Redigerer Ubuntu (operativsystem)

{{Infoboks operativsystem
| logostørrelse=120px
}}
'''Ubuntu''' er et [[fri og åpen programvare|fritt og åpent]] [[operativsystem]] og en [[linuxdistribusjon]] som blir utviklet på [[Isle of Man]]. Distribusjonen er basert på [[Debian]], men har et større fokus på [[brukskvalitet|brukervennlighet]], jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på [[Stasjonær PC|skrivebordsdatamaskiner]], og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det [[privat foretak|private foretaket]] [[Canonical Ltd]], som eies av [[Sør-Afrika|sørafrikaneren]] [[Mark Shuttleworth]]. Navnet Ubuntu kommer fra den [[afrika]]nske [[bantu]]ideologien ''[[Ubuntu (ideologi)|ubuntu]]'' som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu's African Roots | url = http://www.easy-ubuntu-linux.com/ubuntu-african-word.html | utgiver = Easy Ubuntu Linux | forfatter =  | utgivelsesdato =  | besøksdato = 6. juni 2006 | kommentar =  | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20160407183539/http://www.easy-ubuntu-linux.com/ubuntu-african-word.html | arkivdato = 2016-04-07 }}</ref>

[[GNOME]] var i begynnelsen standard [[skrivebordsmiljø]]. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] valgt som standard [[grafisk brukergrensesnitt]]. Unity er et [[Skall (programvare)|grafisk skall]] for GNOME, som debuterte i [[Ubuntu Netbook Edition]] 10.10 den 10. oktober 2010.<ref name="ARS-Unity">Ryan Paul: [https://arstechnica.com/information-technology/2010/05/exclusive-hands-on-with-ubuntus-new-unity-netbook-shell/ Hands-on with Ubuntu’s new Unity netbook shell], ARS Technica, 5. oktober 2010</ref> Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte.<ref name="ARS-Unity"/> De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge [[Ubuntu GNOME]].<ref name="About Ubuntu GNOME">[http://www.ubuntugnome.org/ About Ubuntu GNOME] {{Wayback|url=http://www.ubuntugnome.org/ |date=20170417095934 }}, ubuntugnome.org, besøkt 17. april 2017</ref> I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard,<ref name="phoronix.com">Michael Larabel: [http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Ubuntu-Should-They-Have-Done-K Should Ubuntu Have Gone With KDE Instead Of GNOME?], phoronix, 10. april 2017</ref> og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.<ref name="ReferenceA">Michael Larabel: [http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Ubuntu-GNOME-Merging-Back Ubuntu GNOME Will No Longer Be A Separate Flavor], phoronix, 13. april 2017</ref>

[[Kubuntu]], [[Cubuntu]], [[Xubuntu]], [[Lubuntu]], [[Ubuntu MATE]] og [[Ubuntu Budgie]] er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene [[K Desktop Environment|KDE]], [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]], [[Xfce]], [[LXDE]], [[MATE (programvare)|MATE]] og [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]]. Det finnes også en utgave for [[server|tjenere]] ([[Ubuntu-Server]]) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med [[kommandolinje]]n i [[Linux]]. Avarten [[Edubuntu]] er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Edubuntu - Frequently asked questions | url = http://www.edubuntu.org/faq | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter =  | utgivelsesdato =  | besøksdato = 15. juli 2006 | kommentar =  | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20100418134812/http://www.edubuntu.org/FAQ | arkivdato = 2010-04-18 }}</ref>

I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus [[brukernettverk]], uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er [[Ubuntu Touch]] for [[smarttelefon]]er og [[nettbrett]], [[Ubuntu Studio]], som er beregnet for videoredigering, [[Ubuntu Christian Edition]], som er tilpasset [[kristendom|kristne]] og som inneholder programvare for studium av [[Bibelen]], og [[Ubuntu Kylin]], som er en [[kinesisk]] versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen [[Mythbuntu]] var basert på [[HTPC]] (for [[hjemmekino]]er). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. [[Linux Mint]], [[Zorin OS]] og [[elementary OS]] er blant de mest kjente.

Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner har [[langtidsstøtte]]: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025); og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027).

==Historie==
[[Fil:Mark Shuttleworth by Martin Schmitt.jpg|200px|thumb|Grunnleggeren Mark Shuttleworth]]
[[Fil:Ubuntu 5.10.JPG|thumb|Installasjons-CD-ene til Ubuntu 5.10]]
[[20. oktober]] [[2004]] ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra [[Debian|Debian GNU/Linux]].<ref name="DebRock">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = «Debian is the rock upon which Ubuntu is built» | url = http://www.ubuntu.com/ubuntu/relationship | utgiver = [[Canonical Ltd]]| forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 25. mai 2006 | kommentar = }}</ref> Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av [[GNOME]], og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som [[MEPIS]], [[Xandros]], [[Linspire]], [[Progeny]] og [[Libranet]], som baserte seg på [[proprietær programvare|lukket kildekode]] i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter [[fri programvare]] for det aller meste.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu/Philosophy | url = http://www.ubuntulinux.org/ubuntu/philosophy | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = | utgivelsesdato = 25. april 2006 | besøksdato = 23. juli 2007 }}</ref>

Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra [[Debian]] [[Debian#unstable|unstable]]. Begge distribusjonene bruker Debians [[dpkg]] [[programvarepakke|pakkeformat]] og [[Advanced Packaging Tool|APT]]/[[Synaptic]] for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes,<ref name="DebRock" /> selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er [[binærkompatibilitet|binært kompatible]] med hverandre.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Mark Shuttleworth om binærkompatibilitet | url = https://wiki.ubuntu.com/MarkShuttleworth | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 25. april 2006 }}</ref> Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har [[Ian Murdock]], grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna [[Debian#utgaver|Debian Sarge]] for å fortsatt være kompatibel.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = internetnews.com Sarge vs. The Hoary Hedgehog? | url = http://www.internetnews.com/dev-news/article.php/3496541 | utgiver = | forfatter = Sean Michael Kerner | utgivelsesdato = 8. april 2005 | besøksdato = 25. april 2006 }}</ref>

===Ubuntustiftelsen===
''Ubuntustiftelsen'' ble opprettet av [[Mark Shuttleworth]] [[8. juli]] [[2005]] med en grunnfinansiering på 10 millioner [[Amerikansk dollar|USD]]. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.<ref name="Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation | url = https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-announce/2005-July/000025.html | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = Benj. Mako Hill | utgivelsesdato = 8. juli 2005 | besøksdato = 21. april 2007 }}</ref>

Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer [[brukernettverk]]ets struktur i prosjektet.<ref name="Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation" /> Hensikten er å skille [[Canonical Ltd|Canonical]] sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av [[brukernettverk]]et.

Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets [[distribusjon (programvare)|distribusjon]] for [[fri programvare|fri og åpen programvare]] alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.<ref name="Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation" />

===Canonical===
Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter [[Canonical Ltd|Canonicals]] kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle [[Canonical Ltd|Canonical]] skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.<ref name="Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation" />

Den [[1. mai]] [[2007]] annonserte [[Dell]] at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den [[24. mai]] [[2007]] gikk disse maskinene ut for salg.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu Customers | url = http://www.dell.com/content/topics/segtopic.aspx/linux_3x?c=us&cs=19&l=en&s=dhs | utgiver = Dell | forfatter =  | utgivelsesdato =  | besøksdato = 26. mai 2007 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20070526073718/http://www.dell.com/content/topics/segtopic.aspx/linux_3x?c=us&cs=19&l=en&s=dhs | arkivdato = 2007-05-26 }}</ref> De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler.

==Grafisk brukergrensesnitt==
===Vindussystem===
{{utdypende|Vindussystemet X|Mir (programvare) {{!}}Mir|Wayland}}
I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre [[Unix-lignende]] operativsystemer og de fleste avarter av [[UNIX]], benyttet Ubuntu i utgangspunktet [[vindussystemet X]] som [[vindussystem]]. Av juridiske årsaker ([[patent]]lovgivning og [[immaterialrett]]) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen [[XFree86]], som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med [[Versjoner av Fedora#Fedora Core 1 «Yarrow»|Fedora Core 1 «Yarrow»]], de første versjonene av [[SUSE Linux]], [[Slackware]] før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for [[Liste over versjoner av Debian#Debian 3.1 «Sarge»|Debian 3.1 «Sarge»]].

