Redigerer Tysklandsbrigaden

{{Infoboks organisasjon}}
'''Tysklandsbrigaden''' var den norske [[Hæren (Norge)|hærens]] bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i [[Tyskland]] etter [[den andre verdenskrig]]. Brigaden var utstasjonert under britisk kommando i 1947–1953.

==Bakgrunn==
Mot slutten av krigen forhandlet [[London-regjeringen]] med britene om våpenleveranser til det norske etterkrigsforsvaret. Britene kom med et utilfredsstillende{{tr}}{{hvem}} tilbud og satte som betingelse at norske styrker måtte delta i okkupasjonen av Tyskland. Norge utredet så mulighetene for våpenkjøp fra Sverige som ble oppgitt på grunn av mangel på hard valuta. Norge hadde store tilgodehavender i britiske pund grunnet handelsflåtens innsats, og forhandlingene med britene ble gjenopptatt. I mars 1945 godtok London-regjeringen det britiske tilbudet og aksepterte norsk deltakelse i okkupasjonen av Tyskland. Den britiske regjeringen krevde opprinnelig {{formatnum:12000}} norske soldater, mens Stortinget i 1946 bare ville akseptere 4000 mann.<ref>http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Tysklandsbrigaden</ref>

Forsvarsledelsen var imot å binde så store styrker i utlandet, mens forsvarsminister [[Jens Chr. Hauge]] av sikkerhetspolitiske grunner ønsket å samarbeide praktisk og operativt med britene som han anså som en viktig alliansepartner. Hauges syn vant igjennom.

==Utstasjonering==
Tysklandsbrigaden sto under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men under britisk operativ kommando. Den var utstyrt med britisk utstyr, og ble i januar 1947 utstasjonert i [[Harz]], underlagt britenes 5. divisjon. De norske soldatene hadde britiske uniformer merket med et lite norsk flagg på ermet, oppe ved skulderen. Styrken var på omkring 5000 soldater. Hver kontingent tjenestegjorde i seks måneder.<ref>https://snl.no/Tysklandsbrigaden</ref>

I 1948 økte den internasjonale spenningen, og norske myndigheter krevde at brigaden ble flyttet nordover til [[Schleswig-Holstein]], slik at den lettere kunne trekkes tilbake til Norge i en krisesituasjon. Schleswig og Holstein var tidligere (før 1814) i personalunion med Norge, i egenskap av besittelser av den danske kongen.

I tillegg til selve brigaden ble det etablert et permanent kommandoelement under en norsk general, Tysklandskommandoen, som også skulle håndtere forbindelsen mellom norske myndigheter og det britiske okkupasjonsstyret.

==Døde==
Totalt 40 norske soldater døde under tjeneste i Tysklandsbrigaden, de fleste i ulykker. Fullstending liste finnes under [[Liste over norsk militærpersonell omkommet i tjeneste i etterkrigstiden]].

==Avslutning==

På grunn av [[den kalde krigen]]s begynnelse, og grunnleggelsen av [[NATO]], endret den norske styrken karakter fra å være okkupasjonsstyrke til å være en del av en britisk-dansk-norsk NATO-styrke (South Jutland Land Covering Force) som skulle bidra til forsvaret av Schleswig-Holstein og de sørlige delene av NATOs nordregion mot den sovjetiske trusselen i tilfelle krig. Norge var interessert i en slik styrke, siden man anså at invasjonstrusselen mot landet var størst sørfra.

Våren 1953 ble brigaden trukket hjem og omdannet til [[Brigaden i Nord-Norge]] som følge av [[NATO]]s fokusering på forsvaret av Nord-Norge mot Sovjet. Her ble en rekke høytstående tyske offiserer med erfaring fra krigen invitert som rådgivere.

==Ettertid==
Et stort antall av medlemmene i Tysklandsbrigaden er senere blitt profilerte tysklandsvenner og har engasjert seg i norsk-tyske vennskapsforeninger. Blant annet var tidligere statsminister [[Kåre Willoch]] og tidligere forsvarssjef, general [[Fredrik Bull-Hansen]] soldater i brigaden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kongen møtte Willoch som Tyskland-veteran|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/kongen-moette-willoch-som-tyskland-veteran/a/10065678/|besøksdato=2017-04-21|språk=no}}</ref>

Nær 40 nordmenn i Tysklandsbrigaden omkom{{Klargjør}} i årene fra 1947 til 1953. På Akershus festning er reist en minnebauta med navnene på de norske som falt i tjeneste.

Det var i alt tolv brigadekontingenter. Disse fikk navn Brig. 471, 472, 481, 482, 491, 492, 501, 502, 511, 512, 521, 522. Det var rundt 4200 soldater i hver kontingent. Det er utgitt både bøker og artikler fra Tysklandsbrigaden. Arkiv fra tjenestetiden i Tyskland er nå oppbevart og arkivert ved [[Riksarkivet]] i Oslo.

==Sjef for Tysklandskommandoen==
*[[1946]]&ndash;[[1948|48]]: Generalmajor [[Wilhelm von Tangen Hansteen]]
*[[1948]]&ndash;[[1949|49]]: Generalmajor [[Ragnvald Roscher Nielsen]]
*[[1949]]&ndash;[[1950|50]]: Generalmajor [[Arne Dagfin Dahl]]
*[[1950]]&ndash;[[1952|52]]: Generalmajor [[Hans Reidar Holtermann]]
*[[1952]]&ndash;[[1953|53]]: Generalmajor [[Bjørn Olafsøn Christophersen]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.tysklandsbrigaden.no/ Veteranforening]
* [http://www.tysklandsbrigaden.no/Publikasjonar/FraOkkupasjonTilSamarbeid/Tanker.html Artikkel av Kåre Willoch]

{{Norge under andre verdenskrig}}{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}

[[Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger]]
[[Kategori:Avdelinger og forband i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Etableringer i 1947]]
[[Kategori:Opphør i 1953]]
[[Kategori:Schleswig-Holsteins historie]]