Redigerer USA

{{Infoboks land
| lokalenavn = United States of America
| norsknavn = De forente stater<ref name="statsnavn">{{kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn_u/id87859/#usa|tittel=Statsnavn og hovedsteder - U|besøksdato=2017-10-01|dato=2015-02-20|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><br>Sambandsstatene<ref name="snl2"/>
| flagg = Flag of the United States.svg
| våpen = US-GreatSeal-Obverse.svg
| motto = [[latin]]: ''E pluribus unum'' <br />«Ut fra mange, én»<br />[[engelsk]]: ''In God we trust''<br />«Vi har tillit til Gud»
| antallspråk = 1
| språk = Intet offisielt språk på føderalt nivå<br />([[engelsk]] ''[[de facto]]'')
| hovedstad = [[Washington, D.C.|District of Columbia (Washington, D.C.)]]
| styreform = [[Føderasjon|Føderal]] [[republikk]]
| leder1t = [[USAs president|President]]
| leder1p = [[Joe Biden]] [[Det demokratiske parti (USA)|(D)]]
| leder2t = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| leder2p = [[Kamala Harris]] [[Det demokratiske parti (USA)|(D)]]
| arealrang = 4
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4,87
| befolkningsrang = 3
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Kongeriket Storbritannia|Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[4. juli]] [[1776]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = -5 til -10
| nasjonaldag = [[Uavhengighetsdagen (USA)|4. juli]]
| nasjonalsang = [[The Star-Spangled Banner|«The Star-Spangled Banner»]]
| ISO 3166 = US
| toppnivådomene = [[.gov]], [[.mil]], [[.edu]], [[.us]] og [[.um]]
| altplassering = United States (orthographic projection).svg
| kart = Us-map-Norwegian.png
}}
'''USA''',{{efn|[[engelsk]]: ''United States of America''}} offisielt '''Sambandsstatene'''<ref name="snl2">Sambandsstatene. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 2. oktober 2017 fra https://snl.no/Sambandsstatene.</ref> eller '''De forente stater''',<ref name="statsnavn" /><ref name="snl1">Nordlie, Haavard & Notaker, Hallvard. (2017, 23. januar). USA. I Store norske leksikon. Hentet 2. oktober 2017 fra https://snl.no/USA.</ref> er en [[forbundsrepublikk]] i [[Nord-Amerika]] som består av [[USAs delstater|50 delstater]], forbundsdistriktet [[Washington, D.C.|District of Columbia]] (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier. De 48 delstatene som utgjør [[det kontinentale USA]] [[Grense (geografisk)|grenser]] til [[Canada]] i nord og [[Mexico]] [[USAs barriere mot Mexico|i sør]].

USA har et areal på {{formatnum:9526517}} kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, etter [[Russland]], og [[Canada]].<ref group="Note">Noen kilder, som [[CIA World Factbook]], oppgir at USA er verdens tredje største land. Dette skyldes at kilden teller med USAs [[territorialfarvann]].</ref><ref name="CIA" /> USA har rundt 335 millioner innbyggere pr. 2023, noe som også gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått av [[Kina]] og [[India]].

Føderasjonen bestod opprinnelig av [[De tretten koloniene|tretten kolonier]] som [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|løsrev seg]] fra [[Storbritannia]] i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok imot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk svært heterogent, og landet består av svært mange forskjellige etniske og religiøse grupper.

Etter [[andre verdenskrig]] ble USA en av verdens to «[[supermakt]]er» ved siden av Sovjetunionen, samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etter [[den kalde krigen]]s slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner, og er verdensledende innenfor høyteknologi.

Som forbundsrepublikk er [[USAs politiske system|den politiske makten]] i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellom [[USAs president|presidenten]] (siden 2021 [[Joe Biden]]), [[kongressen (USA)|en kongress]] med to kamre og [[USAs høyesterett|høyesterett]]. En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene, med en politisk valgt guvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kalles [[Det republikanske parti (USA)|republikanerne]] og [[Det demokratiske parti|demokratene]].

== Navn og etymologi ==
Navnet «[[Amerika]]» ble på første gang brukt i et verdenskart laget av den tyske [[kartograf]]en [[Martin Waldseemüller]] i 1507, og kommer etter oppdageren [[Amerigo Vespucci]].<ref>En alternativ forklaring er at navnet "Amerika" skriver seg fra waliseren Richard Ameryk, mannen som finansierte John Cabots ekspedisjon til Nord-Amerika i 1497 og 1498.{{Cite web|title=Davies.PDF ADDRESS: Wales and America, John Davies, University of Wales, Aberystwyth|url=http://spruce.flint.umich.edu/~ellisjs/Davies.PDF|3=PDF|accessdate=2008-11-30|publisher=North American Journal of Welsh Studies, Vol. 1, 1|6=p.12|year=2001|work=North American Journal of Welsh Studies Volume 1, Number 1-2 (Winter-Summer 2001)|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081216234202/http://spruce.flint.umich.edu/~ellisjs/Davies.PDF|archivedate=2008-12-16|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-11-30|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081216234202/http://spruce.flint.umich.edu/~ellisjs/Davies.PDF|arkivdato=2008-12-16|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://spruce.flint.umich.edu/~ellisjs/Davies.PDF |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-14 |arkiv-dato=2008-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081216234202/http://spruce.flint.umich.edu/~ellisjs/Davies.PDF |url-status=unfit }}</ref> Begrepet «De forente stater» (''The United States'') ble for første gang brukt i [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]] i 1776, og i grunnloven av 1777 ([[Konføderasjonsartiklene]]) ble navnet «Amerikas forente stater» (''United States of America'') offisielt.

På engelsk er formen «the United States» vel så mye brukt som «United States of America»-navnet, og vanlige kortformer er «the U.S.», «US», «USA» eller bare «America».

På norsk brukes mest adjektivet «amerikansk» om forhold som gjelder USA, og en innbygger kalles oftest en «[[Amerikaner (USA)|amerikaner]]», selv om ordet i videre forstand også kan vise til folk fra andre land i verdensdelene [[Nord-Amerika]] og [[Syd-Amerika|Sør-Amerika]]. På bokmål kan «USA-amerikaner» benyttes om en person fra USA<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=USA-amerikaner&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Bokmålsordboka|besøksdato=2020-02-22|forfattere=|dato=|verk=ordbok.uib.no|forlag=|sitat=}}</ref> og «USA-amerikansk» om forhold som gjelder USA.<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=USA-amerikansk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Bokmålsordboka|besøksdato=2020-02-22|forfattere=|dato=|verk=ordbok.uib.no|forlag=|sitat=}}</ref> Formene ble introdusert i 2001 av Norsk språkråd.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/Rettskrivingsvedtak/Rettskrivningsvedtak-1962-2003/|tittel=Rettskrivningsvedtak 1962–2003|besøksdato=2020-02-22|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref><ref name=amerikaner/> Betegnelsen «US-amerikansk» benyttes også noen ganger ved behov for tydelig avgrensning, men er verken normert bokmål eller riksmål. «Sambandsstatene» er også blitt brukt om landet.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Uspaintedrelief.png|thumb|upright=1.2|Topografisk kart over USA]]
USA er verdens fjerde største land i areal (etter [[Russland]], [[Canada]] og [[Kina]]) og tredje etter innbyggertall (etter [[Kina]] og [[India]]). Landet er stort og har vidstrakte geografiske forhold. Landet ligger nesten i sin helhet på [[Den vestlige halvkule]], og består av til sammen 48 fastlandsdelstater på det [[Nord-Amerika|nordamerikanske]] kontinentet, delstaten [[Alaska]] vest for [[Yukon]] i [[Canada]] og øygruppa og delstaten [[Hawaii]] i [[Stillehavet]]. I tillegg kommer en rekke amerikanske territorier verden over, de fleste av dem i [[Stillehavet]] eller i [[Karibia]]. Territoriene inkluderer [[Puerto Rico]], [[Guam]], [[De amerikanske Jomfruøyer]], [[Nord-Marianene]], [[Amerikansk Samoa]] og en rekke andre. Landet har landgrenser til [[Canada]] og [[Mexico]], i tillegg til sjøgrense med [[Russland]].

De 48 fastlandsdelstatene strekker seg fra [[Stillehavet]] i vest til [[Atlanterhavet]] i øst, med [[Mexicogolfen]] i sør. [[Alaska]] er den største [[USAs delstater|delstaten]] og er separert fra fastlandsdelstatene med [[Canada]]. [[Alaska]] grenser til [[Stillehavet]] i sør og [[Arktis]] i nord.

=== Klima ===
[[Fil:Katrina 2005-08-29 1615Z.jpg|thumb|left|Områdene langs [[Mexicogolfen]] opplever ofte [[orkan]]er og påfølgende [[flom]] på høsten. Satellittbildet viser [[orkanen Katrina]] i august 2005.]]
USA er kjent for store variasjoner i [[klima]], og mange steder har raske vekslinger i været. Mesteparten av landet har [[innlandsklima]], med ofte svært varme somrer, og store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet. Vestkysten har et [[kystklima]], med relativt milde vintre. Det er stor forskjell på den nordlige og sørlige delen av vestkysten, der de nordlige delene ([[Washington]], [[Oregon]] og det nordlige [[California]]) har et maritimt klima. Disse områdene har ofte mye nedbør, spesielt om [[høst]]en. I det sentrale og sørlige California er det svært lite nedbør, og ofte sol året rundt. Et av verdens varmeste områder, [[Death Valley]], ligger i Sør-California.

Øst for [[Rocky Mountains]] ligger [[The Great Plains]]. Dette området består av store [[steppe]]r, med et spesielt klima. Her møtes fuktig luft fra [[Mexicogolfen]] og kald luft nordfra, noe som fører til svært ustabilt vær. Området er kjent for [[tornado]]er, og har også mange snø- og haglstormer. [[Midtvesten]] er kjent for sine korte vårer og høster, og har ofte lange vintre.

I sørstatene langs golfen er klimaet varmt, ofte helt uten ordentlige vintre. Disse områdene plages ofte av [[orkan]]er om høsten, noe som kan forårsake store skader. På østkysten og i [[Appalachene]] er klimaet mer variert, ofte med mye nedbør. Østkysten er i mindre grad enn vestkysten preget av påvirkning fra havet, og har ofte et typisk innlandsklima. De nordøstlige deler av USA har ofte svært mye snø om vinteren, også langs kysten.

=== Naturforhold ===
Topografisk kan det amerikanske fastlandet inndeles i fem soner.<ref name="i dag-8" /> Langs kysten av [[Atlanterhavet]] stiger en kystslette opp mot [[Appalachene]]. Kystsletten strekker seg ut i havet, noe som fører til øyer som [[Long Island]]. Østkysten har også store elvemunninger, som [[Chesapeake Bay]] ved [[Virginia]] og [[Maryland]].

Appalachene er en lang og uavbrutt fjellkjede som strekker seg fra [[Alabama]] til [[Canada]]. Fjellkjedene er i stor grad dekket av løvskog, og har store kullforekomster. De østre delene av Appalachene kalles [[Blue Ridge Mountains]], og er geologisk eldre enn resten av Appalachene. Appalachene har også flere større daler, som [[Shenandoah Valley]].

Vest for Appalachene ligger [[Midtvesten]], et enormt, flatt område. Dette området strekker seg fra [[De store sjøer]] ned til [[Mexicogolfen]], og går helt frem til [[Rocky Mountains]] i det vestlige USA. Midtvesten dreneres av flere store elver, som [[Ohio]], [[Mississippi (elv)|Mississippi]] og [[Missouri (elv)|Missouri]]. De østlige delene av midtvest-delstatene [[Ohio]], [[Tennessee]] og [[Kentucky]] er noe mer kuperte enn [[prærie]]delstatene i vest.

Midtvesten går over i Rocky Mountains. Overgangen er temmelig brå i [[New Mexico]] og [[Colorado]], og noe mer gradvis lenger nord. «The Rockies» er kjent for flott natur, og har blant annet nasjonalparkene [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] og [[Grand Canyon]]. Et annen spesiell del av Rocky Mountains er den store saltsjøen i [[Utah]], [[Store Saltsjø]].

Vestkysten er også svært kupert. I Oregon og Washington finner man [[Cascade Range]], som senere glir over i [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]]. I Cascade Range finnes [[Liste over vulkaner i USA|flere vulkaner]], blant annet [[Mount St. Helens]]. I Washington har man også de mektige [[Olympic Mountains]]. I California finnes [[San Andreas-forkastningen]] langs kysten, et område med hyppige [[jordskjelv]]. Det mest kjente er [[jordskjelvet i San Francisco i 1906]].

<gallery>
Fil:MSH80 eruption mount st helens 05-18-80.jpg|[[Mount St. Helens]]' utbrudd i 1980 førte til store ødeleggelser. 57 mennesker omkom i hendelsen.
Fil:Great Salt Lake.jpg|[[Store Saltsjø]] i [[Utah]] er den største saltsjøen på den vestlige halvkule, og verdens fjerde største
Fil:Cumulus Clouds over Yellow Prairie2.jpg|[[Prærie|Prærien]] er svært flat, som her i [[Sør-Dakota]]
Fil:St Mary Lake at Sun Point.jpg|Store deler av [[Rocky Mountains]] består av uberørt natur, som her i [[Montana]]
</gallery>

=== Planteliv ===
[[Fil:Tongass_national_forest_juneau_img_7501.jpg|thumb|[[Tongass National Forest]] i sørøstre [[Alaska]] er landets største nasjonalskog. Den har mange dyre- og plantearter som er svært sjeldne og utrydningstruede.]]
I det fjellrike vest finnes det store barskoger og alpin vegetasjon. Det sørvestlige USA er svært tørt, med ørkenvegetasjon. Det er likevel et rikt planteliv i ørkenen, på tross av hva mange kanskje tror. California er kjent for sine [[mammuttre|mamuttrær]], som kan bli hele 3000 år gamle. Hoveddelen av disse finnes i [[Redwood nasjonalpark]]. Prærien i Midtvesten er godt jordbruksland, men praktisk talt uten trær. Prærien er dekket av kort steppegress. Østkysten har i hovedsak bartrær. Disse har kommet til de siste par hundre årene, og i kolonitiden var det løvskog som dominerte landskapet.

=== Dyreliv ===
[[Fil:Bald.eagle.closeup.arp-sh.750pix.jpg|thumb|left|[[Hvithodet havørn]] er USAs nasjonalfugl.]]
I det nordlige USAs barskoger finnes blant annet [[elg]], [[jerv]], [[oter]] og [[rødrev]]. Større utbredelse har [[svartbjørn]], [[rødgaupe]], [[stinkdyr]], [[pungrotter]], [[bever]] og [[bisam]].<ref name="i dag-13" />

I de tørre områdene i sørvest finnes det en mengde krypdyr. I fjellene i [[Rocky Mountains]] finnes [[murmeldyr]], [[snøgeit]] og [[pipehare]].

Europeernes ankomst til USA førte til store omveltninger i dyrelivet i USA. Europeerne brakte med seg [[hest]]er, [[sau]]er og [[storfe|kyr]], samt flere fuglearter. Samtidig ble [[bison]] og [[prærieantilope]]n praktisk talt utryddet gjennom nybyggernes ekspansjon vestover på attenhundretallet. Både disse og [[puma]]en er utrydningstruet og fredet. Den [[hvithodet havørn|hvithodede havørnen]] var også lenge utrydningstruet, men bestanden har i de senere år tatt seg betraktlig opp.