[[Fil:Ubuntu 11.04 Unity Desktop 3.2.14.png|thumb|Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med [[vindusbehandler]]en [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] versjon 3.2.14.{{byline|Foto: Kenny Strawn|21. januar 2011}}]]
[[Fil:GnomeUbuntu16-04.png|thumb|[[Ubuntu GNOME]] 16.04 LTS «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[GNOME]] versjon 3.18.{{byline|Foto: Ayrodriguezs|29. mai 2016}}]]
[[Fil:Kubuntu-desktop1104.png|thumb|[[Kubuntu]] 11.04 «Natty Narwhal» med skrivebordsmiljøet [[KDE]] versjon 4.6.{{byline|Foto: Kimse84|28. mai 2011}}]]
[[Fil:Xubuntu 11.10 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Xubuntu]] 11.10 «Oneiric Ocelot» med skrivebordsmiljøet [[Xfce]] versjon 4.8.0.{{byline|Foto: Ahunt|13. oktober 2011}}]]
[[Fil:Lubuntu 15.04 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Lubuntu]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[LXDE]] versjon 0.9.1.{{byline|Foto: Ahunt|23. april 2015}}]]
[[Fil:Ubuntu MATE 15.04 Desktop.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu MATE]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[MATE (programvare)|MATE]] versjon 2.4.{{byline|Foto: Aweasd|25. april 2015}}]]
[[Fil:Cinnamon1404.jpg|thumb|Skjermbilde av [[Cubuntu]] 14.04 LTS «Trusty Tahr» med skriverbordsmiljøet [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]] versjon 2.0.{{byline|Foto: Ek0892|26. mars 2014}}]]
[[Fil:Ubuntu-Budgie-16.04.2.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu Budgie]] 16.04 «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]] versjon 10.2.5.{{byline|Foto: TheWiki122|20. mars 2017}}]]
[[Fil:Command line.png|thumb|Skjermbilde av [[bash]] (''Bourne Again Shell'') i [[Arch Linux]].{{byline|Foto: 4. mai 2010|Ferrenrock}}]]
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra [[Open Group]] til [[X.Org Foundation]], og samtidig ble det også [[fri programvare]] under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.

[[Linuxkjernen]] og frie derivater av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder [[minnehåndtering]], prioritering av kommandoer og [[modus-setting]]. Andre funksjoner er overtatt av [[bibliotek (programvare)|programvarebiblioteker]] for [[skrifttype]]r og [[2D-grafikk]]. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot [[operativsystemkjerne]]n utføre dem direkte. Mange [[skrivebordsmiljø]]er ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende [[Prosess (informatikk)|prosess]] utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.

I februar 2012 oppstod det [[fri og åpen programvare|frie og åpne]] [[vindussystem]]et [[Wayland]] som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av [[FreeBSD]], [[DragonFly BSD]] og av ledende [[Linuxdistribusjon]]er som [[Slackware]], [[Debian]], [[Gentoo]], [[openSUSE]] og [[Fedora (Linux)|Fedora]]. Wayland er implementert i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]]. [[Canonical Ltd.]], som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende [[vindustjener]] [[Mir (programvare)|Mir]], som var utviklet i [[C++]]. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.

Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.<ref>{{cite web|url=https://arstechnica.com/information-technology/2017/04/ubuntu-unity-is-dead-desktop-will-switch-back-to-gnome-next-year/|title=Ubuntu Unity is dead: Desktop will switch back to GNOME next year|work=arstechnica.com|date=5. april 2017}}</ref>

===GNOME og Unity===
{{utdypende|Ubuntu GNOME|GNOME|Unity (brukergrensesnitt){{!}}Unity}}
Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnittet]] [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]]. Unity er ikke et [[skrivebordsmiljø]], men en vindusbehandler og et [[Skall (programvare)|grafisk skall]] for [[GNOME]]. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig.<ref name="ARS-Unity"/> Unity debuterte i [[Ubuntu Netbook Edition]] 10.10 den 10. oktober 2010,<ref name="ARS-Unity"/> og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.

GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge [[Ubuntu GNOME]].<ref name="About Ubuntu GNOME"/> Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.

Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.

Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.<ref name="phoronix.com"/> Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.<ref name="ReferenceA"/>

===Kubuntu og KDE===
{{utdypende|Kubuntu|KDE|KDE Plasma 5}}
Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. [[Kubuntu]] er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.

De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til [[KDE Software Compilation]]. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: [[Liste over KDE-programmer|KDE Applications]], [[KDE Frameworks 5]] og [[KDE Plasma 5]], og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.

Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et [[ordspill]] som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På [[bantuspråk]]et [[bemba]] i [[Zambia]] betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket [[Kirundi]] i [[Burundi]] og [[Tanzania]] betyr det «gratis».<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.kubuntu.org/faq.php#kubuntumeaning 
 |tittel=Kubuntu ofte stilte spørsmål 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080307181806/http://www.kubuntu.org/faq.php 
 |arkivdato=2008-03-07 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.

Hjemmesiden til [https://community.kde.org/Kubuntu Kubuntu Wiki] definerer Kubuntu slik:

{{Sitat|''Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.''|}}

Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme [[datamaskin]] ved å installere programvarepakkene ''kubuntu-desktop'' og ''ubuntu-desktop''. Kubuntu og Ubuntu deler det samme [[pakkesystem]]et ([[dpkg]]) og de samme pakkekildene.<ref>{{Kilde www|url =https://www.kubuntu.org/faq.php|tittel =Kubuntu FAQ|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080514210345/http://www.kubuntu.org/faq.php|arkivdato =2008-05-14|sitat =|url-status = død}}</ref> Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er [[Advanced Packaging Tool]] (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen [[Debian|Debian GNU/Linux]]. Det andre er programvaren [[PackageKit]] som benyttes av blant annet [[Fedora (operativsystem)|Fedora]] og som ble introdusert i distribusjonen [[Versjoner av Fedora#Fedora 9 «Sulphur»|Fedora 9 «Sulphur»]].

Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på [[CD-ROM]] via tjenesten ''Shipit''.

===Xubuntu og Xfce===
{{utdypende|Xubuntu|Xfce}}
Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytter [[Xfce]] som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkalt ''lettvekts'' skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblant [[Solaris (operativsystem)|Solaris]], Linux og frie utgaver av [[Berkeley Software Distribution|BSD]] ([[FreeBSD]], [[OpenBSD]], [[NetBSD]] med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelle [[Unix-filosofien]] om [[Modulær programmering|modularitet]] og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert av [[freedesktop.org]].<ref>{{cite web |url=http://www.xfce.org/about|title=About – general information about the Xfce desktop |website=Xfce|accessdate=4. januar 2016}}</ref>

Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 &ndash; samme året som første versjon av KDE ble lansert.

Selve navnet ''Xubuntu'' er en [[portmanteau]] av ''Xfce'' og ''Ubuntu''.<ref name="XubuntuAbout">{{cite web
|url = https://xubuntu.org/about
|title = What is Xubuntu?
|accessdate =2009-02-10
|author = [[Canonical Ltd.]]
|year = 2008}}</ref><ref name="XubuntuGlossary">{{cite web|url = https://xubuntu.org/glossary
|title = Glossary
|accessdate = 2009-02-10
|last = [[Canonical Ltd.]]
|year = 2008
|url-status = dead
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20110928233851/http://xubuntu.org/glossary
|archivedate = 28. september 2011|df = dmy-all|tittel = Arkivert kopi
|besøksdato = 2009-02-10
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20110928233851/http://xubuntu.org/glossary
|arkivdato = 2011-09-28
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=https://xubuntu.org/glossary
|tittel=Glossary
|besøksdato=2017-10-20
|arkiv-dato=2011-09-28
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110928233851/https://xubuntu.org/glossary
|url-status=unfit }}</ref><ref name="Derv">{{cite web|url = https://www.ubuntu.com/products/whatisubuntu/derivatives|title = Products|accessdate =15. oktober 2009|last = [[Canonical Ltd.]]|authorlink = |year = 2009}}</ref> Denne avarten er laget for  lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvaren ''xubuntu-desktop metapackage'' tilgjengelig gjennom ''Synaptic Package Manager'', slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.

Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».

