Redigerer Undervåking

[[Fil:Sousveillance.svg|miniatyr|300x300pk| Kamera A brukes til overvåking, mens personen med kamera B driver med undervåking]]
[[Fil:SurveillanceSousveillanceLifeGloggingMannSensecamMemoto.jpg|miniatyr|300x300pk| Overvåking sammenlignet med undervåking]]

'''Undervåking'''<ref>{{Kilde www|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3085889/no.ntnu%3Ainspera%3A137203035%3A31539726.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Sousveillance som medieteknologisk motstandskamp: Muligheter og utfordringer|besøksdato=2024-06-01|forfattere=Mads Jørgen Jerkås Bråten|sitat=Sousveillance kan mest grunnleggende beskrives som «undervåking» eller det å se nedenfra.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2580442/Bakke%20Kjetil_Nerem%20Line%20Kristin%20Skavern%20%286%29_29508087_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Viktig melding – Les på Twitter: Myndighetenes bruk av sosiale medier i krisekommunikasjon (Important message – Read Twitter: Governmental use of social media in crisis communication)|forfattere=Line K. S. Nerem, Kjetil Bakke|sitat=Hafting tar i sin bok for seg den nye medieøkologien som en påvirkning på mulighetene for risiko- og krisekommunikasjon. [...] Han nevner også begrepet «undervåking», som betegner hvordan denne nye medieøkologien gir anledning til uavhengig observasjon og deling av informasjon.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.afmuseet.no/content/uploads/sites/2/2022/02/Laererveiledning-InformationToday.pdf|tittel=Lærerveiledning: INFORMATION (Today), Astrup Fearnley Museet, 2022|sitat=Resultatet er et irrasjonelt redskap laget for å måle det umålelige, nemlig hvordan overvåkingsregimene brukes mot svarte borgere, og hvilke muligheter som ligger i såkalt «sousveillance» («undervåking», eller overvåking nedenfra), hvor de få mektige øverst i samfunnet betraktes av de mange avmektige nederst, som en slags motvekt.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.slideshare.net/slideshow/sosiale-medier-offentlig-eller-privat/9458464#18|tittel=Sosiale medier: offentlig eller privat? {{!}} 18. SOUSVEILLANCE UNDERVÅKING? Amatørvideo av Rodney King som “motsatte seg arrest”, i 1991.}}</ref> (engelsk: ''sousveillance'') er opptak av en aktivitet gjort av en deltaker i aktiviteten. Det gjøres ofte av et medlem av offentligheten, i motsetning til en person eller organisasjon med autoritet. Undervåking gjøres typisk ved hjelp av smått bærbart personlig utstyr som kamera og mikrofon.{{Refn|<ref name=MannNolanWellman>[https://ojs.library.queensu.ca/index.php/surveillance-and-society/article/view/3344 "Sousveillance: Inventing and Using Wearable Computing Devices...] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325090745/http://www.surveillance-and-society.org/articles1(3)/sousveillance.pdf |date=2009-03-25 }}", by Steve Mann, Jason Nolan and Barry Wellman, in Surveillance & Society 1(3), 2003</ref><ref name="Sousveillance 2004, pp. 620–627">''Sousveillance: Inverse Surveillance in Multimedia Imaging'', by Steve Mann, in ACM Multimedia 2004, pp. 620–627</ref><ref>"Keeping a Close Watch", by Kingsley Dennis, Sociology Department, Lancaster University, Lancaster, UK, 2008 July 30th, in The Sociological Review</ref><ref>[http://wearcam.org/metalandflesh.htm Sousveillance, not just surveillance, in response to terrorism], 2002 March 1st, Metal and Flesh, Volume 6, No. 1</ref><ref>Vol. 31, Issue 2 – April 1998 "Reflectionism' and 'Diffusionism': New Tactics for Deconstructing the Video Surveillance Superhighway", in Leonardo, pp. 93–102</ref><ref>"Sousveillance, Media and Strategic Political Communication", by Dr. Vian Bakir, {{ISBN|978-0-8264-3009-0}}</ref><ref>Ryan, Mary. "Sousveillance as a Tool in US Civic Polity." In Spaces of Surveillance, pp. 211-227. Palgrave Macmillan, Cham, 2017.</ref><ref>university course on sousveillance
[http://www.ischool.berkeley.edu/courses/290-sscd Home › Courses › Course Catalog › 290. Surveillance, Sousveillance, Coveillance, and Dataveillance]
290. SURVEILLANCE, SOUSVEILLANCE, COVEILLANCE, AND DATAVEILLANCE</ref><ref>International conferences on sousveillance: {{cite web |url=http://www.notanalternative.net/tp-sousveillance-culture-conference-426 |title=Welcome to nginx |access-date=2010-08-15 |url-status=dead |archive-url=https://archive.today/20120905210719/http://www.notanalternative.net/tp-sousveillance-culture-conference-426 |archive-date=2012-09-05 }} and [http://wearcam.org/iwis/]</ref><ref>[https://www.wired.com/magazine/2011/06/st_thompson_videomonitoaring/ WiReD magazine], Clive Thompson, "Establishing Rules in the Videocam Age", 2011 June 28</ref><ref>[http://www.vancouverobserver.com/GTA/2011/06/28/reflections-vancouver-riots-and-fragility-civilization Reflections on the Vancouver Riots], Vancouver Observer, 2011 June 28</ref><ref>{{cite web|url=http://cacm.acm.org/magazines/2013/11/169022-no-limits-to-watching/fulltext|title=No Limits to Watching?|first1=Katina|last1=Michael|first2=MG|last2=Michael|website=cacm.acm.org|date=November 2013 }}</ref><ref>Michael, K. (2015). Sousveillance: Implications for Privacy, Security, Trust, and the Law. Consumer Electronics Magazine, IEEE, 4(2), 92-94.</ref>|name=defs1}}

