Redigerer Ullandhaug

'''Ullandhaug''' er en gammel gård, en fjelltopp og et [[delområde]] i [[Hillevåg]] bydel i [[Stavanger]] [[kommune]] i [[Rogaland]] [[fylke]].

== Bondegården ==
[[Fil:Iron age farm Ullandhaug in Stavanger.jpg|right|260px|thumb|Jernaldergårdens langhus]]
Ullandhaug grenser til [[Sola]] kommune i sør, mot [[Tjensvoll]] i nord, [[Madla]] i vest, og [[Hillevåg]] og [[Auglend]] i øst.

De eldste tegnene på folk på Ullandhaug er funnene av en pilespiss av [[skifer]] <ref>Arkeologisk museum i Stavanger. Gjenstand S2328.</ref> og en flintdolk.<ref>Arkeologisk Museum. Dolken var i utstillingen i 2011.</ref>

Den eldte bosetningen er fra [[folkevandringstiden]], ca. år 350 til 550. Gården lå ved toppen Lille Ullandhaug, med praktfull utsyn over [[Nord-Jæren]] og [[Hafrsfjord]]. En har senere forsøkt å rekonstruere gården og laget [[Jernaldergården]]. Jernaldergården er den eneste i sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden. De tre husene er innredet med utstyr og husgeråd, og det brenner levende ild på de opprinnelige ildstedene. Jernaldergården som stiftelse er faglig og administrativt underlagt [[Arkeologisk museum i Stavanger]].

Gården brant ned og ble forlatt en gang midt på [[500-tallet]]. Den lå øde i over 1400 år til den ble undersøkt av [[Bjørn Myhre]] i [[1967]] og [[1968]]. Allerede før utgravningene begynte var det en forutsetning at anlegget skulle restaureres på basis av funnene fra undersøkelsen. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i [[1975]]. Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt. Alle husene hadde jordgulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager. På det ene huset er det et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette minner veldig om tilsvare skuten vi finner på [[Jærhus]]ene i senere tid.

Fra [[middelalderen]] har en et funn av en sølvskje med en [[latin]]sk tekst.<ref>Arkeologisk museum i Stavanger. Gjenstand S3819.</ref><ref>Kielland Thor og Helge Gjessing: Gammelt sølv i Stavanger amt, katalog over Stavanger museums sølvutstilling 1916 og de Stavangerske Guldsmeders historie, Stavanger museum, 1918, side 71.</ref> Den kan være fra andre halvdel av 1400-tallet. Den har en tekst om evig kjærlighet. Det kan ha vært en forlovelsesgave. Det er ikke navn eller initialer på den.

I 1567<ref>Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 4 A : Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567 Inntektbind IV, side 168.</ref> eide biskopen 0,5 [[vett]] korn i Ullandhaug. Omkring 1620 finner vi ikke biskopen som eier.<ref>Hodne Kåre Oddleif: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Kristiansand, 1986.</ref> Noen har betalt leien (landskylden) i 1567, men om Ullandhaug var bosatt eller ble brukt som en tilleggsjord til en annen gård det vet vi ikke.

I 1594<ref>Arne Kvitrud: Fra kjerkeregnskapene i Stavanger 1594, 1595 og 1597 - http://www.kvitrud.no/1594-97%20dode%20i%20Stavanger.htm</ref> betalte Endre Ullandhaug tre spann korn i tiende. Han betalte ikke tiende i 1595 eller 1596. I 1595 ble en ikke navngitt kvinne fra Ullandhaug gravlagt i [[Stavanger domkirke]].<ref>Arne Kvitrud: Fra kjerkeregnskapene i Stavanger 1594, 1595 og 1597 http://www.kvitrud.no/1594-97%20dode%20i%20Stavanger.htm</ref> I 1602<ref>Bakkevig Oskar: Manntall – Dalane, Jæren, Ryfylke – 1602, 1603, 1613, udatert. Inneholder korntiendemanntall 1602, ledingsmanntall 1602, skattemanntall 1603 og skattemanntall 1613, side 13 og 14</ref> betalte Mikkel et halvt spann korn og Olav Ullandhaug ett  spann i [[tiende]] til kongen. Ullandhaug var da delt mellom [[Jåtten]] [[skipreide]] og [[Vår Frue sokn]], med en bonde på hver side av skillet. I 1603<ref>Bakkevik, side 36.</ref> betalte Olav Ullandhaug skatt og Mikkel var borte. I 1604-05<ref>Stavanger byarkiv, Privatarkiv Axel Kiellands samlinger, pakke 3.</ref> betalte likevel Mikkel Ullandhaug en [[vett]] korn i [[landskyld]]. I 1613<ref>Bakkevik, side 118.</ref> betalte Osmund Ullandhaug skatt. Da er også Olav borte.

Siden har gården blitt drevet. 

== Bo- og kontorområde ==
Jordbruksarealet har siden 1950-tallet minket kraftig som følge av boligbygging. Kontorbygg som [[Universitetet i Stavanger]], IRIS – [[International Research Institute of Stavanger]] (tidligere Rogalandsforskning), [[Oljedirektoratet]], [[Petroleumstilsynet]], [[NRK Rogaland]] og [[Universitetssykehus|Universitetssykehuset]] har også tatt stor arealer.

