Redigerer Urban V

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:France Lozère Le Pont-de-Montvert Château de Grizac 2.jpg|thumb|Slottet der Guillaume de Grimoard ble født, ''château de Grizac''.]]
'''Pave Urban V''' (født [[1310]] på  [[Château Grisac]] i [[Gévaudan]] i [[Frankrike]], død [[19. desember]] [[1370]] i [[Avignon]]), født '''Guillaume Grimoard''', var pave 1362–1370. Han var benediktiner, og selv etter sitt valg til pave fortsatte han å følge [[Benedikts regel]], og levde enkelt. Hans livsstil vant ham ikke alltid støttespillere blant dem som var vant til et mer overdådig levnet.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Guillaume de Grimoard<ref>Richard P. McBrien, ''Lives of the Popes'', (HarperCollins, 2000), 243.</ref> ble født på slottet Grizac til en slekt som tilhørte ridderadelen. Han inntrådte  i [[benediktinerordenen]] som munk i klostret i Chirac.

===Prest===
Han ble [[presteviet]] i Chirac, studerte deretter [[teologi]] ved universitetene i Toulouse, Montpellier, Paris og Avignon, der han tok doktorgtafrm i 1342. Han fikk snart et ry som den beste [[kanonist]]en i sin samtid, og innehadde professorater i Montpellier, Toulouse og Paris. Samtidig gjorde han ekklesiastisk karriere.  Guillaume de Grimoard ble [[abbed]] først i Germanusklosteret i [[Auxerre]], og en [[bulle]] fra år 1363 vitner om at han deretter var abbed i klosteret [[Saint-Victor de Marseille|Saint-Victor]] i [[Marseille]]. Han vat likeledes prior av ''[[Notre-Dame du Pré]]'' og abbed i pave [[Klemens VI]]s berømte hus.

Da han havnet i pavens hushold begynte hans diplomatiske karriere, og han utførte flere av disse med fremgang.

[[Fil:France Lozère Mende Statue d'Urbain V 2.jpg|thumb|right|Statue som forestiller Urban, ved katedralen Saint-Privat.]]
===Pave===
I Avignon, på vei tilbake fra [[Napoli]], hvor han hadde blitt sendt som pavelig legat, ble han valgt til pave Urban V (28. september 1362) som etterfølger til pave [[Innocent VI]] ([[1352]]&ndash;[[1362]]). Hans valg av navnet Urban begrunnet han med at alle paver som hadde båret dette navn hadde vært helgener.

Urban utstedte i 1362 [[bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' (også kalt «Nattverdsbullen») mot [[kjettere]].

Som pave var han en streng foresatt, som avviste kardinalenes pomp og luksus, gjennomførte store reformer i rettsforvaltningen og sterkt fremmet utdannelse og lærdom. Likesom pave [[Benedikt XII]] avviste Urban enhver [[nepotisme]]. [[Francesco Petrarca|Petrarca]] jublet over hans valg til pave. Pave Urban gikk energisk frem mot misforhold i sine omgivelser og innen kirken.

Urban arbeidet med kraft for [[korstogene]]. Han gav korset til kongene av Danmark, Frankrike og Kypros, bistod [[Peter I av Kypros]] [[de Lusignan]] i krigen mot tyrkerne og som hadde for en tid herreveldet over [[Alexandria]].

Han var en fransk patriot, noe som innvirket negativt på den universelle kirke. Han grunnla [[universitetet i Krakow]] og [[universitetet i Wien]], og beskyttet flere universiteter. Han approberte [[birgittinerordenen]], og helgenerklærte sin gudfar Elzéar av Sabran.
I det nordlige Italia huserte [[Bernabo Visconti]] med sine røvrrskarrr og hjemsøkte også pavens besittelser trass i bannlysning og et mot ham rettet korstog. Den tysk-romerske keiser trykte på paven å avslutte det fornedrende «[[Pavenes babylonske fangenskap|fangenskap i Avignon]]» og vende tilbake til Roma, likesom også andre, som  [[Katarina av Siena]] og skalden [[Francesco Petrarca|Petrarca]], oppfordret ham til.

