Redigerer Ulm

{{Infoboks geografi
| land = Tyskland
| delstat = {{flagg|Baden-Württemberg|lenke}}
| areal = 118.69
| befolkning = 120925
| befolkningsår = 2006
| ordførernavn = Gunter Czisch
| url = www.ulm.de
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 48.4
| lengdegrad = 9.983333
| første gang omtalt = 854
}}
[[Fil:Ulm Muenster mit Donau im Vordergrund.jpg|240px|thumb|Ulmer Münster, Donau]]

:''«ULM» kan også vise til sjøforsvarsgraden [[utskrevet ledende menig]].''

'''Ulm''' er en kretsfri by i den tyske delstaten [[Baden-Württemberg]] ved elven [[Donau]]. Byen har i overkant av 100&nbsp;000 innbyggere, sammen med nabobyen [[Neu-Ulm]] på den andre siden av elven er det ca. 165&nbsp;000. Neu-Ulm ligger i delstaten [[Bayern]].
== Geografi ==
Ulm ligger hvor elvene [[Blau]] og [[Iller]] renner ut i Donau i en høyde av 479 moh. De fleste delene av byen, inkludert gamlebyen, ligger på den venstre bredden av Donau, bare distriktene Wiblingen, Gögglingen, Donaustetten og Unterweiler ligger på høyre bredde. På høyde med gamlebyen, på den andre siden av elva, ligger [[dobbeltby|tvillingen]] [[Neu-Ulm]] i Bayern som er mindre enn Ulm. Neu-Ulm var frem til [[1810]] del av Ulm og har i dag i underkant av 50 000 innbyggere. Med unntak av Donau i sør er byen omgitt av skog og høyder som stiger til over 620 moh. Noen av dem er del av [[Schwäbische Alb|Schwabisk Alb]]. Sør for Donau slutter sletter og høyder i den nordlige grensen til [[Alpene]] som befinner seg rundt 100&nbsp;km fra Ulm og er synlig fra byen på klare dager.

Byen er delt inn i 18 distrikter (''Stadtteile''): Ulm-Mitte, Böfingen, Donaustetten, Donautal, Eggingen, Einsingen, Ermingen, Eselsberg, Gögglingen, Grimmelfingen, Jungingen, Lehr, Mähringen, Oststadt, Söflingen (med Harthausen), Unterweiler, Weststadt og Wiblingen. De nærmeste større byene er [[Augsburg]] og [[München]] i sydøst og [[Stuttgart]] i nordvest.
[[Fil:Klimadiagramm-metrisch-deutsch-Ulm-Deutschland-1961-1990.png|260px|thumb|left|Klimadiagram for Ulm 1961–1990]]
På folkemunne blir Ulm kalt «Tåkerikets hovedstad». Statistikk viser derimot at solen skinner i snitt 1698 timer per år, bare slått av Freiburg. 
Ifølge undersøkelsen «Tysklands sunneste storby» og byr Ulm sine borgere de beste levevilkårene. I undersøkelsen var kriteriene [[luftforurensning]], legedekning, sosial og økonomisk tilstand, idrettstilbud og barnehagedekning.<ref>[http://www.healthyliving.de/titelthema/staedte-test.html?p=2Studie: Gesundheitsatlas] der Zeitschrift ''Healthy Living'', Gruner & Jahr-Verlag, Hamburg, 2007</ref>

Etter tyske forhold har byen gjennomsnittlige [[nedbør]]smengder. Byen hadde 745&nbsp;mm nedbør og en gjennomsnittstemperatur på 8&nbsp;°C i året mellom 1971 og 2000. [[Flom]] er som regel først og fremst det alvorligste problemet når begge elvene, Donau og Iller, samtidig fører med seg smelte- og regnvann. Varmt vær i smelteperioden kan innen en halv dag føre til kraftige oversvømmelser.

