Redigerer Unge Venstre

{{Refforbedre|dato=2023-06}}{{Infoboks parti
| navn            = Norges Unge Venstre
| bildetekst      = Offisiell logo brukt siden 2024
| ideologi        = [[Liberalisme]]{{Note num|Ideologi|a}}
| grunnlagt       = [[1909]]
| leder           = [[Omar Svendsen-Yagci]]
| hovedkontor     = [[Oslo]]
| generalsekretær = [[Dina Bovim]]
| url             = www.ungevenstre.no
}}
'''Unge Venstre''' ('''UV'''), eller '''Norges Unge Venstre''', er et norsk [[liberalisme|liberalt]] [[ungdomsparti]] tilknyttet det [[politikk|politiske]] partiet [[Venstre]], og ble

stiftet [[27. januar]] [[1909]], med [[Anders Kirkhusmo]] som den første lederen. Fra 2024 har ungdomspartiet vært ledet av [[Omar Svendsen-Yagci]] fra [[Gjøvik]] i [[Innlandet]].

[[Fil:Guri Melby and Ane Breivik.jpg|miniatyr|Venstre-leder [[Guri Melby]] sammen med [[Ane Breivik]], tidligere leder i Unge Venstre.]]

== Formålsparagraf ==
Unge Venstres formål er nedfelt i første paragraf i Unge Venstres vedtekter, formålsparagrafen: 

''«Norges Unge Venstre bygger på den liberale ideologien. Organisasjonen arbeider for å fremme en radikal politikk, tufta på en liberal samfunnsforståelse. Formålet er å skape oppslutning om organisasjonens idéer blant ungdom, samt få gjennomslag for organisasjonens ideer i Venstre og samfunnet for øvrig. Norges Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon som samarbeider med partiet Venstre.''»<ref>{{Kilde www|url=https://www.ungevenstre.no/skjema-dokumenter|tittel="Unge Venstres vedtekter"|besøksdato=2012-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121103093552/http://www.ungevenstre.no/aktiv/vedtekter|arkivdato=2012-11-03|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Politikk ==
Unge Venstres ideologi tar utgangspunkt i [[liberalisme|liberalismen]], hvor særlig tre grunnleggende ideer står sentralt: tanken om individets ukrenkelige rettigheter, enkeltmenneskets [[frihet]] som mål for politikk og et [[demokrati]] styrt av folket.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ungevenstre.no/politikk/unge-venstres-politiske-plattform |tittel=''Unge Venstres politiske plattform'' |besøksdato=2015-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150921214124/http://www.ungevenstre.no/politikk/unge-venstres-politiske-plattform |arkivdato=2015-09-21 |url-status=død }}</ref> 

Unge Venstre ser på staten som verktøyet for å sikre alle borgeres grunnleggende friheter, og et redskap for å gjøre det mulig for enhver å forfølge sine egne mål, alene eller i frivillige fellesskap. Samfunnskontrakten legitimerer staten, og liberalismen skiller seg derfor fra [[Anarkisme|anarkismen]] og totalitarismen. 

Unge Venstre definerer seg som liberalere, og har tradisjonelt sett kjempet for at [[Venstre]] skal omtale seg som [[liberalisme|liberale]] og ikke [[sosialliberalisme|sosialliberale]]{{tr}}. Liberalere blir definert av Unge Venstre som noen som ikke styrer mot utopier eller endelig definerte idealsamfunn. Snarere sørger det liberale demokratiet for at borgeren har makt over sitt eget liv og kan forme sin egen fremtid sammen med sine medborgere. Liberalere er også radikale i den forstand at de ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte løsninger forrang for bedre ideer. Til tross for at Unge Venstre ikke foretrekker betegnelsen sosialliberal, er ungdomspartiet opptatt av et sterkt sosialt ansvar for hverandre, og for å ta vare på klimaet og miljøet for fremtidige generasjoner.

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
=== Den tidlige tiden ===
Unge Venstre ble stiftet den [[27. januar]] [[1909]] på et møte i [[Det Norske Studentersamfund|Det Norske Studentersamfundets]] gamle lokaler i Oslo, og er med det den nest eldste ungdomspolitiske organisasjonen i Norge.<ref name=":0">Paarup Michelsen, Lars-Henrik & Melby, Guri (red.) ''Demokratiets avantgarde'' (2008)</ref> Oslo Unge Venstre hadde blitt stiftet året før, som en del av konsolideringen av Venstre i 1908. Formålet med stiftelsen av Unge Venstre var å drive opplysningsarbeid og valgkamp for Venstre, samt å «bevege ungdom for å interessere seg i politikk». 