Ettersom urolighetene og lovløshetenr i Italia begynte å roe seg, modnet beslutningen om virkelig å vende tilbake til Roma. I 1367 forlot Urban [[Avignon]] og gjorde sitt høytidelige inntog i Den evige stad. [[Kardinal]] [[Gil Álvarez de Albornoz]] kunne overlate hele [[Kirkestaten]] til ham, men denne døde samme år. Urban kunne derfor ikke lenger føle seg trygg i Italia og så sine interesser i Frankrike truet.

Han gav derfor etter for overtalelser fra de franske kardinalene og begav seg 1370 halvt flyktende atter til Avignon, til tross for bønner fra kirkens velgjørere og andre fromme personer, blant dem [[Birgitta av Vadstena|den hellige Birgitta]], som advarte paven at om han dro tilbake til  Avignon skulle han snart dø. I en [[bulle]] erklærte Urban at grunnen til å forlate Roma var for å kunne virke for hele kirken.

===Død, begravelse, underberetninger===
Paven levde ikke lenge etter sin gjenkomst til Avignon. Han ble først begravet i kirken [[Notre-Dame des Doms d'Avignon|Notre-Dame des Doms]] i Avignon, men ble senere flyttet til klosterkirken St. Victor i Marseille, hvor han hadde fått bygget en gravplass til seg selv.<ref>Baluze (1693), I, ss. 413 og 417.</ref>. Der ble oppgitt at flere mirakler fant sted etter at pavens levninger var kommet dit.

==Saligkåring==
[[Valdemar Atterdag]] krevde at Urban V skulle kanoniseres, noe som pave [[Gregor XI]] lovde så tidlig som i [[1375]], men dette skjedde ikkre trass i løfter som ble gitt, på grunn av tidenes uro. Imidlertid ble han saligkåret flere århundret etter, i [[1870]] av [[pave Pius IX]] ([[1846]]&ndash;[[1878]]). Hans minnedag markeres 19. desember, hans dødsdag (himmelske fødselsdag), som bestemt allerede i 1414 på et generalkapittel i benediktinerordenen som da tok det for gitt at helligkåring var nært forestående,<ref>Chaillan, pp. 216-217.</ref> men i [[erkebispedømmet Toulouse]] markeres i stedet den [[7. november]].<ref>''Propre du diocèse de Toulouse. Pour la liturgie des heures.'' Editions Privat, Toulouse, 2000, ISBN 2-7089-6809-2</ref>

