Redigerer Tysklands gjenforening

{{andrebetydninger2|gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland i 1990|samlingen av de tyske stater i 1871|Tysklands samling}}
{{Refforbedre|dato=2018-10}}
{{Tyskhistorie}}
[[Fil:Flag map of Germany (separation).svg|200px|thumb|Forbundsrepublikken Tyskland og DDR. Fra 1947 til 1957 var [[Saarland (1947–1956)|Saarland]] en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland.]]
'''Tysklands gjenforening''' innebar at [[Den tyske demokratiske republikk]] (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]] ([[Vest-Tyskland]] med [[Vest-Berlin]]). Da statene ble offisielt gjenforent den [[3. oktober]] [[1990]], tok en over førti år lang deling slutt. Gjenforeningen ble muliggjort gjennom [[Berlinmuren]]s fall i slutten av [[1989]] og de europeiske kommunistiske regimenes sammenbrudd.

== Bakgrunn ==
=== Etablering av to tyske stater i 1949 ===
Etter [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]] delte okkupasjonsmaktene Tyskland vest for [[Oder–Neisse-linjen|Oder-Neisse-linjen]] i fire okkupasjonssoner, [[Den franske okkupasjonssonen|den franske]], [[Den britiske okkupasjonssonen|den britiske]], [[Den sovjetiske okkupasjonssonen|den sovjetiske]] og [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske]]. I 1949 ble [[Forbundsrepublikken Tyskland]] etablert i de vestlige sonene ([[Vest-Tyskland]]). I den sovjetiske sonen ble også en ny stat, [[Den tyske demokratiske republikk]] (DDR) også kalt Øst-Tyskland, grunnlagt. De tidligere prøyssiske provinsene øst for Oder-Neisse, [[Pommern]], [[Øst-Preussen]] og [[Vestpreussen]], [[Øvre Schlesien]] og [[Nedre Schlesien]] og det østlige [[Neumark]] i [[Brandenburg]], ble ''de facto'' annektert av [[Folkerepublikken Polen]] og [[Sovjetunionen]].

Byen [[Berlin]] ble også delt i okkupasjonssoner, men lå ellers omsluttet av DDRs territorium. Den vestlige delen av byen ([[Vest-Berlin]]) ble kontrollert av vestmaktene. Representanter for Vest-Berlin møtte i [[Forbundsdagen]] som da lå i Bonn, men hadde ikke stemmerett. 

=== De to tyske statene 1949–1961 ===
[[Fil:Berliner Mauer mit Panzersperren (Liesenstraße-Gartenstraße 1980).jpg|thumb|Berlinmuren 1980{{Byline|Alexander Buschorn}}]]
Vest-Tyskland samarbeidet nært med [[Amerikas forente stater|USA]] og de andre vestmaktene, og ble en [[demokrati]]sk stat med en [[sosial markedsøkonomi]]. Under [[Konrad Adenauer]]s kristeligdemokratiske regjering ble Vest-Tyskland raskt gjenoppbygget, og opplevde stor økonomisk vekst ofte kalt ''[[Wirtschaftswunder]]''. Vest-Tyskland ble medlem av det vestlige forsvarssamarbeidet [[NATO]] i [[1955]], og var sammen med [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Benelux]]-landene en av grunnleggerne av det som utviklet seg til å bli [[Den europeiske union]].

Den tyske demokratiske republikk var derimot et [[totalitarisme|totalitært]] [[kommunisme|kommunistisk]] [[diktatur]] styrt av [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], og i realiteten en sovjetisk [[vasallstat|satellittstat]]. DDR ble medlem av [[Warszawapakten]]. 

Tyskland ble et av de viktigste konfliktområdene under den kalde krigen, siden «[[jernteppet]]» gikk midt gjennom landet. Begge statene opprettholdt et stort forsvar, og grensen mellom dem var den best bevoktede grensen i verden. DDR bygget fra begynnelsen av 1960-årene [[Berlinmuren]] for å forhindre egne borgere i å unnslippe regimet.