== Demografi ==
[[Fil:Bohemian Cigarmakers.jpg|thumb|USA er en nasjon bygd på immigrasjon. Her vises [[Bøhmen|bøhmiske]] sigarmakere i [[New York]] på slutten av attenhundretallet, i et fotografi av den dansk-amerikanske sosiale reformatoren [[Jacob Riis]]. New York er spesielt kjent som kulturell smeltedigel.]]
Det anslås at USAs befolkning er på {{Formatnum:321216397}} (juli 2015).<ref>[http://www.census.gov/popclock/ U.S. and World Population Clock], U.S. Census Bureau.</ref> Dette inkluderer illegale immigranter, som i 2012 ble anslått til 11,4 millioner.<ref>Bryan Baker og Nancy Rytin: [http://www.dhs.gov/sites/default/files/publications/ois_ill_pe_2012_2.pdf ''Estimates of the Unauthorized Immigrant Population Residing in the United States: January 2012''], Department of Homeland Security.</ref> Den amerikanske befolkningen har nesten blitt firedoblet i løpet av det 20. århundre, fra rundt 76 millioner mennesker i 1900. USA er den tredje mest folkerike nasjonen i verden, etter Kina og India.

USA har en svært mangfoldig befolkning. Hvite amerikanere er den største etniske gruppen, hvor tysk-amerikanere (17,1&nbsp;%), irsk-amerikanere (11,9&nbsp;%) og engelsk amerikanere (9,0&nbsp;%) utgjør de største gruppene.{{Tr}} Amerikanere av afrikansk avstamning er landets største minoritet. Amerikanere av asiatisk avstamning er den nest største minoriteten. De to største asiatiske gruppene er [[kinesiske]]- filippinske amerikanere.{{Tr}}

Befolkningsveksten av spanske og latinamerikanske amerikanere (begrepene er offisielt utskiftbare) er en stor demografisk trend. 50,5 millioner amerikanere av er av latinamerikansk avstamning.{{Tr}} 64&nbsp;% latinamerikanere er av meksikansk avstamning.{{Tr}} Mellom 2000 og 2010 økte landets latinamerikanske befolkning med 43&nbsp;%, mens resten av befolkningen økte med 4,9&nbsp;%.{{Tr}} Mye av denne veksten er på grunn av innvandring fra Sør-Amerika. 12,6&nbsp;% av den amerikanske befolkningen var utenlandskfødte, med 54&nbsp;% av dette tallet var født i Latin-Amerika.{{Tr}}

Fruktbarhet er også en viktig faktor der i 2010 gjennomsnittlig kvinne av latinamerikansk bakgrunn (uansett rase) fødte 2,35 barn i sin levetid, sammenlignet med 1,97 for ikke-spanske svarte kvinner og 1,79 for ikke-spanske hvite kvinner (både under erstatningsraten på 2,1).{{Tr}} Minoriteter (definert som ikke-spanske hvite) utgjorde 36,3&nbsp;% av befolkningen i 2010, og rundt 46&nbsp;% av barn under ett år.{{Tr}} Denne gruppen er anslått å utgjøre majoriteten i 2042.{{Tr}}

{| class="wikitable"
! Rase !! Prosent
|-
| kaukasoide-amerikanere || 72,4 (ikke-spanske hvite 63,7)
|-
| Afroamerikanere || 12,6
|-
| Asiatisk || 4,8
|-
| Innfødte fra Hawaii og stillehavsøyene|| 0,9
|-
| Amerikanske innfødte og innfødte i Alaska || 0,9
|-
| Andre ||6,2
|-
| Multietniske (to eller flere raser) || 2,9
|-
| Latinamerikanere (uansett rase)|| 16,3
|-
| Ikke-latinamerikansk (uansett rase) || 83,7
|}

=== Språk ===
USA har ikke noe [[offisielt språk]] på føderalt nivå, men [[engelsk]] er ''[[de facto]]'' det nasjonale språket. USAs grunnlov er skrevet på engelsk og nevner ikke noe offisielt språk for republikken. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap. 30 delstater har vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk. Før 1980 hadde 5 delstater lovbestemt engelsk som offisielt språk. Enkelte byer og fylker har lokale bestemmelser om språk blant annet om språk på skilt. Flere lovforslag om å gjøre engelsk til offisielt språk har blitt lagt frem for kongressen uten å bli vedtatt. Da USA ble grunnlagt var engelsk dominerende og grunnlovsfedrene fant det trolig unødvendig å lovfeste det opplagte. Samtidig ønsket ikke grunnlovsfedrene å støte fra seg minoritetsspråklige innbyggere (hvorav mange hadde støttet uavhengigheten) ved å erklære engelsk som offisielt språk. Innenfor de 13 koloniene som grunnla var fransk, nederlandsk og tysk (Pennsylvania hadde mange tyskspråklige innbyggere) samt innfødte språk utbredt (det fantes også et mindre antall som snakket svensk og polsk), i tillegg til engelsk.<ref>Ferguson, C. A., Finegan, E., Heath, S. B., & Rickford, J. R. (red.). (2004). ''Language in the USA: Themes for the Twenty-first Century.'' Cambridge University Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usa.gov/official-language-of-us|tittel=Official language of the United States {{!}} USAGov|besøksdato=2023-06-11|språk=en|verk=www.usa.gov}}</ref><ref>Schildkraut, D. J. (2001). Official-English and the states: Influences on declaring English the official language in the United States. ''Political Research Quarterly'', 54(2), 445-457.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2018/05/20/us/english-us-official-language-trnd/index.html|tittel=FYI: English isn't the official language of the United States|besøksdato=2023-06-11|dato=15. juni 2018|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name="English" /> 

Etter etableringen av USA ble det gjort flere forsøk på å standardisere det engelske språket der. Den første vesentlige politiske bevegelse for å gjøre engelsk til offisielt språk begynte i 1981. Senator [[S.I. Hayakawa]] la i 1981 frem et forslag til endring (amendment) av USAs grunnlov for å gjøre engelsk til offisielt språk, uten at dette ble vedtatt. Flere politiske grupperinger har arbeidet for engelsk som offisielt språk, både føderalt og lokalt nivå. I 1996 erklærte [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus]] at engelsk er offisielt språk; vedtaket ble ikke fulgt opp av senatet.<ref>Ray, S. (2007). Politics over official language in the United States: Aspects of constitutional silence on the status of English. ''International Studies'', 44(3), 235-252. DOI: 10.1177/002088170704400303</ref><ref>Adams, K. L., & Brink, D. T. (Eds.). (2020). ''Perspectives on official English: The campaign for English as the official language of the USA''. Walter de Gruyter.</ref> Tre delstater har i tillegg andre språk som offisielle: [[Hawaiisk]] på [[Hawaii]], [[fransk]] i [[Louisiana]] og [[spansk]] i [[New Mexico]]. [[Pennsylvaniatysk]] snakkes av over {{formatnum:200000}} i Pennsylvania,{{Tr}} men er ikke et offisielt språk i delstaten.

Flertallet av amerikanere tror USA har et offisielt språk.<ref>Califa, A. J. (1989). Declaring English the official language: Prejudice spoken here. ''Harv. CR-CLL Rev.,'' 24, 293.</ref> Omtrent 82&nbsp;% av befolkningen snakker kun engelsk hjemme.<ref name="abstract" /> Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen. Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annet [[italiensk]], [[tysk]] og [[polsk]]. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag.

Forskjellige [[indianere|indianergrupper]] har beholdt sine opprinnelige språk. [[Navajo]] er det mest utbredte, og brukes av {{formatnum:178000}} personer.{{Tr}} Andre språk er [[dakota]], [[yupik]] og [[Cherokee (språk)|cherokee]]. ''The Native American Languages Act'' som trådte i kraft i 1992 har som mål å bevare og beskytte indianerspråk.<ref>Warhol, L. (2012). Creating official language policy from local practice: The example of the Native American Languages Act 1990/1992. ''Language Policy'', 11, 235-252. DOI 10.1007/s10993-012-9248-5</ref>

[[Amerikansk tegnspråk]] estimeres til å ha en utbredelse på mellom {{formatnum:500000}} og to millioner,{{Tr}} hovedsakelig blant [[døv]]e.

På begynnelsen av 1900-tallet var tysk et utbredt språk i USA, blant annet i Ohio, Wisconsin og Minnesota. I forbindelse med første verdenskrig var det en anti-tysk stemning i USA og tysk språk ble forbudt i 23 stater. [[USAs høyesterett]] opphevet i 1923 disse lovene som trolig medvirket til at det ble mindre opplæring i fremmedspråk i USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nobel Prize: How English beat German as language of science|url=https://www.bbc.com/news/magazine-29543708|avis=BBC News|dato=2014-10-11|besøksdato=2023-12-29|språk=en-GB}}</ref>

=== Religion ===
[[Fil:Martin-Luther-King-1964-leaning-on-a-lectern.jpg|thumb|På tross av skillet mellom kirke og stat har religion alltid vært viktig i amerikansk politikk, og religiøse ledere spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Bildet viser baptistpastoren [[Martin Luther King jr.]] (1929–1968), en ledende skikkelse i afrikansk-amerikaneres kamp for fulle [[borgerrettigheter]].]]
Religion er en viktig del av dagliglivet for mange i USA, og samfunnet er ikke like [[Sekularisering|sekularisert]] som i [[Vest-Europa]]. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen.<ref name="Attitudes" />

Religiøs tilknytning måles ikke av [[United States Census Bureau]], og tallene for religiøs tilhørighet er derfor noe usikre. De fleste religiøse er [[kristendom|kristne]], der forskjellige [[protestant]]iske grupper i desember 2012 utgjør 51,9&nbsp;% av befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.gallup.com/poll/159548/identify-christian.aspx|tittel=In U.S., 77% Identify as Christian|forfattere=|dato=2012-12-24|fornavn=Gallup|etternavn=Inc|språk=en-us|verk=Gallup.com|forlag=|sitat=}}</ref> Deretter kommer [[katolikk]]er med 23,3&nbsp;%. USA har også 2,1&nbsp;% [[De siste dagers hellige|mormoner]], 1,7&nbsp;% [[jøde]]r, 0,7&nbsp;% [[Buddhisme|buddhister]] og 0,6&nbsp;% [[muslim]]er (2007).<ref name="CIA" /> [[Indiansk mytologi|Tradisjonell indiansk religion]] er forholdsvis lite utbredt som trossamfunn, men har en viss oppslutning.

[[Kreasjonisme]] er svært utbredt i kristne miljøer i USA. Rundt 50 prosent av befolkningen tror at verden ble skapt for noen tusen år siden, mens kun 11 prosent av befolkningen i [[Norge]] ikke tror på at det i [[dyr]]eriket har foregått [[evolusjon]].<ref name="Elgmork" />

Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres av [[USAs grunnlov|grunnloven]]. Likevel brukes mye religiøs symbolikk, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» i [[Pledge of Allegiance]]. Dessuten har landets pengesedler nasjonalmottoet «In God We Trust» påtrykket.

Religion er også en viktig del av amerikansk politikk og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak av [[John F. Kennedy]] som var katolikk. Tilhengerne av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] har som regel en mer uttalt tilknytning til [[kristenkonservativ]]e miljøer enn tilhengerne av [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

====Religion i Nord-Amerika i 2010 og frem mot år 2050====
Tabellen under viser en prognose for den religiøse demografien i Nord-Amerika (USA og Canada), slik den forventes å være i 2050. Tabellen viser blant annet at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015.<ref name=pew>[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>
{| class="wikitable sortable"
|-
!Religion
!Antall i 2010
!Antall i 2050
!Endring
!Fertilitetsrate 2010-50
!Uten migrasjon (2050)
!Uten konverteringer
|-
! Kristne
|266,6 mill. (77,4&nbsp;%)||286,7 mill. (65,8&nbsp;%)||20,1 mill. (7,5&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||66&nbsp;% ||75,2&nbsp;%
|-
!Ikke-troende
|59,0 mill. (17,1&nbsp;%)||111,3 mill. (25,6&nbsp;%)||52,3 mill. (88,6&nbsp;%)||1,6 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||27,1&nbsp;%||16,7&nbsp;%
|-
!Jøder
|6,0 mill. (1,8&nbsp;%)||5,9 mill. (1,4&nbsp;%)||-0,1 mill. (-0,2&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,5&nbsp;% ||1,5&nbsp;%
|-
!Buddhister
|3,9 mill. (1,1&nbsp;%)||6,1 mill. (1,4&nbsp;%)||2,2 mill. (57,6&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,2&nbsp;%||1,5&nbsp;%
|-
!Muslimer
|3,5 mill. (1,0&nbsp;%)||10,4 mill. (2,4&nbsp;%)||6,9 mill. (197,4&nbsp;%)||2,7 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,4&nbsp;% ||2,6&nbsp;%
|-
!Hinduer
|2,3 mill. (0,7&nbsp;%)||5,9 mill. (1,3&nbsp;%)||3,6 mill. (159,8&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||0,8&nbsp;% ||1,4&nbsp;%
|-
!Andre religioner
|2,2 mill. (0,6&nbsp;%)||6,5 mill. (1,5&nbsp;%)||4,3 mill. (197,0&nbsp;%)||||1,5&nbsp;% ||0,8&nbsp;%
|-
!Folkereligioner
|1,0 mill. (0,3&nbsp;%)||2,6 mill. (0,6&nbsp;%)||1,6 mill. (157,8&nbsp;%)||||0,6&nbsp;% ||0,4&nbsp;%
|-
!Totalt|| 344,5 mill|| 435,4 mill. ||90,9 mill. (24,4&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>|| ||
|}
På samme måte som i Europa vil andelen kristne gå ned en del frem mot 2050, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Hovedårsaken til endringen mellom de to gruppene vil forventes å komme på bakgrunn av konvertering.

De kristne vil, tross tilbakegang, fremdeles utgjøre den suverent største gruppen (66&nbsp;%). Disse to gruppene vil utgjøre over 91&nbsp;% av befolkningen i Nord-Amerika i 2050 (mot 94,5&nbsp;% i 2010). Konvertering vil også ha en viss betydning for økningen hos gruppen andre religioner. De andre gruppene berøres bare i liten grad av dette.

Antallet muslimer vil forventes å øke fra 3,5 til 10,4 millioner i 2050, og deres andel av befolkningen vil da utgjøre 2,4&nbsp;% (mot 1&nbsp;% i 2010). Gruppen hinduer, andre religioner, buddhister og folkereligioner vil også forventes å øke mye, mens jøder vil forventes å ha en svak tilbakegang. Økningen hos disse gruppene kommer i hovedsak på bakgrunn av migrasjon og en i en viss grad på bakgrunn av en høyere fødselsrate enn gjennomsnittet. Til tross for økningen vil disse gruppene samlet sett likevel ikke utgjøre mer en knapt 9&nbsp;% av befolkningen i 2050 (mot 5,5&nbsp;% i 2010)

===Familiestruktur===
Per 2007 var 58 prosent av USAs befolkning over 18 år gift, seks prosent var enker/enkemenn, ti prosent skilt, og 25 prosent hadde aldri vært gift.<ref>[http://www.census.gov/prod/2008pubs/09statab/pop.pdf «Table 55—Marital Status of the Population by Sex, Race, and Hispanic Origin: 1990 to 2007], fra ''Statistical Abstract of the United States 2009''. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. mars 2013 {{Språkikon|en}}</ref> De fleste kvinner i USA arbeider nå utenfor hjemmet, og majoriteten av amerikanere som mottar en bachelor-grad, er kvinner.<ref>[https://web.archive.org/web/20070609151527/http://www.iserp.columbia.edu/news/articles/female_college.html «The Growing Female Advantage in College Completion»], Columbia University, Institute for Social and Economic Research and Policy, 2006. Arkivert side fra 9. juni 2007, besøkt 11. mars 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

[[Likekjønnet ekteskap|Likekjønnede ekteskap]] kan stiftes lovlig i 16 av USAs delstater, åtte indianerreservater, [[Washington, D.C.|District of Columbia]], samt i [[Cook County (Illinois)|Cook County, Illinois]].

