Redigerer Tysk

{{Språkpeker|Tyskland|etniske tyskere}}
{{Infoboks språk
|navn=Tysk
|egetnavn=''Deutsch''
|kart=Legal statuses of German in the world.svg
|land={{Flagg|Tyskland|lenke}}<br />{{Flagg|Østerrike|lenke}}<br />{{Flagg|Sveits|lenke}}<br />{{Flagg|Luxembourg|lenke}}<br />{{Flagg|Liechtenstein|lenke}}
|antall=185&nbsp;000&nbsp;000&nbsp; (hvorav 105&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;er morsmålsbrukere<ref>{{Kilde www |url=http://sprachkreis-deutsch.ch/2012/05/14/die-meistgesprochenen-sprachen-der-welt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150315144820/http://sprachkreis-deutsch.ch/2012/05/14/die-meistgesprochenen-sprachen-der-welt/ |arkivdato=2015-03-15 |url-status=død }}</ref>
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Vestgermanske språk|Vestgermansk]]
|slekt4=[[Høytyske språk|Høytysk]]
|slekt5='''Tysk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{Flagg|Belgia|lenke}}<br />{{Flagg|Italia|lenke}} ([[Sør-Tyrol]])<br />{{Flagg|Liechtenstein|lenke}}<br />{{Flagg|Luxembourg|lenke}}<br />{{Flagg|Sveits|lenke}}<br />{{Flagg|Tyskland|lenke}}<br />{{Flagg|Østerrike|lenke}}<br />{{Flagg|Den europeiske union|lenke}}
|iso1=de
|iso2b=ger
|iso2t=deu
|iso3=deu
|wiki=de
|wiktionary=Tysk
|portal=Tyskland}}
'''Tysk''' («''Deutsch''», uttales [dɔʏtʃ]) er et [[vestgermanske språk|vestgermansk]] språk som tales i [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Sveits]], [[Luxembourg]], [[Liechtenstein]], samt deler av [[Belgia]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Danmark]], og store minoriteter i [[Øst-Europa]] og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter [[engelsk]] på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass.<ref name="ethnologue"/> Det har 100&nbsp;millioner morsmålsbrukere, og 20&nbsp;millioner fremmedspråksbrukere.<ref name="antall">[http://www.goethe.de/mmo/priv/1704941-STANDARD.pdf Goethe-Institut]</ref>

Det som til vanlig kalles tysk er [[høytysk]], i motsetning til [[nedertysk]]. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de [[skandinaviske språk]]ene, ikke minst [[norsk]], på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er [[frisisk]], som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

== Utbredelse ==
I forbindelse med andre verdenskrig endret det tyske språkområdet seg raskt og radikalt.

=== Situasjonen i dag ===
Tysk er det eneste offisielle språket i [[Tyskland]]<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html |date=20160211075204 }} oppgir kun tysk som offisielt språk i landet</ref>, [[Østerrike]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.ris.bka.gv.at/Dokument.wxe?Abfrage=Bundesnormen&Dokumentnummer=NOR40066723|tittel=RIS - Bundes-Verfassungsgesetz Art. 8 - Bundesrecht konsolidiert|besøksdato=2017-01-04|verk=www.ris.bka.gv.at}}</ref> og [[Liechtenstein]].<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} Ifølge [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ls.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ls.html |date=20200501044245 }} er det bare tysk som er det offisielle språket. Også alemannisk forekommer, men bare regionalt og ikke offisielt</ref> Det er det viktigste av de fire språkene i [[Sveits]]. Også i [[Luxembourg]] har tysk offisiell status ved siden av [[fransk]] og [[luxemburgsk]]<ref>{{Språkikon|en|engelsk}}[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/lu.html. CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/lu.html. |date=20100704032555 }} oppgir luxemburgsk som nasjonalt språk, mens fransk og tysk er administrative språk.</ref> I [[Belgia]] er tysk det minste av tre offisielle språk, og snakkes av 70&nbsp;000 mennesker. I den italienske regionen [[Trentino-Sør-Tyrol]] brukes tysk som offisielt språk ved siden av italiensk.