=== Tysk-tyske forhold 1961–1989 ===
Forholdet mellom statene var svært fiendtlig, og Vest-Tyskland anerkjente ikke DDR og førte en sanksjonspolitikk mot stater som gjorde det frem til begynnelsen av 1970-tallet. De fleste av Vest-Tysklands allierte, deriblant Norge, valgte derfor også å anerkjenne Vest-Tyskland som den eneste lovlige tyske staten. Med [[Willy Brandt]]s ''[[Ostpolitik|nye østpolitikk]]'' fant det sted en viss avspenning i forholdet mellom statene, uten at det innebar noen endring av forholdene for innbyggerne i DDR.

I årene mellom 1982 og 1989 ble DDR preget av en stadig mer prekær økonomisk situasjon. Staten var i realiteten bankerott, og både det politiske og det økonomiske systemet hadde i manges øyne spilt fallitt. I denne perioden oppstod flere borgerretts- og menneskerettighetsgrupper som gikk inn for mer politisk frihet. Antallet mennesker som ikke trodde på kommunistenes evne til reform eller på DDRs eksistensberettigelse vokste.

DDRs fall ble også fremskyndet av ytre forhold, spesielt den sovjetiske reformpolitikken ([[glasnost]] og [[perestrojka|perestroika]]) under [[Mikhail Gorbatsjov]]. [[6. juli]] [[1989]] avviste Gorbatsjov å gripe inn militært mot uroligheter i DDR, og SED-regimet som var basert på sovjetisk våpenmakt mistet dermed sin eksistensgaranti.

DDR-regjeringen forsøkte å avverge en tilspissing av situasjonen gjennom å komme folket delvis i møte, f.eks. gjennom nye reisebestemmelser. Disse tiltakene var imidlertid helt utilstrekkelige. Samtidig insisterte regimet på å opprettholde gamle mønstre, og planla en pompøs feiring av 40-årsdagen for DDRs eksistens til tross for de omfattende protestene i hele landet. Så sent som i 1989 sa statsrådsformann [[Erich Honecker]] at Berlinmuren ville stå i hundre år til.

== Tidlig fase ==
[[Fil:German-embassy-prague.jpg|thumb|Palais Lobkowitz - Den tyske ambassaden i [[Praha]]{{Byline|Philipp Birken}}]]
=== Masseflukt av DDR-borgere (sommeren 1989) ===
Den 2. mai 1989 begynte [[Ungarn]] å rive ned grensesperringene mot [[Østerrike]]. Flere hundre DDR-borgere flyktet da gjennom det kommunistiske Ungarn til Vesten. Samtidig begav mange seg til de vesttyske ambassadene i [[Budapest]], [[Praha]] og [[Warszawa]] og den vesttyske representasjonen i Øst-Berlin for å få vesttyske reisepapirer. De overfylte ambassadene måtte stenge i månedsskiftet august og september. [[19. august]] kom det i forbindelse med fredsdemonstrasjonen [[den paneuropeiske picnic]] til en masseflukt av DDR-borgere til Østerrike; i slutten av august begynte den [[bayern|bayerske]] regjeringen å gjøre forberedelser til å bygge flyktningleirer. [[23. august]] fikk flyktningene i Budapest og [[30. september]] flyktningene i Praha og Warszawa lov å reise til Vest-Tyskland. De ble i begynnelsen av oktober sendt i låste spesialtog i transitt over DDRs territorium. Under gjennomreisen ble jernbanestasjoner avsperret, siden stadig flere mennesker forsøkte å hoppe på togene. Ved sentralstasjonen i [[Dresden]] kom det til alvorlige kamper mellom demonstranter og sikkerhetspolitiet.

=== Demonstrasjoner i DDR, borgerrettsbevegelser ===
I DDR kom det til stadig mer omfattende demonstrasjoner, spesielt de såkalte [[mandagsdemonstrasjonene]] som fant sted ukentlig fra [[4. september]] i [[Leipzig]]. Den [[9. oktober]] deltok 70&nbsp;000 mennesker i en mandagsdemonstrasjon, og ropte for første gang slagordet ''Wir sind das Volk'' (vi er folket).