Ved slutten av første verdenskrig var organisasjonen nesten blitt borte, men i 1920 ble det holdt nytt landsmøte for å blåse nytt liv i Unge Venstre. Dette lyktes bare i beskjeden grad, og i 1926 ble det arrangert et nytt landsmøte med samme formål. Denne gangen lyktes det å holde organisasjonen oppe, og man begynte med «Det Liberale sommerkursus» – forløperen til sommerleiren. 

Med [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] i 1940 ble de politiske partiene forbudt, og Unge Venstre kunne ikke drive aktivitet. Mange medlemmer av Unge Venstre ble del av den illegale pressen og Hjemmefronten under krigen, og mange ble arrestert og fengslet. Enkelte ble også sendt i konsentrasjonsleir eller dømt til døden. Venstre og Unge Venstres arkiv ble konfiskert og har aldri kommet til rette. 

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i [[Sandefjord]] og valgte [[Helge Rognlien]] til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på [[Venstres Hus]], som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje». 

Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere i 1950-årene hadde sittet sammen i fangeleiren [[Buchenwald]]: Helge Rognlien, [[Jon Ola Norbom]] og [[Simen Skjønsberg]]. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I [[1949]] ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til [[IFLRY]]. 

Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom øst og vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppet. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i øst og Unge Venstres tidligere skepsis til [[NATO]], ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant [[Halle Jørn Hanssen]] som var leder fra [[1964]] til [[1966]].

Allerede i 1960-årene gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot [[Vietnamkrigen]] var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i [[1969]] ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater.

=== EF-striden ===
Unge Venstre og Venstre var kanskje tydeligst for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig, men i løpet av 1960-årene endret det seg. Fra landsmøtet i [[1966]] ble Unge Venstre mer og mer skeptisk til [[EF]], og Venstre ble snart delt i spørsmålet. EF-saken forsterket det allerede konfliktfylte forholdet innad i Venstre, og Unge Venstre var en viktig del av denne konflikten. Da saken om EF-spørsmålet endelig kom opp på Venstre-landsmøtet i [[Røros]], ble Venstre splittet i to partier. 

Etter bruddet på Røros trengte Venstre en nyorientering og valgte å fokusere på miljøpolitikk. Unge Venstre hadde allerede fra slutten av 1960-årene begynt et sterkt fokus på miljøsaker, og ble sterkt preget av ideer om [[økologi]]. Man jobbet mye med å skape en «grønn pol» i norsk politikk og plasserte seg således i sentrum. Da [[Kåre Willochs regjering|Willoch-regjeringen]] startet i 1981, var Unge Venstre og Venstre i sterk opposisjon, og Venstre bestemte seg for å gå til valg på en støtte til Arbeiderpartiet, men verken opposisjonen til [[Høyre]] eller miljøpolitikken var nok til å vinne valget i [[Stortingsvalget 1985|1985]]; Venstre falt dermed ut av Stortinget.

=== 1980- og 1990-årene ===
Etter valget i 1985 foretok man igjen en nyorientering som fokuserte på liberale verdier. Unge Venstre var fremdeles [[teknologi]]-pessimistisk og fokuserte mye på økologi og miljø, men saker som [[felles ekteskapslov]], nedlegging av statskirken og avkriminalisering av [[narkotika]] kom også på dagsordenen. Særlig narkotikapolitikken markerer et skille i Unge Venstres historie, da organisasjonen som tidligere jobbet tett med [[avholdsbevegelsen]] nå gikk inn for avkriminalisering og etterhvert tok eierskap til en nyorientering av norsk narkotikapolitikk.

I 1990-årene kjempet Unge Venstre for rett til adopsjon for homofile, avkriminalisering av narkotika og fritak for [[KRL]]-faget. I forbindelse med [[AUF-skandalen]] ble alle ungdomspartier kontrollert for medlemskapsjuks, og samtlige mistet mange medlemmer. Unge Venstre måtte forklare seg til [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]] for ikke å være villig til å gi fra seg medlemsoversikten på grunn av [[personvern|personvernhensyn]].