[[Stavanger radio]] hadde ti store radio- og telegrafmaster, og betongfundamentene til bardunfestene kan ennå sees i skogen. Mastene ble revet i 1935. De fikk tilnavnet «Hyleren på Ullandhaug».{{tr}} De hadde i mange år sine kontorer og master der en i dag har NRK Rogaland.

== Fjellet Ullandhaug og Ullandshaugtårnet==
[[Fil:Ullandhaugstaarnet.jpg|260px|thumb|Ullandhaugtårnet rager høyt over byen{{byline|Anders Almaas}}]]
På toppen av fjellet er det en stein som ligger 138,95 moh. og er det høyeste punkt i [[Stavanger kommune]].<ref>Stavanger kommune Komposten 04-2010</ref> Ved siden av toppen står landemerket [[Ullandhaugtårnet]].

Området rundt Ullandhaug ble tidlig et turmål for innbyggerne i Stavanger. [[Stavanger Turistforening]] ble stiftet i april 1887, og i årboken fra 1893 står det:<br>
  «''Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af &#x0201e;store Ullenhaug&#x201c; har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet''».

[[Haraldstårnet]] ble reist på toppen av Stavanger Turistforening i 1896. Det ble bygd til minne om [[slaget i Hafrsfjord]]. [[Haraldstårnet]] sto der Ullandhaugtårnet er i dag. Finansieringen kom fra et større tilskudd fra [[Samlag]]et, forløperen til [[Vinmonopolet]]. Tårnet skulle være et utfartsmål, men også et minne om samlingen av Norge i 872. Innvendig var det et høysete i dragestil og store malerier av [[Gudmund Stenersen]] som framstilte [[slaget i Hafrsfjord]]. Tårnet ble svært kostbart for Turistforeningen, og i 1899 ble det gitt til [[Stavanger kommune]]. En del av Haraldstårnet ble ødelagt under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten la et luftvernbatteri her. Tårnet ble revet i 1963.{{tr}}

Dagens Ullandhaugtårnet er et [[telekommunikasjon]]stårn og landemerke. Tårnet ble bygget i [[1964]] av det daværende [[Televerket (Norge)|Televerket]] og er 64 meter høyt. Toppen av tårnet rager 202 meter over havet, Det gjør den til Stavangers høyeste punkt om en regner med byggverk. Tårnet drives nå av [[Telenor]]. Det går trapper et par etasjer opp fra bakkeplan til et utsiktsplatå som er åpent for allmenheten. Det er en liten kafe på utsiktsplatået som er åpen noen timer hver helg.

I november 2001 fikk daværende ordfører i Stavanger et brev fra en fem år  gammel jente med forslag om å pynte tårnet med julelys til julen. Ordføreren tok kontakt med Telenor, som likte ideen og satte den ut i livet.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.7891133</ref>  Den 7. desember 2001 ble julelysene tent for første gang. Lysene tennes nå 1.søndag i advent hvert år og varer hele julen.

== Sørmarka ==
{{Utdypende|Sørmarka (Stavanger)}}
Tidligere var hele området ved Ullandhaug jordbruksland, men et større skogreisingsprogram startet i 1910. I 1933 satte fylkesskogmester Andersen fram et forslag om et større sammenhengende skogområde sør for Ullandhaug, kalt «Sørmarka». Idéen ble positivt mottatt av formannen i Rogaland skogsselskap, [[Cornelius Middelthon]]. To ganger i året var elever fra skolen i Stavanger med på sette ut nye trær i området. I fra 1930 og i mange år framover ble det hvert år plantet ut om lag 20 000 planter. Stavanger skoglag ble stiftet i 1942.  Den storstilte utplantingen fortsatte til midten av 1950-årene, men det ble så stopp i mange år. Etter år 2000 er aktiviteten tatt opp igjen, og det er hvert år blitt satt ut flere tusen planter.{{tr}}

Planen var at Sørmarka skulle være en naturpark, og styret i Skoglaget sendte i 1943 en søknad til Stavanger kommune om å frede et skogsfelt på 458 dekar: 74 dekar i Auglendsmarka, 55 dekar i Smiths minne, 345 dekar i Revheimsmarka og 110 dekar i Sørmarka.  Skoglaget skulle ta seg av å pleie området.  Planen ble godkjent av kommunen i 1944.{{tr}}

Overrennet til hoppbakken ved Ullandhaug ble bygget i 1938. I 1939 var det hopprenn her med 10 000 tilskuere. Snøen ble fraktet med tog fra [[Kongsberg]]!  Blant de 29 deltakerne var også [[Birger Ruud]]. Også i 1951 var det et større hopprenn i skogen. Ernst Knudsen fra Kongsberg satte bakkerekorden på 33 meter. Etter at en orkan blåste overrennet ned, ble det bygd opp igjen i 1948.{{tr}}

== Delområdet ==
Delområdets areal er 2,55&nbsp;km² og innbyggertallet i 2005 var 6&nbsp;636 personer.

Ullandhaug er inndelt i elleve [[grunnkrets]]er: [[Våland]] vest, [[Mosvatnet]] øst, [[Bekkefaret (Stavanger)|Bekkefaret]] 1-6 og Mosvatnet sør 1-3.

==Referanser==
<references/>


{{Stavangers bydeler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]