I [[Sønderjylland]], rundt byer som [[Sønderborg]] (ty. Sonderburg) og [[Tønder]] (ty. Tondern), brukes tysk av {{formatnum: 20000}} mennesker. I [[Frankrike]] snakker opptil en million mennesker [[elsassertysk]]. I [[Øvre Schlesien]] (ty. Oberschlesien) i [[Polen]], rundt byen [[Opole]] (ty. Oppeln), snakker en gruppe på noen hundre tusen tysk. Det finnes også et stort antall tyskere i landene i det tidligere [[Sovjetunionen]], først og fremst i [[Russland]] og [[Kasakhstan]]. I [[Romania]] bor det ennå noen av den en gang så viktige tyske minoriteten i [[Transilvania]] (tysk: Siebenbürgen) og i [[Banat]]. Også [[Ungarn]] har en minoritet på rundt {{formatnum: 200000}} mennesker.

I den tidligere tyske kolonien [[Namibia]] snakker en del av den hvite befolkningen tysk. Millioner av mennesker i USA, Canada, [[Brasil]], Argentina, Chile og Australia har tysk opphav. Tysk språk er fremdeles i bruk i noen lokalsamfunn, for eksempel på den amerikanske prærien og i avsides lokalsamfunn i det sørlige Chile.

Denne tabellen gir en oversikt over landene der betydelige andeler av befolkningen snakker tysk:
[[Fil:Legal status of German in Europe.svg|400px|thumb|Det tyske språkområde i Mellom-Europa etter midten av det 20. århundre. Områder hvor tysk ikke har offisiell status eller hvor det er et minoritetsspråk, er vist i lyseblått.]]
{| class="wikitable"
|- align="center"
!Land
!Status<sup>1</sup>
!Antall<sup>2</sup>
!Prosentandel<sup>3</sup>
|-
| [[Tyskland]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 74 530 000
| style="text-align:right;" | 90,00
|-
| [[Østerrike]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 7 116 000
| style="text-align:right;" | 89,00
|-
| [[Liechtenstein]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 30 000
| style="text-align:right;" | 86,00
|-
| [[Luxembourg]] (standardtysk og [[lëtzebuergesch]]<sup>4</sup>)
| offisiell
| style="text-align:right;" | 340 000
| style="text-align:right;" | 72,00
|-
| [[Sveits]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 4 762 000
| style="text-align:right;" | 64,00
|-
| [[Vatikanstaten]] ([[Sveitsergarden]])
| regional
| style="text-align:right;" | 110
| style="text-align:right;" | 12,00
|-
| [[Israel]] ([[jiddisch]]<sup>5</sup>)
| —
| style="text-align:right;" | 215 000
| style="text-align:right;" | 3,10
|-
| [[Nederland]]
| —
| style="text-align:right;" | 386 000
| style="text-align:right;" | 2,40
|-
| [[Kasakhstan]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 300 000
| style="text-align:right;" | 2,00
|-
| [[Namibia]]
| regional
| style="text-align:right;" | 30 000
| style="text-align:right;" | 1,50
|-
| [[Frankrike]] ([[Alsace]])
| —
| style="text-align:right;" | 600 000
| style="text-align:right;" | 0,99
|-
| [[Paraguay]]
| —
| style="text-align:right;" | 60 000
| style="text-align:right;" | 0,92
|-
| [[Argentina]]
| —
| style="text-align:right;" | 300 000
| style="text-align:right;" | 0,78
|-
| [[Belgia]] ([[Eupen-Malmedy]])
| offisiell
| style="text-align:right;" | 78 000
| style="text-align:right;" | 0,75
|-
| [[Italia]] ([[Sør-Tyrol]])
| regional
| style="text-align:right;" | 338 000<!-- 334000 sydtirolere + 4000 zimbere-->
| style="text-align:right;" | 0,58
|-
| [[Russland]]<sup>6</sup>
| regional
| style="text-align:right;" | 800 000
| style="text-align:right;" | 0,56
|-
| [[Ungarn]]
| regional
| style="text-align:right;" | 50 000
| style="text-align:right;" | 0,50
|-
| [[Brasil]]
| —
| style="text-align:right;" | 900 000
| style="text-align:right;" | 0,48
|-