=== Etter 2000 ===
På landsmøtet i [[Bergen]] i [[2000]] ble punktprogrammet endret, og Unge Venstre gikk inn for et klart ja til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i 2006 ble en enda klarere EU-politikk utformet, og Unge Venstre er i dag [[føderalister|føderalistisk]].{{tvilsomt}} Venstre er fortsatt delt i synet på norsk EU-medlemskap. I [[2001]] vant Unge Venstre mange saker i forbindelse med det nye stortingsprogrammet, blant annet saken om homofil adopsjon. Fokuset på narkotikapolitikken fortsatte å stå sentralt og Unge Venstre fikk i [[2008]] gjennomslag i Venstre for [[heroinassistert behandling]]. Unge Venstre fokuserte fortsatt på klima- og miljøspørsmål i tillegg til [[frihandel|friere handel]] og en mer liberal [[migrasjon|innvandringspolitikk]]. 

Under [[Lars Sponheim]] kom Venstre i regjering. Dette skapte utfordringer for Unge Venstre som igjen måtte forholde seg til at partiet måtte inngå kompromisser i regjering. Særlig var [[Erna Solberg]] upopulær på grunn av sine skjerpelser i innvandringspolitikken som [[kommunalminister]]. Unge Venstre støttet forslagene om å kaste Sponheim både i 2002 og 2004, men i 2005 bedrev ungdomspartiet den mye omtalte «Viva Sponheim»-kampanjen som hyllet Venstre-lederen.

I løpet av 2000-årene startet Unge Venstre en rekke internasjonale prosjekter, blant annet på [[Balkan]] (fra 2000), i [[Hviterussland]] (fra 2006) og i [[Vest-Sahara]], og har jobbet for å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i disse landene. Unge Venstre plukket også tidlig opp saken om [[datalagringsdirektivet]], og var den første ungdomsorganisasjonen som tok standpunkt mot implementering av direktivet i norsk lov. I både [[2005]] og [[2009]] var Unge Venstre få stemmer unna å snu Venstre i [[EU]]-spørsmålet på landsmøtet, men lyktes ikke. På landsmøtet i [[2011]] vedtok Unge Venstre en uttalelse om at Venstre måtte åpne for regjeringsforhandlinger med alle borgerlige partier gitt at partiet fikk gjennomslag for sine saker. Dette skapte en debatt rundt Venstres vei frem mot stortingsvalget i 2013 som endte med gjennomslag for Unge Venstres syn på moderpartiets landsmøte våren 2012.<ref>[http://politisk.tv2.no/nyheter/her-setter-venstre-dora-pa-glott-for-frp/ ''Her setter Venstre døra på gløtt for Frp''] {{Wayback|url=http://politisk.tv2.no/nyheter/her-setter-venstre-dora-pa-glott-for-frp/ |date=20120618141056 }}</ref>

I etterkant av [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene 22. juli 2011]] fikk alle de politiske ungdomsorganisasjonene mange nye medlemmer; dette gjaldt også for Unge Venstre som hadde en vekst i 2011 på 62,3 %. Unge Venstre hadde ikke hatt så mange medlemmer siden [[1995]], da det oppga {{formatnum:2522}} medlemmer. Til sammenlikning hadde Unge Venstre i [[1999]] drøyt 200 medlemmer.{{tr}}

== Organisasjon ==
Unge Venstre er en selvstendig [[ungdomsorganisasjon]], men regnes som en av Venstres sideorganisasjoner. Unge Venstre er representert på alle nivåer i Venstre, men Venstre har ingen formell påvirkning på vedtak fattet i ungdsomspartiet. Organisasjonens arbeid er i hovedsak basert på frivillig arbeid, og har per 2024 bare to ansatte i sitt sekretariat, som jobber sammen med Unge Venstres ledere.