[[Polygami]] er ikke tillatt i noen av USAs [[USAs delstater|femti delstater]].<ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90857818 «Some Muslims in U.S. Quietly Engage in Polygamy»], av Barbara Bradley Hagerty, [[National Public Radio]]: ''All Things Considered'', 27. mai 2008. Besøkt 11. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|USAs historie}}

=== Urfolk og europeiske nybyggere ===
{{Utdypende|USA i kolonitiden}}
[[Fil:Plymouth Mayflower II.jpg|thumb|left|Replika av [[«Mayflower»]], skipet som transporterte [[Pilegrimene|pilegrimsfedrene]] fra [[England]] til [[Cape Cod]] i [[Massachusetts]] i 1620.]]
De første menneskene som bosatte seg i [[Nord-Amerika]] kom antagelig over [[Beringstredet]] fra [[Sibir]] i istiden for ca. {{formatnum:10000}} til {{formatnum:30000}} år siden.<ref name="geographica-384" /> Disse ble forfedrene til folkegruppen som senere ble kjent som [[indianere]] (eller ''innfødte amerikanere''). Indianerne var på ingen måte ett ensartet folkeslag, og det var stor variasjon mellom de forskjellige [[førkolumbisk]]e indianergruppenes kultur og levesett. Enkelte indianerfolkegrupper levde som halvnomadiske jegere og sankere, og inkluderer [[irokesere]], [[sioux]], [[apasje]]r, [[huron]]er og [[cherokee]]r. Andre grupper var igjen fastboende og levde av jordbruk, slik som [[Mississippi-kulturen]] og [[puebloindianere]].

De eldste påviste europeiske bosetningene i Nord-Amerika er funnet i [[L'Anse aux Meadows]] på [[Newfoundland]] og skriver seg fra ca. år 1000 e.Kr., men de [[vikingtiden|norrøne]] bosetterne lykkes ikke i å skape levedyktige samfunn. Den første dokumenterte ekspedisjonen til det som senere ble Fastlands-USA var ved den [[Spania|spanske]] [[conquistador]]en [[Juan Ponce de León]]s landgang i [[Florida]] i 1513. Spanjolene etablerte også kolonier i områdene som i dag utgjør det sørvestlige USA. Senere kom [[Frankrike]] på banen, og ekspanderte kolonien [[Ny-Frankrike]] fra området ved [[De store sjøer]] via [[Mississippi (elv)|Mississippi]] og helt ned til [[Louisiana]] og [[Mexicogolfen]].

Den første vellykkede [[England|engelske]] bosetningen var ved [[Jamestown]] i [[Kolonien Virginia|Virginia-kolonien]] i 1607. I 1620 kom de første [[pilegrimene]] til [[Kolonien Plymouth|Plymouth-kolonien]], og ettersom flere religiøse emigranter kom til utviklet den større [[Massachusetts Bay-kolonien]] seg.<ref name="geographica-384" /> Fra midten av 1600-tallet ble også store mengder britiske straffanger sendt til koloniene i Amerika, og frem til uavhengigheten kan så mange som {{formatnum:50000}} ha blitt sendt over [[Atlanterhavet]].<ref name="Butler" /> [[Nederland|Nederlenderne]] var også tidlig ute med kolonier i Nord-Amerika, men i 1664 ble [[Ny Amsterdam]] erobret av England og omdøpt til [[New York]]. I 1682 grunnla [[kveker]]en [[William Penn]] [[Pennsylvania]], og [[Kolonien Georgia|Georgia-kolonien]] ble grunnlagt i 1732 som et [[filantropi]]sk alternativ til [[gjeldsfengsel]].<ref name="geographica-384" /> [[Slaveri i USA|Slaveri]] var også en viktig kilde til arbeidskraft i de britiske koloniene, og frem til den transatlantiske slavehandelen ble forbudt i 1808 ble anslagsvis {{formatnum:645000}} [[afrika]]nere solgt som slaver i USA.<ref name="Flamming-14" />

=== Uavhengighet og ekspansjon mot vest ===
{{Utdypende|USAs historie (1776–1789)|USAs historie (1789–1849)}}
[[Fil:Thomas Jefferson rev.jpg|thumb|upright|[[Thomas Jefferson]] var hovedmannen bak [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], og var [[USAs president]] fra 1801 til 1809.]]
Storbritannias seier i [[den franske og indianske krig]] 1754–1763 gjorde at britene overtok nye landområder i Nord-Amerika langt utover [[De tretten koloniene|De opprinnelige tretten koloniene]]. De nye områdene ble direkte underlagt den britiske kronen, men for å prøve å få tilbake de store krigskostnadene forsøkte britene å øke skattene i de allerede eksisterende koloniene. I [[Boston]] ble det reist krav om «ingen skattlegging uten representasjon», og motstanden mot det britiske styret økte.<ref name="geographica-384" /> Uroen i de tretten koloniene førte til [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (eller «revolusjonskrigen») 1775–1781. Koloniene gikk sammen i [[Den kontinentale kongress]] og etablerte [[Den kontinentale armé|en hær under]] [[George Washington]]s ledelse, og i 1776 erklærte de tretten koloniene seg som uavhengige. Datoen for [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], 4. juli 1776, har senere blitt USAs nasjonaldag. I 1777 samlet delstatene seg i et løst forbund gjennom de såkalte [[Konføderasjonsartiklene]].

Etter [[Beleiringen av Yorktown|nederlaget ved Yorktown]] gav Storbritannia opp krigen og anerkjente USAs uavhengighet. Den nye konføderasjonen fikk samtidig kontroll over alt land øst for Mississippi. I 1787 kom en grunnlovsforsamling sammen i [[Philadelphia]], og samme høst ble [[USAs grunnlov]] undertegnet. Den nye grunnloven førte med seg en langt sterkere sentralmakt enn i den opprinnelige konføderasjonen, og i 1789 ble George Washington den nye republikkens [[Liste over USAs presidenter|første president]]. Samtidig møttes [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for første gang. De første grunnlovstilleggene, kalt ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'', ble [[Ratifisering|ratifisert]] i 1791 og garanterte innbyggerne blant annet [[religionsfrihet]], [[ytringsfrihet]] og [[rettssikkerhet]].

I løpet av 1800-tallet ekspanderte den unge nasjonen vestover, og perioden ble preget av [[Indianerkrigene|stadige indianerkriger]]. [[Louisiana-kjøpet]] under president [[Thomas Jefferson]] i 1803 nær doblet USAs størrelse, og i 1819 måtte Spania avstå Florida. I 1845 annekterte De forente stater [[Republikken Texas]], og året etter ble [[Oregonterritoriet]] amerikansk etter en avtale med britene. USAs seier i [[den meksikansk-amerikanske krigen]] endte med at [[Mexico]] måtte avstå [[California]] og det som ble det sørvestlige USA. [[Gullrushet i California]] 1848–1849 i kombinasjon med jernbaneutbygging bidro til en storstilt folkeforflytning vestover, noe som ledet til nye konflikter med indianerne. Sentral i konflikten var nybyggernes nedslakting av store mengder [[Amerikansk bison|bison]], noe som ødela prærieindianernes livsgrunnlag.

=== Borgerkrig og industrialisering ===
{{Utdypende|USAs historie (1849–1865)|USAs historie (1865–1918)}}
[[Fil:Dead_soldier_(American_Civil_War_-_Siege_of_Petersburg,_April_1_1865)_(2).jpg|thumb|Død unionssoldat under [[beleiringen av Petersburg]] i 1865. [[Den amerikanske borgerkrigen|Borgerkrigen]] ble med {{formatnum:620000}} falne den blodigste krigen i USAs historie.]]
Inn i 1850-årene økte motsetningene mellom de forskjellige delstatene og mellom nord og sør. De to delene av landet hadde grunnleggende forskjellige økonomiske systemer, med en plantasjeøkonomi basert på slavearbeid i sør og en mer moderne industriell [[kapitalisme]] i nord. Det var også strid om hvorvidt slaveriet skulle innføres i de nye delstatene som ble tatt opp i unionen, samt en prinsipiell uenighet om maktfordelingen mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene. [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske partiet]] var blitt grunnlagt i 1854, og var i stor grad basert på motstand mot slaveriet. Da republikaneren [[Abraham Lincoln]] ble valgt til president i 1860 svarte syv av sørstatene med å forlate unionen og danne [[Amerikas konfødererte stater]]. [[Slaget ved Fort Sumter|Bombardementet av Fort Sumter]] utløste [[den amerikanske borgerkrigen]], og snart gikk fire nye slavedelstater over på Konføderasjonens side. Etter fire år med blodig krigføring vant nordstatene krigen i 1865. Allerede i 1863 hadde Lincoln opphevet slaveriet i utbryterdelstatene, og nordstatenes seier gav fire millioner<ref name="folketelling-1860" /> afrikansk-amerikanske slaver sin frihet.

Etter borgerkrigen nådde tilstrømmingen av immigranter til landet nye høyder, noe som var med på å fremskynde industrialiseringen. Sammen med høye tollmurer, investeringer i infrastrukturen og statlige reguleringer av bankvesenet la dette grunnlaget for USAs utvikling til en industriell og politisk stormakt. I 25-årsperioden frem mot 1890 ble USA det landet i verden med størst produksjon av industrivarer, etter å ha gått forbi både [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]] i industriell størrelse.<ref name="Jaycox-9" /> Landets voksende makt gjorde det også mulig å overta nye territorier, slik som anneksjonen av [[Puerto Rico]] og [[Filippinene]] etter [[den spansk-amerikanske krig]] i 1898.

Årene fra ca. 1890 til ca. 1920 kalles ofte «den progressive epoken».<ref name="Jaycox-iv" /> En oppblomstring i journalistikken satte [[korrupsjon]] i det offentlige på dagsordenen, samtidig som mange nye sosiale og politiske bevegelser ble dannet. Dette førte blant annet frem til [[kvinnelig stemmerett]] (1920), reformer av skolesystemet, innføring av direkte valg på senatorer (1913), de første [[Primærvalg i USA|primærvalgene]] ([[Oregon]] var først i 1910), en profesjonalisering av helsevesenet og forbud mot tilvirkning, omsetning og konsumpsjon av [[alkoholholdig drikke]] (''The Volstead act'', 1919). [[Forbudstiden]] kom til å vare frem til 1933, og førte til en kraftig oppblomstring av [[mafia]]virksomhet og annen [[organisert kriminalitet]].

=== Verdenskriger og depresjon ===
{{Utdypende|USAs historie (1918–1945)}}
[[Fil:Approaching Omaha.jpg|thumb|Amerikanske styrker går i land på [[Omaha Beach]] under [[invasjonen av Normandie]] i 1944.]]

USA valgte å forholde seg nøytrale da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914. I 1917 gikk imidlertid landet med på [[ententemaktene]]s side, blant annet på grunn av den tyske senkingen av passasjerskipet [[RMS «Lusitania»|«Lusitania»]]. På tross av at den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]] søkte en aktiv rolle i internasjonal politikk (blant annet med sine [[Wilsons 14 punkter|14 punkter]]) etter krigens slutt gikk USA raskt i [[isolasjonisme|isolasjonistisk]] retning, og da det amerikanske senatet ikke ratifiserte [[Versaillestraktaten]] ble USA stående utenfor [[Folkeforbundet]].

1920-årene var preget av økonomisk fremgang, med et stadig økende overskudd i industrien. På tross av dette falt imidlertid inntjeningen i landbruket. Et opphetet aksjemarked gikk over ende på [[Børskrakket i 1929|«Black Tuesday» i 1929]], noe som ble startskuddet til [[den store depresjonen]]. Regjeringen [[Herbert Hoover|Hoover]] lyktes ikke å snu den økonomiske trenden, og i 1933 ble [[Franklin D. Roosevelt]] valgt til president. Roosevelt innførte snart sin «[[New Deal]]»-politikk for å hanskes med depresjonen, noe som medførte en kraftig økning i den offentlige styringen av økonomien.

Landet var ennå ikke kommet ut av depresjonen da det ble tvunget med i [[andre verdenskrig]] etter det [[japan]]ske [[angrepet på Pearl Harbor]] i 1941. Kort tid etter ble også USA involvert i krigen i Europa, da [[Adolf Hitler|Hitler]] erklærte USA krig. USAs enorme industrikapasitet og tilgang på råvarer skulle vise seg å bli sentrale brikker i de alliertes seier over [[aksemaktene]], og med [[Manhattanprosjektet]] ble landet verdens første atommakt. Fra og med [[invasjonen av Normandie]] i 1944 deltok USA for fullt i krigen på det europeiske fastlandet, og sammen med [[Storbritannia]] og [[Sovjetunionen]] lykkes man å vinne over [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] i mai 1945. En fire år lang [[Stillehavskrigen|kampanje i Stillehavet]] kulminerte med [[atombombene over Hiroshima og Nagasaki]] i august, og den 15. august 1945 kapitulerte også Japan.

=== Kald krig, økonomisk vekst og borgerrettigheter ===
{{Utdypende|USAs historie (1945–1964)}}
[[Fil:March on Washington edit.jpg|thumb|upright|Fra «marsjen mot Washington» i 1963, der {{formatnum:250000}} mennesker demonstrerte mot manglende [[borgerrettigheter]] for afrikansk-amerikanere.]]

Ved den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Europa delt mellom en [[vestblokken|vestlig]], demokratisk del og en [[østblokken|østlig]] sovjetiskkontrollert, [[kommunistisk]] del. Denne situasjonen ble kjent som [[den kalde krigen]]. Fra 1947 finansierte USA gjenoppbygningen av Vest-Europa gjennom [[Marshallplanen]], og to år senere gikk USA og de fleste demokratiske landene i Europa sammen i forsvarsalliansen [[NATO]]. Under [[Koreakrigen]] fra 1950 til 1953 intervenerte USA på [[Sør-Korea]]s side, og i 1962 var verden på randen av atomkrig under [[Cubakrisen]]. Perioden var også preget av antikommunisme internt i USA, blant annet gjennom den såkalte [[mccarthyisme]]n.

Den massive industrioppbygningen under andre verdenskrig fikk også USA ut av depresjonen, og de første tiårene i etterkrigstiden var preget av stor økonomisk fremgang. Privatbilismen eksploderte, samtidig som folk fikk økt tilgang på forbruksvarer og husholdningsartikler slik som [[kjøleskap]], [[vaskemaskiner]] og [[fjernsynsapparat]]er. Folketallet i USA økte også kraftig i perioden, og de store barnekullene gav navn til «[[Babyboom]]-generasjonen». Etterkrigstiden bar også preg av at barnefamilier i stor grad flyttet fra sentrumsnære [[strøk]] i byene og ut i [[forstad|forstedene]].

Den nyvunnede rikdommen var imidlertid ikke jevnt fordelt, og spesielt afrikansk-amerikanerne slet med å komme ut av fattigdom. Samtidig ble svarte nektet politisk deltagelse igjennom såkalte ''[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]]''-lover, noe som bidro til fremveksten av [[Borgerrettighetsbevegelsen]]. Sentralt for Borgerrettighetsbevegelsen var politiske rettigheter for den svarte befolkningen, en slutt på diskriminering i boligmarkedet, og desegregering av skoler og offentlig transport i sørstatene (se artiklene [[Brown mot skolestyret]], [[de ni fra Little Rock]] og [[bussboikotten i Montgomery]]). Etter [[attentatet mot John F. Kennedy]] i 1963 overtok [[Lyndon B. Johnson]] som president, og i henholdsvis 1964, 1965 og 1968 fikk Johnson igjennom ''the Civil Rights Act'', ''the Voting Rights Act'' og ''the Fair Housing Act''. Disse lovene forbød raseskiller og diskriminerende valgordninger og boliglover. Blant de mest sentrale svarte borgerrettighetsforkjemperne var [[W. E. B. DuBois]], [[Malcolm X]], [[Rosa Parks]] og [[Martin Luther King jr.]]

=== Romkappløpet, Vietnamkrigen og den kalde krigens slutt ===
{{Utdypende|USAs historie (1964–1980)|USAs historie (1980–1988)}}
[[Fil:Aldrin Apollo 11.jpg|thumb|left|Den amerikanske [[Apollo 11]]-ekspedisjonen i 1969 var første gang mennesket reiste til [[månen]].]]