===Lubuntu og LXDE===
{{utdypende|Lubuntu|LXDE}}
Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøet [[LXDE]], som også var et ''lettvekts'' skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse for  '''''L'''ightweight '''X'''11 '''D'''esktop '''E'''nvironment'', og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet for [[NettPC]]er og [[System on a chip]] datamaskiner.<ref>{{cite web |url=http://www.linux-mag.com/cache/7520/1.html |title=Lubuntu: Floats Like a Butterfly, Stings Like a Bee |author=Christopher Smart |work=Linux Magazine |date=2009-09-09 |accessdate=2009-09-10 |archive-date=2010-06-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100627045158/http://www.linux-mag.com/cache/7520/1.html |url-status=yes }}</ref>

LXDE ble utviklet i programmeringsspråket [[C (programmeringsspråk)|C]] og benyttet verktøyet biblioteket [[GTK+]] 2. Første versjon ble lansert i 2006 av den [[taiwan]]ske programmereren Hong Jen Yee ([[tradisjonell kinesisk]]: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet med [[LXQt]], en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteket [[Qt]], fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøet [[Razor-qt]].<ref>{{cite web |author=brother |url=http://blog.lxde.org/?p=1046 |title="The future of Razor and LXDE-Qt" |publisher=Blog.lxde.org |date=2013-07-22 |accessdate=2014-05-19}}</ref><ref>{{cite web |url=https://groups.google.com/forum/#!topic/razor-qt/PNvkoidV2Ik |title=The future of Razor and LXDE-Qt at Razor-qt Google group |publisher=Groups.google.com |accessdate=2014-05-19}}</ref><ref>{{cite web |url=http://sourceforge.net/mailarchive/message.php?msg_id=31196887 |title="The future of Razor and LXDE-Qt" at the LXDE-list archive |publisher=Sourceforge.net |date=2013-07-20 |accessdate=2014-05-19}}</ref> De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.

Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE),<ref>{{cite web |last=Larabel |first=Michael |title=Power & Memory Usage Of GNOME, KDE, LXDE & Xfce |url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=linux_desktop_vitals&num=1 |publisher=Phoronix |accessdate=30. juli 2011}}</ref> og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.

Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separate [[ISO-bilde]]r, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separate ''lubuntu-desktop'' programvarepakker.<ref name="LXDEwiki">{{cite web|url = http://wiki.lxde.org/en/Ubuntu|title = Ubuntu|accessdate = 3. desember 2008|last = LXDE Wiki|authorlink = |date = November 2008|archive-date = 2012-04-27|archive-url = https://web.archive.org/web/20120427050611/http://wiki.lxde.org/en/Ubuntu|url-status = yes}}</ref><ref name="Intervista1">{{cite web|url = http://www.tuxjournal.net/?p=8508|title = Interview with Mario Behling of LXDE page 1|accessdate = 21. juli 2009|last = TuxJournal.net|authorlink = |year = 2009|archiveurl = https://www.webcitation.org/66uYn5r2l?url=http://www.tuxjournal.net/?p=8508|url-status = dead}}</ref><ref name="gilir">{{cite web|url = http://gilir.wordpress.com/2009/10/29/lubuntu-9-10-and-plan-for-lucid/|title = Lubuntu 9.10 and plan for Lucid|accessdate = 2. mai 2010|last = Lavergne|first = Julien |authorlink = |date=oktober 2009}}</ref>

===Ubuntu MATE og MATE===
{{Utdypende|Ubuntu MATE|MATE (programvare){{!}}MATE}}
Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøet [[MATE (programvare)|MATE]] som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som en [[fork (programvareutvikling)|fork]] fra  [[GNOME|GNOME 2]], på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonell [[skrivebordsmetaforen|skrivebordsmetafor]] til det [[Skall (programvare)|grafiske skallet]] [[GNOME Shell]], som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den [[søramerika]]nske planten [[Ilex paraguariensis|yerba mate]] og teen som er laget av urten, [[mate]].<ref name="official-mate-name">{{citation |url=http://mate-desktop.org/index.html |title=MATE Desktop Environment - Where does the name come from? |work=MATE |accessdate=2015-07-03 }}</ref>

Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.

===Cubuntu og Cinnamon===
{{Utdypende|Cubuntu|Cinnamon (programvare){{!}}Cinnamon}}
Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]]. Cinnamon ble lansert i 2011 &ndash; i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert for [[Linux Mint]], som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel som [[FreeBSD]].

Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.

===Ubuntu Budgie og Budgie===
{{utdypende|Ubuntu Budgie|Budgie (skrivebordsmiljø){{!}}Budgie}}
[[Ubuntu Budgie]] er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]].

Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt som ''budgie-remix''.<ref>{{Cite web|url=https://xpressubuntu.wordpress.com/2016/04/25/budgie-remix-16-04-is-now-out/|title=budgie-remix 16.04 is now out!|last=fossfreedom|date=2016-04-25|website=xpress-ubuntu|access-date=2017-03-20}}</ref>

Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.

===Ubuntu Server===
{{utdypende|Ubuntu-Server}}
[[Ubuntu-Server]] er en utgave for [[server|tjenere]].<ref>Ubuntu Documentation: [https://help.ubuntu.com/lts/serverguide/ Ubuntu Server Guide] {{Wayback|url=https://help.ubuntu.com/lts/serverguide/ |date=20170705151358 }}, ubuntu.com, 21. april 2016</ref> Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en [[LiveDistro]]. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med [[kommandolinje]]n i Linux, og kan bruke [[Unix-skall]]et og [[kommandospråk]]et [[bash]] (''Bourne Again Shell''). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for [[Bourne shell]].<ref name="GNUBSD">
{{Citation
  | title = GNU + BSD = ?
  | author = [[Richard Stallman]] (forwarded with comments by Chet Ramey)
  | date = February 10, 1988
  | newsgroup = comp.unix.questions
  |message-id=2362@mandrill.CWRU.Edu
  | url=https://groups.google.com/forum/#!original/comp.unix.questions/iNjWwkyroR8/yedr9yDWSuQJ
  | accessdate = March 22, 2011
}}</ref><ref>{{Citation
  | last = Hamilton
  | first = Naomi
  | title = The A-Z of Programming Languages: BASH/Bourne-Again Shell
  | journal = Computerworld
  | page = 2
  | date = May 30, 2008
  | accessdate = March 21, 2011
  | url = http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1
  | quote = 
  | archivedate = juli 6, 2011
  | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110706103704/http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1
  }}</ref>

Utgaven mangler de [[programvarepakke]]ne som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: [[kontorprogramvare]] (med innebygd [[tekstbehandling]], [[regneark]], presentasjoner, [[database]]programmer), [[bilderedigeringsprogram]]mer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med [[LAMP]], en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive [[nettside]]r. LAMP er et [[akronym]], og består av [[Linuxkjernen|'''L'''inuxkjernen]], en [[webserver]] ([[Apache (webserver)|'''A'''pache]]), et [[databasehåndteringssystem]] ([[MariaDB|'''M'''ariaDB]] og [[MySQL|'''M'''ySQL]]) og et [[skriptspråk]] ([[Perl|'''P'''erl]], [[PHP|'''P'''HP]], og/eller [[Python|'''P'''ython]]).

Første versjon av Ubuntu Server ble lansert i 2006.

==Versjoner==
{{utdypende|Versjoner av Ubuntu}}

Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon har [[langtidsstøtte]] (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.<ref name="UpgradeNotes">{{Kilde www
 |url = https://help.ubuntu.com/community/UpgradeNotes
 |tittel = UpgradeNotes
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = 
 |dato = 
}}</ref> De tre første LTS-versjonene mottok støtte for ny maskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere.<ref>{{Kilde www
 |url = https://insights.ubuntu.com/2006/05/25/announcing-release-candidate-for-ubuntu-6-06-lts/
 |tittel = Announcing release candidate for Ubuntu 6.06 LTS
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = Canonical
 |dato = 2006-05-25
}}</ref> Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.<ref>{{Kilde www
 |url = https://lwn.net/Articles/464059/
 |tittel = Canonical announces five years of support for Ubuntu 12.04 LTS desktops
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = LWN.net
 |dato = 2011-10-21
}}</ref>

De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.<ref name="ubuntu_wiki"/>
[[Fil:Ubuntu-5.04-desktop-20071001.png|thumb|Skjermbilde av Ubuntu 5.04 «Hoary Hedgehog»{{byline|Foto: Altonbr|1. oktober 2007}}]]
Fra og med versjon 12.04 har LTS-utgavene også fått utvidet sikkerhetsvedlikehold (''Extended Security Maintainance'' eller ESM) i ytterligere to år.<ref name="ubuntu_wiki">[https://wiki.ubuntu.com/Releases Releases], Ubuntuwiki, 20. april 2019</ref>

Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).<ref name="UpgradeNotes" />

Enhver versjon har et kodenavn og et [[Programvareversjon|versjonsnummer]]. Kodenavnene er [[allitterasjon|alliterative]] og består av et [[adjektiv]] og et dyrenavn,<ref>{{Kilde www
 |url = https://wiki.ubuntu.com/DevelopmentCodeNames
 |tittel = DevelopmentCodeNames
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = 
 |dato = 2016-10-17
}}</ref> for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».

Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert.<ref>{{Kilde www
 |url = https://help.ubuntu.com/community/CommonQuestions#Ubuntu_Releases_and_Version_Numbers
 |tittel = Common Questions : Ubuntu Releases and Version Numbers
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = 
 |dato = 2016-09-26
}}</ref> Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10.10.10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.markshuttleworth.com/archives/336
 |tittel = Shooting for the Perfect 10.10 with Maverick Meerkat
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = Mark Shuttleworth
 |dato = 2010-04-02
}}</ref> Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «[[Haikerens guide til galaksen]]», i [[binært tallsystem]] er 101010 det samme som 42, som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt».<ref>{{Kilde www
 |url = https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-marketing/2010-May/003987.html
 |tittel = 10.10.10
 |besøksdato = 2017-04-01
 |utgiver = 
 |dato = 2010-05-11
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160823100915/https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-marketing/2010-May/003987.html
 |arkivdato = 2016-08-23
 }}</ref> Noe lignende gjelder distribusjonen [[OpenSUSE]], som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.

Det er blitt utgitt ni versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025) og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027). Den siste versjonen av Ubuntu er «Manic Minotaur» 23.10, som ble lansert den 12. oktober 2023. Den neste versjonen er Ubuntu «Noble Numbat» 24.04, og vil bli lansert april 2024.

{| class="wikitable" style="float: center;"
|-
! Farge
! Mening
|-
| style="background-color:#ffe1e1;" | Rød
| Gammel versjon; ikke støttet lenger
|-
| style="background-color:#ffffcc;" | Gul
| Gammel versjon; fortsatt støttet
|-
| style="background-color:#00ff7f;" | Grønn
| Gjeldende versjon
|-
| style="background-color:#c1e6f5;" | Blå
| Fremtidig versjon
|-
| style="background-color:#e6e6ff;" | Lilla
| Versjon med langtidsstøtte
|}

