Redigerer UNIFIL

[[Fil:Sisu XA-180.jpg|miniatyr|Sisu, lett hjul-panservogn ([[PPK]]), arvtaker til [[M113]]]]
{{Infoboks militær enhet
| emblem = UN emblem blue.svg
| aktiv = 1978–
| motto = 
| land = 
| overordnet = [[FN]]
| type = [[FNs fredsbevarende styrker|fredsbevarende FN-styrke]]
| størrelse = 
| budsjett = 
| hovedkvarter = 
| url = 
| misjon = 
| rolle = 
| konflikter = [[Libanon]]
}}
[[Fil:Lebanon, Al Yatun 7-16 (1981).jpg|mini|Posisjon 7-16, Al Yatun, en av UNIFILs (DUTCHBATT) baser i Libanon, i 1981]] 
{{Koord|33|10|N|35|23|E|scale:200000|vis=tittel}}
'''United Nations Interim Force in Lebanon''' ('''UNIFIL''') (FNs midlertidige styrke i [[Libanon]]), [[FNs fredsbevarende styrker|fredsbevarende FN-styrke]] opprettet i forbindelse med [[Konflikten i Sør-Libanon 1978|Israels invasjon i 1978]] under [[den libanesiske borgerkrigen]]. Den ble opprettet ved [[FNs sikkerhetsråd]]s resolusjon 425 av [[18. mars]] [[1978]] for 
* å bekrefte israelske styrkers tilbaketrekking fra [[Libanon|Sør-Libanon]]
* å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet
* å bistå Libanons myndigheter med å gjenopprette en fungerende lokaladministrasjon i området
UNIFILs mandatperiode forlenges med jevne mellomrom. Mandatet ble justert ved Israels [[Libanon-krigen 1982|invasjon i 1982]], [[Konflikten i Sør-Libanon 1982–2000#2000: Israels tilbaketrekning|tilbaketrekning i 2000]] og mest vesentlig under [[Libanon-krigen (2006)|krigen i 2006]] (FN sikkerhetsråds resolusjon 1701). 

Per 31. august 2017 bestod styrken av {{formatnum:10541}} soldater.<ref name="facts">[http://www.un.org/en/peacekeeping/resources/statistics/factsheet.shtml Peacekeeping Fact Sheet], De forente nasjoner. Lest 8. oktober 2017.</ref>

UNIFIL har hatt deltakelse fra [[Norge]], [[Nederland]], [[Nigeria]], [[Senegal]], [[Fiji]], [[Irland]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Ghana]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Nepal]], [[Canada]], [[Iran]], [[Sverige]], [[Italia]], [[India]], [[Polen]], [[Ukraina]], [[Estland]] og en rekke andre land. 

Totalt har UNIFIL hatt et tap på 297 mann i uniform, åtte internasjonale sivile og sju lokalt ansatte (per februar 2017).<ref>[http://www.un.org/en/peacekeeping/fatalities/documents/stats_3feb.pdf Fatalities by mission and appointment type], De forente nasjoner. Lest 14. april 2017.</ref> Irland er det landet som har tatt størst tap i løpet av operasjonens historie. I løpet av de 20 årene Norge bidro med soldater, fra 1978 til 1998, mistet 21 norske FN-soldater livet i UNIFIL. 

FN-soldatenes operasjonen er regulert av et [[Omforent memorandum]] (MOU)

== Historikk ==
I de første kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer. 

I 2024  er bildet et helt annet: Hezbollah har fått etablert en operativ inndekning i området som veier tungt. Dermed er det taktisk-operative bildet av Sør-Libanon i 2024 er et helt annet enn i tiden da Norbatt i sin tid deployerte for 46 år siden, her uttrykt av en ny generasjon offiserer:

{{sitat|Slik blir det til at UNIFIL, med alle sine soldater og pansret materiell, ikke får sett annet enn hva Hezbollah tillater den å se, og får gjort enda mindre enn de får sett. Alle i UNIFIL vet dette, og alle andre aktører i regionen vet dette. En elefant i rommet det ugjerne tales om.|Oberstløytnant Geir Gabrielsen, NRK 14. januar 2024}}