[[Romkappløpet]] begynte i 1957 da sovjeterne skjøt opp verdens første [[kunstig satellitt|kunstige satellitt]] [[Sputnik 1]]. I 1961, 57 dager etter russeren [[Jurij Gagarin]], ble [[Alan Shepard]] den første amerikaneren i verdensrommet. Samme år lovet president [[John F. Kennedy]] at USA «skulle forplikte seg til, innen utgangen av tiåret, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref name="Kennedy" /> Kennedys løfte ledet til [[Apollo-programmet]], som med [[Apollo 11]] i 1969 sendte de første menneskene til månen. Romteknologien fikk også militære anvendelser, og både USA og Sovjetunionen utviklet [[Interkontinentale ballistiske missiler]] til å bære [[kjernefysiske våpen]]. Det kjernefysiske kappløpet roet seg noe etter [[SALT-avtalene]], men begge sider i den kalde krigen hadde uansett nok våpen til å utrydde menneskeheten og mange dyrearter (livet under havet og noen dyr på land hadde overlevd).

Fra midten av 1960-årene deltok USA på [[Sør-Vietnam]]s side under [[Vietnamkrigen]]. På tross av en massiv militærkampanje lyktes ikke amerikanerne å vinne krigen, og i 1973 trakk de seg ut av landet. USAs involvering i Vietnam hadde ført til sterk motstand både i opinionen innenriks og fra andre land, og den manglende evnen til å vinne krigen ble et stort prestisjenederlag i den kalde krigen.

I 1974 måtte president [[Richard Nixon]] gå av etter [[Watergate-skandalen]]. Etter presidentperiodene til [[Gerald Ford]] og [[Jimmy Carter]] overtok [[Ronald Reagan]] presidentposten i 1981. Reagan sørget for massive kutt i skatter og offentlige reguleringer (såkalt [[Reaganomi]]/''[[Reaganomics]]''), samtidig som han eskalerte den kalde krigen. Mot slutten av 1980-årene ble det klart at Sovjetunionen ikke klarte å henge med hverken militært eller økonomisk, og i 1989 falt [[Berlinmuren]]. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.

=== Etter den kalde krigens slutt ===
{{Utdypende|USAs historie (1988–)}}
[[Fil:UA Flight 175 hits WTC south tower 9-11 edit.jpeg|thumb|[[Terrorangrepet 11. september 2001]] ble et veiskille i amerikansk utenrikspolitikk, og innledet [[krigen mot terror]].<ref name="krigen mot terror" />]]

I 1993 ble [[Bill Clinton]] valgt til president. 1990-årene var preget av økonomisk fremgang, mens [[Dot com-boblen]] ved årtusenskiftet førte til noen år med dårlige økonomiske tider. På 2000-tallet merket amerikansk økonomi effektene av [[globalisering]]en, idet mange ufaglærte arbeidsplasser forsvant til land med lavere lønninger. De siste årene av [[George W. Bush]]s tid som president (2000–2008) ble preget av nye økonomiske problemer med den såkalte [[Finanskrisen 2007–2010|finanskrisen]], med fallende boligpriser, økende arbeidsledighet, uro i bank- og finanssektoren og dårlige tider i aksjemarkedet.

Sikkerhetspolitisk ble de to første tiårene etter den kalde krigens slutt preget av økt fokus på [[Midtøsten]]. Under [[Gulfkrigen]] 1990–1991 ledet USA koalisjonen som kjempet mot [[Saddam Hussein]]s [[Irak]], og også i 1996 og 1998 gikk USA til militæraksjoner mot Hussein-regimet. USA ble i løpet av 1990-årene i stadig større grad mål for [[internasjonal terrorisme]], blant annet med [[Bombingen av Verdens Handelssenter i New York|bombingen av Verdens Handelssenter i 1993]] og [[Terrorangrepene i Kenya og Tanzania 7. august 1998|terrorangrepene i Kenya og Tanzania]] i 1998. Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene den 11. september 2001]] ble USA involvert i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]], og i 2003 ledet USA en ny [[Krigen i Irak|invasjon av Irak]].

Perioden fra ca. 1990 til i dag har også vært preget av en markant nedgang i kriminaliteten. I 2009 registrerte [[FBI]] ca. {{Formatnum:1318000}} tilfeller av voldskriminalitet, noe som er en nedgang på 31&nbsp;% fra 1991.<ref name="kriminalitet-1991-2009" /> Likevel har USA i perioden sett en rekke grove voldsepisoder som har sjokkert nasjonen, slik som raseopptøyene i [[Los Angeles]] i 1992 etter [[Rodney King]]-saken, [[Columbine-massakren]] i 1999 og [[Virginia Tech-massakren]] i 2007.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|USAs politiske system}}
[[Fil:Joe Biden (48554137807) (cropped).jpg|miniatyr|[[Joe Biden]] er fra 20. januar 2021 USAs president.]]
[[Fil:United_States_Constitution.jpg|thumb|upright|[[USAs grunnlov|Den amerikanske grunnloven]]. Denne er verdens eldste fortsatt gjeldende konstitusjon, og skriver seg fra 1787.]]
[[Fil:US Capitol dome Jan 2006.jpg|thumb|[[Capitol]] i [[Washington, D.C.]], der [[Kongressen (USA)|Kongressen]] samles. Kuppelen er inspirert av [[Peterskirken]] i [[Roma]] ]]
De forente stater er verdens eldste fortsatt eksisterende [[føderasjon]], og er et representativt [[demokrati]] basert på [[USAs grunnlov]]. Grunnloven ble vedtatt i [[1789]], da den erstattet [[Konføderasjonsartiklene]].

Det er tre eller fire forvaltningsnivåer i USA. Det føderale nivået står øverst, men [[USAs delstater|delstatene]] har svært stor makt. Delstatene er inndelt i [[Fylke (USA)|fylker]] (i de fleste delstater kalt «counties»; kalt «boroughs» i Alaska og «parishes» i Louisiana). Fylkenes oppgaver varierer fra delstat til delstat. Mange steder har en også kommune- og/eller bystyre som et fjerde nivå, mens enkelte tettsteder ikke har noe slikt nivå og ligger direkte under fylket.

=== De føderale myndigheter ===

De føderale myndigheter følger [[maktfordelingsprinsippet]], og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalles ''checks and balances'' på amerikansk, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre.

* Den [[politisk forsamling|politiske forsamlingen]] er [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Denne er delt i to deler, [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. I Senatet er alle delstater representert med to senatorer, mens antallet representanter i «Huset» bestemmes av folketallet i delstatene, noe som justeres av den landsomfattende folketellingen hvert tiende år. Valgene til Representantenes hus foregår i enmannskretser. Kongressen er [[lovgivende makt]], og har ansvaret for føderale budsjetter. Det er også Kongressen som har myndighet til å [[krigserklæring|erklære krig]], samt myndighet til å godkjenne internasjonale traktater.
* Den [[utøvende makt]] ledes av [[USAs president|presidenten]]. Presidenten utpeker regjeringsmedlemmene, som også må godkjennes av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utenrikspolitisk, og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Presidenten kan også nedlegge [[veto]] mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det kreves {{Brøk|2|3}} flertall i begge kamre av Kongressen for å oppheve et veto.
* Den [[dømmende makt]] består av et system med føderale domstoler, med [[USAs høyesterett|høyesterett]] på toppen. Høyesterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige.

Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, og begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillegget. Grunnlovstillegg kalles ''amendments'' i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, der ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'' (ratifisert i 1791) er det mest kjente. De garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter som [[ytringsfrihet]], [[religionsfrihet]] og [[pressefrihet]], i tillegg til ting som retten til å bære [[våpen]]. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevet [[slaveri]]et, og det nittende som gav kvinner [[stemmerett]].

=== Valg ===
På alle nivåer velges politikere direkte av velgerne i hemmelige [[flertallsvalg]], med unntak av [[USAs president|presidenten]] og [[USAs visepresident|visepresidenten]] som velges av [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] som består av valgmenn valgt i de enkelte delstater og i Washington, D.C. På føderalt nivå og i de aller fleste tilfeller på delstats- og lokalpolitisk nivå velger velgerne lederen for [[Utøvende makt|den utøvende makt]] (president, guvernører, byrådsledere o.l.), mens disse igjen utpeker medlemmene av regjeringen. Det er ikke [[parlamentarisme]] i USA, og regjeringsmedlemmer står i hovedsak ansvarlig kun overfor presidenten. Mange steder velges også dommere, men i de fleste delstater utpekes disse av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som velges direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyrer.

I USA omfatter valgordningen også [[tilbakekallingsvalg]]. ''Recall election'' er en form for folkeavstemning der innbyggerne kan stemme over om en valgt politiker eller embetsperson skal miste jobben. 

For at et slikt valg skal holdes må, et visst antall av innbyggerne ønske det, noe som oftest fremkommer gjennom underskriftskampanjer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mot nyvalg i california|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/M3llRM/mot-nyvalg-i-california-caitlyn-jenner-vil-bli-guvernoer|dato=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Californiaguvernør på vei mot knusende seier|avis=VG-nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/7dqjMW/california-guvernoer-paa-vei-mot-knusende-seier|dato=}}</ref>

=== Politiske partier ===

Amerikansk politikk domineres av to partier, [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] og [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]. Disse to partiene deler de aller fleste posisjoner mellom seg, selv om uavhengige kandidater er vanligere på lokalt nivå. Generelt sett er republikanerne [[konservatisme|konservative]] og demokratene det som i amerikansk språkbruk omtales som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men begge partiene rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger. Av mindre føderale partier kan [[United States Libertarian Party|Det libertarianske parti]], [[United States Constitution Party|Konstitusjonspartiet]] og [[Green Party (USA)|Green Party]] nevnes. Siden det 19. århundre har det vært totalt 30 senatorer, 111 representanter i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og 28 guvernører som ikke har representert Det demokratiske parti eller Det republikanske parti.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|USAs delstater}}
USA består av 50 [[delstat]]er, samt forbundsdistriktet [[Washington, D.C.|District of Columbia]] (Washington, D.C.), som er landets hovedstad. 48 av disse ligger i det som kalles «[[det kontinentale USA]]», i tillegg kommer [[Alaska]], som skilles fra resten av USA av [[Canada]], og [[Hawaii]], som ligger i [[Stillehavet]]. Rent formelt heter [[Massachusetts]], [[Pennsylvania]], [[Kentucky]] og [[Virginia]] «Commonwealth» i stedet for delstater ("state"), men dette har ingen juridisk eller praktisk betydning—i motsetning til Puerto Rico, som er definert som Commonwealth og derfor ikke har status som delstat. Kun "states" har rett til full representasjon i den føderale Kongressen.

USA har også flere oversjøiske besittelser. Av disse er øyen [[Puerto Rico]] i [[Det karibiske hav]] den største. Andre områder tilhørende USA er [[De amerikanske Jomfruøyer]], [[Amerikansk Samoa]], [[Guam]], [[Nord-Marianene]] og enkelte småøyer som ikke er bebodd. Siden [[1898]] har også USA hatt en marinebase på [[Cuba]], [[Guantanamo Bay Naval Station]]. Denne har en spesiell status, og styres av det amerikanske forsvaret.

;Klikkbart kart over delstater
{{USA delstatskart}}
{{Clear}}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|USAs forsvar}}
[[Fil:960711-N-7340V-001_Ships_Conduct_UNREP.jpg|thumb|Hangarskipet [[USS «George Washington»]] sammen med jageren [[USS «Arthur W. Radford»]]. Hangarskipgruppene har en enorm slagkraft, og er en viktig årsak til USAs globale, militære dominans.]]
De væpnede styrkene i USA er underlagt politisk kontroll, og [[Forsvarsdepartementet (USA)|Forsvarsdepartementet]] styrer de fire grenene [[United States Army|hæren]], [[United States Navy|marinen]], [[United States Marine Corps|marinekorpset]] og [[United States Air Force|flyvåpenet]]. I tillegg finnes den femte grenen [[United States Coast Guard|kystvakten]], som ligger under [[Sikkerhetsdepartementet (USA)|Sikkerhetsdepartementet]]. I krigstid blir imidlertid kystvakten overført til [[Marinedepartementet (USA)|Marinedepartementet]].

Det amerikanske forsvaret har en mannskapsstyrke på 1,4 millioner i aktiv tjeneste, i tillegg til flere hundre tusen i [[Nasjonalgarden]] og i reservestyrkene. USA har en profesjonell hær, men [[verneplikt]] kan innføres i krigstid.

USAs forsvar er verdens sterkeste, og landet er verdens eneste [[supermakt]]. Forsvarsbudsjettet er på fire prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]], dette utgjør hele 48&nbsp;% av verdens forsvarsutgifter.<ref name="Stockholm" /> Det amerikanske forsvaret har mer enn 700 baser rundt om i verden, og er operative verden rundt. USA har elleve aktive [[hangarskip]] samt en stor flåte strategiske [[Undervannsbåt|ubåter]], noe som gjør landets forsvarsevne svært fleksibel.

USA var med på å grunnlegge [[NATO]] i [[1949]], alliansen har siden vært en hjørnestein i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ved siden av landene i NATO er andre viktige allierte [[Israel]], [[Saudi-Arabia]] og [[Japan]] og [[Australia]]. Blant NATO-landene er båndene til [[Tyrkia]] og [[Storbritannia]] av de sterkeste, og landene har et tett forsvarssamarbeid.

Landet er også med i Quad-samarbeidet, et formalisert samtaleforum for fire nasjoner, [[Australia]], [[India]], [[Japan]] foruten USA selv,<ref>{{Kilde avis|tittel=USA-ledet allianse ruster opp mot Kina – advares mot «giftig kald krig-mentalitet»|avis=ABC nyheter| url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2021/03/12/195745831/usa-ledet-allianse-ruster-opp-mot-kina-advares-mot-giftig-kald-krig-mentalitet| dato=2021-03-21|sitat=Quad-alliansen ble blåst liv i 2017. Nå tror eksperter de ruster opp til å ta opp kampen mot Kinas stadig økende makt.}}</ref> i forbindelse med utenrikspolitikken i Stillehavsregionen

Siden [[andre verdenskrig]] har USA kontinuerlig vært i krig. Siden 2001 har det meste av amerikansk krigføring funnet sted i [[Midtøsten]]. [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Krigen i Afghanistan]], som varte fra 2001 til 2021, var USAs mest langvarige krig i historien, men endte i tap. USA startet [[Irak-krigen]] i 2003 og trakk seg ut i 2011, men sendte styrker tilbake til Irak i 2014 i forbindelse med [[IS]] sin offensiv, og har fortsatt sitt engasjement der siden.

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|USAs økonomi}}
[[Fil:Nyse030803.jpg|thumb|[[New York Stock Exchange]], populært kalt «Wall Street». New York-børsen er verdens største målt i kapitalverdi, med en samlet markedskapitalisering på 12,3 [[billion]]er dollar pr. september 2010.<ref name="WFE" />]]
[[Fil:Columbia.sts-1.01.jpg|thumb|Romfergen «[[Columbia (romferge)|Columbia]]», som gikk tapt med hele sitt mannskap i 2003. USA har en godt utviklet høyteknologisk industri, med verdens ledende selskaper både innenfor IT-, fly- og romsektoren.]]
[[Fil:Factory Near Cleveland.jpg|thumb|Nedlagt fabrikk nær [[Cleveland]] i [[Ohio]]. Det nordøstlige USA hadde tidligere en sterk tungindustri, men har siden 1980-årene i stadig større grad blitt utkonkurrert av utenlandske produsenter. Regionen er nå kjent som «[[rustbeltet]]».]]
Økonomien i De forente stater er basert på [[kapitalisme]], med trekk av [[blandingsøkonomi]]. USA er den ledende økonomiske stormakten i verden, og amerikanere har en gjennomgående høy levestandard. Medianinntekten for husholdninger er på cirka {{formatnum:280000}} kroner (ikke justert for kjøpekraft). Rikdommen er imidlertid noe ujevnt fordelt; de øverste 20&nbsp;% har en husholdningsmedianinntekt på ca. {{formatnum:550000}} kroner, mens de fattigste 20&nbsp;% har en medianinntekt på {{formatnum:120000}} kroner pr. husholdning (alle tall fra 2005).<ref name="DeNavas-Walt" />

Privat sektor står for hoveddelen av den amerikanske økonomien, men offentlig sektor er også stor med 36&nbsp;%. Statlige reguleringer er noe mindre i USA enn i de fleste andre vestlige land. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og det sosiale sikkerhetsnettet er mindre enn i [[Europa]]. Offentlige trygde- og pensjonsordninger har imidlertid økt mye de siste 20 årene, både med utbygging av de føderale ordningene [[Medicare (USA)|Medicare]] og [[Medicaid]], og tvungne forsikringsordninger på delstatsnivå. Amerikanere jobber ofte svært mye, og har lite ferie sammenlignet med europeere.<ref name="ferie" />

USAs [[sentralbank]] kalles [[Federal Reserve System]], og er en blanding av offentlig og privat eiet. Sentralbanken er politisk uavhengig, og har vide fullmakter når det gjelder [[pengepolitikk]]en.

