Redigerer Unitarisme

{{Infoboks kirkesamfunn
 | grunnlagt = [[1568]]|
 | grunnlegger = [[Frans David]]
}}
{{gud}}
'''Unitarisk kristendom''' eller '''unitarisme''' er en gren av [[kristendommen]] som legger vekt på [[antitrinitarisme]], [[fornuft]]sbasert og [[dogme]]fri tro. De unitariske [[kirkesamfunn]] oppsto på [[1560-tallet]] som en direkte følge av [[reformasjonen]] i [[Transilvania]] og [[Polen]]. I [[Ungarn]] og [[Romania]] i dag regnes unitarkirkene som nasjonale kirker, og har en felles sammenhengende historie som går tilbake til grunnleggeren [[Frans David]] [[1568]]. De første unitar-inspirerte kirker i Polen («de polske brødre» eller [[socinianere]]) døde ut som kirkesamfunn på [[1600-tallet]]. 

Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter [[treenighetslæren]] som uforenlig med troen på at [[Gud]] er én, derav navnet «unitar» (fra [[latin]]: ''unitas'', «enhet»). Allikevel stilles den enkelte unitar fritt til selv å bestemme sitt forhold til treenighetslæren og andre [[dogme]]r. Dette har ført til at det i mange land – og særlig i [[Tyskland]] og [[USA]] – har vokst fram unitarmenigheter som enten har forlatt kristendommen eller består av både kristne og ikke-kristne grupperinger. Blant de mest kjente norske unitarer finner vi [[Hans Tambs Lyche]], [[Kristofer Janson]] og ekteparet [[Nina Grieg|Nina]] og [[Edvard Grieg]].<ref>[https://www.uudb.org/grieg-edvard-and-nina/ Ekteparet Grieg, ''Unitarian biography]</ref> 

På 1500-tallet ble også Ungarn påvirket av reformasjonens tanker, og flere av Ungarns tyske innbyggere som var [[lutheraner]]e, ble brent på bål eller fikk sin eiendom beslaglagt. Men [[Tyrkia|tyrkisk]] aggresjon i Ungarn ([[Slaget ved Mohács (1526)|slaget ved Mohács]] i 1526) svekket den katolske sentralmakten såpass at protestantismen gradvis vant innpass også i den ungarske del av befolkningen. Fra 1540-tallet kom [[kalvinisme]]n; fra 1560-tallet unitarismen, og før 1600 tilhørte rundt 80 % av Ungarns innbyggere en protestantisk retning. Unitarene markerte seg her som de mest radikale, oftest rekruttert blant kalvinistene som tok avstand fra alle dogmer som ikke kunne leses ut av [[Bibelen]]. De mest ytterliggående konkluderte med at [[Jesus]] ikke kunne være guddommelig. Disse valgte å gå over til [[jødedommen]]. Unitarene ble opplevd så ekstreme at de ble forfulgt til og med av polsk øvrighet, som ellers var ytterst tolerant overfor innbyggernes religionsutøvelse. Men i [[Siebenbürgen]] fikk unitarkirken bestå, og består fortsatt, med ungarsk som [[gudstjeneste]]språk, selv om regionen nå ligger i Romania.<ref>[[Jardar Seim]]: ''Østeuropas historie'' (s. 47), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9</ref>  

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] tilbrakte vinteren [[1880]]/81 i [[USA]], der han reiste rundt og holdt foredrag for norske [[nybygger]]e. Det overrasket ham positivt at unitarene - med et livssyn så likt hans eget - var godtatt som «kristne» i [[den nye verden]].<ref>[[Francis Bull]]: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», ''Norsk literaturhistorie'' bind IV, 2. del (s. 639), Aschehoug</ref>

I [[Norge]] er unitarismen i dag representert ved [[Den norske unitarkirke]]. (Unitarforbundet) Norske unitarprester med godkjenning fra den transilvanske unitarisme i Ungarn er i dag [[Knut Heidelberg]] og Kjell Morten Bråten.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://socinian.org Center for Socinian Studies]
* {{Språkikon|en}} [https://www.uudb.org Dictionary of Unitarian and Universalist Biography]
* {{Språkikon|nb}} [https://unitarforbundet.org Unitarforbundet Béd Dávid (Den norske unitarkirke)]

{{Kristologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Unitarisk kristendom| ]]
[[Kategori:Antitrinitarisme]]