=== Partiledelse ===
{|
|valign="top"|
'''Ledere'''
* 2024– [[Omar Svendsen-Yagci]]
* 2021–2024 [[Ane Breivik]]
* 2017–2021 [[Sondre Hansmark]]
* 2013–2017 [[Tord Hustveit]]
* 2010–2013 [[Sveinung Rotevatn]]
* 2007–2010 [[Anne Solsvik]]
* 2003–2007 [[Lars-Henrik Michelsen]]
* 2001–2003 [[Monica Tjelmeland]]
* 1998–2001 [[Jennie Johnsen]]
* 1997–1998 [[Sverre Molandsveen]]
* 1994–1997 [[Helge Solum Larsen]]
* 1992–1994 [[Per Tore Woie]]
* 1990–1992 [[Gunn-Vivian Eide]]
* 1988–1990 [[Atle Hamar]]
* 1986–1988 [[Guro Fjellanger]]
* 1985–1986 [[Hege Berg-Nielsen]]
* 1983–1985 [[Erling Moe (politiker)|Erling Moe]]
* 1981–1983 [[Jesper W. Simonsen]]
* 1980–1981 [[Øystein Heggen]]
* 1979–1980 [[Torgeir Anda]]
* 1976–1979 [[Olav Ljøsne]]
* 1975–1976 [[Ottar Grepstad]]
* 1974–1975 [[Jørn Rattsø]]
* 1972–1974 [[Carl Johan Sverdrup]]
* 1970–1972 [[Odd Einar Dørum]]
* 1968–1970 [[Kjell G. Rosland]]
* 1966–1968 [[Ola Metliaas|Ola H. Metliaas]]
* 1964–1966 [[Halle Jørn Hanssen]]
* 1962–1964 [[Olav Myklebust (1932–2011)|Olav Myklebust]]
* 1960–1962 [[Magne Lerheim]]
* 1956–1960 [[Odd Grande]]
* 1955–1956 [[Ragnar Sem]](under Skjønsbergs utenlandsopphold)
* 1952–1956 [[Simen Skjønsberg]]
* 1950–1952 [[Jon Norbom]]
* 1950 [[Helge Røed]](under Kortners utenlandsopphold)
* 1948–1950 [[Olaf Kortner]]
* 1946–1948 [[Helge Rognlien]]
* 1934–1946 [[Aasmund Næs]]
* 1930–1934 [[Johannes Teigland]]
* 1926–1930 [[Anton Laurin]]
* 1920–1926 [[Olav Gullvåg]]
* 1916–1920 [[Torkell Løvland]]
* 1914–1916 [[Toralv Øksnevad]]
* 1912–1914 [[Hans Hope]]
* 1909–1912 [[Anders Kirkhusmo|Anders L. Kirkhusmo]]

|valign="top"|
'''1. nestledere'''
* 2024– Tejn Rolland
* 2022–2024 Hans Jacob Huun Thomsen
* 2022 [[Kristin Schultz]]
* 2021–2022 [[Timo Nikolaisen]]
* 2019–2021 [[Ane Breivik]]
* 2018–2019 [[Konstanse Løfors]]
* 2017–2018 [[Tiril Eid Barland]]
* 2015–2017 [[Grunde Almeland]]
* 2014–2015 [[Ingrid Keenan]]
* 2013–2014 [[Alva Eide]]
* 2012–2013 [[Andreas Skjæret]]
* 2011–2012 [[Hanne Kvilhaugsvik]]
* 2010–2011 [[Haakon Riekeles]]
* 2009–2010 [[Sveinung Rotevatn]]
* 2007–2009 [[Jonas Stein]]
* 2006–2007 [[Audun Vindøy]]
* 2005–2006 [[Helene Skulstad]]

'''Politisk nestleder'''
* 2003–2005 [[Audun Rødningsby]]
* 2002–2003 [[Knud Berthelsen]]
* 2001–2002 [[Alf Helge Greaker]]
* 2000–2001 [[Ole Bergesen]]
* 1999–2000 [[Espen Ophaug]]
* 1998–1999 [[Asgeir Osnes]]
* 1997–1998 [[Jennie Johnsen]]
* 1996–1997 [[Jonas Tautra Vevatne]]
* 1995–1996 [[Sverre Molandsveen]]
* 1994–1995 [[Håvard Hugås]]
* 1993–1994 [[Tyra Teodora Tronstad]]
* 1992–1993 [[Trond K. Botnen]]
* 1991–1992 [[Per Tore Woie]]
* 1988–1991 ??
* 1987–1988 [[Atle Hamar]]
* 1986–1987 [[Torkil Åmland]]
* 1985–1986 [[Harriet Elisabeth Berg]]
* 1984–1985 [[Guro Fjellanger]]
* 1983–1984 [[Catrine Bangum]]
* 1980–1983 ??
* 1979–1980 [[Hege Hertzberg]]
* 1978–1979 [[Birgit Løyland]]
* 1977–1978 [[Aud Lise Norheim]]
* 1974–1977 ??
* 1973–1974 [[Åke Hartmann]]
* 1972–1973 [[Knut Ringstad]]
* 1971–1972 ??
* 1968–1971 [[Bjørn Johannessen]]