'''Undersyn'''<ref>{{Kilde www|url=https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/3076203/no.inn%3Ainspera%3A147695654%3A149625100.pdf?sequence=5&isAllowed=y|tittel=Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon: - En analyse av høringssvar til endringer i Etterretningstjenesteloven|forfattere=Eline Riiber, David Christian Frich|sitat=Stoddart problematiserer at Macnish ikke omfatter sammenstilling av data, dataovervåkning, sousveillance (sous er fransk for under og kan begrepet kan på norsk forstås som undersyn, der observasjonen/overvåkningen utføres av en vanlig borger mot makthavere/autoritetene) gruppeovervåkning med mer (Stoddart, 2014, s. 158).}}</ref> (det motsatte av [[tilsyn]]) er undervåking på høyt nivå, for eksempel utført av en stor gruppe borgere i motsetning til en offentlig tilsynskomité eller lignende<ref>[http://cacr.uwaterloo.ca/conferences.html CACR] (Centre For Applied Cryptographic Research), [http://cacr.uwaterloo.ca/conferences/2001/isw-eighth/announcement.html 8th CACR Information Security Workshop & 2nd Annual Privacy and Security Workshop], The Human Face of Privacy Technology, November 1–2, 2001, The University of Toronto, Ontario, Canada; [http://cacr.uwaterloo.ca/conferences/2001/isw-eighth/slides/slides.html Slides and recordings.]</ref><ref>"Sousveillance: Wearable Computing and Citizen "Undersight"", h-Plus Magazine, 2009jul10</ref><ref>"When Is "Undersight" Unconstitutional?", Ian Ayres, Yale Law School, ''The New York Times'', January 5, 2011</ref> (se for eksempel [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]]).