[[Fil:40 ans DDR.jpg|thumb|Propagandaplakat i forbindelse med DDRs 40-årsjubileum - «40 Jahre Deutsche Demokratische Republik - im Kampf für Sozialismus und Frieden gegen Faschismus og Krieg erfüllen wir das antifaschistische Vermächtnis!»{{Byline|Gérard Janot}}]]

=== DDRs 40-årsjubileum (7. oktober 1989) ===
Tross protestene planla DDR-regjeringen under [[Erich Honecker]] en voldsom feiring av DDRs 40-årsjubileum i [[Berlin]] i 1989. Feiringen ble sett på som en maktdemonstrasjon fra kommunistregimet og ble oppfattet som svært upassende av mange innbyggere. Demonstrantene ble med makt holdt borte fra de offisielle paradene.

Gorbatsjov antydet overfor Honecker 5. oktober 1989 at han mente tiden var overmoden for reformer i DDR, men gjorde også klart at SED-regimet ikke lenger kunne regne med hjelp fra Sovjetunionen. Gorbatsjov sa til Honecker: «Jeg tror at farer venter bare på de som ikke reagerer på livet».

Situasjonen førte til strid i SED-ledelsen om hvordan regimet skulle reagere. 18. oktober trådte Erich Honecker etter oppfordring fra politbyrået tilbake fra alle politiske verv «av helseårsaker», og ble takket for sitt «politiske livsverk». Hans etterfølger ble [[Egon Krenz]]. I november ble det dannet et nytt politbyrå og [[Hans Modrow]] ble valgt til ny formann for ministerrådet. Disse endringene og reformene kunne imidlertid ikke stanse opprøret i befolkningen.

== Murens fall (9. november 1989) ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-1109-030, Berlin, Schabowski auf Pressekonferenz.jpg|thumb|Pressekonferansen med Schabowski 9. november 1989]]
[[Fil:BrandenburgerTorDezember1989.jpg|thumb|Vesttyskere og DDR-borgere venter på åpningen av muren foran [[Brandenburger Tor]] i desember 1989{{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defence}}]]

Fra 3. november kunne DDR-borgere uten formaliteter utvandre gjennom [[Tsjekkoslovakia]], og det kom til en ny fluktbølge. 4. november fant den største demonstrasjonen i DDRs historie sted på [[Alexanderplatz]] i Berlin med omkring én million deltagere. Demonstrasjonen ble overført direkte i fjernsynet. 7. november gikk regjeringen og politbyrået av.

Den 9. november kl. 18.57 kunngjorde politbyråmedlemmet og pressetalsmannen [[Günter Schabowski]] under en direkteoverført internasjonal pressekonferanse i [[Øst-Berlin]] nye og svært frie reisebestemmelser, og på direkte spørsmål svarte han at de trådte i kraft «med en gang» (''ab sofort''). Utreiser kunne finne sted ved alle grenseoverganger mellom DDR og Vest-Tyskland/Vest-Berlin. De nye bestemmelsene skulle egentlig ikke ha blitt offentliggjort før kl. 4 neste morgen, noe som ville ha gitt grensestasjonene tid og nærmere instrukser til å kunne områ seg. Schabowski var ikke blitt tilstrekkelig informert.

De uforberedte grensevaktene var i villrede da særlig i Berlin tilstrømningen av håpefulle raskt ble svært stor. De åpnet grensene, først i kontrollerte former, men på grunn av det voldsomme presset tok all kontroll fort slutt. Dagen etter besøkte flere millioner DDR-borgere nabobyer i Vest-Tyskland og den vestlige delen av Berlin. Det kom til voldsomme gledesscener hvor fremmede mennesker omfavnet hverandre, sang, danset og jublet.

Den vesttyske kansleren, [[Helmut Kohl]], avbrøt et statsbesøk i Warszawa og talte om aftenen 10. november foran [[Rathaus Schöneberg]] i Vest-Berlin. SPDs æresformann [[Willy Brandt]] ytret der det berømte «nå vokser det sammen som hører sammen». Samme aften fant det sted en ny massedemonstrasjon foran Europasenteret i Vest-Berlin hvor Kohl ble begeistret mottatt av 150&nbsp;000 mennesker.

== På veien mot gjenforeningen ==
=== Videre utvikling i DDR og Vest-Tyskland ===
13. november ble [[Hans Modrow]] valgt til DDRs statsminister av [[Folkekammeret]]. Kort etter erklærte Gorbatsjov at tysk gjenforening var et indre tysk anliggende.