|valign="top"|
'''2. nestledere'''
* 2024– Emma Strandbakke
* 2023–2024 Omar Svendsen-Yagci
* 2022–2023 [[Jens Håkon Birkeland|Jens Håkon Slettemark Birkeland]]
* 2022 [[Hans Jacob Huun Thomsen]]
* 2021–2022 [[Kristin Schultz]]
* 2020–2021 [[Benedicte Bjørnås]]
* 2018–2020 [[Lars Øye Brandsås]]
* 2017–2018 [[Ragnhild Tryti Forsberg]]
* 2016–2017 [[Øydis Lebiko]]
* 2015–2016 [[Kevin Johnsen]]
* 2013–2015 [[Baard Salvesen]]
* 2012–2013 [[Runar Mæland]]
* 2011–2012 [[Andreas Skjæret]]
* 2010–2011 [[Daniel Heggelid-Rugaas]]
* 2009–2010 [[Haakon Riekeles]]
* 2008–2009 [[Christoffer Torris Olsen]]
* 2007–2008 [[Jostein Pedersen]]
* 2006–2007 [[Anne Solsvik]]
* 2005–2006 [[Audun Vindøy]]

'''Organisatorisk nestleder'''
* 2003–2005 [[Olav A. Røssaak]]
* 2002–2003 [[Leyla Therese Støa]]
* 2001–2002 [[Anders Skoglund]]
* 2000–2001 [[Hanna Thorsen]]
* 1999–2000 [[Ole Bergesen]]
* 1998–1999 [[Espen Ophaug]]
* 1997–1998 [[Stein Nervik]]
* 1995–1997 [[Sara Sægrov Ruud]]
* 1994–1995 [[Åshild Kjøk]]
* 1992–1994 [[Ellen Cathrin Kvalsund]]
* 1991–1992 [[Trine Radmann]]
* 1990–1991 [[Per Tore Woie]]
* 1986–1990 ??
* 1985–1986 [[Rolf Sønstelie]]
* 1984–1985 [[Jon Peder Vesta]]
* 1983–1984 [[Ståle Bie]]
* 1980–1983 ??
* 1979–1980 [[Øystein Heggen]]
* 1978–1979 [[Geir Atle Mjeldheim]]
* 1977–1978 [[Jesper W. Simonsen]]
* 1973–1977 ??
* 1972–1973 [[Åke Hartmann]]