==Episkopalgenealogi==
Hans [[episkopalgenealogi]] var:
* Kardinal [[Andouin Aubert]] (?-1363) *bispeviet 1349? 
* ''Pave Urban V'' (1310-1370) *1362<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bgrimoard.html http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bgrimoard.html], lest 23. februar 2023</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{cite book|last=Albanès|first=Joseph Mathias Hyacinthe|title=Actes anciens et documents concernant le Bienheureux Urbain V Pape: sa famille, sa personne, son pontificat, ses miracles et son culte|url=https://books.google.com/books?id=b4d97uO1C_IC&pg=PT376|year=1897|publisher=Picard|location=Paris|language=French, Latin}}
*{{cite book|last=Baluze [Baluzius]|first=Etienne [Stephanus]|title=Vitae paparum Avenionensium, hoc est, Historia pontificum romanorum qui in Gallia sederunt ab anno Christi MCCCV. usque ad annum MCCCXCIV.|url=https://books.google.com/books?id=wHBUAAAAQAAJ|volume=Tomus primus|year=1693|publisher=apud Franciscum Muguet|location=Paris|language=Latin}}
*{{cite book|last=Baluze|first=Etienne |title=Vitae Paparum Avenionensium, Hoc est Historia Pontificum Romanorum qui in Gallia sederunt ab anno Christi MCCCV usque ad annum MCCCXCIV|url=https://books.google.com/books?id=kos-AAAAcAAJ|volume=Tomus secundus|year=1693|publisher=Muguet|location=Paris|language=Latin}}
*{{cite book|last=Baronio|first=Cesare|editor=Augustin Theiner|title=Annales ecclesiastici: A. D. 1-1571 denuo excusi et ad nostra usque tempora perducti ab Augustino Theiner|url=https://books.google.com/books?id=JVlAAQAAMAAJ|volume=Tomus vigesimus sextus (26)|year=1872}} [1356-1396]
*{{cite book|last=Chaillan|first=Marius |title=La vieille Église de Saint-Victor de Marseille et le Pape Urbain V: Documents des Archives Vaticanes avec 25 planches hors texte.|url=https://books.google.com/books?id=K-viNAAACAAJ|year=1929|publisher=Tacussel|location=Marseille|language=French, Latin}}
*Gibbs, Robert (2011), "Bologna and the Popes: Simone dei Crocefissi's Portraits of Urban V," in: {{cite book|editor=Frojmovic, Eva|title=A Wider Trecento: Studies in 13th- and 14th-Century European Art Presented to Julian Gardner|url=https://books.google.com/books?id=HQEyAQAAQBAJ&pg=PA170|date=2011|publisher=Brill|location=Leiden-New York|isbn=978-90-04-22651-7|pages=166–189, at 168–177}}
*{{cite book|last=Gregorovius|first=Ferdinand |translator=Hamilton, Annie |title=History of the City of Rome in the Middle Ages|url=https://books.google.com/books?id=X744AAAAIAAJ|volume=Volume VI, part 1.|year=1906|publisher=Bell|location=London}}
*{{cite book|last=Gregorovius|first=Ferdinand |translator=Hamilton, Annie|title=History of the City of Rome in the Middle Ages|url=https://books.google.com/books?id=5CsLAAAAYAAJ|volume=Volume VI, part 2|year=1906|publisher=Bell}}
*{{cite journal|last1=Lecacheux|first1=Paul|title=La première légation de Guillaume Grimoard en Italie (Juillet- Novembre 1352)|journal=Mélanges d'Archéologie et d'Histoire|date=1897|volume=17|pages=409–440|doi=10.3406/mefr.1897.8146|url=http://www.persee.fr/doc/mefr_0223-4874_1897_num_17_1_8146}}
*{{cite book|last=Muratori|first=Lodovico Antonio|title=Annali d'Italia ed altre opere varie di Lodovico Antonio Muratori ...|url=https://books.google.com/books?id=QVAGAAAAQAAJ|volume=Volume IV. 1358-1687|year=1838|publisher=Tip. de fratelli Ubicini|location=Milan|language=italiensk}}
*{{cite book|last=Prou|first=Maurice |title=Étude sur les relations politiques du pape Urbain v avec les rois de France Jean II et Charles V (1362-1370)|url=https://books.google.com/books?id=fttAAAAAYAAJ|year=1887|publisher=F. Vieweg|location=Paris|language=French, Latin}}
* {{cite book|last=Rendina|first=Claudio|year=1994|title=I papi. Storia e segreti|publisher=Newton Compton|location=Rome}}
*{{cite book|last=Renouard|first=Yves|title=The Avignon papacy, 1305-1403|url=https://books.google.com/books?id=UNQNAQAAMAAJ|year=1970|publisher=Archon Books|location=Hamden CT USA|isbn=978-0-208-01156-5}}
*{{cite book|last=Rollo-Koster|first=Joëlle|title=Avignon and Its Papacy, 1309–1417: Popes, Institutions, and Society|url=https://books.google.com/books?id=aGBoCgAAQBAJ|year=2015|publisher=Rowman & Littlefield Publishers|location=New York-London|isbn=978-1-4422-1534-4}}
*{{cite book|last=Thibault|first=Paul R.|title=Pope Gregory XI: the failure of tradition|url=https://books.google.com/books?id=qVUtAAAAMAAJ|year=1986|publisher=University Press of America|location=Lanham, MD USA|isbn=978-0-8191-5463-7}}
*{{cite book|last=Vones|first=Ludwig|title=Urban V. (1362-1370): Kirchenreform zwischen Kardinalkollegium, Kurie und Klientel|url=https://books.google.com/books?id=ukDkAAAAMAAJ|year=1998|publisher=Anton Hiersemann|location=Stuttgart|language=tysk|isbn=978-3-7772-9826-9}}
{{Pave|forgjenger=[[Innocent VI]]|etterfølger=[[Gregor XI]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Urban 05}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Saligkårede]]
[[Kategori:Kanonister]]
[[Kategori:Linjen Aubert (ekstinkt)|*]]
[[Kategori:Personer fra departementet Lozère]]