Redigerer Universitetets Oldsaksamling

[[Fil:Historisk museum oslo.jpg|thumb|Oldsaksamlingen har utstillinger og kontorer i Historisk museum. {{byline|Vidar Iversen}}]]
'''Universitetets Oldsaksamling''' er en avdeling av [[Kulturhistorisk museum]] som igjen er del av [[Universitetet i Oslo]]. Avdelingen er [[arkeologi]]sk landsdelsmuseum for [[Østlandet]] og [[Sørlandet]]. Oldsaksamlingen har kontorer i [[Historisk museum]] i [[Frederiks gate 3]], i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 29 og i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]]. Universitetets Oldsaksamling er landets ubestridt største [[arekeologisk museum|arkeologiske museum]], etter antall ansatte og ved antall [[katalog]]iserte gjenstander. I dag består samlingen av godt over en million gjenstander. Plassmangelen er meget følbar, men avgjørelsen om hvor et nytt Kulturhistorisk museum skal bygges er fortsatt ikke tatt.

==Historie==
I [[1811]] opprettet [[Selskabet for Norges Vel]] en egen komité kalt ''Antiquitetskommisjonen''. Den fikk som mandat å ta vare på [[oldsak]]er fra hele [[Norge]]. I [[1823]] hadde kommisjonen bygd opp en pen liten samling av oldsaker, som i det året ble donert universitetet. Her ble de oppbevart i et rom i [[Universitetsgården]], som lå på hjørnet mellom Kongens gate og Prinsens gate. Den som først fikk ansvar for samlingen, var professor i historie [[Cornelius Enevold Steenbloch]]. Samme høst ble dette overlatt til dosent i historie [[Rudolf Keyser]]. Han påtok seg da ansvaret for samlingen, som i den forbindelse ble benevnt ''Universitetets Samling av Nordiske Antiquiteter''. 

I [[1829]] ble Keyser formelt utnevnt til bestyrer for samlingen, som fra da ble et eget [[institutt]] ved Universitetet. I de følgende årene vokste samlingen til en omfattende samling av oldsaker og [[middelalder]]gjenstander. I [[1837]] ordnet Keyser samlingen [[kronologi]]sk etter [[steinalder]], [[bronsealder]] og [[jernalder]], etter mønster av [[Christian Jürgensen Thomsen]]s treperiodesystem. Fra samme år førte han også fortløpende katalog over samlingen og dens tilvekst.

I [[1862]] ble ansvaret for samlingen overtatt av [[Oluf Rygh]]. Han ble i [[1873]] utnevnt som professor i arkeologi, som den første i Norge. Rygh er nå mest kjent for sine omfattende grunnlagspublikasjoner, men han hadde også visjoner om museet. Han hadde som mål at Oldsaksamlingen skulle bli et arkeologisk [[riksarkiv]], og han fikk de andre arkeologiske museene i landet med på et samarbeid om publikasjon av tilveksten. Den ble publisert i [[Fortidsminnesmerkeforeningen]]s årbok, og er videreført i litt vekslende form helt opp til nåtid. Få andre land har en tilsvarende publikasjon av hele sitt arkeologiske gjenstandsmateriale.

I [[1852]] flyttet samlingen inn i de nye bygningene i [[Karl Johans gate]], men plassmangelen ble raskt påtrengende. Samlingene ble stablet inn i ledige rom, kott og avlukker i [[Domus Academica]]. I [[1867]] grov Rygh ut «[[Tuneskipet]]», som i [[1880]] fikk selskap med «[[Gokstadskipet]]» i skur bak Universitetet. Forholdene var klart uholdbare, og man gikk med planer om et eget bygg til samlingene. I [[1897]] bevilget [[Stortinget]] de første midlene til utbygging. Det nåværende [[Historisk Museum]] sto ferdig i [[1902]], men da var Rygh borte. Han døde under feltarbeid i Telemark i 1899. Det var derfor etterfølgeren [[Gabriel Gustafson]] som fikk innvie det nye museet. To år senere fikk han æren av å grave ut [[Osebergfunnet]]. «[[Osebergskipet]]» ble satt sammen med de to andre i [[Universitetshagen]], og prakt- og bruksgjenstandene ble etter hvert som de ble ferdig konservert, satt opp i en egen sal i museets annen etasje. Da gikk han allerede med ideen om et nytt bygg på Bygdøy, der [[vikingskip]]ene skulle være sentrum i noe som skulle være et eget norsk historisk [[nasjonalmuseum]]. Gustafson fikk finansiert grunnarbeider til et bygg på Bygdøy, tegnet av arkitekt [[Arnstein Arneberg]], som skulle huse vikingskipene. Dette bygget, det nåværende [[Vikingskipshuset]], var imidlertid ment å være første trinn av et større anlegg som skulle romme hele Universitetets Oldsaksamling.