== Historie ==

Menneskelig bosetning kjennes fra tidlig [[neolittisk tid]], ca. [[5000 f.Kr.]]. Bosetninger fra denne tiden har blitt identifisert ved landsbyene Eggingen og Lehr som i dag er distrikter i byen. I gamlebyen er de eldste funnene datert til sen neolittisk tid. Byen ble først nevnt i [[854]] og fikk sine [[byrettigheter]] av [[Tysk-romerske rike|keiser]] [[Fredrik Barbarossa]] i [[1181]] og ble senere [[riksstad]].

Til å begynne med skyldtes Ulms prestisje privilegiet som ''Königspfalz'', et sted som gav husly for [[middelalderen|middelalderske]] tyske konger og keisere på deres jevnlige reiser. Senere ble Ulm en by av [[handel]]smenn og [[håndverk]]ere. Et av de viktigste juridiske dokumentene fra byen, en avtale mellom patrisierne i Ulm og [[laug]]ene (''Großer Schwörbrief''), dateres til [[1397]]. Dette dokumentet ble regnet som byens [[konstitusjon]]. Byggingen av en enorm [[kirke]], [[Ulmer Münster]] i [[1377]], ble finansiert av innbyggerne i Ulm og ikke av kirken. Både dokumentet og kirken viser tiltaksevnen til Ulms innbyggere i middelalderen.

Ulm blomstret i de [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]]ne, hovedsakelig på grunn av [[eksport]]en av [[tekstil]]er av høy kvalitet. Byen lå hvor viktige handelsruter krysset og strakte seg til [[Italia]]. I løpet av disse århundrene ble det reist mange viktige bygninger, men representerte også høydepunktet for kunsten i Ulm, særlig for [[maler]]e og [[skulptur|skulptører]] som [[Hans Multscher]] og [[Jörg Syrlin den eldre]]. Under [[reformasjonen]] ble Ulm [[Protestantisme|protestantisk]] i [[1530]]. Etter etableringen av nye handelsruter i kjølvannet av oppdagelsen av [[den nye verden]] i det 16. århundre og utbruddet og konsekvensene av [[trettiårskrigen]] ([[1618]]–[[1648|48]]), begynte byen gradvis å forfalle. Den ble rundt 1700 invadert flere ganger av soldater fra [[Frankrike]] og Bayern.
[[Fil:Ulm Fußgängerzone.jpg|200px|thumb|left|Utsikt fra [[Ulmer Münster]] mot Hirschstraße. På grunn av den nesten totale ødeleggelsen i 1944, består denne delen av byen hovedsakelig av moderne arkitektur.]]
I krigene som fulgte [[den franske revolusjon]] vekslet byen mellom fransk og [[østerrike|østerriksk]] okkupasjon. Franskmennene ødela byens festningsverk. Den mistet i [[1803]] sin status som keiserlig by og ble absorbert av Bayern. I [[Ulm-felttoget]] i 1805 klarte [[Napoléon Bonaparte]] å fange den invaderende østerrikske hæren til [[Karl Freiherr Mack von Leiberich|general Mack]] og tvang den til å overgi seg. Ulm ble innlemmet i [[Württemberg|kongedømmet Württemberg]] i 1810 og mistet sine distrikter på den andre bredden av Donau som ble kjent som [[Neu-Ulm]] (Ny Ulm).

Byen fikk en festning av [[Det tyske forbund]] i midten av det 19. århundre som medførte omfattende militær bygningsverk som først og fremst var rettet mot trusselen av en fransk invasjon. Byen ble et viktig sentrum for [[industrialisering]] i det sørlige Tyskland i andre halvdel av det 19. århundre. Byens utbygde område strakte seg nå utenfor murene fra middelalderen. Byggingen av den store kirken som ble avbrutt i det 16. århundre av økonomiske årsaker, ble gjenopptatt og til slutt ferdigstilt (1844–91) i en bølge av entusiasme for middelalderen. Ulmer Münster har det høyeste kirketårnet i verden med sine 161,5 meters høyde og 753 trappesteg. Fra toppen er det av og til utsikt helt fram til [[Alpene]].

