Redigerer Universitet

[[Fil:Oxfordceremony.jpg|thumb|Gradseremoni ved [[University of Oxford]].]]
[[Fil:Camsnow1.jpg|thumb|King's&nbsp;College-kapellet ved [[University of Cambridge]]]]
'''Universitet'''{{efn|av latin ''universitas'': «helhet» eller «samfunn»}} er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres [[forskning]] og gis høyere [[utdanning]] basert på forskning. Fra middelalderen oppstod ordet ''universitas'' som betegnelse på fellesskapet av forskende lærere og studerende elever (studenter), og fra den første vekstperioden for universiteter i høymiddelalderen var ofte begge grupper [[munk]]er. Forskning, studier og undervisning skal foregå i nær sammenheng ved et universitet. Ved moderne universiteter og andre forskningsinstitusjoner regnes [[akademisk frihet]] som en «forutsetning for tillit, troverdighet og kvalitet».<ref name="Forskerforbundet-rapport">{{cite book |last= |first= |author-link= |year=2017 |title=Akademisk frihet under press: Om sentrale prinsipper og utviklingstrekk |url=https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2017-1_Akademisk_frihet.pdf |location= |publisher=Forskerforbundet |page= |isbn=}}</ref>

I den vestlige verden er det vanlig at universiteter har rett til å dele ut grader på alle nivåer. Det har i moderne tid vokst frem mange ulike former for utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere utdanning, men uten å betegnes som universitet; i Norge er [[høgskole]]r og [[vitenskapelig høgskole|vitenskapelige høgskoler]] slike institusjoner. Det er den faglige bredden og aktive forskningen som i regelen særtegner universitetene foran andre typer institusjoner; det finnes likevel spesialiserte universiteter betegnet slik med smalere faglig profil. I [[Norge]] kan [[høgskole]]r nå få universitetsstatus dersom det tilbys [[doktorgrad]] i minst tre fag.

Kravene til hvilke institusjoner som kan kalle seg «universitet» varierer betydelig internasjonalt. Mange land har ingen generell lovbeskyttelse av universitetsbegrepet, men i stedet et system for akkreditering av institusjoner. European University Association har definert et universitet som en høyere utdanningsinstitusjon som også driver forskerutdanning.<ref>«[https://khrono.no/nord-stjerno-stjernoutvalget/stjerno-helt-absurd-a-true-nord-med-a-miste-universitetsstatusen/260424 Stjernø: Helt absurd å true Nord med å miste universitetsstatusen]» i ''Khrono''</ref> I Norge var universitetsbegrepet ubeskyttet frem til 2005, da det ble en lovbeskyttet betegnelse som bare kan brukes av institusjoner som er [[akkreditering|akkreditert]] som universitet, eller som har [[dispensasjon]] fra [[Kunnskapsdepartementet]].<ref>http://universitas.no/nyhet/55417/jukser-med-universitetsstatus</ref>

== Historie ==
Fra meget gammel tid eksisterte det mange steder en form for vitenskapelige læreanstalter, for eksempel i [[Egypt]] og [[India]]. I antikken ble læreanstalter organisert som [[akademi]]er, som for eksempel ved [[biblioteket i Alexandria]]. Hos romerne var opplæring i de «[[syv frie kunster]]» en obligatorisk del av utdannelsen, og dette kom til å prege læreanstaltene gjennom [[middelalderen]]. På engelsk kaller man ofte den dag i dag innledningseksamenene ''liberal arts'', og den moderne [[examen philosophicum]] er en rest av denne studieordningen.
[[Fil:MSU Abbot Hall sign.jpg|thumb|[[Michigan State University]] ble i [[1862]] gjennom [[Morrill Act]] det første [[land-grant-universitet]] i USA.]]

