Redigerer Urban II

{{ Infoboks pave
| navn = Den salige Urban II
| latin = Urban II
| bilde =BlUrban_II.png
| dåpsnavn = Odo av Lagery
| fsted = [[Châtillon-sur-Marne]]
| valgt = [[12. mars]] [[1088]]
| innsatt = [[1088]]
| salig = [[1881]]
| hellig = Ikke helligkåret
| fest = [[29. juli]]
| før = Viktor III
| etter = Paschalis II
}}
'''Urban II''' (ca. 1035–1099) var [[pave]] fra mars 1088 til 1099. Han het opprinnelig '''Odo av Lagery''' (også stavet Otho eller Otto) og var fra en adelsfamilie fra [[Châtillon-sur-Marne]] i [[Frankrike]].

== Tidlig liv ==
Han ble utdannet innen [[den katolske kirke]], og virket en tid som [[erkediakon]] i [[Reims]]. En av hans lærere var [[St Bruno]], som påvirket ham til å gå i [[kloster]] i [[Cluny]] i 1068.{{tr}} Der ble han med tiden valgt til [[prior (kloster)|prior]]. I 1078 ble han kalt til [[Roma]] av pave [[Gregor VII]], som i 1080 utnevnte ham til [[kardinal#Indre rangordning|kardinalbiskop]] av [[Ostia]].

Som [[kardinal]] var han en av de mest aktive støttespillere for den gregorianske reform.{{tr}} Blant annet var han [[pavelig legat]] til [[Det hellige romerske riket av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]] i 1084–85. Den var på den tiden vanlig at en pave nominerte kandidater til neste pavevalg, og han var blant de få [[Gregor VII]] nevnte.{{tr}} I 1086 ble i stedet Desiderius, som var [[abbed]] i [[Monte Cassino]], valgt til pave og tok navnet [[Viktor III]].

== Pontifikatet ==
Viktor IIIs pontifikat ble kortvarig. Han døde i [[Monte Cassino]] 16. september 1087. Først den 12. mars 1088 ble Odo valgt under en samling av kardinaler i [[Terracina]]. Han gjenopptok Gregor VIIs reformer, og brukte sine diplomatiske evner til å vinne gehør for dem.{{tr}}

Siden 1084 hadde [[Klemens (III) (motpave)|motpave Klemens (III)]] sittet i [[Roma]], og dette ble en utfordring for Urban II. Klemens hadde allerede vært årsak til at det tok et halvt år å velge ny pave. Urban hadde selv ledet [[synode]]n som [[ekskommunikasjon|bannlyste]] motpaven, som var alliert med den [[Det hellige romerske riket av den tyske nasjon|tysk-romerske]] keiseren [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]]. Gjennom å avholde en rekke [[synode]]r, en av dem i Roma, klarte Urban å få støtte fra mange [[biskop]]er for sitt reformarbeid, og kunne derfor fortsette striden mot keiseren og motpaven.

Urban kom til [[Roma]] i 1088, men måtte da bosette seg på [[Tiberøya]]. Først året etter klarte han å få kontroll over byen. Da keiseren 1090–92 invaderte [[Italia]], måtte han forlate byen igjen, og holdt en tid i Sør-Italia. Henrik IVs krigslykke snudde, og i 1093 kunne Urban vende tilbake til Roma, denne gang for godt. Han fikk kontroll over [[Lateranpalasset]] i 1094, ved hjelp av bestikkelser.{{tr}} I 1098 fikk han også kontroll over [[Castel Sant'Angelo]], og kontrollerte dermed en viktig innfartsåre til byen.

=== Sicilia ===
[[Fil:StatueUrbanII.jpg|mini|right|Urban II]]
Urban II hadde lenge hatt et godt forhold til normannerne i Sør-Italia og på [[Sicilia]].{{tr}} Særlig fikk han viktig støtte fra greve [[Roger I av Sicilia]]. Urban ga gode gjenytelser. [[Huset Hauteville|Hauteville]]-familien fikk sin maktposisjon på Sicilia bekreftet, og det sicilianske monarki besto helt til pave [[Pius IX]] trakk det tilbake i 1867 i forbindelse med [[Italias samling]]. I avtalen inngikk det at Sicilia og Sør-Italia skulle være pavelige len, slik at Roger og hans etterkommere styrte på pavens vegne.{{tr}}

=== Spania ===
I [[Spania]] oppmuntret Urban til fortsatt gjenerobring fra maurerne, den såkalte ''[[reconquista]]''. Som del av dette tok han Aragón-Navarra og [[Catalonia]] som pavelige len, og reorganiserte landet kirkelig. I 1088 gjenopprettet han [[erkebispedømme|erkebispesetet]] i [[Toledo]], og gjorde [[erkebiskop]]en der til primas for hele Spania.