| [[Kirgisistan]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 20 000
| style="text-align:right;" | 0,39
|-
| [[Tsjekkia]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 40 000
| style="text-align:right;" | 0,39
|-
| [[Polen]] ([[Schlesien]])
| regional
| style="text-align:right;" | 153 000
| style="text-align:right;" | 0,38
|-
| [[Danmark]] ([[Nordslesvig]])
| regional
| style="text-align:right;" | 15 000
| style="text-align:right;" | 0,28
|-
| [[Canada]] ([[hutterer]])
| —
| style="text-align:right;" | 45 000<!--37000 hutterer, 8000 amish-->
| style="text-align:right;" | 0,14
|-
| [[USA]] ([[amish]]-folket samt [[jiddisch]]<sup>5</sup>)
| —
| style="text-align:right;" | 410 000<!--217000 amish, 180000 jiddisch, 13000 hutterer-->
| style="text-align:right;" | 0,14
|-
| [[Chile]]
| —
| style="text-align:right;" | 20 000
| style="text-align:right;" | 0,12
|-
| [[Mexico]]
| —
| style="text-align:right;" | 80 000
| style="text-align:right;" | 0,08
|-
| [[Ukraina]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 33 000
| style="text-align:right;" | 0,07
|-
| [[Romania]]<sup>6</sup> (for det meste [[Transilvania]] og [[Banat]] men også [[Bukovina]])
| regional
| style="text-align:right;" | 14 000
| style="text-align:right;" | 0,06
|-
! På verdensbasis
!
! style="text-align:right;" | 120&nbsp;000&nbsp;000
! style="text-align:right;" | 1,80
|-
| colspan=4 style="width:100px;"|'''Noter'''
<small><sup>'''1'''</sup>&nbsp;&nbsp;Med ''offisiell'' menes at tysk er (et av) landets stats- og forvaltningsspråk. ''Regional'' betyr at tysk har status som offisielt forvaltningsspråk i deler av landet eller på andre måter er et anerkjent minoritetsspråk.<br />
<sup>'''2'''</sup>&nbsp;&nbsp;Antall personer i landet som ikke bare har tysk som morsmål, men som også bruker det aktivt i hverdagen. Dessuten er det bare tatt med den delen av befolkningen som har brukt tysk i flere generasjoner. Arbeidsutvandring av tyskspråklige, eller pensjonister som bosetter seg i Syden, er altså ikke tatt med i oversikten.<br />
<sup>'''3'''</sup>&nbsp;&nbsp;Tabellen er sortert på denne kolonnen. Basis for prosentandelen er landets bobefolkning. Andelen er i mange tilfeller betraktelig høyere hvis man bruker landets statsborgere som basis.<br />
<sup>'''4'''</sup>&nbsp;&nbsp;Lëtzebuergesch betraktes ofte som et eget språk, selv om det lingvistisk sett regnes til tysk. De fleste lëtzebuergeschtalende bruker dessuten tysk som skriftspråk, som også er pressens og kirkens hovedspråk, mens offisielle dokumenter publiseres på fransk. Både lëtzebuergesch, tysk og fransk har status som offisielle språk i Luxembourg.<br />
<sup>'''5'''</sup>&nbsp;&nbsp;Jiddisch regnes ofte som et eget språk (selv om det ligger nærmere opp til standardtysk enn for eksempel noen overtyske dialekter).<br />
<sup>'''6'''</sup>&nbsp;&nbsp;Fra flere østeuropeiske land mangler tellinger med angivelser av morsmål. De angitte tallene er derfor andelen av befolkningen som betegner seg selv som tyske. I noen av tilfellene bruker eller behersker derimot bare en brøkdel av disse tysk på morsmålsnivå.</small>
|}

=== Tysk før andre verdenskrig ===
[[Fil:Verbreitungsgebiet der deutschen Sprache neu.PNG|thumb|300px|Det tyske språkområdet i Mellom-Europa i 1910]]

Før andre verdenskrig var det tyske språkområdet i Mellom- og Øst-Europa langt større enn det er i dag. En stor andel av befolkningen i dagens Tyskland stammer fra de såkalte ''Vertriebenen'', de fordrevne, og svært mange omkom også som følge av krigshandlinger, utmattelse og rene massakrer.