{| class="wikitable"
!Versjon !! Utgivelsesdato !! Kodenavn !! Støttet inntil !! {{abbr|ESM|Sikkerhetsoppdateringer}} !! [[Linuxkjerne]] !! [[GNU Compiler Collection|GCC]]!! [[GNU C Library|Glibc]]!! [[GNOME]] !! [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] !!Bemerkninger
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|4.10
|20. oktober 2004<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 4.10 released | url = http://lwn.net/Articles/107267/ | utgiver = lwn.net | forfatter = [[Mark Shuttleworth]] | utgivelsesdato = 20. oktober 2004 | besøksdato = 13. april 2007 }}</ref>
|''Warty Warthog''
|30. april 2006
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.8
|3.3.4
|2.3.2
|2.0.8
|bgcolor=#C0C0C0|
|Første versjon, støtte for 32-biter [[x86]], 64-biter [[x86-64]] og [[PowerPC]]. ShipIt.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|5.04
|8. april 2005<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = 5.04 Release Notes | url = http://www.ubuntu.com/getubuntu/releasenotes/504 | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter =  | utgivelsesdato = 8. april 2005 | besøksdato = 14. april 2007 | arkiv-dato = 2008-04-30 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080430232054/http://www.ubuntu.com/getubuntu/releasenotes/504 | url-status=død }}</ref>
|''Hoary Hedgehog''
|31. oktober 2006
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.10
|3.3.5
|2.3.2
|2.10
|bgcolor=#C0C0C0|
|Inkluderte update-manager/upgrade-notifier, Kickstart-kompatibilitet og forbedret bærbarstøtte.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|5.10
|13. oktober 2005<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 5.10 announcement | url = https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-announce/2005-October/000038.html | utgiver = | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 11. oktober 2006 }}</ref><ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 5.10 release notes | url = http://www.ubuntu.com/download/releasenotes/510 | utgiver = | forfatter = Matt Zimmerman | utgivelsesdato = 12. oktober 2005 | besøksdato = 21. desember 2006 }}</ref>
|''Breezy Badger''
|13. april 2007
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.12
|4.0.1
|2.3.5
|2.12
|bgcolor=#C0C0C0|
|Grafisk progresjonsbar under oppstarten ([[USplash]]), [[Original Equipment Manufacturer|OEM]] installasjonsstøtte, [[Launchpad]] feilsporing
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|6.06<br/>LTS
|1. juni 2006<ref name="Ubuntu 6.06 LTS announcement">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 6.06 LTS announcement | url = http://www.ubuntu.com/news/606released | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = Malcolm Yates | utgivelsesdato = 1. juni 2006 | besøksdato = 21. desember 2006 | url-status=død | arkivurl = https://www.webcitation.org/61Bht3mrn?url=http://www.ubuntu.com/news/606released | arkivdato = 2011-08-24 }}</ref>
|rowspan="3"|''Dapper Drake''
|style="background-color:#ffe1e1;"|14. juli 2009 (skrivebord)
|rowspan="3" bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.15
|4.0.3
|2.3.6
|2.14
|rowspan="3" bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="3" style="background-color:#E6E6FF;"|[[LiveDistro|Live-CD]] og installasjonsprogrammet Ubiquity på én plate. Første LTS-versjon. Skulle i utgangspunktet bli lansert i april som 6.04, men ble utsatt i to måneder. Dette er den eneste versjonen som har vært forsinket. 
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|6.06.1<br/>LTS
|1. august 2006
|rowspan="2" style="background-color:#ffe1e1;"|1. juni 2011 (tjenere)
|2.6.15
|4.0.3
|2.3.6
|2.14
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|6.06.2<br/>LTS
|21. januar 2008
|2.6.15
|4.0.3
|2.3.6
|2.14
|----
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|6.10
|26. oktober 2006<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 6.10 announcement | url = http://www.ubuntu.com/news/610released | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = Matthew Nuzum | utgivelsesdato = 26. oktober 2006 | besøksdato = 26. oktober 2006 | url-status=død | arkivurl = https://www.webcitation.org/61BhuNxqr?url=http://www.ubuntu.com/news/610released | arkivdato = 2011-08-24 }}</ref><ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 6.10 release notes | url = http://www.ubuntu.com/download/releasenotes/610 | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = | utgivelsesdato = 26. oktober 2006 | besøksdato = 21. desember 2006 }}</ref>
|''Edgy Eft''
|25. april 2008
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.17
|4.1.1
|2.4
|2.16
|bgcolor=#C0C0C0|
|Automatiserte problemrapporter, [[Upstart]]
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|7.04
|19. april 2007<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu 7.04 announcement | url = https://wiki.ubuntu.com/FeistyFawn | utgiver = ubuntu-wiki | forfatter = | utgivelsesdato = 19. april 2007 | besøksdato = 6. februar 2007 }}</ref>
|''Feisty Fawn''
|19. oktober 2008
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.20
|4.1.2
|2.5
|2.18
|bgcolor=#C0C0C0|
|[[Migrasjonsassistent (programvare)|Migrasjonsassistent]], [[Kjernebasert virtuell maskin|KVM]], Enkel installasjon av [[proprietær programvare|ufrie]] [[driver]]e og [[Windows Media Audio|kodeker]], [[Compiz|Skrivebordseffekter]], [[Wi-Fi Protected Access|WPA]] støtte, offisiell [[PowerPC]]-støtte ble droppet.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|7.10
|18. oktober 2007<ref name="GutsyReleaseSchedule">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = GutsyReleaseSchedule | url = https://wiki.ubuntu.com/GutsyReleaseSchedule | utgiver = ubuntu-wiki | forfatter = IntuitiveNipple | utgivelsesdato = 19. juli 2007 | besøksdato = 23. juli 2007 }}</ref><ref name="intro_gutsy">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Introducing the Gutsy Gibbon | url = https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-devel-announce/2007-April/000276.html | utgiver = | forfatter = [[Mark Shuttleworth]] | utgivelsesdato = 12. april 2007 | besøksdato = 6. mai 2007 }}</ref>
|''Gutsy Gibbon''
|18. april 2009
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.22
|4.1.2
|2.6.1
|2.20
|bgcolor=#C0C0C0|
|Automatisk printer-installasjon, ny grafisk skjermkonfigurasjon, [[vindussystemet X|X]] faller tilbake på universaldriveren for skjermkort, ''vesa'', ved feilkonfigurasjon slik at det alltid er mulig å bruke grafiske konfigurasjonsverktøy. [[Compiz|Skrivebordseffektene]] er påslått som standard. Håndtering av ufrie drivere støtter nå firmware-installasjon for enheter som kan bruke frie drivere, men krever ufri firmware.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.04<br/> LTS
|24. april 2008
|rowspan="5"|''Hardy Heron''
|rowspan="2"|12. mai 2011 (skrivebord)
|rowspan="5" bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.24
|4.2.3
|2.7
|2.22
|bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="5" style="background-color:#E6E6FF;"|Andre LTS-versjon. Første versjon av Ubuntu som brukte [[PulseAudio]]. 
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.04.1<br/> LTS
|3. juli 2008
|2.6.24
|4.2.3
|2.7
|2.22
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.04.2<br/> LTS
|23. januar 2009
|rowspan="3" style="background-color:#ffe1e1;"|9. mai 2013 (tjenere)
|2.6.24
|4.2.4
|2.7
|2.22
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.04.3<br/> LTS
|16. juli 2009 
|2.6.24
|4.2.4
|2.7
|2.22
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.04.4<br/> LTS
|29. januar 2010 
|2.6.24
|4.2.4
|2.7
|2.22
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|8.10
|30. oktober 2008
|''Intrepid Ibex''
|style="background-color:#ffe1e1;"|30. april 2010
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.27
|4.3.1
|2.8
|2.24
|bgcolor=#C0C0C0|
|Forbedret fleksibilitet for internettilkobling. Innførte en gjestekonto.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|9.04
|23. april 2009
|''Jaunty Jackalope''
|style="background-color:#ffe1e1;"|23. oktober 2010
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.28
|4.3.3
|2.9
|2.26
|bgcolor=#C0C0C0|
|Raskere oppstartstid.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|9.10
|29. oktober 2009
|''Karmic Koala''
|style="background-color:#ffe1e1;"|30. april 2011
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.31
|4.4.1
|2.10.1
|2.28
|bgcolor=#C0C0C0|
|Raskere oppstartstid. Nytt design på oppstart. Noen endringer i designet generelt. Cloud Computing med 2 GB fri plass lansert under navnet Ubuntu One. Empathy erstattet Pidgin som lynmeldingsklient.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.04 LTS
|29. april 2010
|rowspan="5"|''Lucid Lynx''
|rowspan="2"|9. mai 2013 (skrivebord)
|rowspan="5" bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.32
|4.4.3
|2.11.1
|2.30
|bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="5" style="background-color:#E6E6FF;"|Tredje LTS-versjon. Nytt design, det velkjente brune temaet blir byttet ut med et lilla. Ubuntu One Music Store introdusert. GIMP har blitt fjernet fra installasjons-CD-en for å spare plass. Programmet kan fortsatt lastes ned fra pakkebrønnene.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.04.1 LTS
|18. august 2010
|2.6.32
|4.4.3
|2.11.1
|2.30
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.04.2 LTS
|18. februar 2011
|rowspan="3" style="background-color:#ffe1e1;"|30.april 2015 (tjenere)
|2.6.32
|4.4.3
|2.11.1
|2.30
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.04.3 LTS
|22. juli 2011
|2.6.32
|4.4.3
|2.11.1
|2.30
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.04.4 LTS
|16. februar 2012
|2.6.32
|4.4.3
|2.11.1
|2.30
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|10.10
|10. oktober 2010
|''Maverick Meerkat''
|style="background-color:#ffe1e1;"|10. april 2012
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.35
|4.4.4
|2.12.1
|2.32
|bgcolor=#C0C0C0|
|Fortsatt raskere oppstartstid. Ubuntus Software Center har blitt kraftig utbedret og har fått ansvaret for installasjon av ny programvare. I tillegg har fotoprogramvaren F-Spot blitt byttet ut med Shotwell. Standardfonten har blitt byttet ut med en egenutviklet Ubuntu-font.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|11.04
|28. april 2011
|''Natty Narwhal''
|style="background-color:#ffe1e1;"|28. oktober 2012
|bgcolor=#C0C0C0|
|2.6.38
|4.5.2
|2.13
|2.32
|3.8.10
|Det klassiske [[GNOME]] skrivebordet byttes ut med [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] som standard skrivebord. Det klassiske skrivebordet blir fortsatt brukt når [[Compiz]] ikke kan brukes. Musikkspilleren Rhythmbox blir byttet ut med Banshee. Kontorpakken OpenOffice.org blir også byttet ut med LibreOffice. Overgangen til GNOME 3 har startet, men [[GNOME Shell]] er ikke tilgjengelig da det ble lansert bare to uker før Ubuntu skulle lanseres.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|11.10
|13. oktober 2011
|''Oneiric Ocelot''
|style="background-color:#ffe1e1;"|9. mai 2013
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.0
|4.6.1
|2.13
|3.2
|4.22
|Overgangen til GNOME 3 fortsetter. GNOME Shell er nå tilgjengelig i arkivene. [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity 2D]] overtar for det gamle [[GNOME Panel]] 2-baserte skrivebordet. GNOME Panel 3 er tilgjengelig fra arkivene og er oppgradert til GNOME 3. 
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04 LTS
|26. april 2012
|rowspan="6"|''Precise Pangolin''
|rowspan="6"|<br/>26. april 2017<br/>(skrivebord og tjenere)
|rowspan="6"|30. april 2019
|3.2
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.10
|rowspan="6" style="background-color:#E6E6FF;"|Fjerde LTS-versjon. Overgangen til GNOME 3 fortsetter, men er fremdeles ikke fullført. Har støtte for HUD, «heads-up display». Banshee byttes ut med Rhythmbox. Felles lengde på «langtidsstøtte» for skrivebord og tjenere. Kubuntu blir ikke støttet offisielt lenger. Større likhet mellom Unity (Compiz) og Unity 2D (Metacity).
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04.1 LTS
|23. august 2012
|3.2
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.19
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04.2 LTS 
|14. februar 2013 
|3.5
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.10
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04.3 LTS 
|22. august 2013
|3.8
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.10
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04.4 LTS 
|6. februar 2014
|3.11
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.10
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.04.5 LTS 
|8. august 2014 
|3.13
|4.6.3
|2.15
|3.4
|5.10
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|12.10
|18. oktober 2012
|''Quantal Quetzal''
|16. mai 2014
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.5
|4.7.2
|2.15
|3.4
|6.8
|Støtte Python 3. Oppdatering av skrivebordsmiljøet Unity til versjon 6 som introduserer funksjonen «forhåndsvis». Ikke lenger plass på CD-plate (overstiger 700MB).<ref>http://www.pcworld.com/businesscenter/article/257231/eight_new_features_in_ubuntu_linux_1210_quantal_quetzal_alpha_1.html</ref>
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|13.04
|25. april 2013
|''Raring Ringtail''
|27. januar 2014
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.8
|4.7.3
|2.17
|3.6
|7.0.0
|Oppdatert utgave av skrivebordsmiljøet Unity, til versjon 7 som i hovedsak medfører mindre krav til ressurser og minne. Reduksjon av supporttiden fra 18 til 9 måneder.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|13.10
|17. oktober 2013
|''Saucy Salamander''
|style="background-color:#ffe1e1;"|17. juli 2014
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.11
|4.8.1
|2.17
|3.8
|7.1.1
|Videre optimalisering for bærbare datamaskiner og mobiltelefoner. [[Vindussystemet X]] blir erstattet av [[Mir (programvare)|XMir]].
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04 LTS
|17. april 2014
|rowspan="6" style="background-color:#ffe1e1;"|''Trusty Tahr''
|rowspan="2" style="background-color:#ffe1e1;"|30. april 2019<br/>(skrivebord og tjenere)
|rowspan="6" style="background-color:#ffffcc;|April 2022
|3.13
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|rowspan="6" style="background-color:#E6E6FF;"|Femte LTS-versjon.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04.1 LTS
|25. juli 2014
|3.13
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04.2 LTS
|19. februar 2015
|rowspan="3" style="background-color:#ffe1e1;"|August 2016<br/>(skrivebord og tjenere)<ref name="LTS_14_16_18">[https://wiki.ubuntu.com/Kernel/RollingLTSEnablementStack RollingLTSEnablementStack], Ubuntu wiki, 13. september 2018, besøkt 3. mars 2019</ref>
|3.16
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04.3 LTS
|6. august 2015 
|3.19
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04.4 LTS
|18. februar 2016 
|4.2
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.04.5 LTS
|4. juni 2016
|style="background-color:#ffe1e1;"|30. april 2019<br/>(skrivebord og tjenere)
|4.4
|4.8.2
|2.19
|3.10
|7.2
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|14.10
|23. oktober 2014
|''Utopic Unicorn''
|23. juli 2015
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.16
|4.9.1
|2.19
|3.12
|7.3
|Oppstart gjort raskere gjennom [[init]]-systemet. [[systemd]] kan etterinstalleres. [[MATE (programvare)|MATE]] kan installeres som en opsjon til GNOME.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|15.04
|23. april 2015
|''Vivid Vervet''
|4. februar 2016
|bgcolor=#C0C0C0|
|3.19
|4.9.2
|2.21
|3.14
|7.3
|[[systemd]] blir standard ved [[init]].
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|15.10
|22. oktober 2015
|''Wily Werewolf''
|28. juli 2016
|bgcolor=#C0C0C0|
|4.2
|5.2.1
|2.21
|3.16
|7.3.2
|
|-style="background-color:#ffffcc;"
|style="background-color:#ffe1e1|16.04 LTS
|style="background-color:#ffe1e1|21. april 2016
|rowspan="8" style="background-color:#ffe1e1|''Xenial Xerus''
|rowspan="2" style="background-color:#ffe1e1|30. april 2021
|rowspan="8"|April 2024
|style="background-color:#ffe1e1|4.4
|style="background-color:#ffe1e1|5.3.1
|style="background-color:#ffe1e1|2.23
|style="background-color:#ffe1e1|3.18
|style="background-color:#ffe1e1|7.4
|rowspan="8" style="background-color:#E6E6FF;"|Sjette LTS-versjon.
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.1 LTS
|21. juli 2016
|4.4
|5.3.1
|2.23
|3.18
|7.4
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.2 LTS 
|16. februar 2017
|3. august 2017<ref name="LTS_14_16_18"/>
|4.8
|5.3.1
|2.23
|3.18
|7.4
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.3 LTS 
|3. august 2017<ref name="LTS_14_16_18"/>
|1. mars 2018<ref name="LTS_14_16_18"/>
|4.10
|5.3.1
|2.23
|3.18
|7.4
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.4 LTS
|1. mars 2018
|2. august 2018<ref name="LTS_14_16_18"/>
|4.13
|5.3.1
|2.23
|3.18
|7.4
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.5 LTS
|2. august 2018
|28. februar 2019
|4.15
|5.3.1
|2.23
|3.18
|7.4
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.6 LTS
|28. februar 2019
|13. august 2020
|
|
|
|
|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.04.7 LTS
|13. august 2020
|30. april 2021
|
|
|
|
|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|16.10
|13. oktober 2016
|''Yakkety Yak''
|20. juli 2017
|bgcolor=#C0C0C0|
|4.8
|6.1.1
|2.24
|3.20
|7.5<br/>8.0
|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|17.04
|13. april 2017
|''Zesty Zapus''
|13. januar 2018
|bgcolor=#C0C0C0|
|4.10
|6.3.0
|2.24
|3.24
|7.5<br/>8.0
|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|17.10
|19. oktober 2017
|''Artful Aardvark''
|19. juli 2018
|bgcolor=#C0C0C0|
|4.13
|7.2.0
|2.26
|3.26.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-style="background-color:#ffffcc;"
|style="background-color:#ffe1e1;"|18.04 LTS
|style="background-color:#ffe1e1;"|26. april 2018
|rowspan="7"|''Bionic Beaver''
|rowspan="2"|April 2023
|rowspan="7"|April 2028
|4.15
|7.3.0
|2.27
|3.28.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="7" style="background-color:#E6E6FF;"|Syvende LTS-versjon. Wayland erstatter Mir og Unity opphører som skrivebordsmiljø
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.04.1 LTS
|26. juli 2018
|4.15
|7.3.0
|2.27
|3.28.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.04.2 LTS
|15. februar 2019
|8. august 2019<ref name="LTS_14_16_18"/>
|4.18.0-15
|7.3.0
|2.27
|3.28.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.04.3 LTS
|8. august 2019
|12. februar 2020
|5.0.0-23
|7.4.0
|2.27
|3.28.2
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.04.4 LTS
|12. februar 2020
|13. august 2020
|5.3.0-28
|8.3.0
|2.27-3
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.04.5 LTS
|13. august 2020
|16. september 2021
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffffcc;"
|18.04.6 LTS
|17. september 2021
|April 2023
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|18.10
|18. oktober 2018
|''Cosmic Cuttlefish''
|18. juli 2019
|bgcolor=#C0C0C0|
|4.18.0-10
|8.2.0
|2.28
|3.30.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|19.04
|18. april 2019
|''Disco Dingo''
|23. januar 2020
|bgcolor=#C0C0C0|
|5.0.0-8
|8.3.0
|2.29
|3.32.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-style="background-color:#ffe2e1;"
|19.10
|17. oktober 2019
|''Eoan Ermine''
|17. juli 2020
|bgcolor=#C0C0C0|
|5.3.0-13
|9.2.1
|2.30
|3.34.1
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-style="background-color:#ffe2e1;"
|20.04 LTS
|23. april 2020
|rowspan="4" style="background-color:#ffffcc;"|''Focal Fossa''
|style="background-color:#ffffcc;"|April 2025
|rowspan="4" style="background-color:#ffffcc;"|April 2030
|5.3.0
|9.3.0
|2.31
|3.36.1
|rowspan="4" bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="4" style="background-color:#E6E6FF;"|Åttende LTS-versjon.
|-style="background-color:#ffe2e1;"
|20.04.1 LTS
|6. august 2020
|4. januar 2021
|5.4.0-42
|9.3.0
|2.31
|3.36.4
|-style="background-color:#ffe2e1;"
|20.04.2 LTS
|4. januar 2021
|25. august 2021
|5.8.0-41
|9.3.0
|2.31
|3.36.8
|-style="background-color:#ffffcc;"
|20.04.3 LTS
|26. august 2021
|April 2025
|
|
|
|
|-style="background-color:#ffe2e1;"
|20.10
|22. oktober 2020<ref>{{Kilde www|url=https://wiki.ubuntu.com/GroovyGorilla%20/ReleaseSchedule|tittel=GroovyGorilla/ReleaseSchedule - Ubuntu Wiki|besøksdato=2020-04-26|verk=wiki.ubuntu.com}}</ref>
|''Groovy Gorilla''
|22. juli 2021
|bgcolor=#C0C0C0|
|5.8.0-1008
|10.2.0
|2.32
|3.38.0
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-style="background-color:#ffe2e1
|21.04
|22. april 2021
|''Hirsute Hippo''
|20. januar 2022
|bgcolor=#C0C0C0|
|5.11.0
|10.3.0
|2.33
|40.0
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#ffe2e1
|21.10
|14. oktober 2021
|''Impish Indri''
|25 januar 2024
|bgcolor=#C0C0C0|
|5.13
|11.2.0
|2.34
|50.6
|bgcolor=#C0C0C0|
|