Ifølge [[oberstløytnant]] Geir Gabrielsen er styrken i 2024 i praksis blitt nøytralisert av [[Hizbollah]] (i motsetning til tidligere). Så i 2024 er Unifil ikke lenger i stand til å utføre oppdraget, noe alle parter er kjent med.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/makteslose-styrker-1.16706273|tittel=Maktesløse styrker Ingen tror på FN i Gaza. Kanskje ikke engang FN selv.|besøksdato=14. januar 2024|forfattere=Gunnar Gabrielsen|dato=14. januar 2023|forlag=NRK|sitat=Og UNIFIL, som daglig ser raketter og missiler fly rett over operasjonsområdet, har ikke kunne gjøre noe, og knapt kommet med en eneste uttalelse selv. Og ingen har pekt på UNIFIL som en aktør med evne til å kunne stagge fiendtlighetene.}}</ref> Som det framgår lenger oppe i artikkelen, var ikke dette tilfelle da [[Norbatt|NORBATT]] inngikk som del av UNIFIL-styrken: Da var det i stor grad Israel og PLO, med hvert sitt motiv, som ga de norske styrkene utfordring. Så uttalelsen til Gabrielsen gjelder kun i dag - og IKKE da norske soldater ble utstasjonert, på tross av stor motstand fra Israel. For de norske styrkene løste faktisk del primærmandatet i sitt tildelte oppdrag, i motsetning til Gabrielsens omtale om UNIFIL i 2024. 

=== 1978 til 1985 ===

=== 1985 til 2000 ===

=== 2006–2024 UNIFIL II ===
[[Libanon-krigen (2006)|Krigen]] mellom Israel og Hizbollah i 2006 resulterte i en ny fase for UNIFIL i Sør-Libanon. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701 ble vedtatt 11. august 2006 og skulle sikre at våpenhvile trådte i kraft 14. august. Resolusjonen innebar at UNIFILS tilstedeværelse skulle økes fra 2000 til 15 000 soldater. De skulle bistå det libanesiske forsvaret i avvæpningen av Hizbollah. Israel skulle trekke seg ut av Libanon, mens Hizbollah skulle frigi israelske fanger og avvæpnes i henhold til resolusjon 1559 (2004) og 1680 (2006). Hizbollah avviste å la seg avvæpne, men erklærte at de frivillig ville avvæpne styrkene sør for [[Litani (elv)|Litanielven]]. Libanons forsvarsminister erklærte at de ikke ville tvinge gjennom en slik avvæpning og FN erklærte at de ikke hadde direkte mandat til å avvæpne, men kun til å bistå Det libanesiske forsvaret. Hizbollah valgte i stedet å ruste opp, og fortsatte med angrep mot Israel. Israel svarte med gjentatte krenkinger av libanesisk luftrom, mens det libanesiske forsvaret forholdt seg nøytralt og UNIFIL forble maktesløs.<ref>{{Cite web |last=Dagres |first=Holly |date=2019-07-29 |title=Lebanon is incapable of implementing UN Security Council Resolution 1701 |url=https://www.atlanticcouncil.org/blogs/iransource/lebanon-is-incapable-of-implementing-un-security-council-resolution-1701/ |access-date=2024-06-18 |website=[[Atlantic Council]] |language=en-US}}</ref>