==== [[Pommern]], [[Schlesien]], [[Vestpreussen|Vest-]] og [[Østpreussen]] ====
Før andre verdenskrig tilhørte regionene Pommern, Schlesien og Østpreussen Tyskland. Før 1. verdensskrig hørte også området Vestpreussen med byene [[Danzig]] og Thorn ([[Toruń]]), samt [[Posen]]-området med til Tyskland. Posen-området var overveiende polsk-språklig, mens det i Vestpreussen ble snakket både polsk, [[kasjubisk]] og tysk. Pommern, Østpreussen og nedre Schlesien var alle bebodd av tysktalende, med kun mindre grupper polsk-språklige. I Øvre Schlesien snakket derimot en stor del av befolkningen en polsk dialekt hjemme, men brukte tysk som standardspråk. Germaniseringen av disse områdene startet i tidlig middelalder. På 1400-tallet gikk polsk språk igjen fremover, mens Polens deling på slutten av 1700-tallet satte fart i germaniseringen.

I 1944–1945 flyktet de fleste fra disse områdene, og de som ble igjen ble enten drept, utvist eller deportert til Sibir. I Øvre Schlesien ble imidlertid de fleste værende, fordi de behersket polsk og kunne kalle seg polakker under de nye forholdene. Mange i denne gruppen har imidlertid utvandret til Tyskland fra 1980 og fremover.

==== [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Slovakia]] ====
Før andre verdenskrig bodde det 3 millioner tysktalende i Böhmen og Mähren. De böhmiske tyskernes historie gikk tilbake til middelalderen og området hadde i mange hundre år hørt til Østerrike. Etter 1. verdenskrig utgjorde de den nest største befolkningsgruppen i [[Tsjekkoslovakia]], og var tallmessig sterkere representert enn slovakene. De var konsentrert rundt grensefjellene Sudetene i sør, vest og nord i den vestre, tsjekkiske delen, og dermed ble de tysktalende områdene kalt [[Sudetenland]]. Mindre språkøyer fantes også inne i tsjekkisk- og slovakiskspråklige områder, og storbyer som [[Praha]] (Prag), [[Brno]] (Brünn) og [[Bratislava]] (Pressburg) hadde betydelige tyske befolkningsgrupper. Den tyske befolkningsgruppen ble utvist i 1945.

==== [[Balkan]] ====
Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I perioden etter andre verdenskrig utgjorde de cirka {{formatnum:300000}} mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland. En annen, mindre befolkningsgruppe var innbyggerne i Gottschee, på grensen mellom Slovenia og Kroatia.

Den største tyske befolkningsgruppa er imidlertid «[[Donauschwabere|Donauschwaberne]]», en gruppe som vandret inn fra Rhinland, Bayern og Sørvest-Tyskland i perioden etter den østerrikske gjenerobringen av store ungarske områder fra tyrkerne rundt 1700. Store, folketomme, krigsherjede områder fikk en tysktalende befolkning, men ofte bodde ungarske, serbiske, kroatiske, rumenske og andre grupper side ved side. I perioden før andre verdenskrig bodde det over en halv million tysktalende i Jugoslavia, over 300&nbsp;000 Donauschwaben i Romania (hvor de sammen med Siebenbürger Sachsen utgjorde en minoritet på nær 700&nbsp;000) og over 300&nbsp;000 i Ungarn.

Tyskerne ble regelrett utvist av Jugoslavia i 1945. Noen reiste også fra Ungarn og Romania, men her ble også mange værende. De fleste tyskerne forlot så Romania i løpet av 1980- og 1990-tallet. I Ungarn er imidlertid de fleste blitt værende, og språk og kultur har fått en ny blomstring med friheten fra 1990 og utover.