USA var verdens tredje største eksportnasjon i 2009, bak [[Folkerepublikken Kina]] og [[Tyskland]]. Den samlede verdien på eksporterte varer var 1,06 billioner dollar.<ref name="hegnar" /> I perioden august 2009 til juli 2010 hadde landet et underskudd på [[handelsbalanse]]n på 604,7 milliarder dollar.<ref name="economist-8704" />

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
<ref>[http://www.imf.org/~/media/Websites/IMF/imported-full-text-pdf/external/pubs/ft/scr/2016/_cr16226.ashx IMF Ch IV Report 2016]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15168.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12213.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2008/cr08255.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=US Bruttonasjonalprodukt] - Data, ''Verdensbanken'', løpende dollar. Besøkt september 2017</ref>
| {{formatnum:13856}}
|
| {{formatnum:14419}}
|
| {{formatnum:16155}}
|
| {{formatnum:18037}}
|
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb. US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/US?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| {{formatnum:46437.1}}
|
| {{formatnum:47001.6}}
|
| {{formatnum:51456.7}}
|
| {{formatnum:56207.0}}
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst 
|
| 2,7
|
| -2,8
|
| 2,3
|
| 2,4
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/FP.CPI.TOTL.ZG?locations=US Inflasjon, %] - ''Verdensbanken'', Konsumentpriser. Besøkt september 2017.</ref>
| 3,23
|
| -0,20
|
| 2,07
|
| 0,12
|
| Verdensbanken
|-
| Renter, 3 mnd
| 4,8
|
| 0,2
|
| 0,1
|
| 0,1
|
| IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS?locations=US Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt september 2017.</ref>
| 4,6
|
| 9,3
|
| 8,1
|
| 5,3
|
| IMF, verdensbanken
|-
| Investering mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=US Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:3166}}
| 22,85
| {{formatnum:2673}}
| 18,54
| {{formatnum:3064}}
| 18,97
| {{formatnum:3577}}
| 19,83
| Verdensbanken
|-
| Eksport mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=US Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:1476}}
| 10,66
| {{formatnum:1588}}
| 11,01
| {{formatnum:2198}}
| 13,61
| {{formatnum:2264}}
| 12,55
| Verdensbanken
|-
| Import mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=US Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:2247}}
| 16,22
| {{formatnum:1983}}
| 13,75
| {{formatnum:2764}}
| 17,11
| {{formatnum:2786}}
| 15,45
| Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=US Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=US US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -770,9
| -5,6
| -395,4
| -2,7
| -565,7
| -3,5
| -522,0
| -2,9
| Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=US Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=US US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -806,7
| -5,8
| -384,0
| -2,7
| -446,5
| -2,8
| -463,0
| -2,6
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|
| -0,2
|
| -1,3
|
| -6,1
| 
| -1,3
| IMF
|}

=== Landbruk ===
[[Fil:Crops Kansas AST 20010624.jpg|thumb|Dette satellittbildet fra [[NASA]] viser jorder i [[Kansas]]. Den svært flate [[Midtvesten]] egner seg godt til jordbruk. De grønne sirklene er vekstområder for brønn-baserte vanningsanlegg med radial vannspredning. Disse er tegn på at overflatevannet er utilstrekkelig, og ofte symptomer på nedtapping av [[grunnvann]]speilet.]]
USA er en stor [[eksport]]ør av landbruksvarer. Selv om landbrukets andel av [[BNP]] er nede i to prosent er landet fortsatt en ledende produsent av [[kjøtt]], [[meieriprodukter]], [[soyabønner]], [[mais]], [[havre]], [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[bomull]], [[sukker]] og [[trelast]]produkter.<ref name="geographica-386" />

Over halvparten av USAs landområder brukes til landsbruksformål.<ref name="i dag-25" /> Det har vært en sterk tendens til at landbruket har gått over fra arbeidsintensive småbruk til større, mekaniserte farmer, og det er derfor kun {{formatnum:834000}} personer som arbeider i jordbrukssektoren.<ref name="geographica-386" /><ref>{{Kilde www|utgiver=Bureau of Labor Statistics, Det amerikanske arbeidsdepartementet|forfatter=|utgivelsesdato=juli 2006|tittel=Occupational Outlook Handbook|url=http://www.bls.gov/oco/ocos285.htm|besøksdato= 2007-05-18|kommentar=}}</ref> I [[1860]] var til sammenligning halvparten av landets befolkning sysselsatt i landbruket.<ref name="agriculture" />

Det mest fruktbare området i USA er området mellom [[Appalachene]] og [[Rocky Mountains]]. Her dyrkes det hvete på prærien i [[Midtvesten]], og mais i de sentrale lavlandsområdene. I sørstatene er bomull vanlig, blant annet i [[Mississippi]] og [[Arkansas]]. Det dyrkes [[tobakk]] i sørøst, der [[Virginia]] er det mest kjente produksjonsstedet. I sør dyrkes det også mye [[sukkerrør]] og [[peanøtter]]. [[California]] er store på dyrking av [[frukt]] og [[grønnsaker]], og nyter godt av billig, [[Mexico|meksikansk]] arbeidskraft. Også i [[Florida]] dyrkes det mye frukt, blant annet [[appelsiner]]. USA har en betydelig meieriproduksjon, sentrert i [[Wisconsin]].

=== Industri og ressurser ===
[[Fil:Boeing 737-200 8.jpg|thumb|[[Boeing]] [[Boeing 737|737-200]]. USA har med selskaper som Boeing, [[Lockheed Martin]], [[General Dynamics]] og [[Northrop Grumman]] en sterk forsvars-, romfarts- og flyindustri.]]
USA er rikt på [[naturressurs]]er, og har blant annet [[gull]], [[petroleum]], [[kull]] og [[uran]]. Landet har likevel et vedvarende handelsunderskudd. Landet var, men er ikke lenger, avhengig av olje fra blant annet [[Midtøsten]],<ref>{{Kilde www|url=https://asia.nikkei.com/Opinion/Asia-has-most-to-lose-if-Middle-East-turmoil-hits-oil-supplies|tittel=Asia has most to lose if Middle East turmoil hits oil supplies|besøksdato=2019-09-12|språk=en-GB|verk=Nikkei Asian Review}}</ref> og var i juni 2019 verdens største eksportør av råolje og raffinerte oljeprodukter, foran [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ibtimes.com/infographic-us-exports-more-oil-saudi-arabia-june-2825966|tittel=Infographic: US Exports More Oil Than Saudi Arabia In June|besøksdato=2019-09-12|dato=2019-09-12|fornavn=Katharina|etternavn=Buchholz|verk=International Business Times}}</ref> Det produseres mye olje og [[naturgass]] i [[Texas]], [[Alaska]] og [[California]]. USA har omtrent en tredjedel av verdens kullreserver, og mesteparten er av svært god kvalitet. Mesteparten av kullet finnes i delstatene [[Wyoming]], [[Vest-Virginia]], [[Kentucky]], [[Pennsylvania]], [[Ohio]] og [[Texas]].

USA har tradisjonelt vært en sterk industrinasjon, og industrien står for en stor del av [[BNP]]. Imidlertid har det gått nedover med den tradisjonelle tungindustrien i nordøst, noe som har gjort at regionen har fått tilnavnet «[[Rustbeltet]]». Bilindustrien i [[Michigan]] har lange tradisjoner, og oppsto med [[Oldsmobile]] i [[1897]]. [[Henry Ford]] var en pioner når det gjaldt moderne samlebåndsmetoder i bilindustrien, og var grunnleggeren av [[Ford Motor Company]]. Senere oppsto også andre bilgiganter som [[General Motors]] og [[Chrysler]], alle i Michigan. De siste tiårene har bilindustrien i USA slitt tungt, spesielt med konkurranse fra japanske bilmerker som [[Toyota]] og [[Honda]]. USA var i 2017 verdens sjette største produsent av personbiler.<ref>{{Kilde www|url=https://ceoworld.biz/2018/11/20/worlds-top-20-largest-passenger-car-producing-countries-in-2017-million-units/|tittel=World's Top 20 Largest Passenger Car-Producing Countries In 2017 (Million Units)|besøksdato=2019-09-13|dato=2018-11-20|språk=en-US|verk=CEOWORLD magazine}}</ref> Mens USA i 1970 produserte 28,2&nbsp;% av all verdens biler, var andelen i 2006 nede i 16,0&nbsp;%.{{Trenger referanse}}

USA har også en sterk forsvars-, [[romfart]]s- og flyindustri. Ledende selskaper i disse sektorene inkluderer [[Boeing]], [[Lockheed Martin]], [[General Dynamics]] og [[Northrop Grumman]]. Også innen annen høyteknologi har USA mange av verdens største selskaper. Amerikanske giganter innenfor programvare, microchips og telekommunikasjon er blant annet [[Microsoft]], [[Apple]], [[Google]], [[IBM]], [[Intel]], [[Cisco]], [[Hewlett-Packard|HP]], [[Dell]] og [[Motorola]]. Mye av den høyteknologiske industrien befinner seg i [[Silicon Valley]] i [[California]].

Tross sin avanserte industri er USA en stor nettoimportør av både kontormaskiner, elektriske apparater, fjernsyn og video, møbler, sko, klær, maskiner, bildekk og biler. Landet er nettoeksportør av fly, flydeler, forsvarsmateriell, sigaretter og plast.

=== Samferdsel og infrastruktur ===
[[Fil:I-280 and SR 87 Interchange 2.jpg|thumb|Bilkjøring er en sentral del av «the American way of life». USA har relativt dårlig utbygget [[kollektivtransport]], men har til gjengjeld et godt veisystem. Her en trafikkmaskin i [[San Jose]].]]

USA hadde i 2008 ca. 6,5 millioner kilometer offentlige veier.<ref name="National Transportation Statistics" /> Ryggraden i det amerikanske veinettet har sin opprinnelse i ''[[Federal Aid Highway Act (1956)|Federal Aid Highway Act]]'' fra 1956, da [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]]-regjeringen skapte ''[[Interstate Highway]]''-systemet. Veinettet i USA eies og vedlikeholdes av de enkelte delstater, selv om en stor del av finansieringen kommer fra de føderale myndigheter. Landet hadde i 2008 ca. 150 millioner registrerte motorkjøretøyer, noe som utgjør 15&nbsp;% av verdens samlede bilpark.<ref name="National Transportation Statistics" />

De forente stater hadde totalt 98 [[flyselskap]]er i 2006, hvorav 21 hadde en omsetning på over én milliard dollar. Til samme tid hadde landet {{formatnum:5233}} offentlige [[flyplasser]], hvorav 75&nbsp;% hadde fast dekke.<ref name="National Transportation Statistics" /> Et flertall av verdens største flyselskap målt i antall passasjerer hører hjemme i USA, og de største er [[Delta Air Lines]], [[Southwest Airlines]], [[American Airlines]], [[United Airlines]], [[Continental Airlines]], [[US Airways]] og [[Northwest Airlines]]. Syv av verdens 20 travleste flyplasser ligger i USA: [[Hartsfield internasjonale flyplass]] ([[Atlanta]], verdens travleste med 43 millioner årlige passasjerer), [[O'Hare internasjonale lufthavn]] ([[Chicago]]), [[Los Angeles internasjonale lufthavn]], [[Dallas-Fort Worth internasjonale lufthavn]], [[Denver internasjonale lufthavn]], [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]] ([[New York]]) og [[George Bush interkontinentale lufthavn]] ([[Houston]]).<ref name="flyplass" />

Det amerikanske jernbanenettet domineres av det statlige selskapet [[Amtrak]], som siden 1973 har hatt monopol på langdistansestrekninger. I 2008 opererte Amtrak 524 jernbanestasjoner i 46 forskjellige delstater.<ref name="National Transportation Statistics" /><ref name="amtrak" /> I tillegg til Amtraks linjer kommer ulike former for [[forstadsbane]]r i et drøyt dusin storbyer, samt undergrunnsbaner som [[New Yorks undergrunnsbane]], [[Bay Area Rapid Transit|BART i San-Francisco-området]], [[Massachusetts Bay Transportation Authority|MBTA]]s linjer i [[Boston]], [[Chicago 'L'|Chicagos 'L'-system]] og [[Washingtons metro]].

=== Turisme ===
[[Fil:New york times square-terabass.jpg|thumb|Med ca. 35 millioner årlige besøkende er [[Times Square]] i [[New York]] USAs mest besøkte turistattraksjon.<ref name="forbes-times" />]]

Det var 57 millioner utenlandske feriebesøk til USA i 2008, og turismenæringen i landet sysselsatte til samme tid 5,9 millioner mennesker og omsatte for 767 milliarder dollar.<ref name="turisme1231" /><ref name="turisme1230" /> Flesteparten av de utenlandske turistene kommer fra [[Europa]], med [[Storbritannia]] (4,2 millioner unike reisende), [[Tyskland]] (1,3 millioner) og [[Frankrike]] (1 million) som de største avreiselandene (tall for 2007).<ref name="turisme1235" /> I 2008 besøkte {{formatnum:214000}} nordmenn USA, en økning på {{formatnum:41000}} fra 2007.<ref name="nordmenn" />

De fem mest besøkte turistattraksjonene i USA i 2008 var [[Times Square]] i [[New York]], [[Las Vegas Strip]] i [[Nevada]], [[National Mall|National Mall and Memorial Parks]] i [[Washington, D.C.]], [[Faneuil Hall]] i [[Boston]] og Magic Kingdom i [[Disneyworld]] i [[Florida]]. Andre kjente steder på listen over de mest besøkte stedene er [[Niagara Falls]], [[Grand Canyon]], [[Fisherman's Wharf (San Francisco)|Fisherman's Wharf]] i [[San Francisco]], [[Great Smoky Mountains nasjonalpark]] i [[Tennessee]] og [[Nord-Carolina]] og [[Universal Studios]] i [[Hollywood]] i [[Los Angeles]].<ref name="turistattraksjoner" />

== Samfunn ==

=== Utdanning ===
[[Fil:Wfm stata center.jpg|thumb|Sata-senteret ved [[Massachusetts Institute of Technology]], tegnet av den kjente arkitekten [[Frank Gehry]]. MIT er USAs mest prestisjefylte universitet for ingeniører og [[Realfag|realister]], og ligger i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]] utenfor [[Boston]] i [[Massachusetts]].]]
Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat.

Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannet [[allmennlærer]]e.

Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene for [[fremmedspråk]], og kan typisk ta ett eller to [[valgfag]]. De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («[[high school]]»). I mange delstater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste delstatene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering på videregående skole-nivå, og de fleste skoler krever at alle elever tar [[naturvitenskap]], [[matematikk]] og [[samfunnsfag]] alle årene.

Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «[[college]]». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har en [[bachelorgrad]] i noe annet.