Universitet som institusjon, med den betydning ordet har idag, oppstod i tidlig [[middelalder]]. Karl den store grunnla et universitet i [[Noyon]] i Nord-Frankrike i år 798<!-- Kjelde? -->. År 849 ble det grunnlagt et nytt universitet i [[Konstantinopel]] av [[Bardas]], universitetet av Magnaura, og deretter kom universitetet i [[Salerno]] og universitetet i [[Bologna]].
Det ble også grunnlagt større læreanstalter i den arabiske verden, som på flere måter lignet det som noe senere ble kalt universitet. Lærestedene i [[Fez (Marokko)|Fez]] i [[Marokko]] og [[Kairo]] i [[Egypt]] ble grunnlagt allerede på 7-800-tallet. Forskerne i den arabiske verden hadde kunnskap om [[matematikk]], [[geometri]] og [[geografi]], og brakte denne til læresteder i [[Spania]] – ikke minst skolene i [[Salamanca]] og [[Córdoba (Spania)|Córdoba]].

[[Fil:Laurentius de Voltolina 001.jpg|thumb|300px|right|En universitetsklasse i 1350-årene.<br /> Av Laurentius de Voltolina.]]
I høymiddelalderen ble universiteter dannet, som fortsatt eksisterer den dag i dag, først i [[Universitetet i Bologna|Bologna]] (1088), dernest i [[Universitetet i Paris|Paris]] (ca. 1160), og på 1200-tallet i [[University of Oxford|Oxford]], [[Universitetet i Salamanca|Salamanca]] og [[University of Cambridge|Cambridge]]. Det som skilte dem ut fra tilsvarende institusjoner i andre sivilisasjoner var deres indre selvstyre.<ref name=Bagge211/> Universitetene kunne selv avgjøre

* hvem som skulle ha rett og kompetanse til å undervise
* hvilke eksamener som måtte avlegges for å få slik rett
* hva det skulle undervises i og hva [[pensum]] og eksamenskrav skulle være.<ref name=Tranoy244/>

I tillegg hadde universitetene rett til å gi og håndheve egne regelverk i indre saker. De var underlagt [[pave]]n og var derfor i mindre grad styrt av verdslige ledere og makthensyn. De var organisert som [[laug]], og de første universitetene i Bologna og [[Salerno]] tilbød rene yrkesutdannelser knyttet til [[lege]]nes og [[jurist]]enes laug. Dette forklarer betegnelser som «[[amanuensis]]» (= håndlanger) og «[[magister]]» (= mester) som fremdeles er i bruk.<ref>Inge Eidsvåg: «Henders gjerning», ''P2-akademiet, bind XXXVIII'' (s. 135), Oslo 2007, ISBN 978-82-7596-163-9</ref> I Bologna hadde noen menn helt av seg selv, uten befaling eller tillatelse, begynt å arbeide med [[romerrett]]en. Den ene var Irnerius (ca. 1055–1125)<ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/294229/Irnerius</ref>, som snart ble viden kjent som foreleser. Samtidig begynte [[Gratian]] (ca. 1100–1158) å forelese om kirkens rettsregler, som han samlet i en oversiktlig fremstilling. Menn fra hele Europa, ofte med adelig bakgrunn, strømmet nå til Bologna, men måtte av hensyn til rettsvern, pris- og boligforhold organisere seg. Slike sammenslutninger av studenter ble på [[latin]] kalt for ''universitates'', og lederen for ''rector''. Da keiser [[Frederik Barbarossa]] i 1158 ved lov tok dem under sitt rettsvern, var det tatt et viktig skritt frem mot selvstendighet for disse sammenslutningene. I Bologna gjorde de selv avtaler med bystyret og professorene, og styrte de praktiske forholdene.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 130), forlaget ANIS, Frederiksberg 1997, ISBN 87-7467-202-4</ref>