==== [[Baltikum]] ====
Den tyske befolkningen i Estland og Latvia stammer helt fra 1200-tallet. Da ble de to landene erobret av tyske korsriddere, og tyske godseiere, tyske kjøpmenn og tyske geistlige utgjorde eliten, mens de opprinnelige esterne og latvierne var landarbeidere. Den privilegerte stillingen varte ved også etter at fremmede makter som Sverige (fra slutten av 1500-tallet) og Russland (fra 1710) erobret området, og i det russiske tsarriket på 1800-tallet blomstret tyskspråklig kultur i byer som Tallinn og Riga. I de fleste byene i området utgjorde tyskerne flertallet fram til urbanisering og industrialisering endret befolkningsstrukturen mot slutten av 1800-tallet. Tysk-balterne ble hentet «[[Heim ins Reich]]» (hjem til riket) av [[Adolf Hitler]] ved begynnelsen av andre verdenskrig.

==== [[Russland]] ====
Tyskere ble invitert til å slå seg ned i Russland på 1700-tallet. Her slo de seg ned i to hovedområder; Sør-Ukraina var nylig erobret fra Tyrkia, og var krigsherjet og folketomt. Et annet hovedområde var områdene ved Midtre Volga, rundt byen Saratov, og her slo de såkalte volgatyskerne seg ned. Mindre grupper fantes også andre steder, for eksempel rundt St. Petersburg, på Krim og i Nord-Kaukasus. En spesiell gruppe var de såkalte Wolhyniendeutsche, som bodde helt i vest i riket, i dagens Belarus. Alle gruppene ble imidlertid deportert til Sibir i forbindelse med det tyske angrepet i 1941, og i dag finnes det et stort antall tyskere i Sibir og i Kasakhstan. I det førrevolusjonære Russland var tysk mye brukt i de vestlige byene og av borgerskapet. For eksempel var flertallet av tsartidens diplomater og offiserer i Russland tysktalende.

==== Tysk som fremmedspråk ====
I løpet av 1800-tallet overtok tysk for latin som det dominerende internasjonale vitenskapelige språket. [[Stanford universitet]] i [[California]], grunnlagt i 1891, har sitt motto på tysk: «Die Luft der Freiheit weht» («frihetens luft blåser»). Da [[Universitetet i Oslo]] feiret sitt 100-årsjubileum i 1911 var tysk det felles akademiske språket. Tysk var første fremmedspråk i [[sentraleuropa]] (der det ikke var morsmål), [[de baltiske statene]], [[Finland]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[Norge]], [[Nederland]], [[Serbia]] og den nordøstre delen av [[Italia]].

== Status ==
Tysk er et av EUs offisielle språk og et av de tre arbeidsspråkene, og er det mest utbredte språk i Europa uten Russland. Det er det tredje mest utbredte fremmedspråk på verdensbasis.

I land som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kroatia og Romania kommer man ennå i dag ofte lengre med tysk enn med engelsk. Tyrkia har store tyskkunnskaper i befolkningen, noe som skyldtes mange gjestearbeidere i Tyskland.

== Høytysk og dialekter ==
[[Fil:German dialect continuum in 1900 (according to Wiesinger & König).png|thumb|300px|Oversikt over den historiske utbredelsen av det tyske språket (før andre verdenskrig). Områdene i blått er plattysktalende områder, områdene i gult er mellomtyske områder og områdene i oransje er øvre tyske områder.
]]
Det tyske standardspråket ble til på 1500-tallet, og ofte har [[Martin Luther]]s bibeloversettelse blitt sett på som opprinnelsen til det felles skriftspråket. Hans standard er basert på et kompromiss mellom dialektene i Sachsen og Bayern. Før dette ble det også skrevet litteratur og sakprosa, men da ble det gjerne skrevet på ulike dialekter. Standardspråket slik det har blitt brukt etter 1700, kalles «Neuhochdeutsch», nyhøytysk. Standardtysk kalles i dagligtale «Hochdeutsch» – høytysk.