|valign="top"|
'''Generalsekretærer'''{{efn|Før 2000 het stillingen landssekretær.}}
* 2024– Dina Bovim
* 2023–2024 Enok Mørch Grova{{efn|Konstituert generalsekretær fra 1. oktober 2023.}}
* 2022–2023 [[Ingrid Andresen]]
* 2020–2022 [[Solveig R. Hillestad]]
* 2018–2020 [[Linn Skyum]]
* 2016–2018 [[Eirik Natlandsmyr]]
* 2014–2016 [[Ann Helen Skaanes]]
* 2012–2014 [[Mikal Kvamsdal]]
* 2010–2012 [[Anders Bergsaker]]
* 2009–2010 [[Boye Bjerkholt]]
* 2008 [[Jonas Stein Eilertsen]]{{efn|Konstituert generalsekretær fra oktober til desember 2008.}}
* 2007–2008 [[Sindre Hervig]]
* 2005–2007 [[Audun Rødningsby]]
* 2003–2005 [[Frode Fjeldstad]]
* 2001–2003 [[Eva Kvelland]]
* 2000–2001 [[Fredrik O. Carstens]]
* 1998–2000 [[Håvard Hugaas]]
* 1996–1998 [[Thor Erik Skarpen]]
* 1995–1996 [[Pia K. Marken|Pia Kleppe Marken]]
* 1994–1995 [[Ole Jørgen Persson]]
* 1992–1994 [[Øystein K. Flakstad]]
* 1988–1992 [[Geir Olsen (politiker)|Geir Olsen]]
* 1986–1988 [[Hans Antonsen]]
* 1983–1986 [[Robert Erling Larsen]]
* 1980–1983 [[Jon Cato Landsverk]]
* 1978–1980 [[John Smith]]
* 1977 (juli–des.) [[Ingar Hansen]]
* 1977 (mars–juli) [[Olav Bergsaker]]
* 1976–1977 [[Odd Williamsen]]
* 1975–1976 [[Ottar Grepstad]]
* 1974–1975 [[Olav Ljøsne]]
* 1972–1974 [[Carl Johan Sverdup]]
* 1971–1972 [[Knut Ringstad]]
* 1969–1971 [[Jens Olai Jenssen]]
* 1968 [[Carl Johan Sverdrup]]
* 1966–1968 [[Per Erik Bjørklund]]
* 1966 [[Harald A. Arnljot]]
* 1965–1966 [[Arne Finborud]]
* 1962–1965 [[Helge Simonsen]]
* 1960–1962 [[Steinar Skjetne]]
* 1958–1959 [[Arne Kielland]]
* 1958 [[Orm Øverland]]{{efn|Konstituert landssekretær fra februar til juli 1958.}}
* 1956–1958 [[Torstein Slungård]]
* 1952–1956 [[Mari Evenrud]]{{efn|Sekretær som styrte foreningen.}}
* 1951 [[Liv Rand]]{{efn|Kontordame.}}
* 1950 (juni–des.) Ingen landssekretær 
* 1949–1950 [[Roar Moltu]]
* 1949 [[Eivind-Otto Hjelle]]
* 1948–1949 [[Odd Grande]]
* 1946–1948 [[Edvard Vogt]]

{{notelist}}

|}

===Skolevalgresultater===
Unge Venstre gjorde i 2021 et historisk godt skolevalg<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://skolevalg.nsd.no/parti/6/2021|tittel=Skolevalg 2021|besøksdato=2021-09-08|språk=en|verk=skolevalg.nsd.no}}</ref> med et resultat på 10,7 %. 
{| class="sortable wikitable"
! Fylke 
!2021<ref name=":1" />
!2019!! 2017 !! 2015 !! 2013 !! 2011 !! 2009 !! 2007 !! 2005 !! 2003 !! 2001 !! 1999
|-
|[[Agder]]
|9,8 %
|9,6 %
| 5,7 % || 6,1 % || 6,0 % || 4,8 % || 3,6 % || 4,0 % || 2,8 % || 4,2 % || 3,6 % || 7,4 %
|-
|[[Innlandet]]
|8,6 %
|7,3 %
| 5,0 % || 4,4 % || 5,8 % || 7,4 % || 6,4 % || 6,9 %|| 3,5 % || 4,9 %|| 2,4 % || 4,0 %
|-
|[[Møre og Romsdal]]
|10,4 %
| 13,1 %|| 8,2 % || 8,7 % || 5,2 % || 6,9 % || 4,0 % || 4,6 % || 3,8 % || 3,9 % || 3,6 % || 4,3 %
|-
|[[Nordland]]
|9,9 %
| 12,9 %|| 5,6 % || 4,3 % || 4,8 % || 4,8 % || 4,6 % || 5,4 % || 1,4 % || 1,9 % || 1,7 % || 2,8 %
|-
|[[Oslo]]
|12,9 %
| 9,6 %|| 12,3 % || 10,3 % || 7,8 % || 9,4 % || 8,6 % || 7,0 % || 5,5 % || 5,2 % || 2,7 % || 2,8 %
|-
|[[Rogaland]]
|8,3 %
| 13,2 %|| 7,8 % || 7,2 % || 7,0 % || 6,4 % || 7,1 % || 5,4 % || 4,3 % || 5,8 % || 11,0 % || 15,3 %
|-
|[[Troms og Finnmark]]
|7,4 %
|7,8 %|| 6,3 % || 6,8 % || 4,7 % || 5,6 % || 4,0 % || 2,4 % || 2,3 % || 2,4 % || 1,5 % || 2,2 %
|-
|[[Trøndelag]]
|6,1 %
| 6,9 %|| 5,3 % || 6,6 % || 5,2 % || 5,6 % || 2,7 % || 2,1 % || 1,8 % || 1,9 % || 2,4 % || 2,0 %
|-
|[[Vestfold og Telemark]]
|12,6 %
|8,7 %|| 5,1 % || 4,9 % || 6,3 % || 7,2 % || 3,6 % || 3,9 % || 2,0 % || 2,3 % || 2,4 % || 2,6 %
|-
|[[Vestland]]
|9,4 %
| 8,5 %|| 8,6 % || 6,7 % || 9,9 % || 7,7 % || 8,2 % || 7,3 % || 4,4 % || 4,0 % || 4,4 % || 5,6 %
|-
|[[Viken (fylke)|Viken]]
|14,4 %
|11,6 %|| 8,3 % || 5,7 % || 6,6 % || 7,0 % || 7,5 % || 4,3 % || 2,2 % || 1,9 % || 2,8 % || 2,9 %
|-
|'''Totalt'''
|'''10,7 %'''
|'''10,1 %'''||'''7,5 %'''||'''6,5 %'''||'''6,7 %'''||'''6,8 %'''||'''6,0 %'''||'''5,0 %'''||'''3,1 %'''||'''3,4 %'''||'''3,5 %'''||'''4,6 %'''
|}