== Ledere ==
{| class="wikitable"
|-
! Fra
! Til
! Navn
! Land
|-
| 23. mars 1978
| februar 1981
| Emmanuel A. Erskine
| {{flagg|Ghana}}
|-
| februar 1981
| mai 1986
| William «Bull» O'Callaghan
| {{flagg|Irland}}
|-
| juni 1986
| juni 1988
| [[Gustav Hägglund]]
| {{flagg|Finland}}
|-
| juli 1988
| februar 1993
| [[Lars-Eric Wahlgren]]
| {{flagg|Sverige}}
|-
| februar 1993
| februar 1995
| [[Trond Furuhovde]]
| {{flagg|Norge}}
|-
| april 1995
| 1. oktober 1997
| Stanisław Woźniak
| {{flagg|Polen}}
|-
| februar 1997
| september 1999
| Jioji Konousi Koronte
| {{flagg|Fiji}}
|-
| 30. september 1999
| 1. desember 1999
| James Sreenan (konstituert)
| {{flagg|Irland}}
|-
| 16. november 1999
| 15. mai 2001
| Seth Kofi Obeng
| {{flagg|Ghana}}
|-
| 15. mai 2001
| 17. august 2001
| Ganesan Athmanathan
| {{flagg|India}}
|-
| 17. august 2001
| 17. februar 2004
| Lalit Mohan Tewari
| {{flagg|India}}
|-
| 17. februar 2004
| 2. februar 2007
| Alain Pellegrini
| {{flagg|Frankrike}}
|-
| 2. februar 2007
| 28. januar 2010
| Claudio Graziano<ref>{{cite web |url=http://unifil.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1503 |title=Mission Leadership |publisher=Unifil.unmissions.org |access-date=5. august 2010 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20100306025526/http://unifil.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1503 |archive-date=6. mars 2010}}</ref>
| {{flagg|Italia}}
|-
| 28. januar 2010
| 28. januar 2012
| Alberto Asarta Cuevas
| {{flagg|Spania}}
|-
| 28. januar 2012
| 24. juli 2014
| Paolo Serra<ref name="Tg1.rai.it">{{cite web|url=http://www.tg1.rai.it/dl/tg1/2010/articoli/ContentItem-d0c2ffaf-b8aa-4ff2-8219-1647957f156a.html |title=Al generale Serra il comando dell'Unifil |publisher=Tg1.rai.it |access-date=23. februar 2012}}</ref>
| {{flagg|Italia}}
|-
| 24. juli 2014
| 24. juli 2016
| Luciano Portolano<ref name="Tg1.rai.it"/>
| {{flagg|Italia}}
|-
| 24. juli 2016
| 7. august 2018
| Michael Beary<ref>{{cite web|title=Secretary-General Appoints Major General Michael Beary of Ireland Head of Mission, Force Commander, United Nations Interim Force in Lebanon|url=https://www.un.org/press/en/2016/sga1662.doc.htm|publisher=United Nations|access-date=28. mai 2016}}</ref>
| {{flagg|Irland}}
|-
| 7. august 2018
| 28. februar 2022
| Stefano Del Col<ref>{{cite web|title=Maj. General Stefano Del Col of Italy – Head of Mission and Force Commander of the United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL)|url=https://www.un.org/sg/en/content/sg/personnel-appointments/2018-07-12/maj-general-stefano-del-col-italy-head-mission-and|publisher=United Nations|access-date=12. juli 2018}}</ref>
|{{Flagg|Italia}}
|-
| 28. februar 2022
| 
| Aroldo Lázaro Sáenz<ref>{{cite web|title=MAJOR GENERAL AROLDO LÁZARO TAKES UP DUTIES AS UNIFIL HEAD OF MISSION AND FORCE COMMANDER|url=https://unifil.unmissions.org/major-general-aroldo-l%C3%A1zaro-takes-duties-unifil-head-mission-and-force-commander|publisher=United Nations|access-date=28. februar 2022}}</ref>
|{{Flagg|Spania}}
|}

== Norsk deltakelse ==
{{Utdypende|Den norske FN-styrken i Libanon}}

Den norske delen av UNIFIL-styrken som deployerte ved påsketider 1978 besto opprinnelig av en bataljon, [[Norbatt|NORBATT]], med en helikopterving, ett verkstedkompani samt bemanningsbidrag til et tungt feltsykehus ute ved kysten. UNIFIL hadde en sterk norsk deltakelse fra 1978 til 1998, med til sammen 21&nbsp;326 mann, deriblant:
* infanteribataljonen [[Norbatt]]
* verkstedkompaniet [[Normaintcoy]]
* utrykningsstyrken [[Force Mobile Reserve]]
* helikoptervingen [[Norair]]
* feltsykehuskompaniet [[Normedcoy]]
* [[Den_norske_FN-styrken_i_Libanon#Norco_i_Naqoura|kontingentstab]]
* transportledelseelement i [[Beirut]] og [[militærpoliti]] i [[Naqoura]]

Fra august 2008 til august 2009 – CIMIC Unit
* 5 offiserer deltar i multinasjonal CIMIC Unit (HQ) – direkte underlagt FC