I Paris lå kristenhetens [[teologi]]ske senter, der berømtheter som [[Peter Abelard]] og [[Thomas Aquinas]] trakk til seg skarer av studenter og lærere. Her sluttet magistrene seg sammen i en organisasjon som omfattet lærere fra de fire ''facultates'' (= fag) teologi, [[juss]], medisin og ''artes'' (= de frie kunster), det vil si det som i dag kalles [[det humanistiske fakultet]]. Studentene var samlet i fire «nasjoner», i store trekk geografisk bestemt. Lederne av begge sammenslutninger ble kalt ''rector'', og selv om de første universitetene nærmest oppstod av seg selv, fikk de en oppbygning som kom til å gjelde alle universiteter nesten til i dag. Myndigheter, fyrster og munkeordener innså raskt de utdanningsmessige og økonomiske fordelene av fenomenet, og i løpet av 1200-tallet ble det opprettet universiteter rundt om i Europa. Både geistlige og verdslige administrasjoner trengte spesielt juridisk og teologisk utdannede menn, og universitetene var derfor en glimrende mulighet for klatring i den sosiale rangstigen. Lærere, studenter og ansatte ved universitetene hadde mange fordeler sammenlignet med resten av samfunnet. De betalte ingen skatt eller avgifter, sorterte ikke under det vanlige rettsvesen, men under universitetets egen domstol, som kunne idømme bøter, samt avstraffelse i sitt eget fengsel. Ansatte sørget for orden på universitetsområdet. [[Pave]]n garanterte for at studier og eksamener lå på riktig nivå. Paven skulle gi tillatelse til opprettelse av universiteter, selv om de ikke var rene kirkelige innretninger. Her var samfunnets sosiale ulikheter opphevet. Menn fra alle samfunnsgrupper møttes som jevnbyrdige studenter. Innenfor den akademiske verden var frihet, likhet og fellesskap gjennomført som ingen andre steder i middelalderens verden. Til overmål var alle universiteter forent i et stort, internasjonalt fellesskap med de samme studieordninger, bøker og leseplaner.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 131)</ref>

Forskerne og studentene var ofte [[munk]]er, og latin var studiespråket overalt. Universitetene stod tidvis i opposisjon til kongemakten, og kunne rådføres i maktkamper mellom fyrster eller mellom pave og keiser. Universitetene tiltrakk seg studenter fra fjern og nær, og var alternative karriereveger til de tradisjonelle klostrene, som også ofte var svært viktige læresteder.

Etter innledende avdeling kunne man gå videre innen teologi, medisin eller juss. Rettsvitenskapen med studier av kanonisk og romersk rett, og med tolking og harmonisering av tilsynelatende uforenlige oppfatninger i og mellom disse, fikk stor betydning både for senere rettstenkning og for den intellektuelle utviklingen i det hele tatt.<ref name=Bagge218-20/> Bagge skriver at arbeidet med logikk, filosofi, teologi og rettsvitenskap som foregikk ved universitetene i høymiddelalderen, ser ut til å ha vært av avgjørende betydning for de store naturvitenskapelige oppdagelsene som kom senere.<ref name=Bagge318/>

Mens man tidligere i stor grad hadde akseptert autoritetene fra [[antikken]], for eksempel [[Galenos]] og Aristoteles, begynte naturfilosofer som [[Roger Bacon]] (1214–94) å stille spørsmål ved dem. Det gamle aristoteliske tenkesettet der man studerte naturen ved [[Deduksjon (filosofi)|deduksjoner]], ved å utlede ting fra logiske prinsipper, ble gradvis erstattet. I stedet kom en aksept for [[observasjon]]er i og av naturen, og av eksperimenter og [[Induksjon (filosofi)|induksjoner]].
[[Fil:Uni-Leiden-seal.png|thumb|[[Universitetet i Leiden]] ble grunnlagt av [[Vilhelm I av Oranien]], men seglet og det latinske navnet viser innflytelsen av den kirkelige tradisjonen fra høymiddelalderen.]]

Det ble også lagt et teoretisk grunnlag for senere oppdagelser gjort av [[Kopernikus]], [[Johannes Kepler|Kepler]] og [[Galileo Galilei|Galilei]]. Thomas Bradwardine (ca. 1290–1349) forsøkte å beskrive bevegelser matematisk. William Heytesbury (ca. 1313-73) beskrev korrekt bevegelsen til et objekt i konstant akselerasjon. [[Jean Buridan]] satte frem teorien om at et objekt i bevegelse vil fortsette bevegelsen inntil en annen kraft virker på objektet. [[Nicole Oresme]] (ca. 1325-82) videreførte dette, og viste hvordan en pil skutt rett opp allerede følger jordens rotasjon, og at pilen derfor akkurat som bueskytteren vil fortsette å følge jordens rotasjon til den lander.
 