Ulm kom under [[NSDAP]]s kontroll i 1933 i likhet med alle andre tyske byer. Fra 1933 til 1935 ble det etablert en [[konsentrasjonsleir]] på Kuhberg, en av høydene rundt Ulm, primært for politiske motstandere av regimet. De rundt 500 [[jøder|jødene]] i Ulm ble først diskriminert og senere forfulgt. Deres [[synagoge]]r ble revet ned etter [[krystallnatten]] i november 1938. Under [[andre verdenskrig]] ble byen sterkt skadet av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] flyangrep. Det mest alvorlige angrepet skjedde den [[17. desember]] [[1944]] og drepte 707 innbyggere og gjorde 25&nbsp;000 hjemløse. Over 80% av den middelalderske bykjernen, før krigen en av de største i det sørlige Tyskland, lå i ruiner i 1945.

Det meste av byen ble gjenoppbygget i den enkle stilen i 1950- og 1960-årene, men noen av de historiske landmerkene har blitt restaurert. Ulm opplevde sterk vekst i tiårene etter andre verdenskrig med etableringen av omfattende boligprosjekter og nye industrielle soner. [[Universitetet i Ulm]] ble grunnlagt i 1967, noe som viste seg å bli svært viktig for utviklingen av byen. Overgangen fra klassisk industri mot høyteknologisk sektor har særlig akselerert siden 1980-årene. Eksempler på dette er etableringen av forskningssentre for selskaper som [[DaimlerChrysler]], [[Siemens AG|Siemens]] og [[Nokia (selskap)|Nokia]] og et antall forskningsinstitutt nær universitetsområdet. Byen vokser fremdeles i dag og utgjør en [[dobbeltby]] på 170&nbsp;000 innbyggere sammen med sin bayerske naboby Neu-Ulm. Byen trekker fordel av sin sentrale plassering mellom byene [[Stuttgart]] og [[München]], både kulturelt og økonomisk.
[[Fil:Ulm_1900.jpg|thumb|right|Ulm (ca. 1890-1900)]]
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="lightblue"|'''År'''
|bgcolor="lightblue"|'''Innbyggertall'''
|-
|[[1890]]
|36 000
|-
|[[1939]]
|75 000
|-
|[[1945]]
|55 000
|-
|[[1951]]
|75 000
|-
|[[1980]]
|100 000
|-
|[[2005]]
|120 574
|-
|[[2006]]
|120 664
|-
|}

== Økonomi ==
Byen har svært gamle handelstradisjoner som går tilbake til middelalderen. Industrihistorien startet med etableringen av en [[jernbanestasjon]] i [[1850]]. Den viktigste sektoren er fremdeles klassisk industri ([[maskin]]eri, særlig [[Motorvogn (kjøretøy)|motorvogner]], [[elektronikk]], [[legemiddel]]industri). Etableringen av [[Universitetet i Ulm]] som fokuserer på [[biomedisin]], støttet overgangen til høyteknologisk industri i nær forbindelse med akademisk forskning, særlig etter krisen til klassisk industri i 1980-årene.

Selskaper som har hovedkvarter i Ulm inkluderer:
* [[J. G. Anschütz]] (Sports- og jaktvåpen)
* [[Ratiopharm]] (legemidler)
* Hydro Building Systems (byggsystem av [[aluminium]])
* Wieland-Werke AG ([[halvfabrikat]]er av [[kobber]] og kobberlegeringer)
* Gardena (hageverktøy)
* [[Walther|Carl Walther GmbH]] (våpen, særlig [[pistol]]er)
* Müller Ltd. & Co. KG (betydelig tysk handelsselskap)