USA er kjent for sine mange gode [[universitet]]er, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over {{formatnum:100000}} kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen {{formatnum:30000}} kroner.

=== Massemedier ===
[[Fil:Oprah closeup.jpg|thumb|upright|[[Oprah Winfrey]] ledet [[The Oprah Winfrey Show]] fra 1986 til 2011, og er en av de mektigste personene i mediebransjen i USA.]]

USAs største massemedium er [[fjernsyn]]et, og i 1999 hadde 98&nbsp;% av alle amerikanske husholdninger TV. De tre store [[fjernsynsnettverk|nettverkene]] [[American Broadcasting Company|ABC]], [[CBS]] og [[NBC]] dominerte eteren fra 1950-årene til 1970-årene, men fra 1980-årene har disse møtt stadig sterkere konkurranse fra [[kabel-TV]]. I 1975 ble [[Home Box Office]] det første TV-nettverket som distribuerte over [[Satellitt-TV|satellitt]], og i 1980 kom verdens første 24-timers nyhetskanal, [[CNN]]. Senere kom musikkanalen [[MTV]], som i 1993 hadde 46 millioner seere i USA og 32 andre land. USA har også et offentlig finansiert system med TV- og radiokanaler i [[PBS]], grunnlagt 1969. [[Fox Broadcasting Company]] (grunnlagt 1986) har også hatt stor suksess, og utgjør sammen med ABC, CBS og NBC de fire ledende nasjonale fjernsynsnettverkene.<ref name="Television" />

De eldste avisene i USA kom allerede i kolonitiden, men dagsavisen som massemedium skriver seg i hovedsak fra midten av 1800-tallet. Viktige tidlige aviser var ''[[New-York Tribune]]'' (1841) og ''[[The New York Times]]'', ''[[The Baltimore Sun|Baltimore Sun]]'' og ''[[Chicago Tribune]]'' (alle grunnlagt i 1850-årene). Etter [[den amerikanske borgerkrigen]] (1861–1865) fikk USA to store konkurrerende avisimperier under [[Joseph Pulitzer]] og [[William Randolph Hearst]], og de harde konkurransen førte til utbredt sensasjonsjournalistikk – såkalt ''[[yellow journalism]]''. På tross av hard konkurranse fra TV klarte avisene seg relativt bra i etterkrigstiden, og i 1999 leste fortsatt mer enn 66&nbsp;% av voksne amerikanere en avis på en gjennomsnittlig hverdag.<ref name="Newspapers" /> Pr. 2010 er de største amerikanske dagsavisene ''[[The Wall Street Journal]]'' (2,1 millioner), ''[[USA Today]]'' (1,8 millioner), ''The New York Times'' ({{formatnum:950000}}), ''[[Los Angeles Times]]'' ({{formatnum:740000}}) og ''[[The Washington Post]]'' ({{formatnum:580000}}) (avrundede gjennomsnittlige daglige opplagstall hentet fra Audit Bureau of Circulations).<ref name="Audit" /> Det amerikanske avismarkedet er langt mer lokalisert enn i mange andre land, og lokal- og regionalaviser står for mesteparten av de samlede daglige opplagstallene. Med unntak av i store byer som [[New York]], [[Boston]] og [[Chicago]] har lokalavisene i stor grad lokale monopoler.<ref name="Waterman" />

Konkurransen fra [[Internett]] har også rammet avisene hardt, og i perioden 2000–2008 ble inntektene fra annonsesalg halvert.<ref name="Waterman" /> 69&nbsp;% av amerikanske husholdninger hadde i 2009 Internett-tilgang, men variasjonene er store mellom ulike demografiske grupper.<ref name="internett" />

=== Helse ===
Helsevesenet i USA er i hovedsak privat drevet og finansiert. Det er derfor nødvendig med [[helseforsikring]] for de fleste typer behandlinger, og omtrent 85&nbsp;% av amerikanere har en eller annen form for slike forsikringer. Det vanligste er at helseforsikring dekkes av arbeidsgiver, dette gjelder for omtrent 60&nbsp;% av befolkningen. Det finnes også offentlige helseforsikringer, slike omfatter [[Medicare (USA)|Medicare]], [[Medicaid]] og diverse militær helsehjelp, og omtrent 27&nbsp;% av befolkningen dekkes av disse ordningene. Ca. 15&nbsp;% av befolkningen hadde per 2007 ingen form for helseforsikring.<ref name="helseforsikring" />

Sent i 2009 ble det igangsatt en [[helsereform i USA]] hvor 45 millioner amerikanere uten forsikring ble omfattet av en offentlig sykeforsikring. Reformen ble vedtatt i mars 2010, og fases gradvis inn frem mot 2014.<ref name="Timeline" />

=== Kriminalitet ===
[[Fil:SQ Lethal Injection Room.jpg|thumb|[[Giftsprøyte]]-rommet i [[San Quentin State Prison]] i [[California]]. 52 innsatte ble henrettet i USA i 2009, noe som gjorde landet til ett av 18 land i verden som praktiserte dødsstraff.<ref name="Execute" />]]

USA har noe høyere kriminalitet enn de fleste andre [[i-land]]. Spesielt er dødsfall i forbindelse med bruk av skytevåpen svært mye høyere i USA enn i blant annet Europa.<ref name="Krug" /> I 2019 ble {{formatnum:15300}} mennesker drept og {{formatnum:24000}} begikk selvmord med skytevåpen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-na7dEL.html|tittel=Virus-redde amerikanere hamstrer våpen|besøksdato=2020-03-20|fornavn=NTB-Nils-Inge|etternavn=Kruhaug|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> USA er det landet i verden med flest skytevåpen i privat eie, 113 per 100 innbyggere.<ref name=":0" /> 

For 2009 registrerte [[Federal Bureau of Investigation|FBI]] omtrent 1,3 millioner tilfeller av voldskriminalitet, noe som tilsvarer 429 tilfeller pr. {{formatnum:100000}} innbyggere. Kriminaliteten har falt kraftig den siste tyveårsperioden, og i 1991 var det til sammenligning 758 tilfeller pr. {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref name="CIUS 2009" /> Fengselsbefolkningen i USA var ved utgangen av 2008 på ca. 1,6 millioner, hvorav omtrent {{formatnum:200000}} sonet i føderale fengsler. Det tilsvarer at 1 av 198 amerikanere til en hver tid sitter i fengsel.<ref name="Prisoners in 2008" /> 1. januar 2008 satt mer enn 1 av 100 personer over 18 år fengslet i USA.<ref name="nytimes2008feb" />

De forente stater har en rekke forskjellige etterforskningsorganer og politietater på flere nivåer. På føderalt nivå finnes [[Federal Bureau of Investigation]], [[Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives]], [[U.S. Marshals Service]] og [[Drug Enforcement Administration]] (alle underlagt [[Justisdepartementet (USA)|Justisdepartementet]]), samt blant annet [[U.S. Customs and Border Protection]], [[U.S. Immigration and Customs Enforcement]], [[U.S. Secret Service]], [[United States Coast Guard]] og [[Transportation Security Administration]] underlagt [[Sikkerhetsdepartementet (USA)|Sikkerhetsdepartementet]]. Alle delstater har også egne politistyrker, og i storbyområder har også fylker og kommuner eget politi. I en særstilling kommer [[sheriff]]-vervet, som de fleste steder er den høyest rangerte politimyndighet på fylkesnivå. Sheriffer blir valgt (som regel for fireårsperioder), og kan ha alt fra en ren seremoniell rolle til en aktiv og operativ rolle med tusenvis av sheriffbetjenter under seg (som i [[Los Angeles County Sheriff's Department]]).

=== Største byer ===
[[Fil:DowntownChicagoILatNight.jpg|thumb|[[Chicago]] kalles «Windy City» eller «Second City», og er kjent for sin spesielle arkitektur.]]
[[Fil:SJPan.jpg|thumb|[[San Jose]] ligger i [[Silicon Valley]], et av de sterkeste vekstområdene i De forente stater.]]
[[Fil:DetroitSkyline.jpg|thumb|[[Detroit]] har tradisjonelt vært senter for bilindustrien i USA, og kalles «Motown».]]
{{Utdypende artikkel|Liste over byer i USA med mer enn {{formatnum:100000}} innbyggere}}

USA ble grunnlagt som et utpreget settlersamfunn, basert på bredt og demokratisk jordeierskap på den endeløse prærien. Byene på Østkysten vokste derimot raskt da [[den industrielle revolusjon]] skjøt fart også i Amerika, hvor stål- og kullindustri la grunnlag for de første millionbyene. Effektiviseringen av jordbruket i [[etterkrigstiden]] skapte en ny bølge av urbanisering over hele USA, og forstadslivet inntok plassen som det kulturelle ideal i hverdagslivet og i populærkulturen. Prærielivets enebolig ble også idealet i byene, som fikk en forstadsbebyggelse som la beslag på enorme arealer - bundet sammen av personbilen. Amerikanske byers tettbebyggelse har enorm utbredelse sammenliknet med europeiske og asiatiske byer av tilsvarende befolkning. 

De dominerende verdensbyene i USA er [[New York]] på østkysten og [[Los Angeles]] på vestkysten. Andre viktige byer er [[San Francisco]] i vest, [[Boston]] i øst, hovedstaden [[Washington, D.C.|Washington]] og [[Chicago]], den største innlandsbyen. Fordi amerikanske byer har vokst svært langt utover de etablerte bygrensene, opererer statistikkbyrået [[United States Census Bureau]] med en romsligere definisjon kalt primærstatistikkområde, for å rangere storbyområdene. I alt 55 byområder hadde i 2015 mer enn én million innbyggere, mens ytterligere 45 hadde mer enn en halv million. Tabellen nedenfor viser folketall for de største byene regnet både som utvidet storby-[[konurbasjon]] medregnet forsteder (''Metropolitan Statistical Area''), og det strengere definerte byområdet uten forsteder (''Census Designated Place'', eller ''Incorporated Place''). Utover dette operer USAs statistikkbyrå og budsjettkontor også med to enda videre storbydefinisjoner - ''Combined Statistical Area'' og ''Core Based Statistical Area'' - som regner et større økonomisk omland med til storbyene, men folketall etter disse CSA- og CBSA-metodene er ikke gjengitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable sortable"
! Nr
! Storbyregion
! Innbyggertall <br>MSA 2016, <br>millioner <ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Statistical Areas] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} 2010-2016 - ''US Census'' tool database. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>MSA 2010, <br>millioner <ref>MSA = Metropolitan Statistical Area. [https://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-01.pdf Population Distribution and Change 2000 to 2010] - ''US Census'', side 6. Besøkt september 2017.</ref><ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Metropolitan Statistical Areas] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} 2010-2013 - ''US Census'' tool database. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>MSA 2000, <br>millioner <ref>[https://www2.census.gov/programs-surveys/decennial/2000/phc/phc-t-03/tab03.pdf Metropolitan Areas ranked by population 2000] - ''US Census''. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>IP 2010, <br>millioner <ref>IP = Incorporated Place. [https://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-01.pdf Population Distribution and Change 2000 to 2010] - ''US Census'', side 11. Besøkt september 2017.</ref><ref>[https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk Annual Residents in Incorporated Places 2010] {{Wayback|url=https://factfinder.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk |date=20180714212254 }} - ''US Census''. Besøkt september 2017.</ref>
! Innbyggertall <br>IC 2000, <br>millioner 
|-
| align=center | 1
| [[New York]], NY-NJ
| align="center" | 20,2
| align="center" | 19,6
| align="center" | 21,2
| align="center" | 8,2
| align="center" | 8,0
|-
| align=center | 2
| [[Los Angeles]]/[[Riverside (California)|Riverside]], CA
| align="center" | 18,8
| align="center" | 17,0
| align="center" | 16,4 
| align="center" | 3,8
| align="center" | 3,7
|-
| align=center | 3
| [[Chicago]], IL
| align="center" | 9,5
| align="center" | 9,5
| align="center" | 9,2
| align="center" | 2,7
| align="center" | 2,9
|-
| align=center | 4
| [[Washington]]/[[Baltimore]], MD <ref>Metropolitan Statistical Area skiller vanligvis mellom Washington og nabobyen Baltimore.</ref>
| align="center" | 8,9 
| align="center" | 8,7 
| align="center" | 7,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 
| : ''Baltimore - Towson, MD''
| align="center" | ''2,8''
| align="center" | ''2,7''
| align="center" | 
| align="center" | ''0,6''
| align="center" | 
|-
| align=center | 5
| [[San Francisco]]/[[San José]], CA <ref>Metropolitan Statistical Area skiller vanligvis mellom San Fransisco og nabobyen San Jose.</ref>
| align="center" | 6,7 
| align="center" | 6,2
| align="center" | 7,0
| align="center" | 0,8
| align="center" | 
|-
| align=center | 
| : ''San José - Sunnyvale, CA''
| align="center" | ''2,0''
| align="center" | ''1,8''
| align="center" | ''1,3''
| align="center" | ''0,9''
| align="center" | 
|-
| align=center | 6
| [[Dallas]]/[[Fort Worth]], TX <ref>Incorporated Place skiller mellom Dallas og nabobyen Forth Worth.</ref>
| align="center" | 7,2
| align="center" | 6,4
| align="center" | 5,2
| align="center" | 1,2 
| align="center" | 1,2
|-
| align=center | 7
| [[Houston]], TX
| align="center" | 6,8
| align="center" | 5,9
| align="center" | 4,7
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,9
|-
| align=center | 8
| [[Miami]], FL
| align="center" | 6,1
| align="center" | 5,6
| align="center" | 3,9
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 9
| [[Philadelphia]], PA
| align="center" | 6,1
| align="center" | 6,0
| align="center" | 6,2
| align="center" | 1,5
| align="center" | 1,5
|-
| align=center | 10
| [[Atlanta]], GA
| align="center" | 5,8
| align="center" | 5,3
| align="center" | 4,1
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 11
| [[Boston]], MA
| align="center" | 4,8
| align="center" | 4,6
| align="center" | 5,8
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 12
| [[Phoenix]], AZ
| align="center" | 4,7
| align="center" | 4,2
| align="center" | 3,3
| align="center" | 1,4
| align="center" | 1,3
|-
| align=center | 13
| [[Detroit]], MI
| align="center" | 4,3
| align="center" | 4,3
| align="center" | 5,5
| align="center" | 0,7
| align="center" | 
|-
| align=center | 14
| [[Seattle]], WA
| align="center" | 3,8
| align="center" | 3,4
| align="center" | 3,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 15
| [[Minneapolis]]/[[Saint Paul (Minnesota)|St. Paul]], MN
| align="center" | 3,6
| align="center" | 3,3
| align="center" | 3,0
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
| align=center | 16
| [[San Diego]], CA
| align="center" | 3,3
| align="center" | 3,1
| align="center" | 2,8
| align="center" | 1,3
| align="center" | 1,2
|-
| align=center | 17
| [[Tampa]], FL
| align="center" | 3,0
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,4
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 18
| [[Denver]], CO
| align="center" | 2,9
| align="center" | 2,5
| align="center" | 2,6
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 19
| [[St. Louis]], MO
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,8
| align="center" | 2,6
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 20
| [[San Antonio]], TX
| align="center" | 2,5
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,6
| align="center" | 1,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 21
| [[Orlando]], FL
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,6
| align="center" | 0,2
| align="center" | 
|-
| align=center | 22
| [[Portland]], OR
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,2
| align="center" | 2,3
| align="center" | 0,6
| align="center" | 
|-
| align=center | 23
| [[Sacramento]]
| align="center" | 2,3
| align="center" | 2,1
| align="center" | 1,8
| align="center" | 0,5
| align="center" | 
|-
| align=center | 24
| [[Pittsburgh]], PA
| align="center" | 2,3
| align="center" | 2,4
| align="center" | 2,4
| align="center" | 0,3
| align="center" | 
|-
| align=center | 25
| [[Cleveland]], OH
| align="center" | 2,1
| align="center" | 2,1
| align="center" | 2,9
| align="center" | 0,4
| align="center" | 
|-
|}

[[Fil:Los Angeles Pollution.jpg|thumb|center|750px|Forurensningen er stor i mange amerikanske storbyer. Her er det [[Los Angeles]] som er dekket i [[smog]]. Til venstre ses [[Griffith-observatoriet]].]]