Dialektene er imidlertid svært ulike, både i uttale, grammatikk og ordforråd. Nord for den såkalt Benrath-linja betegnes dialektene som nedertysk, eller plattysk. Nedertysk er svært ulikt høytysk, og høytysk ble tidligere lært som et fremmedspråk i nord. I dag er bruken av nedertysk svært begrenset, det høres kun i landdistriktene. Folkemålet i hovedstaden [[Berlin]] er i dag høytysk med noen nedertyske innslag, og berlinerne er kjent for å utelate dativ til fordel for akkusativ. De bruker også det nordtyske «ick» i stedet for «ich» (''jeg'').

Dialektene i Mellom-Tyskland, blant annet i [[Luxembourg]], [[Rhinland]], [[Hessen]], [[Thüringen]] og [[Sachsen]] kalles «Mitteldeutsch» – [[mellomtysk]]. Siden disse ligger noe nærmere standardspråket, har de kunnet eksistere bedre side om side med skriftspråket. Dialekter som Kölsch (fra [[Köln]]) og sächsisch (fra Sachsen) har blitt brukt mye i rocketekster osv., og er godt kjent og rimelig godt forstått av alle.

Dialektene i sør kalles overtysk, som snakkes i ulike dialekter: [[Alemannisk]] i [[Baden-Württemberg]], [[Sveits]], [[Vorarlberg]] i [[Østerrike]] og [[Alsace]]/[[Alsace]], [[frankisk dialekt|frankisk]] i den nordlige halvparten av [[Bayern]] og [[bairisk]] i det sørlige Bayern, det meste av Østerrike ([[østerriksk]]) og [[Sør-Tirol]]. Noen av dialektene oppviser svært alderdommelige trekk, mest utpreget i fjelldialektene i [[Wallis]]/[[Valais]] i Sør-Sveits og Nord-[[Italia]]. Bruken av dialekter er svært utbredt i sør. I Sveits snakker absolutt alle dialekt, og dialektbruken er også svært utbredt i Østerrike, Bayern og deler av sørvest. Disse dialektene blir derimot dårlig forstått av andre tysktalende, og jo lenger sørfra dialekten kommer, jo dårligere blir den forstått.

Standardiseringen har vunnet fram i tiden etter andre verdenskrig. Dette skyldes selvsagt TV og trykte medier, men i tillegg kommer det store antallet flyktninger fra tidligere tysktalende områder i [[Polen]], [[Tsjekkia]], [[Serbia]], [[Baltikum]] og så videre. Disse flyktningene var fremmede for den stedlige dialekten, og dermed måtte mange mennesker bruke mye høytysk i dagliglivet. Man hører ofte at «den beste tysken» snakkes i [[Hannover]]. Hannoveranerne har imidlertid forlatt sin opprinnelige nedertyske dialekt og har lært seg standardtysk til fingerspissene. Også språket i byer som [[Hamburg]], [[Kiel]] og [[Münster]] regnes ofte som «fint». Dialekter med lav status er for eksempel dialektene i [[Sachsen]] og i Rhinland.

I [[Alsace]]/[[Alsace]], som ble fransk i [[1648]], snakker store deler av befolkningen ennå den gamle, alemanniske dialekten, nokså lik den som snakkes i Baden på andre sida av Rhinen, kun ispedd en del franske ord. Når elsasserne trenger et standardspråk, bruker de imidlertid [[fransk]], og høytysk brukes lite.

I [[Luxembourg]] brukes det en mellomtysk dialekt som minner om den i [[Moseldalen]]. I 1984 fikk den skrevne formen av denne dialekten offisiell status i Luxembourg ved siden av høytysk og fransk.

I den italienske provinsen [[Sør-Tyrol]] snakker et flertall av befolkningen en tirolsk dialekt. Her tones imidlertid regionalismen ned, og sydtirolerne understreker sitt språklige og kulturelle fellesskap med Østerrike.