|-bgcolor=#c1e6f5
|22.04
|''21. april 2022''
|''Jammy Jellyfish''
|Juni 2027
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|style="background-color:#E6E6FF;"|Niende LTS-versjon.

|-bgcolor=#ffe2e1
|22.10
|20. oktober 2022
|''Kinetic Kudu''
|20 juni 2023
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|

|-bgcolor=#ffe2e1
|23.04
|20. april 2023
|''Lunar Lobster''
|25 januar 2024
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|

|-bgcolor="#00FF7F"
|23.10
|12. oktober 2023
|''Manic Minotaur''
|Juli 2024
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|

|-bgcolor="#00FF7F"
|24.04
|April 2024
|''Noble Numbat''
|Juni 2029
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|


|-bgcolor="#c1e6f5"
|24.10
|Oktober 2024
|''Oracular Oriole''
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|
|
|bgcolor=#C0C0C0|
|Tiende LTS-versjon

|}

===Tidslinje===
{{Ubuntu tidslinje}}

[[Fil:Dell Latitude with Ubuntu.jpg|thumb|Laptop fra Dell med Ubuntu forhåndsinstallert]]

==Installasjon==
For å installere Ubuntu laster man ned et ISO-bilde av versjonen man ønsker som man så enten brenner til en DVD eller overfører til en [[minnepenn]]. Man starter så datamaskinen fra denne og følger videre anvisningene på skjermen.

I tidsperioden 2005 og 2011 kunne man få gratis tilsendt trykte CD-plater i posten via programmet ShipIt Programme <ref>{{Kilde www|språk=Engelsk |tittel=Requesting CDs from ShipIt |url=https://shipit.ubuntu.com/ |besøksdato=23. juli 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060824154750/https://shipit.ubuntu.com/ |arkivdato=2006-08-24 }}</ref> Dette programmet ble avsluttet april 2011.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = ShipIt comes to an end | url = https://canonical.com/blog/shipit-comes-to-an-end | besøksdato = 13. mars 2024}}</ref>

Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.