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|thumb|250px|right|Formann for DDRs ministerråd [[Hans Modrow]], vesttysk kansler [[Helmut Kohl]], regjerende borgermester i Vest-Berlin [[Walter Momper]] og i bakgrunnen mellom Kohl og Momper Øst-Berlins overborgermester [[Erhard Krack]] under åpningen av [[Brandenburger Tor]] den 22. desember 1989.{{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defence}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0111-047, Berlin, Demonstration vor Palast der Republik.jpg|thumb|En demonstrasjon for demokratiske forandringer og mot [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] politikk utenfor [[Palast der Republik]] i Øst-Berlin, januar 1990.{{Byline|Rainer Mittelstädt}}]]
Allerede [[28. november]] [[1989]] presenterte Kohl i [[Forbundsdagen]] et ti-punktsprogram for en konføderasjon mellom DDR og Vest-Tyskland, som skulle ende med en fullstendig gjenforening, og integreres i en europeisk samlingsprosess.

I begynnelsen av desember ble SEDs «førerrolle» strøket fra forfatningen i DDR, og det ble innledet etterforskning av tidligere SED-funksjonærer, blant annet Erich Honecker. Egon Krenz trådte tilbake fra alle politiske verv, og ble etterfulgt av [[Manfred Gerlach]] fra [[blokkparti]]et [[Liberal-Demokratische Partei Deutschlands|LDPD]] som statsoverhode.{{tr}}

Fra 7. desember 1989 ble det gjennomført «rundebordssamtaler» mellom de tidligere blokkpartiene og opposisjonsgrupper. To dager senere ble den reformorienterte [[Gregor Gysi]] ny partiformann i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], som skiftet navn til SED-PDS og etterhvert til PDS. I midten av januar 1990 var det tydelig at rundebordssamtalene hadde utviklet seg fra åpne og søkende samtaler til den nye politiske drivkraften i landet. Rundebordet nedsatte et underutvalg for å lage utkast til ny grunnlov for DDR. Underutvalget var bredt sammensatt og fikk bistand av eksperter innenfor forfatningsrett. [[Christa Wolf]] skrev konstitusjonens innledning. Rundebordssamtalene ble observert og publisert av professor [[Uwe Thaysen]]. Grunnlovsutkastets artikkel 136 tilsvarte artikkel 146 i den vesttyske grunnloven, ''Grundgesetz,'' som uttrykte ønske om en fremtidig gjenforening. Våren 1990 ble det klart at det var aktuelt å integrere DDR i Forbundsrepublikken i henhold til artikkel 23 i Grundgesetz, på samme måte som Saarland hadde blitt innlemmet i 1956.<ref name="Markovits">Markovits, I. (2007). Constitution making after National Catastrophes: Germany in 1949 and 1990. ''William & Mary Law Rev.'', 49, 1307.</ref>{{rp|side=1325-1326}}

I januar 1990 endret slagordet under mandagsdemonstrasjonene seg fra ''Wir sind das Volk'' (vi er folket) til ''Wir sind ein Volk'' (vi er ett folk) og ''Deutschland einig Vaterland''. 15. januar stormet demonstranter [[Stasi]]s hovedkvarter i Øst-Berlin.

=== Folkekammervalget (mars 1990), Lothar de Maizière blir ny statsminister ===
Den 18. mars ble det første frie [[Folkekammeret]] i DDR valgt. Den borgerlige ''[[Allianz für Deutschland]]'', bestående av [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU]], [[Deutsche Soziale Union|DSU]] og [[Demokratischer Aufbruch|DA]], fikk et stort flertall. ''Allianz für Deutschland'' ble aktivt støttet av [[Helmut Kohl]] i valgkampen. Sammen med [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] kunne koalisjonen 12. april danne en ny regjering, med Øst-CDUs inntil da ukjente leder [[Lothar de Maizière]] som statsminister i DDR. Maizières regjering gikk inn for en rask tysk gjenforening. [[5. april]] ble CDU-politikeren [[Sabine Bergmann-Pohl]] valgt til president for Folkekammeret og dermed det siste statsoverhodet i DDR, etter at stillingen som statsrådsformann som Honecker og Krenz hadde innehatt var blitt avskaffet.