I senmiddelalderen og [[renessansen]] ble universitetene viktigere for statsdannelsen og verdslige ledere grunnla flere universiteter. Universitetene i [[Kraków]], [[Praha]], [[Leiden]], [[Rostock]] og [[København]] er gode eksempler. Universitetene ble også viktige for den gryende betydningen av industri og avansert håndverk – ikke minst som [[gruve]]skoler og [[landbruk]]sskoler.

Det eldste universitetet i Nord-Europa er [[Universität Rostock|universitetet i Rostock]], grunnlagt [[1419]]. De eldste skandinaviske universiteter er [[Uppsala universitet]], grunnlagt [[1477]], [[Københavns Universitet]], grunnlagt [[1479]], og [[Lunds universitet]], grunnlagt [[1666]].

På 1700-tallet ble universitetene utfordret av mer fristilte akademier som ble dannet av forskjellige vitenskapsmenn – eksempelvis [[Sorø Akademi]] i [[Danmark]] og [[Åbo Akademi]] i [[Finland]]. Med den industrielle revolusjon – som på 1800-tallet ble kombinert med en nasjonal oppvåkning med stor vektlegging av historiestudier – økte kravene til forskningsressurser og -bredde, og store, mangefaglige universiteter fikk sin renessanse, ikke minst i [[Tyskland]]. Viktige, nye satsinger ble [[ingeniør]]- og [[landbruk]]sfaglig utdanning. I [[USA]] bidro Kongressen gjennom [[Morrill Act]] i [[1862]] til å opprette ingeniør- og landbruksfaglige læresteder i delstatene – såkalte [[land-grant-universitet]]er.

Universitetene fikk en viktig stats- og nasjonsbyggende funksjon i Europa på 1800-tallet, og i utviklingsland inntok de en sentral rolle for kunnskaps- og ekspertproduksjon i statsbyggingen etter kolonitiden. Først på 1960-tallet ble universitetsutdanning vanlig i brede og store ungdomsgrupper, og i industrialiserte land ble universitetene et kraftsentrum for opprør eller krigsmotstand i for eksempel [[Paris]] og [[USA]] i [[1968]], [[Teheran]] i [[1979]], og [[Beijing]] i [[1989]].

== Universitetsidealer ==
Pioneren [[Wilhelm von Humboldt]] utviklet der en modell hvor undervisning og forskning skulle forbeholdes universiteter, en modell som også [[Norge]] fulgte med grunnleggelsen av [[Universitetet i Oslo]] i [[1811]]. Idealet var uavhengige, monolittiske universiteter som prioriterte grunnforskning og dyrket uavhengighet av samfunnet omkring. Dagens norske universiteter preges fortsatt av det humboldtske ideal – de styres av én rektor og ett styre, med eksternt mindretall, og fakultetene får styringssignaler og nesten alle budsjettmidler fra denne sentralledelsen.

[[Storbritannia]] og [[USA]] gikk en annen vei; de [[anglosaksisk]]e universitetene ble organisert som sammenslutninger av mer selvstendige og frie avdelinger (colleges) eller skoler (schools), med større samkvem med omverdenen og produksjonslivet, herunder privat medfinansiering. Amerikanske universiteter kan ofte bestå av flere titalls mer eller mindre uavhengige læresteder, gjerne i ulike delstater og med stor faglig og økonomisk frihet. Orienteringen mot produksjonsliv og anvendt forskning har åpnet for betydelig ekstern finansiering, også av grunnforskning.

== Universiteter i Europa ==
[[Fil:Heidelberg Universitätsbibliothek 2003.jpg|miniatyr|[[Universitetet i Heidelberg]] (1386).]]
[[Fil:University of Tartu Estonia optimized.jpg|miniatyr|Den nåværende hovedbygningen til [[Universitetet i Tartu]] (som ble grunnlagt på 1600-tallet) ble bygget på 1800-tallet.]]