== Kultur ==
=== Musikk ===
[[Fil:Joan Baez Bob Dylan crop.jpg|thumb| [[Bob Dylan]] har siden han slo igjennom i 1960-årene hatt en enorm innflytelse på amerikansk musikkliv. Blant sjangerne han har vært innom er [[folkrock]], [[rock]], [[blues]] og [[countryrock]].]]
Svært mange av musikksjangrene som er populære verden rundt har sin opprinnelse i USA. Spesielt sørstatene har stått i førersetet når det gjelder musikalsk innovasjon.

[[Blues]] oppsto som arbeidssanger (såkalte ''shouts'') for svarte [[slave]]r. Musikkformen bygger på mønstre fra afrikansk musikk, og forteller gjerne om sangerens motgang og ulykke. Etter [[andre verdenskrig]] spredde bluesen seg nordover fra [[Mississippi (elv)|Mississippideltaet]], og [[Chicago]] ble bluesens hovedstad. Kjente amerikanske bluesartister er blant annet [[John Lee Hooker]] og [[Muddy Waters]].

Også [[Rock and roll]] startet i afrikansk-amerikanske miljøer. Rocken ble en kommersiell verdenssuksess med [[Elvis Presley]]s gjennombrudd i [[1956]], og førte til at foreldregenerasjonen ble sjokkert av ungdommens (etter datidens standarder) seksualiserte dansing. Eksporten av rock var en viktig faktor i amerikaniseringen av store deler av Vest-Europas kulturliv etter andre verdenskrig. Rocken har holdt seg populær i den vestlige verden helt siden femtitallet, og hver generasjon har utviklet musikkformen videre. [[Sekstiåtter]]ne hadde [[Jimi Hendrix]] og [[Bob Dylan]] med sine politiske antikrigsbudskap, mens slutten av syttitallet så fremveksten av arbeiderklasserock med blant annet [[Tom Petty]] og [[Bruce Springsteen]]. Med nittitallet kom [[Grunge rock|grungen]], med band som [[Nirvana (band)|Nirvana]] og [[Soundgarden]].
[[Fil:50 cent in concert.jpg|thumb|left|[[Rap (musikk)|Rapperen]] [[50 Cent]]. Rap og [[Hiphop]] oppsto i det afrikansk-amerikanske miljøet i [[The Bronx]] i [[New York]] på slutten av syttitallet,<ref name="Randel-391" /> og har senere fått bred appell i mange ungdomsmiljøer.]]

[[Country]] oppstod i immigrantgrupper sør og øst i USA, spesielt fra [[De britiske øyer]].<ref name="Randel-220" /> De viktigste artistene i den tidlige countrybevegelsen var [[Jimmie Rodgers]] og [[The Carter Family]]. Senere countrystjerner inkluderer [[Hank Williams]] og [[Johnny Cash]]. Country er svært populært i rurale deler av De forente stater, og [[Nashville]] i [[Tennessee]] regnes som countryens vugge.

[[Jazz]]en oppstod i [[New Orleans]] på slutten av attenhundretallet.<ref name="Randel-430" /> Musikksjangeren var en blanding av afrikanske rytmer og europeisk musikktradisjon. Sjangeren «ragtime» oppstod først i New Orleans i 1890-årene, og ble senere popularisert av [[Irving Berlin]] og [[Scott Joplin]]. Fra bydelen Storyville i New Orleans kom også undersjangeren [[Dixieland]]. På tyvetallet flyttet jazzmiljøet nordover til [[Chicago]], der artister som [[King Oliver|Joe «King» Oliver]] og [[Louis Armstrong]] blomstret. Samtidig vokste det frem et spennende musikkmiljø i [[New York]], der den såkalte ''[[Harlem Renaissance]]'' førte med seg kulturell nyskapning med basis i de svarte delene av byen. Viktige jazzmusikere med base i [[Harlem]] var [[Count Basie]], [[Fletcher Henderson]] og [[Duke Ellington]].

=== Litteratur og skriftkultur ===
{{Utdypende|Amerikansk litteratur}}
[[Fil:Mark Twain by AF Bradley.jpg|thumb|upright|[[Mark Twain]] (1835–1910) har blitt kalt «den amerikanske litteraturens far». Hans mest kjente romaner er ''[[Tom Sawyer]]'' og ''[[Huckleberry Finn]]''.]]
I tiden rundt [[den britisk-amerikanske krig]] 1812–1815 oppsto det økt behov for å markere en særegen amerikansk litteratur og kultur. En antall nye litterære navn markerte seg, kanskje mest fremtredende var [[Washington Irving]], [[William Cullen Bryant]], [[James Fenimore Cooper]], og [[Edgar Allan Poe]]. USAs to fremste poeter på 1800-tallet var [[Walt Whitman]] og [[Emily Dickinson]].

[[Mark Twain]] var den første betydelig amerikanske forfatteren som ble født et godt stykke unna Østkysten. Hans regionale mesterstykker var den biografiske ''[[Livet på Mississippi]]'' og romanen ''[[Huckleberry Finn]]''. [[F. Scott Fitzgerald]] (''[[Den store Gatsby]]'') og [[Ernest Hemingway]] (''[[Og solen går sin gang]]'', ''[[Farvel til våpnene]]'') regnes som de største amerikanske forfatterne på begynnelsen av 1900-tallet, mens [[John Steinbeck]] skrev om fattige og arbeidsfolk i forbindelse med [[den store depresjonen]]. Både Hemingway og Steinbeck vant [[nobelprisen i litteratur]], i henholdsvis 1954 og 1962.

Kjente amerikanske samtidsforfattere omfatter blant annet [[Thomas Pynchon]], [[Tim O'Brien]], [[Robert Stone]], [[Don DeLillo]], [[Paul Auster]], [[Toni Morrison]], [[Philip Roth]], [[Cormac McCarthy]], [[Raymond Carver]], [[John Cheever]], [[Joyce Carol Oates]] og [[Annie Dillard]].

=== Billedkunst ===

Tidlig amerikansk kunst (syttenhundretallet og første halvdel av attenhundretallet) fokuserte på historie, da den unge nasjonen søkte etter en nasjonal identitet. Artister som [[John Trumbull]] malte motiver fra [[den amerikanske uavhengighetskrigen]]. Fra [[1820]] oppsto [[Hudson River School]], en retning innenfor malekunsten som fokuserte på landskapsmalerier. Hudson River-kunstnerne inspirerte senere kunstnere som [[Winslow Homer]] og [[Thomas Eakins]].

Ekteparet [[Georgia O'Keeffe]] og [[Alfred Stieglitz]] var svært viktig for amerikansk kunst. Stieglitz var en pioner når det gjaldt [[fotografi]] som kunstform. O'Keeffe var en viktig [[modernisme|modernistisk]] maler, og oppnådde rekordsummer for verkene sine på tyvetallet.

[[Abstrakt ekspresjonisme]] oppsto i [[New York]] på førtitallet. Viktige amerikanske kunstnere innenfor denne retningen var [[Barnett Newman]] og [[Jackson Pollock]]. Som en reaksjon på den abstrakte ekspresjonismen utviklet [[popkunst]]en seg. Denne lånte elementer fra [[populærkultur]], slik som [[reklame]] og [[tegneserier]]. Kjente amerikanske popkunstnere var [[Andy Warhol]] og [[Roy Lichtenstein]].

=== Film ===
{{Utdypende|Film i USA}}
[[Fil:Taylor, Elizabeth posed.jpg|thumb|upright|[[Elizabeth Taylor|Elizabeth «Liz» Taylor]] var en av de mest kjente skuespillerne fra [[Hollywood]]s «gullalder» i 1950- og 60-årene.]]
Det har vært produsert filmer i USA helt siden slutten av [[1800-tallet]], og helt siden tiden rundt første verdenskrig har [[Hollywood]] vært symbolet på amerikansk filmindustri. Hollywoods gullalder var fra slutten av 1920-årene (da lydfilmen kom med ''[[The Jazz Singer]]'' i 1927) til begynnelsen av 1960-årene da industrien fikk økonomiske problemer.

Kjente tidlige filmer fra USA er ''[[En nasjons fødsel]]'' (1915), ''[[King Kong (1933)|King Kong]]'' (1933), ''[[Tatt av vinden (film)|Tatt av vinden]]'' (1939) og ''[[Citizen Kane]]'' (1941). I tiden rundt og etter andre verdenskrig var Hollywood dominert av westernfilmer (med blant annet [[John Wayne]]), mens 1950- og 60-årene var tiden for historisk/episke storproduksjoner (''[[Ben-Hur]]'', ''[[Cleopatra (1963)|Cleopatra]]'', ''[[Den lengste dagen]]'').

På slutten av 1960-årene ble amerikansk filmindustri inspirert av europeisk film, og ''[[Bonnie and Clyde (film)|Bonnie and Clyde]]'' (1967) ble den første i en ny generasjon av amerikanske filmer. Regissører som [[Francis Ford Coppola]] (''[[Gudfaren]]'', ''[[Apokalypse nå!]]''), [[George Lucas]] (''[[Star Wars]]'', ''[[Indiana Jones]]''), [[Martin Scorsese]] (''[[Taxi Driver]]''), [[Roman Polanski]] (''[[Chinatown (film)|Chinatown]]'') og [[William Friedkin]] (''[[Exorcisten]]'') fornyet eksisterende sjangere og filmteknikker, og fra slutten av 1970-årene ble [[Steven Spielberg]] (''[[Haisommer]]'', ''[[Nærkontakt av tredje grad]]'', ''[[E.T.]]'') en av verdens mest innflytelsesrike filmskapere.

1980-årene var tiden for actionfilmer med muskelbunter som [[Sylvester Stallone]], [[Arnold Schwarzenegger]] og [[Bruce Willis]], mens på nittitallet ble såkalt «uavhengig film» igjen mer populært. Kjente eksempler på sistnevnte er filmskaperne [[Quentin Tarantino]] og [[Michael Moore]].

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Giordano's Deep Dish Pizza.jpg|thumb|left|[[Pizza]] er en populær matrett i USA. Bildet viser pizza slik den serveres i [[Chicago]], som skiller seg fra [[New York]]-varianten ved den tykke bunnen, og de svært store mengdene [[kjøtt]] og [[ost]]. Den må i motsetning til andre pizzaer spises med kniv og gaffel.]]
De forente staters [[multikulturell]]e arv gjør landets kjøkken svært variert. Mange av matrettene som i dag oppfattes som typisk amerikanske er egentlig bragt til landet av innvandrere, og senere tilpasset amerikansk kultur.

Typiske amerikanske matretter omfatter [[smultringer]], [[eplepai]], [[Pølse|pølse i brød]], [[hamburger]] og [[pizza]]. Hamburgere og pizza kommer henholdsvis fra [[Tyskland]] og [[Italia]], men har fått endret formen i USA. Typisk så endres gjerne størrelsen på rettene når mat blir «amerikanisert», da amerikanske porsjoner er kjent for å være relativt store.

I de senere år har mat inspirert fra [[Mexico]], såkalt [[Tex-Mex-mat|Tex-Mex]], blitt svært populært i USA. Matretter fra Mexico inkluderer blant annet [[taco]] og [[burrito]].

=== Idrett ===
[[Fil:Giants Stadium 2006.jpg|thumb|[[Amerikansk fotball]] har siden 1960-årene vært den mest populære idretten i USA.<ref name="fotball" /> Her fra en kamp på [[Giants Stadium]] i [[New Jersey]].]]
Det er fire store idretter i USA. «De fire store» er [[amerikansk fotball]] ([[National Football League|NFL]]), [[baseball]] ([[MLB]]), [[basketball]] ([[NBA]]) og [[ishockey]] ([[NHL]]). Dessuten får collegeidrett svært mye oppmerksomhet, med [[NCAA]]-systemet. [[Super Bowl]] er det største og mest sette sportsarrangementet i USA. [[Motorsport]] er også populært i USA. [[NASCAR]]-løp trekker store tilskuermengder, og er spesielt populært i sørstatene.

[[De olympiske leker]] har blitt holdt åtte ganger i USA, det seneste i [[Vinter-OL 2002|Salt Lake City i 2002]]. Siste sommer-OL var i [[Sommer-OL 1996|Atlanta i 1996]]. USA har hatt stor suksess i OL, og har [[Medaljefordeling under OL|vunnet flest medaljer]] under sommer-OL med 929 gull. I vinter-OL er USA på andreplass etter Norge, med 87 gull.

{{Clear}}

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Cahokia Mounds]] historisk sted
* [[Carlsbad Caverns nasjonalpark]]
* [[Chaco Culture nasjonalhistorisk park]]
* [[Everglades nasjonalpark]]
* [[Grand Canyon nasjonalpark]]
* [[Great Smoky Mountains nasjonalpark]]
* [[Hawaii Volcanoes nasjonalpark]]
* [[Independence Hall]]
* [[Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek]] nasjonalparker og verneområder (delvis i Canada)
* [[Mammoth Cave nasjonalpark]]
* [[Mesa Verde nasjonalpark]]
* [[Monticello]] og [[University of Virginia]] i [[Charlottesville]]
* [[Olympic nasjonalpark]]
* [[Pueblo de Taos]]
* [[Redwood nasjonalpark]]
* [[Frihetsgudinnen|Frihetsstatuen, New York]]
* [[Waterton-Glacier internasjonale fredspark]] ([[Waterton Lakes nasjonalpark]] (i Canada) og [[Glacier nasjonalpark]] (i USA)
* [[Yellowstone nasjonalpark]]
* [[Yosemite nasjonalpark]]
* [[La Fortaleza]] and [[San Juan (Puerto Rico)|San Juan]] i [[Puerto Rico]]
* [[Papahānaumokuākea Marine National Monument]] på [[Hawaii]]

* [[Poverty Point nationalmonument]]
* [[San Antonio]] misjoner
* Det 20. århundres arkitektur av [[Frank Lloyd Wright]]