===«Desktop»===
«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en [[LiveDistro|Live-CD]] som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, [[partisjon (informasjonsteknologi)|partisjonering]] og automatisk fil-kopiering.

Desktop-varianten krever minst 4 GiB minne.<ref>{{kilde www| url=https://help.ubuntu.com/community/Installation/SystemRequirements| tittel=System Requirements| utgiver=Canonical}}</ref>

===«Alternate»===
«Alternate» er ikke en Live-CD, slik som «Desktop». Den har ikke [[Vindussystemet X|X-vindusbasert]] installasjon, men har et [[kommandolinje|tekstbasert]] grafisk [[brukergrensesnitt]], [[Debian Install]]. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:
* Installasjon på OEM-systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
* Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til [[Internett]].
* [[Partisjon (informasjonsteknologi)#LVM|LVM]] og/eller myk-[[RAID]] partisjonering
* Installere GRUB til et annet sted enn [[Master Boot Record]]
* Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM

==Standardinstallasjon==
[[Fil:Gnome-app-install.png|thumb|Programmer → Legg til fjern...]]

===Standard programvare===
{| class="wikitable"
| '''Kontor''' ||[[GNOME|Gnome]]||[[LibreOffice]] ||[[Mozilla Thunderbird|Thunderbird]]||[[Evince]]
|-----------------------------------
| '''Internett''' || [[Mozilla Firefox]] ||  || 
|-----------------------------------
| '''Multimedia''' || [[Totem (programvare)|Totem]] ||[[Rhythmbox]]|| PiTiVi
|-----------------------------------
| '''Grafikk''' || [[Shotwell (programvare)|Shotwell]]
|}
<!---
===Standardpakker===
Installasjonsprogrammet til Ubuntu installerer følgende [[metapakke]]r under en standard installasjon:
* ubuntu-minimal<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-minimal ubuntu-minimal]</ref>
* ubuntu-standard<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-standard ubuntu-standard]</ref>
* ubuntu-sounds<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-sounds ubuntu-sounds]</ref>
* ubuntu-desktop<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-desktop ubuntu-desktop]</ref>
* [[Linux (kjerne)|Linux-kjernen]]
--->

===Etterinstallasjon av [[fri programvare|ufri programvare]]===
Siden Ubuntu skal være en [[Fri programvare|fri]] distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke [[Adobe Flash|Flash]] eller [[Sun Microsystems]] sin [[Java (programmeringsspråk)|Java]] med, og det mangler også støtte for [[MP3]] og [[DVD]]. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.

==Pakkeklassifisering og kundestøtte==
[[Fil:Synaptic Package Manager.png|thumb|Synaptic pakkehåndtering i Ubuntu 6.10]]
Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt ''komponenter'',<ref>
{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Components | url = http://www.ubuntu.com/ubuntu/components | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = The Ubuntu Story | utgivelsesdato = | besøksdato = 16. mars 2006 }}</ref> for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.

Pakker blir plassert i komponenter som følger:

{| class="wikitable"
| || '''[[Fri programvare]]''' || '''[[proprietær programvare|ufri programvare]]'''
|-
| '''støttet''' || ''Main'' || ''Restricted''
|-
| '''ikke støttet''' || ''Universe'' || ''Multiverse''
|}

«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Licensing | url = http://www.ubuntu.com/ubuntu/licensing | utgiver = [[Canonical Ltd]] | forfatter = The Ubuntu Story | utgivelsesdato = | besøksdato = 29. juni 2006 }}</ref> som grovt sett svarer til [[Debian#Debians retningslinjer for fri programvare (DFSG)|Debians retningslinjer for fri programvare]]. (''Main'' gir ikke noen ''advarsel'', men den kan inneholde binær [[BIOS#BIOS som firmware|firmware]] og utvalgte [[skrifttype]]r som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).

[[Proprietær programvare|Ufri programvare]] er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie [[driver|enhetsdrivere]], som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform [[skjermkort|grafikkort]] [[driver]]e støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for ''Main'', siden utviklerne ikke har tilgang til [[kildekode]]n.

Det er intensjonen at ''Main'' og ''Restricted'' skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i ''Universe'' og ''Multiverse''.

Utover de offisielle pakkekildene er ''Ubuntu Backports''<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = UbuntuBackports | url = http://backports.ubuntuforums.org/ | utgiver = ubuntuforums.org | forfatter =  | utgivelsesdato =  | besøksdato = 16. mars 2006 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20160319002258/http://backports.ubuntuforums.org/ | arkivdato = 2016-03-19 }}</ref> et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.

==Ubuntu-løftet==
* Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.<ref name="Ubuntu Home Page">{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu Home Page | url = http://www.ubuntu.com/ | utgiver = [[Canonical Ltd]] | besøksdato = 23. juli 2007}}</ref>
* Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra [[Canonical Ltd|Canonical]] og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.<ref name="Ubuntu Home Page" />
* Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som [[fri programvare]]-nettverket har å tilby.<ref name="Ubuntu Home Page" />
* Ubuntu CD-plater inneholder kun [[fri programvare]].<ref name="Ubuntu Home Page" />

Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.

==Skrivebordseffekter==
[[Fil:Ubuntu_Feisty_Compiz_Cube.png|thumb|Ubuntu Feisty med [[Compiz]]]]
Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.

Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren [[Metacity]] med [[Compiz]] som gjør bruk av [[OpenGL]] for å vise skrivebordet. Det finnes også andre [[OpenGL]]-baserte vindushåndterere, som [[Beryl]] og [[Compiz#Compiz-Fusion|Compiz-Fusion]] som kan installeres gjennom [[dpkg|pakkesystemet]].

==Dell==
I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu on Dell | url = http://www.ubuntu.com/dell | utgiver = [[Canonical Ltd]] | besøksdato = 23. juli 2007}}</ref> Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske [[Internett]]-sider.<ref>[http://www.dell.no/ubuntu www.dell''.no''/ubuntu]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Varianter==
{| class="wikitable"
!Navn !! Skrivebordsmiljø !! Utvikler !! Bemerkninger
|----
|'''Ubuntu'''
|[[GNOME|Gnome]]
|[[Canonical Ltd]]
|Den offisielle varianten som benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-minimal ubuntu-minimal]</ref>, ''ubuntu-standard''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-standard ubuntu-standard]</ref>, ''ubuntu-sounds''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-sounds ubuntu-sounds]</ref> og ''ubuntu-desktop''.<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/ubuntu-desktop ubuntu-desktop]</ref><ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = DapperStandardBase | url = https://wiki.ubuntu.com/DapperStandardsBase | utgiver = ubuntu-wiki | forfatter = MarkRamm | utgivelsesdato = 4. november 2005 | besøksdato = 11. juli 2007 }}</ref>
|----
|[[Kubuntu]]
|[[K Desktop Environment|KDE]]
|[[Canonical Ltd]]
|Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal'', ''ubuntu-standard'' og ''kubuntu-desktop''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/kubuntu-desktop kubuntu-desktop]</ref>
|----
|[[Xubuntu]]
|[[Xfce]]
|[[Canonical Ltd]]
|Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal'', ''ubuntu-standard'' og ''xubuntu-desktop''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/xubuntu-desktop xubuntu-desktop]</ref>
|----
|[[Edubuntu]]
|[[GNOME]]
|[[Canonical Ltd]]
|Offisiell Ubuntuvariant for barn, som benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal'', ''ubuntu-standard'', ''edubuntu-desktop''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/edubuntu-desktop edubuntu-desktop]</ref> og edubuntu-menus<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/metapackages/edubuntu-menus edubuntu-menus]</ref>
|----
|[[Ubuntu-Server]]
|[[Kommandolinje|CLI]]-basert
|[[Canonical Ltd]]
|Offisiell Ubuntuvariant som kun benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal'' og ''ubuntu-standard''.
|----
|style="background-color:#fafa72;"|[[Ubuntu Studio]]
|style="background-color:#fafa72;"|[[Xfce]]
|style="background-color:#fafa72;"|Brukerne
|style="background-color:#fafa72;"| [[Brukernettverk]]utviklet variant av Ubuntu. Benytter metapakkene: ''ubuntu-minimal'', ''ubuntu-standard'' fra ''Main'' og ''ubuntustudio-audio''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/base/ubuntustudio-audio ubuntustudio-audio]</ref>, ''ubuntustudio-audio-plugins''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/base/ubuntustudio-audio-plugins ubuntustudio-audio-plugins]</ref>, ''ubuntustudio-graphics''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/base/ubuntustudio-graphics ubuntustudio-graphics]</ref>, ''ubuntustudio-video''<ref>Metapakken: [http://packages.ubuntu.com/feisty/base/ubuntustudio-video ubuntustudio-video]</ref> fra ''Universe'' og ''ubuntustudio-desktop''<ref>Metapakken: [http://www.ubuntustudio.org ubuntustudio-desktop]</ref> fra Ubuntustudio-CD-en. Kortfilmene ''[[Elephants Dream]]'' og ''[[Big Buck Bunny]]'' ble laget utelukkende med programvare som følger med UbuntuStudio.
|----
|[[Gobuntu]]
|[[GNOME]]
|[[Canonical Ltd]]
|Offisiell Ubuntuvariant som er under utvikling og vil bestå helt og holdent kun av [[fri programvare]] og [[fri programvare|fri]] [[BIOS#BIOS som firmware|firmware]].
|----
|[[gNewSense]]
|[[GNOME]]
|[[Free Software Foundation]]/[[GNU]]
|Vanlig Ubuntu, men inneholder kun [[fri programvare|frie]] [[Ubuntu#Pakkeklassifisering og kundestøtte|komponenter]], [[programvare]], [[driver]]e og [[BIOS#BIOS som firmware|firmware]].
|----
|style="background-color:#fafa72;"|[[Ubuntu Christian Edition]]
|style="background-color:#fafa72;"|[[GNOME]]
|style="background-color:#fafa72;"|Brukerne
|style="background-color:#fafa72;"|Ubuntuvariant som kommer forhåndsinstallert med sword og en rekke bibler og ordbøker, hvis mål er å bringe Linux til kristne.
|----
|Ubuntu Unity
|[[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]]
|Ubuntu Unity
|Offisiell Ubuntuvariant som benytter [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] skrivebordsmiljø