Etter valget i mars argumenterte Kohls CDU for rask gjenforening etter artikkel 23 i Grundgesetz. I Øst-Tyskland viste en meningsmåling i april 1990 at 42 % håpet på en ny forfatning for DDR, 38 % ønsket en forfatning i samarbeid med Vest-Tyskland mens 9 % ønsket det vesttyske Grundgesetz.<ref name="Markovits" />{{rp|side=1332}}

=== Maizière-Kohl-traktaten om valutaunion ===
Forhandlingene mellom Maizière-regjeringen og Kohl-regjeringen fra mars 1990 førte i første omgang til undertegnelsen av en traktat om en nærings-, valuta- og sosialunion den [[18. mai]] 1990. 1. juli trådte unionen i kraft, og [[Tysk mark|Deutsche Mark]] ble offisiell valuta i DDR.<ref name="Markovits" />{{rp|side=1333}} Samme dag lovet Kohl i en fjernsynstale «blomstrende landskaper» i DDR.

I midten av juli ble [[Treuhandanstalt]] grunnlagt. Dens oppgave var å avhende alle ''[[Volkseigener Betrieb|Volkseigene Betriebe]]''.

=== Gjenforeningstraktaten ===
[[31. august]] 1990 ble gjenforeningstraktaten undertegnet,<ref name="Markovits" />{{rp|side=1333}} og [[18. september]] ble den supplert med en traktat ''zur Durchführung und Auslegung''. Her ble alle aspekter ved gjenforeningen av DDR og Vest-Tyskland fastlagt.

Traktaten bestemte at
* DDR skulle bli en del av Forbundsrepublikken Tyskland, og Forbundsrepublikken Tysklands grunnlov skulle gjelde for hele det tyske folket.
* [[3. oktober]] 1990 skulle gjenforeningen finne sted, og i løpet av to år skulle det gjennomføres forfatningsendringer i Forbundsrepublikken Tyskland som konsekvens av dette.
* Stemmefordelingen i det tyske [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]] skulle endres.
* [[Folkekammeret]] skulle sende 144 delegater til [[Forbundsdagen]] før det kunne gjennomføres et nytt fellestysk valg.
* [[Stasi]]s dokumenter skulle forbli i det tidligere DDR.
* [[Berlin]] skulle være hovedstaden i Forbundsrepublikken Tyskland.
* I en overgangstid skulle avvik fra grunnloven være mulig i det tidligere DDR.

20. september vedtok både Folkekammeret og Forbundsdagen traktaten om gjenforening. I Folkekammeret stemte 299 av 380 medlemmer for traktaten, i Forbundsdagen stemte 442 av 492 for traktaten. I Forbundsrådet ble traktaten enstemmig vedtatt.

Rundebordssamtalen i DDR, herunder utarbeidelse av ny forfatning, hadde liten betydning bortsett fra i de østlige delstatene der delstatsforfatningene tok inn noen av ambisjonene. Gjenforeningstraktaten la også til grunn at en felles konstitusjonell kommisjon skulle gå gjennom Grundgesetz og vurdere behov for tilpasninger og tilføyelser etter gjenforeningen - dette arbeidet ble avsluttet i juli 1993 og ledet til små endringer i Grundgesetz.<ref name="Markovits" />{{rp|side=1333}}

=== Samtaler med de tidligere okkupasjonsmaktene ===

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0101-006, Berlin, Neujahrsfest.jpg|thumb|Feststemning på [[Brandenburger Tor]], nyttårsaften 1989. Brandenburger Tor lå tidligere i «dødsstripen» ved Berlinmuren.]]
Samtidig med den indretyske utviklingen arbeidet den føderale regjeringen for å oppnå aksept for gjenforeningen fra andre stater, særlig de fire tidligere okkupasjonsmaktene som fremdeles hadde beholdt visse rettigheter.