* [[Universitetet i Bologna]] regnes som et av Europas eldste (1088).
* [[Københavns Universitet]], det eldste universitet i Danmark (1479)
* [[Uppsala universitet]] - Sveriges eldste (1477)
* [[Universitetet i Heidelberg]], det eldste universitet i Tyskland (1386)
* Universitetet i Krakow - det eldste universitet i Polen (1364)

=== Universiteter i Norge ===
{{Utdypende artikkel|Norsk universitetshistorie}}
{{Se også|Liste over universitet og høgskoler i Norge}}
[[Fil:Hovedbygget ntnu.jpg|thumb|Den gamle hovedbygningen på [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i [[Trondheim]] fra [[1907]].]]
[[Fil:UiS-Inngang skilt.jpg|thumb|[[Universitetet i Stavanger]] ble opprettet [[2004]]. Her hovedbygningen i [[Stavanger]] sentrum fra [[2005]].]]
I [[Norge]] har ''universitet'' siden 2005 vært en lovbeskyttet betegnelse, som kan brukes av institusjoner som er akkreditert som universitet av [[NOKUT]] eller av institusjoner som har særskilt tillatelse (dispensasjon) fra [[Kunnskapsdepartementet]] til å bruke betegnelsen. Før 2005 var ikke betegnelsen ''universitet'' beskyttet.

Bestemmelser for akkreditering som universitet er fastsatt i ''Lov om universiteter og høyskoler''. For å akkrediteres som universitet må en høyskole ha en stabil forskningsaktivitet, tilby mastergrader, samt tildele doktorgrad i minst tre ulike fag.

Det er ti akkrediterte universiteter i Norge.

* [[Universitetet i Oslo]] er det eldste. Det ble grunnlagt i [[1811]] som ''Det Kgl. Frederiks Universitet''.
* [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i [[Trondheim]] er det største universitetet i Norge. NTNU fører sin historie tilbake til [[Norges tekniske høgskole]]s grunnleggelse i [[1910]], og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra [[1767]].
* [[Universitetet i Bergen]] ble grunnlagt i [[1946]], med utgangspunkt i [[Bergens Museum]] fra [[1825]].
* [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]] var verdens nordligste universitet i årene 1972 til 1993. Ble vedtatt av Stortinget i [[1968]] og [[Kong Olav V]] foretok den offisielle åpningen i [[1972]].
* [[Universitetet i Stavanger]] fikk sin status i [[2005]], og har røtter i ''[[Rogaland Distriktshøgskole]]'' fra [[1969]] og flere eldre profesjonshøgskoler.
* [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] på Ås ble universitet i [[2005]]. Det het tidligere [[Norges landbrukshøgskole]] og ble opprettet i 1859 som landets andre høyere undervisningsinstitusjon.
* [[Universitetet i Agder]] ble universitet [[1. september]] [[2007]].
* [[Nord universitet]] ble etablert 1. januar 2016 etter en sammenslåing av [[Universitetet i Nordland]], [[Høgskolen i Nesna]] og [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]].
* [[Oslomet – storbyuniversitetet]], tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), fikk universitetsstatus i 2018
*[[Universitetet i Sørøst-Norge]] ble etablert i 2018 ved en sammenslåing av daværende [[Høgskolen i Telemark]] og [[Høgskolen i Buskerud og Vestfold]].

Blant institusjonene uten NOKUT-akkreditering som har dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet til å bruke betegnelsen universitet finner man blant annet det statlige forvaltningsorganet [[Norgesuniversitetet]], [[Universitetssenteret på Svalbard]], tre stiftelser hvor [[Kvinneuniversitetet]] inngår i navnet, og studieforbundet [[Folkeuniversitetet]].

== Universiteter i USA ==
I USA er forskjellen mellom et universitet og et college at universitetene tildeler både master- og doktorgrader, mens colleger (høgskoler) vanligvis kun utsteder bachelorgrad. Noen har også mastergrad i et par fag. Det kan også være betydelig forskning ved et college. En bachelorgrad tar i prinsipp 4 år både på universitet og college, men det kan ta 5 eller 6 år, særlig på større universiteter. Det er ingen forskjell mellom bachelorgrader på universitet eller college. I tillegg til 4-årige colleger, finnes det også 2-årige Community Colleger, som tildeler Associate of Arts Degree. Dette tilsvarer de to første årene av en bachelor grad.