'''Omvendt overvåking''' er en form for målrettet undervåking hvor man som en form form [[Overvåkning|overvåking]] eller for å beskytte seg tar opp, studerer og analyserer overvåkingssystemer, forkjempere av overvåking, samt muligens gjør opptak av autoriteter. Det utføres typisk av folk som er utsatt for overvåking, og kan betraktes som en form for [[etnografi]] eller [[etnometodologi]] (altså en analyse av de overvåkede fra perspektivet til en deltaker i et samfunn under overvåking).<ref name="wearcam">{{Kilde www|url=http://wearcam.org/sousveillance.pdf|tittel=Sousveillance: Inventing and Using Wearable Computing Devices for Data Collection in Surveillance Environments, Surveillance & Society 1(3): 331–355|besøksdato=2013-11-26}}</ref> Undervåking består vanligvis av opptak gjort av fellesskapet fra førstepersonsperspektiver uten at man nødvendigvis har noen spesifikk politisk agenda, mens omvendt overvåking er en form for undervåking som vanligvis er rettet mot eller brukes til å samle inn data for å analysere eller studere overvåking og dens talsmenn (for eksempel handlingene til politi eller demonstranter).<ref>Sousveillance, direct action and the anti-corporate globalization movement. </ref><ref>Fernback J (2013) Telematics and Informatics 30(1): 11–21</ref><ref>Reilly P (2013) Every little helps? </ref>

Undervåking er ikke nødvendigvis [[kontraovervåkning]]. Undervåking kan brukes til å "motvirke" overvåking eller kan brukes sammen med overvåking for å gi en mer komplett "våking" (noen anser overvåking for bare å være halve sannheten uten undervåking<ref>[Mann, Steve, et al. "Declaration of Veillance (Surveillance is Half-Truth)." in Games Entertainment Media Conference (GEM), 2015 IEEE. </ref>). Spørsmålet om "Hvem vokter vokterne?" blir behandlet dypere teoretisk under temaet metavåking (''metaveillance'')<ref>["Surveillance (oversight), Sousveillance (undersight), and Metaveillance (seeing sight itself)", IEEE CVPR 2016, pages 1408-1417, http://wearcam.org/kineveillance.pdf]</ref> (våking av våking) enn sousveillance.

Frigjøring, motstand og sosial endring er uforutsigbart. Undervåking kan brukes for å ta [[dissens]] og gjøre det lettere å holde makthavere ansvarlige. For å kunne publisere undervåking trygt er anonymitet avgjørende, særlig for at hierarkisk (politisk eller juridisk) undervåking skal kunne publiseres og spres trygt uten frykt for [[doxing]]. Det har blitt laget nettsider som skal garantere for anonymitet, for eksempel Wiki-leaks. Stor mengde av gammel og variert undervåking kan være søkbart og først bli relevant i ettertid. Dette kan resirkuleres og brukes for å bygge en agenda eller analysere situasjoner som de ble sett av øyevitner.

== Omvendt overvåking ==
Omvendt overvåking har vist at personer med autoritet, som sikkerhetsvakter og politi, kan forårsake konflikt og konfrontasjon på grunn av en passiv observatør. På bakgrunn av dette har det blitt forsket på hvorfor noen overvåkere er mistenksomme overfor undervåking.<ref name="wearcam"/>

Undervåking av en stat av dens innbyggere har blitt kreditert for å ta opp problemer som [[valgfusk]] eller å ha lagt til rette for [[styring]]. For eksempel ble mobiltelefoner brukt i [[Sierra Leone]] og [[Ghana]] i 2007 for å sjekke dårlig praksis og trusler under valgene.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/04a981ce-c553-11dd-b516-000077b07658.html Ghana puts faith in humble text message] Matthew Green, ''Financial Times'', December 8, 2008</ref>

== Personlig undervåking ==
Det har blitt påstått at undervåkingsteknologier som kameratelefoner og [[Blogg|blogger]] har en tendens til å bygge en følelse av fellesskap i motsetning til ''over''våking som noen hevder er ødeleggende for [[Gemeinschaft|fellesskapet]].<ref>{{Cite journal|last=Fletcher|first=Gordon|author2=Marie Griffiths|author3=Maria Kutar|title=A day in the digital life: a preliminary sousveillance study|ssrn=1923629|date=7. september 2011}}</ref>