Selskaper med viktige fabrikker i Ulm inkluderer:
* [[Daimler AG]]: Daimler Forschungszentrum (forskningssenter) og EvoBus (produksjon av [[buss]]er)
* [[EADS]], European Aeronautic Defence and Space Company
* [[Nokia (selskap)|Nokia]] (telekommunikasjon, forskningssenter)
* [[Siemens AG]]
* [[Atmel]]
* [[Intel]]
* [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]]
* [[Iveco-Magirus]]

FUG (''Fernwärme Ulm GmbH'') driver vest i Ulm ett av de mest moderne og kraftige [[kraftstasjon]]ene i [[Europa]] som drives av [[biomasse]] (60 [[MW]] effekt). Bare [[Freiburg]] har større produksjon av [[solenergi]] i Tyskland<ref>[http://www.solarbundesliga.de Solarbundesliga.de]</ref> enn Ulm. Byen har en av de eldste og i dag største [[rettferdig handel]]sbutikk i Tyskland, den ble grunnlagt i 1976. Verdens største kontorbygning bygget som [[passivhus]], det såkalte ''Energon'' ligger i «forskningsbyen» nær universitetsområdet.

== Samferdsel ==
[[Fil:Ulm station building.jpg|thumb|[[Ulm Hauptbahnhof]]]]
Ulm ligger i krysningen av [[Bundesautobahn 8]] som forbinder de største byene i det sørlige Tyskland, Stuttgart og München, og [[Bundesautobahn 7]] som er en av hovedfartsårene fra det nordlige til det sørlige Europa. Byen nås dermed enkelt fra både Stuttgart (50 min) og München (90 min) som har [[Internasjonal lufthavn|internasjonale lufthavner]] som betjener Ulm-området.

[[Ulm Hauptbahnhof]], byens jernbanestasjon, er blant andre stoppested for en av de fremste toglinjene i Europa ([[Paris]]–[[Strasbourg]]–[[Stuttgart]]–Ulm–[[München]]–[[Wien]]–[[Budapest]]). Den har også direkte forbindelse til [[Berlin]].

Ulm har et offentlig kollektivtransportsystem som er basert på flere busslinjer og en [[sporvei]]slinje. Parkeringsplasser for pendlere er tilgjengelig, samt parkeringsgarasjer i bykjernen. Flere av gatene i gamlebyen er gågater.

== Utdannelse og kultur ==
[[Fil:Uniulmnord.jpg|thumb|[[Universitetet i Ulm]]]]
[[Universitetet i Ulm]] ble grunnlagt i 1967 og fokuserer på [[naturvitenskap]], [[medisin]], [[ingeniørvitenskap]] og [[matematikk]]/[[økonomi]]. Universitetet hadde 7246 studenter i 2005-06 og er dermed et av de mindre universitetene i Tyskland.

Ulm har også en [[høgskole]] (''Fachhochschule'') som ble grunnlagt i 1960 som en offentlig skole for ingeniørkunst. Skolen har tallrike studenter fra hele verden som del av et internasjonalt utvekslingsprogram.

Inge Aicher-Scholl, Otl Aicher og [[Max Bill]] grunnla i 1953 Hochschule für Gestaltung (HfG Ulm), en designskole i [[bauhaus]]tradisjonen. Denne ble lagt ned i 1968.

Ulms offentlige [[bibliotek]] (''Stadtbibliothek Ulm'') har over 480 000 trykte medier. Byen har et offentlig teater med drama, [[opera]] og [[ballett]], flere små teatre og et profesjonelt filharmonisk orkester.

== Personligheter ==

* [[Albert Einstein]] 
*[[Ulrich Hoeneß|Uli Hoeneß]]
*[[Hildegard Knef]]
*[[Erwin Rommel]]

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.sciencepark-ulm.de/ Science Park Ulm] {{Wayback|url=http://www.sciencepark-ulm.de/ |date=20050404080139 }}

{{Baden-Württemberg}}
{{Donau}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulm| ]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 854]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1181]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1803]]