''Se egen artikkel: [[Universiteter i USA]]''
De eldste universitetene i USA, etablert før 1800, ligger alle på østkysten eller i [[Appalachene]], og er idag også stort sett blant de kvalitativt ledende læresteder i landet. De viktigste eldre lærestedene er:
# [[Harvard University]], MA (1636)
# [[Yale University]], CT (1701)
# [[University of Pennsylvania]], PA (1740)
# [[Princeton University]], NJ (1746)
# [[Columbia University]], NY (1754)
# [[Rutgers University]], NJ (1766)
# [[University of Georgia]], GA (1785)
# [[University of Pittsburgh]], PA (1787)
# [[Georgetown University]], DC (1789)
# [[University of Tennessee]], TN (1794)

[[Fil:Harvard college - annenberg hall.jpg|thumb|Memorial Hall ved [[Harvard University]], USA.]]
I USA er de største universitetene ofte såkalt ''flaggskipuniversitet'' for større sammenslutninger av semi-selvstendige læresteder – såkalte ''university systems''. De største university systems (SUNY, Univ of Phoenix) har tidvis mer enn 200&nbsp;000 studenter, ofte ved en kombinasjon av campus- og fjernundervisning. De enkelt-læresteder (campus) i USA som hadde høyest studenttall høsten 2006, er:

# [[University of Phoenix]], alle campus, AZ – 280&nbsp;000 studenter
# [[SUNY|State Univ of New York]], ulike campus, NY – 97.778 studenter
# [[Ohio State University]], Columbus, OH – 51.818 studenter
# [[Arizona State University]], Tempe, AZ – 51.234 studenter
# [[University of Florida]], Gainesville, FL – 50.822 studenter
# [[University of Minnesota]], Minneapolis, MN – 50.402 studenter
# [[University of Texas]] at Austin, Austin, TX – 49.697 studenter

Se også:
* [[Land-grant-universitet]]er
* [[Historiske svarte læresteder i USA]]
* [[:Kategori:Ivy League|Ivy League]]
* [[:Kategori:Public Ivy|Public Ivy]]

== Se også ==
* [[:Kategori:Universiteter|Universiteter omtalt på Wikipedia]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name=Bagge211>[[#refBagge|Bagge (2004]], s. 211)</ref>
<ref name=Bagge218-20>[[#refBagge|Bagge (2004]], s. 218-20)</ref>
<ref name=Bagge318>[[#refBagge|Bagge (2004]], s. 318)</ref>
<ref name=Tranoy244>[[#refTranøy|Tranøy (1991]], s. 244)</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Sverre Bagge|Bagge, Sverre]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2004
| artikkel=
| tittel= Europa tar form. År 300 til 1350
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Cappelen Akademisk Forlag
| side=
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar= Boken er pensum ved alle norske universiteter med historiestudier
| url=
}}
* {{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[James Hannam|Hannam, James]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2009
| artikkel=
| tittel= God's Philosophers. How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Icon Books
| side=
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}
* {{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Trond Berg Eriksen/Knut Erik Tranøy|Berg Eriksen, Trond/ Tranøy, Knut Erik]]
| redaktør=
| utgivelsesår= 1991
| artikkel=
| tittel= Filosofi og vitenskap fra antikken til høymiddelalderen
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Universitetsforlaget
| side=
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}
* ''Encyclopædia Britannica, 1999''
* Eli Seglen: ''Vitenskap, Teknologi og Samfunn''
* [http://hia.no/no/portaler/aktuelt/nyhetsarkiv/universitetet_i_agder HiA blir universitet lørdag 1. september]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på [https://web.archive.org/web/20070811183825/http://www.hia.no/ HiA.no]
* Haskins, Charles Homer: ''Universitetenes framvekst i Europa''. Nisus Forlag.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://utdanning.no utdanning.no: Departementets nettside med en søkebase med kurs og studier i norge]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Universiteter| ]]