Osebergfunnet innebar en stor landevinning for [[norsk arkeologi]], og det på mer enn en måte. Det ble nå klart at man trengte en lovregulering av forholdene rundt funn av oldsaker og de faste [[fornminne]]ne. I [[1905]] vedtok Stortinget den første [[Lov om Fortidsminder]], som er videreført i dagens [[Lov om kulturminner]]. De arkeologiske museene var nå ikke bare oppbevaringsanstalter for arkeologiske gjenstander. De hadde ansvar for at loven ble opprettholdt – de var blitt det vi i dag kaller [[forvaltningsmuseer]]. For Universitetets Oldsaksamling innebar dette at museet fikk pålagt ansvar for utgraving og innsamling av gjenstander fra ti [[fylke]]r på Øst- og Sørlandet.

Ved Gustafsons død i [[1915]] overtok [[Anton Wilhelm Brøgger]] i professoratet. Grunnarbeidene på Bygdøy var igangsatt i [[1916]], men videre finansiering var ikke ordnet. Brøggers første store oppgave var å finansiere videre utbygging av dagens Vikingskipshus. I. [[1926]] ble Osebergskipet flyttet til Bygdøy, Tuneskipet og Gokstadskipet var på plass ved hundreårsjubileet i [[1929]]. Brøgger fikk imidlertid ikke oppleve innvielsen av Osebergfløyen med resten av funnene herfra i [[1957]]. 

Ved innvielsen av Vikingskipshuset sto også første byggetrinn av Arnebergs museumsprosjekt ferdig. Det skulle imidlertid aldri ble helt fullført.

Brøgger gikk av som museumsbestyrer i [[1949]]. Han ble etterfulgt av sin assistent siden 1919, [[Bjørn Hougen]], som tiltrådte professoratet i [[1950]]. Hougen ble i [[1968]] etterfulgt av [[Sverre Marstrander]] som var bestyrer til [[1980]]. Da var det [[Arne Skjølsvold]] som overtok fram til [[1985]], og [[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]] bestyrte fram til 1989. [[Egil Mikkelsen]] var bestyrer for Oldsaksamlingen 1989-1992, Erla Bergendahl Hohler 1992-1994 og 1997-1999 og [[Einar Østmo]]1994-1997. 

I [[1999]] ble de tre kulturhistoriske universitetsmuseene i Oslo, Universitetets Oldsaksamling, [[Etnografisk museum]] og [[Myntkabinettet]], slått sammen i det nyopprettede Kulturhistorisk museum. Mikkelsen var direktør for dette i perioden 1999-2011; fra 2011 til 2013 var [[Rane Willerslev]] direktør. Fra februar 2014 overtok [[Håkon Glørstad]] som direktør.

==Liste over bestyrere og direktører==

*[[Cornelius Enevold Steenbloch]], 1823
*[[Rudolf Keyser]], 1823-1862
*[[Oluf Rygh]], 1862-1899
*[[Gabriel Gustafson]], 1899-1915
*[[Anton Wilhelm Brøgger]], 1915-1949 
*[[Bjørn Hougen]], 1950-1968
*[[Sverre Marstrander]], 1968-1980
*[[Arne Skjølsvold]], 1980-1985
*[[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]], 1985-1989
*[[Egil Mikkelsen]], 1989-1992
*[[Erla Bergendahl Hohler]], 1992-1994 
*[[Einar Østmo]], 1994-1997
* Erla Bergendahl Hohler, 1997-1999
* Egil Mikkelsen, 1999-2011
* [[Rane Willerslev]], 2011-2013
* [[Håkon Glørstad]], 2014-


== Litteratur ==
* Marstrander, Sverre: «Universitetets Oldsaksamling 150 år». ''Universitetets Oldsaksamlings Årbok 1979'' s. 7-20. Oslo 1979. ISBN 82 781 010 3

==Eksterne lenker==
* [http://www.khm.uio.no/forskning/samlingene/oldsak/ Oldsaksamlingens eget nettsted]

{{portal|Historie|Arkeologi|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Oslo]]
[[Kategori:Arkeologiske museer i Norge]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

[[sv:Universitetets oldsaksamling]]