== Fotnoter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references>

<ref name=amerikaner>
{{Kilde www
 |url=http://www.sprakrad.no/upload/ars01.pdf
 |tittel=Årsmelding 2001
 |besøksdato=2010-10-18
 |utgiver=Norsk språkråd
 |dato=2001
 |format=pdf
}}
</ref>
<ref name=hegnar>{{Kilde www
 |url=http://www.hegnar.no/okonomi/article415659.ece
 |tittel=– Kina er verdens største eksportør
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=HegnarOnline
 |dato=2010-03-26
}}</ref>
<ref name=Elgmork>
{{Kilde artikkel
| forfatter=Elgmork, K.
| utgivelsesår=2003
| tittel=Troen på utviklingslæren
| publikasjon=Naturen
| bind=127
| side=147&ndash;150
| issn=0028-0887
}}</ref>
<ref name=helseforsikring>
{{Kilde artikkel
| forfatter = DeNavas-Walt, Carmen; Proctor, Bernadette D.; Smith, Jessica C.
| tittel = Income, Poverty, and Health Insurance Coverage in the United States: 2007
| publikasjon = Current Population Reports
| utgivelsesår = 2008
| side = 21
| url = http://www.census.gov/prod/2008pubs/p60-235.pdf
| format = [[PDF]]
}}</ref>
<!---
<ref name=estimat>
{{Kilde www
 |url=http://www.census.gov/population/www/popclockus.html
 |tittel=U.S. POPClock Projection
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Census Bureau
 |dato=2010
 |språk=engelsk
 |kommentar=Det offisielle innbyggertallet ved folketellingen i 2010 var 308 745 538.
}}</ref>
-->
<ref name=abstract>
{{Kilde www
|utgiver=U.S. Census Bureau
|forfatter=
|utgivelsesdato=2006
|tittel=Statistical Abstract of the United States
|url=http://www.census.gov/prod/2005pubs/06statab/pop.pdf
|besøksdato=2007-05-19
|format=[[PDF]]
|språk=engelsk
|kommentar=seksjon 1, «Population»
}}</ref>
<ref name=Krug>{{Kilde artikkel
|forfatter=Krug, Powell og Dahlberg
|tittel=Firearm-related deaths in the United States and 35 other high- and upper-middle- income countries
|publikasjon=International Journal of Epidemiology
|utgivelsesår=1998
|nummer=2, årgang 27
|seksjon=
|utgave=
|side=214–21
|url=http://ije.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/27/2/214
|språk=engelsk
}}</ref>
<ref name=English>
{{Kilde www
 |utgiver = English First
 |tittel = 30 States Have Made English Official (28 State Laws Still in Effect)
 |url = http://www.englishfirst.org/d/states
 |besøksdato = 2017-07-26
 |språk = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20170702115950/http://englishfirst.org/d/states
 |arkivdato = 2017-07-02
}}</ref>
<ref name=Attitudes>
{{Kilde www
|utgiver=Pew Global Attitudes Project
|utgivelsesdato=2002-12-19
|tittel=Among Wealthy Nations, U.S. Stands Alone in its Embrace of Religion
|url=http://pewglobal.org/reports/display.php?ReportID=167
|besøksdato=2007-05-19
|språk=engelsk
}}</ref>
<ref name=CIA>{{Kilde www
|utgiver=CIA
|utgivelsesår=2007
|tittel=the World Factbook - United States
|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/us.html
|besøksdato=2007-05-19
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2019-06-09
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190609174858/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/us.html
|url-status=død
}}</ref>
<ref name=Stockholm>
{{Kilde www
|utgiver=Stockholm International Peace Research Institute
|forfatter=Petter Stålenheim, Damien Fruchart, Wuyi Omitoogun og Catalina Perdomo
|utgivelsesdato=2006
|tittel=SIPRI Yearbook, 2006. Kapittel 8
|url=http://yearbook2006.sipri.org/chap8
|besøksdato=2007-05-18
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070508204245/http://yearbook2006.sipri.org/chap8/
|arkivdato=2007-05-08
}}</ref>
<ref name=DeNavas-Walt>
{{Kilde artikkel
|forfatter=DeNavas-Walt,Carmen, Bernadette D. Proctor, og Cheryl Hill Lee,
|tittel=Income, Poverty, and Health Insurance Coverage in the United States, 2005
|publikasjon=U.S. Census Bureau, Current Population Reports, P60-231
|utgivelsesår=2006
|url=http://www.census.gov/prod/2006pubs/p60-231.pdf
|format=[[PDF]]
|språk=engelsk
}}</ref>
<ref name=ferie>
{{Kilde www
|utgiver=CNN
|utgivelsesdato=2001-08-31
|tittel=Study: U.S. employees put in most hours
|url=http://archives.cnn.com/2001/CAREER/trends/08/30/ilo.study/
|besøksdato=2007-05-19
|språk=engelsk
}}</ref>
<ref name="Butler">Butler, James Davie. [http://www.dinsdoc.com/butler-1.htm «British Convicts Shipped to American Colonies»]. ''American Historical Review 2'' (oktober 1896): s. 12-33</ref>
<ref name="folketelling-1860">[http://www2.census.gov/prod2/decennial/documents/1860a-02.pdf Folketellingen i 1860] ([[PDF]]) oppgir en samlet slavebefolkning på {{formatnum:3953760}}}}</ref>
<ref name="economist-8704">«Trade balance latest 12 months, merchandise trade only». ''[[The Economist]]'', utgave 397, nr. 8704</ref>
<ref name=WFE>
{{Kilde www
 |url=http://www.world-exchanges.org/statistics/ytd-monthly 
 |tittel=Domestic Market Capitalization 
 |besøksdato=2010-10-17 
 |utgiver=World Federation of Exchanges 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100821044315/http://www.world-exchanges.org/statistics/ytd-monthly 
 |arkivdato=2010-08-21 
}}</ref>
<ref name=turisme1231>
{{Kilde www
 |url=http://www.census.gov/compendia/statab/2010/tables/10s1231.pdf
 |tittel=International Travelers and Payments
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Census Bureau
 |format=[[PDF]]
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=turisme1230>
{{Kilde www
 |url=http://www.census.gov/compendia/statab/2010/tables/10s1230.pdf
 |tittel=Tourism Sales by Commodity Group, and Tourism Employment by Industry Group
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Census Bureau
 |format=[[PDF]]
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name="turisme1235">
{{Kilde www
 |url=http://www.census.gov/compendia/statab/2010/tables/10s1235.pdf
 |tittel=Foreign Visitors for Pleasure Admitted by Country of Citizenship
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Census Bureau
 |format=[[PDF]]
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=nordmenn>
{{Kilde artikkel
 |url=http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article3090455.ece
 |forfatter=Oliver Orskaug
 |tittel=Rekordstrøm av nordmenn til USA
 |publikasjon=[[Aftenposten]]
 |dato=29. mai 2009
}}
</ref>
<ref name=turistattraksjoner>{{Kilde www
 |url=http://www.thetravelerszone.com/travel-destinations/top-25-most-visited-tourist-destinations-in-america/
 |tittel=Top 25 Most Visited Tourist Destinations in America
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=thetravelerszone.com
 |dato=2008-05-10
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2021-04-06
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210406104015/http://www.thetravelerszone.com/travel-destinations/top-25-most-visited-tourist-destinations-in-america/
 |url-status=yes
 }}</ref>
<ref name=Television>
{{Kilde www
 |url=http://usa.usembassy.de/media-television.htm
 |tittel=The Media in the United States > Television
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Diplomatic Mission to Germany
 |dato=2009
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=Newspapers>
{{Kilde www
 |url=http://usa.usembassy.de/media-newspapers.htm
 |tittel=The Media in the United States > Newspapers
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Diplomatic Mission to Germany
 |dato=2010
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=Audit>
{{Kilde www
 |url = http://abcas3.accessabc.com/ecirc/newstitlesearchus.asp
 |tittel = Circulation averages for the six months ended: 3/31/2010
 |besøksdato = 2010-10-17
 |utgiver = Audit Bureau of Circulations
 |dato = 2010
 |språk = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl = https://www.webcitation.org/6FBtAYyh5?url=http://abcas3.accessabc.com/ecirc/newstitlesearchus.asp
 |arkivdato = 2013-03-17
}}
</ref>
<ref name=internett>
{{Kilde www
 |url=http://www.census.gov/population/www/socdemo/computer/2009.html
 |tittel=Internet Use in the United States: October 2009
 |besøksdato=2010-10-17
 |utgiver=U.S. Census Bureau
 |dato=2009
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=Waterman>
{{Kilde artikkel
 | forfatter= Waterman, David; Han, Sangyong og Ji, Sung Wook
 | tittel= Old Media vs. the Internet in the United States
 | publikasjon= The 7th Annual Asian Media and Communications Forum and Asian City Forum,
 | dato=august 2009
 | url = http://www.indiana.edu/~telecom/people/faculty/waterman/Old%20media%20vs.%20internet%20in%20U.S--final%20rev.pdf
 | format = [[PDF]]
 | språk = engelsk
}}
</ref>
<ref name="National Transportation Statistics">{{Kilde www
 |url = http://www.bts.gov/publications/national_transportation_statistics/
 |tittel = National Transportation Statistics
 |besøksdato = 2010-10-17
 |utgiver = Research and Innovative Technology Administration – U.S. Department of Transportation (US DOT)
 |dato = 2010
 |språk = engelsk
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20101007033800/http://www.bts.gov/publications/national_transportation_statistics/
 |arkivdato = 2010-10-07
 |url-status=død
}}</ref>
<ref name=flyplass>
{{Kilde www
 |url=http://www.airports.org/cda/aci_common/display/main/aci_content07_c.jsp?zn=aci&cp=1-5-212-218-222_666_2__ 
 |tittel=Year to date Passenger Traffic, June 2010 
 |besøksdato=2010-10-17 
 |utgiver=Airports Council International 
 |dato=2010-09-15 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120219174500/http://www.airports.org/cda/aci_common/display/main/aci_content07_c.jsp?zn=aci&cp=1-5-212-218-222_666_2__ 
 |arkivdato=2012-02-19 
}}
</ref>
<ref name=amtrak>
{{Kilde www
 |url = http://www.amtrak.com/servlet/ContentServer/Page/1237405732511/1237405732511
 |tittel = Routes
 |besøksdato = 2010-10-17
 |utgiver = Amtrak
 |språk = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20101018030654/http://www.amtrak.com/servlet/ContentServer/Page/1237405732511/1237405732511
 |arkivdato = 2010-10-18
}}
</ref>
<ref name=Timeline>
{{Kilde www
 |url=http://edition.cnn.com/2010/POLITICS/03/23/health.care.timeline/index.html
 |tittel=Timeline: When health care reform will affect you
 |besøksdato=2010-10-18
 |utgiver=CNN.com
 |dato=2010-03-26
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name="CIUS 2009">
{{Kilde www
 |url=http://www2.fbi.gov/ucr/cius2009/about/index.html
 |tittel=Crime in the United States, 2009
 |besøksdato=2010-10-18
 |utgiver=United States Department of Justice, Federal Bureau of Investigation
 |dato=september 2010
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name="Prisoners in 2008">
{{Kilde www
 |url = http://bjs.ojp.usdoj.gov/index.cfm?ty=pbdetail&iid=1763
 |tittel = Prisoners in 2008
 |besøksdato = 2010-10-18
 |forfatter = Sabol, William J; West, Heather C og Cooper, Matthew
 |utgiver = U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, Bureau of Justice Statistics
 |dato = 2010-06-30
 |språk = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl = http://archive.wikiwix.com/cache/20110728181334/http://bjs.ojp.usdoj.gov/index.cfm?ty=pbdetail&iid=1763
 |arkivdato = 2011-07-28
}}
</ref>
<ref name=nytimes2008feb>
{{Kilde www
 |url=http://www.nytimes.com/2008/02/28/us/28cnd-prison.html
 |tittel=1 in 100 U.S. Adults Behind Bars, New Study Says
 |besøksdato=2012-12-16
 |forfatter=Adam Liptak
 |utgiver=New York Times
 |dato=2008-02-28
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name=Execute>
{{Kilde artikkel
 |forfatter=Mark McDonald
 |url=http://www.nytimes.com/2010/03/31/world/asia/31execute.html
 |tittel=China Said to Execute Thousands in ’09
 |publikasjon=[[The New York Times]]
 |dato=30. mars 2010
}}
</ref>
<ref name="forbes-times">
{{Kilde www
 |url=http://staging.forbestraveler.com/best-lists/most-visited-us-tourist-attractions-slide-1.html?thisSpeed=25000
 |tittel=America's 25 most visited tourist sites
 |besøksdato=2010-10-23
 |utgiver=Forbes Traveler
 |dato=2008
 |språk=engelsk
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
</ref>

<ref name="Kennedy">
{{Kilde www
 |url=http://www.nasa.gov/pdf/59595main_jfk.speech.pdf
 |tittel=Special Message to the Congress on Urgent National Needs
 |besøksdato=2011-07-04
 |utgiver=nasa.gov
 |dato=1961-05-25
 |språk=engelsk
}}
</ref>
<ref name="kriminalitet-1991-2009">
{{Kilde www
 |url=http://www2.fbi.gov/ucr/cius2009/data/table_01.html
 |tittel=Table 1 : Crime in the United States
 |besøksdato=2011-07-04
 |utgiver=U.S. Department of Justice — Federal Bureau of Investigation
 |dato=september 2010
 |språk=engelsk
}}
</ref>

<ref name="geographica-384">''[[#refgeographica|Geographica (2006)]]'': 384</ref>

<ref name="geographica-386">''[[#refgeographica|Geographica (2006)]]'': 385</ref>

<ref name="i dag-8">''[[#refidag1994|Verden i Dag: USA I (1994)]]'': 8</ref>
<ref name="i dag-25">''[[#refidag1994|Verden i Dag: USA I (1994)]]'': 25</ref>
<ref name="i dag-13">''[[#refidag1994|Verden i Dag: USA I (1994)]]'': 13</ref>

<ref name="Flamming-14">[[#refFlamming2009|Flamming (2009)]]: 14</ref>

<ref name="fotball">[[#refMaccambridge2004|Maccambridge (2004)]]: 261</ref>

<ref name="Jaycox-iv">[[#refJaycox2005|Jaycox (2005)]]: iv</ref>
<ref name="Jaycox-9">[[#refJaycox2005|Jaycox (2005)]]: 9</ref>

<ref name="krigen mot terror">[[#refWatson2009|Watson (2009)]]: 1</ref>

<ref name="agriculture">''[[#refagriculture1995|Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile (1995)]]'': kapittel 2</ref>

<ref name="Randel-220">[[#refRandel2003|Randel (2003)]]: 220</ref>
<ref name="Randel-391">[[#refRandel2003|Randel (2003)]]: 391</ref>
<ref name="Randel-430">[[#refRandel2003|Randel (2003)]]: 430</ref>
</references>

==Noter==
<references group="Note"/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 | ref= refagriculture1995
 | forfatter= (ingen forfatter oppgitt)
 | utgivelsesår= 1995
 | tittel= Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile
 | utgivelsessted=
 | forlag=National Research Council, Committee on the Future of the Colleges of Agriculture in the Land Grant University System / National Academies Press
 | isbn=9780309052955
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refFlamming2009
 | forfatter= Flamming, Douglas
 | utgivelsesår= 2009
 | tittel= African Americans in the West
 | utgivelsessted=
 | forlag=ABC-CLIO
 | isbn=9781598840025
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refgeographica
 | forfatter=
 | redaktør= Hudson, Ray
 | utgivelsesår= 2006
 | artikkel=Amerikas forente stater (USA)
 | tittel= Geographica
 | utgave=4
 | forlag=Tandem Verlag
 | isbn=82-7822-343-2
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refJaycox2005
 | forfatter= Jaycox, Faith
 | utgivelsesår= 2005
 | tittel= The Progressive Era
 | utgivelsessted=
 | forlag=Infobase Publishing
 | isbn=9780816051595
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refMaccambridge2004
 | forfatter= Maccambridge, Michael
 | utgivelsesår= 2004
 | tittel= America's Game : The Epic Story of How Pro Football Captured a Nation
 | utgivelsessted=
 | forlag=Random House
 | isbn=0-375-50454-0
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refRandel2003
 | redaktør=Randel, Don Michael
 | utgivelsesår=2003
 | tittel=The Harvard dictionary of music
 | forlag=Harvard University Press
 | isbn=9780674011632
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refidag1994
 | redaktør=Stamsø, May Britt og Jakobsen, Ole Skau
 | utgivelsesår=1994
 | artikkel=
 | tittel=Verden i Dag: USA I
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Bonniers Spesialblader og Bøker
 | isbn=82-7748-005-9
}}
* {{Kilde bok
 | ref= refWatson2009
 | forfatter= Watson, Robert P.
 | redaktør=Lansford, Tom; Watson, Robert P.; Covarrubias, Jack
 | utgivelsesår=2005
 | artikkel=The Politics and History of Terror
 | tittel=America's War on Terror
 | forlag=Ashgate Publishing
 | isbn=9780754677857
}}

== Eksterne lenker ==

{{Wiktionary2|Amerikas forente stater}}
* {{Offisielt nettsted}}
{{World Factbook|us|USA}}
{{Globalis|USA}}
{{Navbokser
|liste1 ={{USAs delstater}}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale relasjoner
 |liste1 ={{NATO}}{{G8 landene}}{{G20}}{{Sikkerhetsrådet}}{{OAS}}{{WTO}}{{NAFTA}}{{APEC}}{{OECD}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste1 ={{Nord-Amerika}}}}}}
{{Portal|USA}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USA| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1776]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]