahore}}</ref><ref>Khan, Sajjad, et al. "Template Based Affix Stemmer for a Morphologically Rich Language." International Arab Journal of Information Technology (IAJIT) 12.2 (2015).</ref> ('''لشکری'''), er et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] språk av [[indoariske språk|indoarisk]] type som hovedsakelig blir talt i [[Pakistan]] og [[India]]. Det er svært likt [[hindi]], men blir skrevet i [[nastaliq]], en tilpasset utgave av [[det arabiske alfabetet]].

Urdu er offisielt språk i [[Pakistan]], og ett av de 23 nasjonale språkene i [[India]].

Urdu hører til blant verdens ti største språk. Navnet har samme opprinnelse som det [[norsk]]e ordet ''horde''. Begge ordene stammer fra [[tyrkisk]] ''ordu'' (= hær, leir). [[Stormogul]]ene i [[Delhi]] var opprinnelig sentralasiatiske [[nomade]]r, og [[hoff]]et deres ble derfor omtalt som ''urdu-e mu'allâ'' (= leir keiserens). Dette gikk så over til å betegne språket deres, og ble etter hvert kortet ned til ''urdu''.<ref>Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu", ''Språknytt'' (s. 34), utgitt av Språkrådet</ref>

==Etymologi==
Ordet betyr på urdu «leir», men stammer faktisk fra tyrkisk, ''ordu'', som betyr "hær  فوج", en forkortelse av ''zaban-i-urdu'' (hærsspråk»).{{tr}} Det har likheter med dzongkha, en tibetansk variant og Bhutans offisielle språk, hvor det betyr «fortets språk».{{tr}}

==Slektskap==

I utgangspunktet var urdu og [[hindi]] ett og samme språk, kjent som [[hindustani]], men de har utviklet seg i ulik retning under [[persisk]] påvirkning, og senere ved hjelp av offisiell språkpolitikk i [[India]] og [[Pakistan]].

==Skriftspråk==
[[Fil:Zaban urdu mualla.png|left|thumb|Setningen ''Zaban-e Urdu-e Mualla'' («Den opprørte leirens språk») skrevet med ''nastalīq''-skrift.]]
[[Urdualfabetet]] er utviklet av [[det persiske alfabetet]] som igjen kommer fra det [[det arabiske alfabetet|arabiske]]. Urdu og hindi anses av språkvitenskapen som ett språk. Den største forskjellen mellom de to er at mens hindi skrives med [[devanagari]]-alfabetet, skrives urdu, i likhet med [[persisk]] og [[arabisk]], med [[arabisk alfabet]]. Sterkt forenklet kan urdu beskrives som hindi utvidet med tusenvis av persiske lånord, og skrevet med den [[kalligrafi]]ske stilarten ''nastaliq''.<ref>http://www.krysstal.com/writing_nastaliq.html</ref>

==Fellesskap mellom norsk og urdu==
[[Konsonant]]en ''h'' er svært ustabil, mens ''n'' og ''m'' er blant de mest stabile språklydene vi har. Begynner et urdu-ord med ''n'' eller ''m'', er der store sjanser for å finne et beslektet [[norsk]] ord med samme begynnelsesbokstav: ''Mâ'' = mor, ''mausî'' = moster, mors søster (hvor både urdu ''-sî'' og norsk ''-ster'' er forkortede former av det indoeuropéiske ordet for «søster», som i urdu ikke har overlevd som selvstendig ord, men er erstattet med ''bahin''), ''muñh'' = munn, ''na'' = nei, ''nîcê'' = ned, ''nâk'' = nese, ''nayâ'' = ny, ''nangâ'' = naken.<ref name=thiesen35>Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu", ''Språknytt'' (s. 35)</ref>

Suffikset ''-ende'', som i norsk «sovende», gjenfinnes i urdu ''-inda''. Man har ord som ''âinda'' (= fremtid, egentlig «kommende»), ''parinda'' (= [[fugl]], egentlig «flygende»), ''bâshinda'' (= beboer, egentlig «værende»), ''sharminda'' (= skamfull), ''numâinda'' (= representant). Og selv om de norske ordene «nevø» og «niese» er innlånt fra [[fransk]], er de også indoeuropéiske og beslektet med urdu ''navâsâ'' (= dattersønn) og ''navâsî'' (= datterdatter), som urdu på sin side har lånt fra persisk. Flere lånord fra persisk er ''nâm'' (= navn), ''nâf'' (= navle), ''murdâbad'' (= død over, beslektet med «mord») og ''mard'' (= mann - samme roten som ''mors'' på [[latin]], for menneskets tydeligste kjennetegn er at det er dødelig).<ref name=thiesen35 /> 

Et indoeuropéisk fellesskap for [[verb]]et «å bære» gjenkjennes i urdu ''bhârî'' (= tung). ''Bhâr'' betyr «en bør», og inngår som siste ledd i urdu ''dilbar'' (= en kjæreste, «hjertetyv»), hvor ordstammen ''bar-'' viser til «å bære, bortføre».<ref name=thiesen36>Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu", ''Språknytt'' (s. 36)</ref>

Analyserer man regelbundne lydforskyvninger, blir enda flere ord gjenkjennelige. Indoeuropéisk ''p'' forvandles til ''f'' i germanske språk. I ord som ''parâyâ'' (= fremmed), ''pardês'' (= utlandet) og ''pardêsi'' (= utlending) er elementet ''par-'' beslektet med norsk «fjern». Andre ord er ''par'' = [[fjær]], ''pul'' = bro (jfr [[fjord]]), ''pânv'' = fot.<ref name=thiesen36 />

== Litteratur == 
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2019 | tittel = Nye språk i Norge | isbn = 9788253040325 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748100 | side = }}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Indoariske språk}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Indoariske språk]]
[[Kategori:Språk i Pakistan]]
[[Kategori:Språk i India]]