== Slektskap med andre språk ==
Tysk tilhører den germanske språkfamilien, og sammen med [[engelsk]], [[frisisk]] og [[nederlandsk]] klassifiseres det som [[vestgermanske språk|vestgermansk]]. Frisisk blir ofte kalt en tysk dialekt, men er egentlig nærmere i slekt med engelsk.

Det nederlandske språket er imidlertid en nærmere slektning. I dag er det en klar og distinkt forskjell mellom høytysk og standardnederlandsk, de to er ikke dialekter av hverandre, og de er i sin muntlige form ikke umiddelbart gjensidig forståelig. Dersom man ser på dialektene, er det imidlertid en mer flytende overgang. Nederlandsk, nedertyske dialekter og høytysk utgjør et dialektkontinuum, og de nedertyske dialektene i Nordvest-Tyskland ligger svært nært opp til dialektene i den østlige og sørøstlige delen av Nederland. Siden også standardnederlandsk blir mer utbredt i hele Nederland, blir også statsgrensen langsomt til en skarpere språkgrense.

[[Jiddisch]] er et språk basert på tysk. I middelalderen og rundt reformasjonen ble jødene kastet ut av storbyene i Sør-Tyskland og dro da østover til Polen, Litauen, Belarus og det vestre Ukraina. I isolasjon utviklet så jiddisch mange særtrekk, og blir ofte sett på som et eget språk. På grunn av jødeutryddelsen og den senere utvisningen av jøder fra østeuropeiske land, hvor jiddisch var mest brukt, er jiddisch i dag et språk som brukes lite. I byer som [[New York]] og [[Montréal]] brukes jiddisch i noen jødiske miljøer, det snakkes også en del i Russland. I de opprinnelige områdene i Ukraina, Belarus, Litauen og Polen er det imidlertid svært få som kan det.

== Sammenligning med andre germanske språk ==
Merk at dette er en sammenstilling av ordenes [[etymologi]], og at deres betydninger kan ha endret seg over tid.
{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|-
!width="75"|[[engelsk]]
! [[Frisisk]]
! [[Afrikaans]]
! [[Nederlandsk]]
! [[Nedertysk]]
! '''Tysk'''
! [[Svensk]]
! [[Norsk]]
|-
|Apple || Appel || Appel || Appel || Appel|| '''Apfel''' || Äpple || Eple
|-
|Beech || Boeke/ Boekebeam || Beuk|| Beuk || Böke || '''Buche''' || Bók || Bøk
|-
|Book || Boek || Boek || Boek || Boek || '''Buch''' || Bók || Bok
|-
|Breast ||Boarst || Bors || Borst || Bost || '''Brust''' ||  Bröst || Bryst
|-
|Brown || Brún || Bruin ||Bruin || Bruun || '''Braun''' ||  Brun || Brun
|-
|Day ||  Dag|| Dag ||  Dag || Dag ||  '''Tag''' || Dag || Dag
|-
|Dead || Dea || Dood || Dood || Dood || '''Tot''' ||  Död || Død
|-
|Die || Dee || Sterv || Sterven || Sterven || '''Döen/ Starven/ Sterben''' || Dö || Dø
|-
|Enough || Genôg || Genoeg || Genoeg || Noog || '''Genug''' || Nog || Nok
|-
|'''Finger''' || '''Finger''' || Vinger || Vinger || Vinger || '''Finger''' || '''Finger''' || '''Finger'''
|-
|Give ||  Jan || Gee || Geven || Geven || '''Geben''' ||  Giva / Ge || Gi
|-
|Glass || Glês || '''Glas''' || '''Glas''' || '''Glas''' || '''Glas''' || '''Glas''' || Glass
|-
|'''Gold''' || Goud || Goud || Goud || '''Gold''' || '''Gold''' ||  Guld/ Gull || Gull
|-
|'''Hand''' || Hân || '''Hand''' || '''Hand''' || '''Hand''' || '''Hand''' || '''Hand''' || Hånd / '''Hand'''
|-
|Head || Holle || Hoof / Kop || Hoofd/ Kop || Kopp || '''Haupt/ Kopf''' || Huvud || Hode
|-
|High || Heech || Hoog || Hoog || Hoog || '''Hoch''' || Hög || Høy
|-
|Home || '''Hiem''' || '''Heim''' / Tuis || '''Heim''' / Thuis || '''Heim''' || '''Heim''' ||  Hem || Hjem / '''Heim'''
|-
|Hook ||  Hoek || Haak || Haak || Haak || '''Haken''' || Hake/ Krok || Hake/ Krok
|-
|House ||  Hûs || Huis || Huis || Huus || '''Haus''' || Hus || Hus
|-
|Many || Menich || Menige || Menige || Mennig || '''Manch''' || Många || Mange
|-
|Moon ||  Moanne || Maan || Maan || Maan|| '''Mond''' ||  Måne || Måne
|-
|Night || '''Nacht''' || Nag || '''Nacht''' || Natt/ '''Nacht''' || '''Nacht''' || Natt || Natt
|-
|No || Nee || Nee || Nee(n) || Nee || '''Nein''' || Nej || Nei
|-
|Old || Âld || Oud || Oud || Oll || '''Alt''' || Gammal (men: äldre, äldst)|| Gammel (men: eldre, eldst)
|-
|One || Ien || Een || Een || Een || '''Eins''' ||  En || En
|-
|Snow || Snie || Sneeu || Sneeuw || Snee || '''Schnee''' || Snö || Snø / Sne
|-
|Stone || Stien || Klip / Steen || Steen|| Steen || '''Stein''' ||  Sten || Sten / '''Stein'''
|-
|That || Dat || Dit || Dat, Die || Dat (Dit) || '''Das''' || Det || Det / Den
|-
|Two/Twain || Twa || Twee || Twee || Twee || '''Zwei/ Zwo/ Zwan''' || Två || To
|-
|Who || 'Wie || Wie || Wie || Wokeen || '''Wer''' || Vem || Hvem
|-
!width="75"|[[engelsk]]
! [[Frisisk]]
! [[Afrikaans]]
! [[Nederlandsk]]
! [[Nedertysk]]
! '''Tysk'''
! [[Svensk]]
! [[Norsk]]
|}