14. februar 1990 hadde utenriksministrene fra Vest-Tyskland og DDR møttes med utenriksministrene fra USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike for å diskutere ytre aspekter ved gjenforeningen. Spesielt ble Tysklands østgrense diskutert. Den tyske regjeringen hadde til da forbeholdt seg retten til å holde spørsmålet åpent. Senest i sin ti-punktsplan for gjenforening hadde Kohl latt spørsmålet være åpent. Seiersmaktene forlangte imidlertid en formell anerkjennelse av denne grensen. Til betydelige protester innen eget parti valgte Kohl motvillig å inngå [[den tysk-polske grensetraktaten]], som anerkjente Polens anneksjon av østlige deler av Tyskland.

Under et besøk hos Gorbatsjov i [[Kaukasus]] klarte Kohl og hans utenriksminister [[Hans-Dietrich Genscher]] å oppnå at Sovjetunionen gav avkall på alle rettigheter overfor Tyskland. Dermed kunne det nye Tyskland selv bestemme i spørsmål som alliansetilhørighet, og dermed oppfylle USAs ønske om fortsatt NATO-tilknytning for det gjenforente Tyskland, riktignok med begrensninger for tidligere østtyske områder. Hvorvidt NATOs medlemsland forpliktet seg til ikke å utvide alliansen til øvrige østeuropeiske land, er derimot omstridt.<ref>{{kilde www
| url=https://www.zeit.de/2014/41/nato-russland-usa-deutsche-wiedervereinigung/komplettansicht
| tittel=Versprochen und gebrochen?
| utgiver=[[Die Zeit]]
| forfatter= Mary Elise Sarotte
| dato=10. oktober 2014
| besøksdato=3. oktober 2018
| språk=de-DE
}}</ref> Dermed var spørsmål som stod i veien for gjenforening ryddet av veien. 12. september gikk USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike med på en tysk gjenforening i «to pluss fire-samtalene».

=== Gjenforeningen (3. oktober 1990) ===

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-1003-400, Berlin, deutsche Vereinigung, vor dem Reichstag.jpg|thumb|Hundretusener var til stede da flagget ble heist foran Riksdagen på gjenforeningsdagen]]

Den [[3. oktober]] [[1990]] ble DDRs territorium gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland, og DDR opphørte dermed å eksistere. «[[Tag der Deutschen Einheit|Den tyske enhetens dag]]» ble etter forslag fra [[Helmut Kohl]] gjort til ny nasjonaldag, og avløste da [[17. juni]], dagen for [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|oppstanden mot okkupasjonen i DDR i 1953]].

Artikkel 23 i grunnloven for Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) åpnet for opptak av nye delstater (''Länder'') i republikken. Denne paragrafen ble brukt da [[Saarland]] gikk inn i Forbundsrepublikken i 1954. Alternativet ville vært å utforme en ny grunnlov i stedet for en eksisterende som hadde et midlertidig preg i påvente av tysk samling. Artikkel 23 innebar en enklere fremgangsmåte, men ga samtidig mange i øst en følelse av å bli overtatt av Vest-Tyskland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1999 | tittel = Øst-Europa etter murens fall | isbn = 8203291066 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082701002 | side = 57}}</ref>

== Etter gjenforeningen ==

Etter gjenforeningen ble delstatene [[Brandenburg]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Sachsen]], [[Sachsen-Anhalt]] og [[Thüringen]] grunnlagt på nytt. Den gjenforente byen [[Berlin]] ble en egen delstat og ny hovedstad i Tyskland.

=== Økonomisk utvikling ===
Virksomhetene i DDR var på grunn av foreldet teknologi ikke konkurransedyktige i et vestlig samfunn. I tillegg var det viktigste markedet for disse virksomhetene den tidligere østblokken. Da østblokken falt sammen forsvant markedet for DDR-næringslivet.

Vekslingskursen på 1:1, den såkalte «folkegaven», førte til at omkostningene for arbeidskraft i det tidligere DDR ble forholdsmessig svært høye, og nye arbeidsplasser oppstod derfor bare langsomt.