[[Hizbollah]] var ingen aktør i Norbatt's AO i 1978. Israel agerte den gang via Major Haddads styrker, den kristne militære styrke med base i Marajoun. Med Israels velsignelse og støtte ble den norske kontingenten trakkasert med TBK-granatild flere ganger. <ref>{{Kilde bok|tittel=Såret soldat|etternavn=Per Jevne|utgiver=Kolofon|år=2010|isbn=978-82-300-0667-2|sider=sider=20,22|kapittel=Rapport fra Norbatt 1 - Libanon 1978|sitat="...Dersom bataljonen hadde hatt bombekastere hedde den blitt tvunget til å besvare den krumbaneilden bataljonen ble lagt under..." "...På tidspunkt med direkte beskytning og trussel om angrep fra PLO på den ene siden og umedgjørlige falangister som laget store vanskeligheter for bataljonens gruppering på den andre siden,..."}}</ref> I de første norske kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer. Norbatt sto opp i mot militære mottrekk på et vis ingen hadde forventet. 

[[Forsvarssjefen|Forsvarssjef]] [[Eirik Kristoffersen]] har beskrevet det slik:<ref>Kristoffersen, Eirik ''Jegerånden''. Gyldendal, 5. opplag 2023, ISBN 978-82-05-54716-2.</ref> {{sitat|Jeg er stolt over å ha tjenestegjort sammen med så mange bra folk som jeg gjorde i Libanon. Mange år senere, i desember 2006, ga US Army ut Field Manual 3.24 Counterinsurgency. Da jeg senere leste hva som lå i det amerikanske begrepet counterinsergency, det å motvirke et opprør i befolkningen, slo det meg at vi i den norske bataljonen i Libanon gjorde mye av det som general David Petraeus og flere eksperter mente var nøkkelen for å lykkes.|Eirik Kristoffersen, ''Jegerånden'' 2023: 86}}
{{sitat|I Libanon var det lett utstyrte soldater, lite tilgang på etterretninger, et svært defensivt mandat og norske soldater som kun hadde det til felles at de var frivillige som hadde gjennomført førstegangstjeneste. Likevel mener jeg de norske soldatene i Libanon oppnådde mye. Resultatene kom mer på tross av enn på grunn av forutsetningene som var gitt. Etter hvert som jeg tilbragte mer og mer tid i Afghanistan, tenkte jeg tilbake på hva norske soldater oppnådde i Libanon og hvorfor resultatene på noen områder var bedre. Med enkle midler klarte de norske soldatene i Libanon å få tillitt i lokalbefolkningen. Uten nevneverdig oppfølging hjemmefra eller fra FN løste vi oppgavene vi fikk.|Eirik Kristoffersen, ''Jegerånden'' 2023: 79}}

=== Ettervirkninger av utenlandstjeneste i krigs- og konfliktområder ===

Psykiske ettervirkninger av militær utenlandstjeneste i stridende områder ble først allment kjent etter [[2000]], selv om det så tidlig som i [[1993]] ble gjort en stor undersøkelse av tidligere UNIFIL-mannskap der det ble rapportert «stressreaksjoner, som skvettenhet, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse og gjenopplevelser av hendelser fra tjenesten». Undersøkelsen viste også at antall [[selvmord]] og andre voldsomme dødsfall var høyere enn forventet. 

Angstlidelsen [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD) er blitt mer klarlagt og det finnes flere undersøkelser som viser at selvmord og annen voldsom død er høyere blant personell som avtjener og at [[skilsmisse]]r forekommer hyppigere blant de som har avtjent slik tjeneste.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100306025508/http://unifil.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1499 United Nations Interim Force in Lebanon] UNIFILs nye offisielle hjemmeside
* [http://www.un.org/Depts/dpko/missions/unifil/ United Nations' Interim Force in Lebanon]
* [http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/9803SelvmordsforebyggingFN_styrkene.htm UiO: Selvmordsforebygging – også i FN-styrkene?]
* [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/dpko/unifil.pdf PDF-kart over UNIFILs område]
* [https://web.archive.org/web/20170626104536/http://www.norvetnet.no/ Norsk Veterannettverk – UNIFIL-veteraner]


{{FN-styrker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:UNIFIL| ]]
[[Kategori:guvernementet Nabatiye]]
[[Kategori:guvernementet Sør-Libanon]]