== Æresmedlemmer ==
Unge Venstre har utnevnt flere æresmedlemmer gjennom årene. Æresmedlemmer utnevnes ved hvert tiårsjubileum.<ref name=":0" /> Sist utnevnte organisasjonen to stykker i anledning 110-årsdagen 27. januar 2019.

* Før 1959 var [[Anton Beinset]] den eneste som ble utnevnt til æresmedlem<ref name=":0" />
* 1959 [[Toralv Øksnevad]], [[Johannes Teigland]], [[Helge Seip]], [[Helge Rognlien]], [[Aasmund Næs]], Oscar Larsen og [[Olaf Kortner]]<ref name=":0" />
* 1979 [[Gunnar Lande]] og [[Astrid Stegane]]<ref name=":0" />
* 1984 [[Eva Kolstad]] og [[Gunnar Garbo]]<ref name=":0" />
* 1989 [[Hans Hammond Rossbach]]<ref name=":0" />
* 1992 [[Halfdan Hegtun]] og [[Annette Thommessen]]<ref name=":0" />
* 1999 [[Odd Einar Dørum]]<ref name=":0" />
* 2009 [[Per Tore Woie]]
* 2019 [[Geir Olsen (politiker)|Geir Olsen]] og [[Guro Fjellanger]]<ref name=":0" />
* 2023 [[Lars Sponheim]]

=== Medlemsstatistikk ===
{| class="wikitable"
! Årstall !! Antall betalende medlemmer
|-
|2022
|994
|-
|2021
|958
|-
|2020
|1 070
|-
|2019
|{{formatnum:1163}}
|-
|2018
|{{formatnum:1054}}
|-
|2017
|{{formatnum:1437}}
|-
| 2016 || {{formatnum:1415}}
|-
| 2015 || {{formatnum:1579}}
|-
| 2014 || {{formatnum:1551}}
|-
| 2013 || {{formatnum:1501}}
|-
| 2012 || {{formatnum:1685}}
|-
| 2011 || {{formatnum:1652}}
|-
| 2010 || {{formatnum:1018}}
|-
| 2009 || 800
|-
| 2008 || 714
|-
| 2007 || 768
|-
| 2006 || 696
|-
| 2005 || 677
|}
=== Internasjonale paraplyorganisasjoner ===
Unge Venstre er medlem av følgende internasjonale organisasjoner:
* [[International Federation of Liberal Youth]] ([[IFLRY]])
* [[European Liberal Youth]] ([[LYMEC]])
* [[Nordens Liberale & Radikale Ungdom]] ([[Nordens Liberale & Radikale Ungdom|NLRU]])

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Festskrift til Norges unge venstres 50 års jubileum 27. januar 1959 | utgivelsessted = xx | forlag = Norges unge venstre | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012105069 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Heggelund, Sverre Arne | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norges Unge Venstre og moderpartiet 1945-1953 | utgivelsessted = xx# | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092708059 | side = }}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ungdomspartier i Norge]]
[[Kategori:Venstre]]
[[Kategori:Liberalisme]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1909]]
[[Kategori:Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner]]
[[Kategori:1909 i Norge]]
[[Kategori:Norske cannabisaktivister]]