Næringsbyggene i DDR var også sterkt nedslitte og lite tidsmessige. Strukturendringene førte til at storbedriftene ble oppløst og delt i små og middelstore bedrifter, og mange bedrifter ble nedlagt. Vesttyske selskaper var ikke interessert i å overta og drive videre selskaper i det tidligere DDR. Ofte ble DDR-selskaper kjøpt billig og nedlagt for å utradere en potensiell konkurrent. Nedbyggingen av arbeidsplasser var svært stor og fremdeles er arbeidsløsheten vesentlig høyere i det østlige Tyskland, 11,5 % mot 6,6 % i vest. For en befolkning hvis identitet lå i arbeidet var å miste det en dramatisk hendelse.<ref>«I DDR arbeidet alle alltid, menn og kvinner. Det var veldig annerledes enn i vest. Vår identitet lå i arbeidet, og plutselig fantes det ikke jobber. Uten arbeid spør man seg gjerne: Er det verdt det?», intervju med den tyske bedriftslederen Klaus Berka, fra Jena, i artikkelen «De ga oss en Opel, det var en vidunderlig tid», i avisen ''Aftenposten'' lørdag 2. oktober 2010</ref>

[[Fil:SoziodemographieDeutschlandsNachDerWiedervereinigung.png|thumb|340px|Sosiodemografisk utvikling etter gjenforeningen]]
DDR-næringslivets sammenbrudd førte til en migrasjonsprosess av historiske dimensjoner. Bare i tiden før [[1991]] forlot to millioner tidligere DDR-borgere hjemmet for å søke arbeid i Vest-Tyskland.

Gjenforeningen både var og er for den tyske staten en stor økonomisk belastning. Estimater strekker seg fra 250 milliarder euro i direkte overføringer til 1,25 billioner euro totalt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lengter tilbake til muren|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/03/445234.html|besøksdato=2018-03-07|dato=2005-10-03|språk=no}}</ref> Den føderale skatten ''[[Solidaritätszuschlag]]'' («solidaritetspåslaget») ble innført i 1995 for å bidra til å dekke kostnadene til opprustning av den østtyske infrastrukturen.

Økonomer peker spesielt på lønnsutviklingen i det tidligere DDR som grunn til den langsomme økonomiske utviklingen. Gjennom at vesttyske fagforeninger og arbeidsgiverforeninger forhandler også om lønnen i det tidligere DDR, stiger lønnen raskere enn produktiviteten, noe som svekker konkurransedyktigheten for den eksisterende industrien og fører til at vesttyske og utenlandske foretak ikke investerer i det tidligere DDR.

=== Indre enhet ===

Selv etter gjenforeningen blir det pekt på at det stadig eksisterer en «mur i hodet» på mange mennesker. Øst-vest-tenkning er fremdeles utbredt, og en del innbyggere i det tidligere DDR, ofte tidligere kommunister og statsansatte som mistet jobbene sine i forbindelse med demokratiseringen, hevder ofte å bli sett på som annenrangs borgere.

=== Utsletting av spor av DDR, straffeforfølgelse av DDR-ledere ===

[[Fil:Berlin Palastabriss1.jpg|thumb|[[Palast der Republik]] i Berlin, DDRs parlament, blir revet{{Byline|Andreas Steinhoff}}]]

Etter gjenforeningen er spor av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] blitt fjernet i mange sammenhenger. Gater og byer er omdøpt, bygninger revet og tidligere kommunistiske [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]-ledere og høyere tjenestemenn stilt for retten. I [[Berlin]] ser man mange eksempler på at spor av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] fjernes. Eksempler er [[Palast der Republik]], [[Palasthotel]], [[Hotel unter den Linden]] og [[Ministerium für auswärtige Angelegenheiten]]. Det er også svært få spor av den tidligere så markante Berlinmuren.

Mange DDR-funksjonærer er blitt oppsagt fra stillingene sine. Ved universiteter, der ansettelsene i kommunisttiden skjedde på politisk grunnlag, måtte alle ansatte søke stillingene sine på nytt etter gjenforeningen, og svært ofte fikk vesttyskere stillingene. Det samme gjelder de fleste høyere stillinger i byråkratiet. Tidligere offiserer i DDRs forsvar, [[Nationale Volksarmee]] (NVA), har ikke rett til å bruke militære grader fordi NVA ikke betraktes som en tysk enhet, dette i motsetning til offiserer i f.eks. [[Bundeswehr]] eller det tidligere [[Wehrmacht]] og andre tidligere militære organisasjoner.