Kroppskameraer på politifolk for å fungere som bevis og motvirke [[politivold]], men kan også krenke [[Personvern|personvernet]]. Det har ikke vært mange tilfellestudier rundt implementering av kroppskamera hos politi,<ref>{{Kilde bok|tittel=Will the widespread use of police body cameras improve police accountability?|etternavn=Scheindlin|fornavn=Shira A.|utgiver=Peter K. Manning}}</ref> og politibårne kroppskameraer har dermed ikke blitt bevist å løse problemet med politivold.<ref name=":1">{{Kilde avis|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2014/12/do-police-body-cameras-work-ferguson/383323/|tittel=Do Police Body Cameras Actually Work?|etternavn=Friedman|fornavn=Uri|dato=3. desember 2014}}</ref> Studier har også vist at folk, både politifolk og sivile, opptrer annerledes når de er klar over at de blir undervåket på kamera. <ref name=":1" /> Dette medfører at det er uforutsigbare konsekvenser med denne formen for undervåking.

Lett tilgang til teknologi kan gjøre det lettere å filme spontant i uventede situasjoner. For eksempel ble David Ollila, en produsent av videokamerautstyr, sittende fast fire timer ombord i et fly fra det amerikanske selskapet Comair på [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn|JFK internasjonale lufthavn]] i [[New York]] . Da han tok opp et intervju med [[Flyger|piloten]] om situasjonen ringte piloten politiet som deretter fjernet Ollila for avhør og fjernet alle fra flyet.<ref>Douglas McArthur, "Flights of Fancy", ''The Globe and Mail'', December 29, 2007, p. R16.</ref>

== Alibi-undervåking ==
[[Fil:BikeCamera.jpg|miniatyr|200x200pk| Kameraer kan monteres på sykler for å ta opp sportsaktiviteter – eller dokumentere [[trafikksinne]]]]
Hasan Elahi, professor ved [[University of Maryland]], har produsert en undervåking av hele hans liv etter å ha blitt arrestert på en flyplass fordi han feilaktig ble plassert på den amerikanske overvåkningslisten for terrorister. Noen av hans undervåkings-aktiviteter inkluderer bruk av mobiltelefonen som sporingsenhet, og offentlig posting av transaksjoner fra hans [[debetkort]] og andre transaksjoner som dokumenterer handlingene hans.<ref>{{Cite magazine|url=https://www.wired.com/techbiz/people/magazine/15-06/ps_transparency/|title=The Visible Man: An FBI Target Puts His Whole Life Online}}</ref>

Et spesifikt eksempel på alibi-undervåking er den økende trenden at politifolk bruker kroppskamera mens de er på patrulje. Politiet kan dermed generere timevis med videobevis som kan brukes i saker.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Nunes|first=Iesha S.|title=Hands up, Don't Shoot: Police Misconduct and the Need for Body Cameras}}</ref>

== Politibruk ==
Bruk av bærbare kameraer av politifolk viser interaksjonene mellom betjenten og sivile. Eksperimenter i [[Rialto (California)]] fra 2012 til 2013 resulterte i en reduksjon av både klager mot betjenter og en reduksjon i bruken av vold fra betjenter. På den ene siden kan publikum skjermes fra uredelig politi, og politi fra falske anklager.<ref name="NYT4613">{{Kilde avis|tittel=Wearing a Badge, and a Video Camera|url=https://www.nytimes.com/2013/04/07/business/wearable-video-cameras-for-police-officers.html|besøksdato=7. april 2013|avis=The New York Times|dato=6. april 2013|etternavn=Randall Stross}}</ref>

Uheldige sider ved at politiet bruker kroppskamera går hovedsakelig på personvern, særlig i offersaker som voldtekt eller vold i hjemmet. Politiet bekymrer seg for at kamera som filmer offeret gjør at de ikke føler seg komfortable med å dele all informasjonen de vet.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.latimes.com/nation/la-na-body-cameras-20140927-story.html|tittel=Growing use of police body cameras raises privacy concerns|etternavn=Pearce|fornavn=Matt|dato=27. september 2014|avis=Los Angeles Times}}</ref> Det er gjort to tilfellestudier i USA som har avslørt at politifolk med kamera har færre interaksjoner med borgere enn politi som ikke har kamera på grunn av frykt for å bli irettesatt for å ha begått en feil.