|}
Alle variantene er i tillegg basert på [[Linux (kjerne)|Linux]].

==Popularitet==
* Ett år etter at ''Warty Warthog'' ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen [[distribusjon (programvare)|komplette distribusjoner]] av [[fri programvare]].<ref name="Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation" />
* Ubuntusiden på Distrowatch.org<ref>Distrowatchs [http://www.distrowatch.org hjemmeside]</ref> har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = DistroWatch: Linux Distribution Popularity | url = http://distrowatch.com/stats.php?section=popularity | utgiver = DistroWatch | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 27. mai 2006 }}</ref>
* Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved [[LinuxWorld]] konferansen i London i [[2005]].<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = LinuxWorld Expo UK 2005 | url = http://www.linux-magazine.com/issue/61/Linuxworld_London_UK_2005.pdf | utgiver = Linux-Magazine | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 9. mai 2006 | format = PDF }}</ref>
* Ubuntu har blitt anbefalt i [[Internett]]- og trykkede publikasjoner.<ref>{{Kilde www|språk=Engelsk |tittel=Ubuntu - A New Approach to Desktop Linux |url=http://www.reviewlinux.com/index.php/?m=show&id=39 |utgiver=ReviewLinux.com |forfatter= |utgivelsesdato= |besøksdato=9. september 2006 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060510152531/http://www.reviewlinux.com/index.php/?m=show&id=39 |arkivdato=2006-05-10 }}</ref><ref>
{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Linux in Government: Linux Desktop Reviews, Part 6 - Ubuntu | url = http://www.linuxjournal.com/article/8253 | utgiver = LinuxJournal | forfatter = Tom Adelstein | utgivelsesdato = 19. april 2005 | besøksdato = 9. mai 2006 }}</ref>
* Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år [[2006]].<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Linux: Ubuntu Founder On Desktop Innovation | url = http://redherring.com/article.aspx?a=20497 | utgiver = RedHerring | forfatter = Falguni Bhuta | utgivelsesdato = 29. desember 2006 | besøksdato = 23. juli 2007 | kommentar = krever registrering | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20070219101803/http://redherring.com/article.aspx?a=20497 | arkivdato = 2007-02-19 }}</ref>

===Uformelle statistikker===
* I dagene før og etter Ubuntu 7.04 ''Feisty Fawn'' ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntuservers victim of Feisty poplarity | url = http://spreadubuntu.co.uk/node/14 | utgiver = spreadubuntu.co.uk | forfatter = «Robster» | utgivelsesdato = 21. april 2007 | besøksdato = 23. juli 2007 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20090208151721/http://spreadubuntu.co.uk/node/14 | arkivdato = 2009-02-08 }}</ref>
* I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på [[Google Søk|google]] etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = «Ubuntu is more interesting than boobs!» | url = http://finnmetal.com/blog/?p=8 | utgiver = Caffeine overdose | forfatter =  | utgivelsesdato = 17. august 2006 | besøksdato = 23. juli 2007 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20080920033744/http://finnmetal.com/blog/?p=8 | arkivdato = 2008-09-20 }}</ref>

<!-- === Hvem bruker Ubuntu? ===
* [[Michael Dell]]<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Michael Dell's Linux choice? Ubuntu | url = http://www.desktoplinux.com/news/NS5149877302.html | utgiver = desktoplinux.com | forfatter = Steven J. Vaughan-Nichols | utgivelsesdato = [[18. april]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100622155842/http://www.desktoplinux.com/news/NS5149877302.html | arkivdato = 2010-06-22 | url-status=død }}</ref>
* [[Ian Murdock]]<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Google Calendar adds free/busy scheduling | url = http://ianmurdock.com/?p=419 | forfatter = Ian Murdock | utgivelsesdato = [[26. februar]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070707020928/http://ianmurdock.com/?p=419 | arkivdato = 2007-07-07 | url-status=død }}</ref>
* [[Frankrike]]s [[Parlament]]<ref>{{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = French Parliament Will Switch from Microsoft to Ubuntu | url = http://news.softpedia.com/news/French-Parliament-Will-Switch-from-Microsoft-to-Ubuntu-49186.shtml | utgiver = Softpedia | forfatter = Marius Nestor | utgivelsesdato = [[12. mars]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] }}</ref> -->

==Galleri==
<gallery>
Fil:Kubuntu_8.04_with_KDE_4.png|Kubuntu 8.04 ''Hardy Heron'' med KDE 4
Fil:Xubuntu704.png|Xubuntu 7.04 ''Feisty Fawn''
Fil:Beryl.png|Ubuntu 6.10 med den OpenGL-baserte [[vindusbehandler|vindushåndtereren]] [[Compiz]]
Fil:Beryl-Scale.png| Compiz scale vindusvelging.
Fil:Xgl_window_switching.png|Alt+TAB vindusvelging i Beryl.
Fil:Gimp-gnome-2.2.8.png|Gimp i Ubuntu
Fil:FreeCell.png|FreeCell i Ubuntu 5.10
Fil:Mahjongg.png|Mahjong kabal i Ubuntu 5.10
</gallery>

==Videogalleri==
<gallery>
 Fil:Peek Into Ubuntu.ogg|En titt inn i Ubuntu - En lang video som viser noen sider av Ubuntu, slik som menyer, programmer og administrasjon.
 Fil:Ubuntu menus.ogg|Menyene i [[GNOME]].
 Fil:Ubuntu install and remove.ogg|Hvordan programmer installeres og fjernes i Ubuntu.
 Fil:Ubuntu add user.ogv|Legge til en bruker.
 Fil:Ubuntu system monitor.ogg|Overvåke programmer og prosesser.
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://help.ubuntu.com Offisiell hjelpedokumentasjon]
* {{Språkikon|en}} [https://wiki.ubuntu.com Ubuntus wiki]
* {{Språkikon|en}} [https://ubuntuforums.org Ubuntu Forums]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20090107024533/http://ubuntuguide.org/ Unofficial Ubuntu Guide]
* {{Språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20060614234217/http://ubuntuguide.linux.dk/ Uofficiel Quick-guide til Ubuntu Linux]
* {{Språkikon|no}} [https://ubuntu.no Ubuntu Norge] {{Wayback|url=https://ubuntu.no/ |date=20200926113136 }}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050825162946/http://linuxguiden.no/index.php/Ubuntu_Linux Linuxguiden.no om Ubuntu]
* {{DistroWatch}}

{{ubuntu-distro}}
{{Linuxdistro}}
{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Ubuntu| ]]
[[Kategori:Ubuntumaler]]
[[Kategori:Debianderivater]]
[[Kategori:Linuxdistribusjoner for x86-32]]
[[Kategori:Linuxdistribusjoner for x86-64]]
[[Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 2004]]