Det har etterhvert blitt klart at emnet [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] dekkes svært dårlig i dagens tyske skole. Undersøkelser viser at de aller fleste skolebarn i [[Tyskland]] vet svært lite om det kommunistiske diktaturet i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. Ord som [[Stasi]], [[Bautzen]] og [[Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen|Hohenschönhausen]] var mer eller mindre ukjente for dem. Dette har ført til krav om mer fokus på uretten i DDR-staten i undervisningen, og museer som Hohenschönhausen har opplevd sterkt økende besøkstall de siste årene.

== Se også ==
* [[Sovjetunionens oppløsning]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fangen, Katrine. ''Tysklands nye ungdom : DDR-ungdom i overgangen til det kapitalistiske samfunn''. Oslo: NAVFs Program for ungdomsforskning, 1992 (UNGforsk rapport ; 1992:5) ISBN 82-7216-800-6
* [[Günter Grass|Grass, Günter]]. ''Mitt århundre''. Gyldendal, 1999. ''(Essays og noveller fra et århundre)'' ISBN 82-05-26771-5
* Johansen, Jahn Otto. ''Reisebrev fra det andre Tyskland''. Aschehoug, 1997 
* Johansen, Jahn Otto. ''Tyskland i oppbrudd : reisebrev fra vest''. Aschehoug, 1998
* Nedrebø, Tore. ''Den tyske utfordringa : Tyskland, Noreg og det nye Europa''. Samlaget, 1995 
* Seim, Jardar. ''Øst-Europa etter murens fall''. Forum Aschehoug, 1999 
* Stefansen, Arnt. ''Tyskland – år 3''. Cappelen, 1993 
* Sæter, Martin. «Oppløsningen av Sovjetunionen og alleuropeiske integrasjonsperspektiver». I: ''Internasjonal politikk'', nr 1/2 (1992) 
* Sæter, Martin. «Tysk gjenforening : nasjonal selvbestemmelse under alleuropeiske integrasjonsbetingelser» I: Internasjonal politikk, nr 3 (1990)
* Udgaard, Nils Morten. ''Europas stille revolusjon : Øst-Europa etter murens fall''. Civita, 2004
* Kai Diekmann, Ralf Georg Reuth: ''Helmut Kohl, Ich wollte Deutschlands Einheit'' Ullstein, München 2000, ISBN 3-548-36264-8
* Claus J. Duisberg: ''Das deutsche Jahr – Innenansichten der Wiedervereinigung 1989/1990''. wjs-Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-937989-09-9
* Ulrich Gausmann: ''Für Volk und Vaterland: eine historisch-soziologische Studie über die Politik der Kommunistischen Partei Deutschlands zur nationalen Frage 1945 – 1949.'' IFB-Verl., [[Paderborn]] [[2001]], ISBN 3-931263-22-3
* Michael Lemke: ''Einheit oder Sozialismus? Die Deutschlandpolitik der SED 1949 – 1961.'' Böhlau, [[Köln]] [[2001]], ISBN 3-412-14200-X
* David F. Patton: ''Cold War politics in postwar Germany.'' St. Martin's Press, [[New York]] [[1999]], ISBN 0-312-21361-1
* Alexander Gallus: ''Die Neutralisten: Verfechter eines vereinten Deutschland zwischen Ost und West; 1945 – [[1990]].'' Droste, [[Düsseldorf]] [[2001]], ISBN 3-7700-5233-1
* David Childs: ''Germany's road to unity.'' Longman, Harlow [[2001]], ISBN 0-582-31568-9
* Michail Gorbatschow: ''Wie es war: die deutsche Wiedervereinigung.'' Ullstein, Berlin 1999, ISBN 3-550-07005-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070115021757/http://www.deutschegeschichten.de/zeitraum/themaindex.asp?KategorieID=1007&InhaltID=1629 Tysk historie (tysk)]

{{Den kalde krigen}}
{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands historie (etter 1990)]]
[[Kategori:Den kalde krigen]]
[[Kategori:Hendelser i 1989]]
[[Kategori:Hendelser i 1990]]
[[Kategori:1989 i Tyskland]]
[[Kategori:1990 i Tyskland]]