== Undervåking sin effisiens og effakisitet ==
Det er et behov for [[effikasitet]], [[effisiens]] og [[effektivitet]] ved undervåking som kan dekkes av sosiale medier, for eksempel gjennom utbredt spredning på sosiale medier. Når undervåking brukes som inngangsmodalitet og spredning på sosiale medier som utgangsmodalitet kalles dette ''swollag'' på engelsk (som er ''gallow'' eller [[galge]] baklengs).<ref>Mann, Steve, and Joseph Ferenbok. </ref><ref>Holland, Janet, ed. </ref><ref>Mehdi Khosrow-Pour, DBA; Steve Clarke; Murray E. Jennex; Annie Becker; and Ari-Veikko Anttiroiko, Wearable Technologies: Concepts, Methodologies, Tools, and Applications, IGI Publishing Hershey, PA, USA 2018, Page 509, {{ISBN|9781522554844}}</ref>

Filming eller strømming av en overgrepssituasjon (eksempelvis politiovergrep) fører ikke alltid til rettferdighet og straff for overgriperen (altså ''swollag''), men kan også føre til uønskede effekter. I 2014 ble amerikaneren Eric Garner kvelt i hjel av en politimann i [[Staten Island]] etter å ha vært mistenkt for å selge løse sigaretter. Hans død ble dokumentert av vennen hans Ramsey Orta, og videoen ble spredt på nett. Til tross for videobevisene ble ikke politimannen tiltalt, hvilket førte til demonstrasjoner. I en ironisk vri var den eneste som kom i politiets søkelys og ble arrestert nettopp kameraten Orta som filmet, og som ble siktet og arrestert for en "urelatert" siktelse for besittelse av våpen. Han måtte sitte fire år i fengsel<ref>{{Kilde avis|url=https://www.technologyreview.com/s/601878/why-we-must-continue-to-turn-the-camera-on-police/|tittel=How citizen surveillance could reform a broken American police system|etternavn=Zuckerman|fornavn=Ethan|avis=MIT Technology Review|besøksdato=2018-03-18|språk=en}}</ref> hvor han ble satt på isolasjon og flyttet rundt i til sammen 11 fengsler.<ref>{{Kilde www|url=https://socialism.com/fs-article/whistleblower-ramsey-orta-still-in-prison/|tittel=Whistleblower Ramsey Orta still in prison|besøksdato=2024-06-01|språk=en-US|verk=Freedom Socialist Party}}</ref> Dette kan tyde på at det er en risiko for at filming av overgrep også kan føre til overgrep mot den som filmer hvis videoen blir spredt viralt. Samtidig gjør dette undervåking mer effektiv og politisk meningsfull, siden det kan tydeliggjøre overgrep fra myndighetene.

Publisering av slike videoer er i dag i stor grad avhengig av videoplattformer som YouTube og Snapchat, og strømmeplattformer som Periscope og Twitch, hvilket gjør dem til nøkkelkomponenter for undervåkingens effektivitet. Denne avhengigheten ble demonstrert under de franske demonstrasjonene mot «Loi Travail» i 2016, hvor en Periscope-strøm som viste politi bli kalt overgripere av demonstranter ble sett av 93 362 brukere.<ref>{{Kilde bok|tittel=La sousveillance. Vers un renseignement ordinaire ?|etternavn=Alloing|fornavn=Camille|utgiver=Hermès}}</ref> Samme videoen ble lagt ut på Twitter. Det kan vurderes at dette har skapt en farlig avhengighet av private plattformer som ofte er styrt av internettgiganter (som Google for YouTube) som har felles interesser med myndigheter og som tilpasser innholdet gjennom algoritmer som brukerne ikke har kontroll over.

== Se også ==
* [[''Hvem vokter vokterne?'']]
* [[Kjøretøykamera]]
* [[Kroppskamera]]
* [[Kvantifisert selv]]
* [[Overvåkingskapitalisme]]
* [[Telefonavlytning]]

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Sivil ulydighet]]