=== [[Første korstog]] ===
I mars 1095 mottok Urban utsendinger fra den bysantinske keiseren, [[Alexius I Comnenus]], som ba om hjelp mot [[islam|muslimene]]. Paven, som nå var anerkjent som den virkelige pave av de fleste i vest, samlet [[konsilet i Clermont]] for å diskutere spørsmålet. Synoden ble holdt i november 1095, med 13 [[erkebiskop]]er, 225 [[biskop]]er og 90 [[abbed]]er til stede. Der holdt paven det som av mange historikere har blitt kalt den mest effektive tale i [[Europa]]s historie.{{tr}} Han oppfordret [[Frankrike|franskmennene]] til å reise fra det han kalte deres «overfylte hjemland», og ta «Kanaan, [[Det hellige land]] som fløt av melk og honning».

Korstoget ville også bety økt vestlig innflytelse i et område som lå under [[den ortodokse kirke|ortodokse]] [[patriark]]en av [[Konstantinopel]]. Urban ønsket å gjøre dette på en måte som kunne fremme en forsoning etter [[det store skisma 1054|øst-vest skismaet]] fra 1054.{{tr}} Blant annet løste han patriark Alexios av Konstantinopel fra [[ekskommunikasjon]].

Responsen på Urbans tale var overveldende, og det første [[korstog]] var et faktum. Korsfarerne reiste i 1096, og nesten fire år senere, i juli 1099 erobret de [[Jerusalem]]. Urban fikk ikke selv oppleve dette. Han døde to uker etter erobringen av byen og nyheten hadde enda ikke nådd [[Italia]].

=== Filip I av Frankrike ===
Kong [[Filip I av Frankrike]] (1060–1108) utløste i 1092 en krise. Han skilte seg da fra sin kone Bertha, og giftet seg med Berthrade. Hans nye kone var også tidligere gift, med greven av [[Anjou]]. Kongen var allerede i konflikt med paven, fordi han hadde solgt kirkelige embeter.{{tr}} [[Simoni]] var en praksis som Urban sterkt fordømte. Paven [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Filip. I 1104 måtte Filip og Berthrade møte barbent for en forsamling av [[biskop]]er i [[Paris]], og love å holde seg borte fra hverandre. Urbans etterfølger [[Paschalis II]] opphevet da bannlysningen.

== Urbans død, og etterspill ==
Urban II døde den 29. juli 1099 i [[Roma]].

[[Klemens (III) (motpave)|Motpave Klemens (III)]] døde i januar 1100, men siden 1095 hadde hans innflytelse vært sterkt begrenset.{{tr}} Keiser [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]] hadde lidd nederlag, og keiserens krav om å være overhode for kirken hadde stilnet. [[Paschalis II]] tok derfor over under betraktelig lettere forhold enn Urban hadde gjort.{{tr}}

Urban ble tidlig regnet som helgen, men ble ikke formelt [[helligkåret]]. Først i 1881 ble han [[saligkåret]] av pave [[Leo XIII]]. Hans minnedag er dødsdagen, 29. juli.

==Sitat av Urban II==
«Mannens anger er falsk hvis han ikke slutter som [[advokat]], et [[yrke]] det ikke er mulig å utøve på noen måte uten å begå [[synd]].»<ref> Sørnes, Torgrim (2009): ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'', Oslo: forlaget Schibsted, ISBN 978-82-516-2720-7, s. 139</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Pave|forgjenger=[[Viktor III]]|etterfølger=[[Paschalis II]]}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Urban 02}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Adelige franskmenn]]
[[Kategori:Franske helgener]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Personer fra departementet Aube]]