== Grammatikk ==

=== Substantiver, deres artikler og kasus ===
Substantivene i tysk skrives alltid med stor forbokstav: ''Ich habe eine '''F'''reundin.'' («Jeg har ei venninne.»). Videre deles substantivene i tre [[genus|kjønn]]: [[maskulinum]], [[femininum]] og [[neutrum]]. De substantivene som slutter med '''-ung''', '''-schaft''', '''-heit''' eller '''-keit''' er hunkjønnsord, mens endinger som '''-chen''' eller '''-lein''' er intetkjønn. Hankjønn derimot har etter sigende bare én fast endelse; '''-ismus''' (isme). Når det gjelder yrkeslivet, er det fastlagt å vite om det er en kvinnelig eller en mannlig yrkesutøver.
For eksempel '''der Arzt''' (mannlig lege), '''die Ärztin''' (kvinnelig lege). (Omlyd oppstår oftest når det er en ''a'' i substantivet)

I tillegg har man fire [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[dativ]] og [[genitiv]].

I hovedregelen bruker man kasus for å vise hvilken funksjon et setningsledd har i en setning. For eksempel: «''Ich habe '''einen''' Hund.''» (Jeg har ''en'' hund) der ''ich'' er subjektet og står følgelig i nominativ. ''Einen Hund'' er derimot direkte objekt i setningen, og står dermed i akkusativ. I setningen «''Ich gebe '''einem''' Hund das Fleisch.''» (Jeg gir ''en'' hund kjøttet) er ''ich'' subjektet i setningen og står dermed i nominativ. ''Einem Hund'' er indirekte objekt og står derfor i dativ mens ''das Fleisch'' er direkte objekt og står i akkusativ.

I tysk er det substantivene, pronomenene, adjektivene og artiklene (determinativene) som bøyes i kasus. Da en del kasusendelser gjennom språkhistorien er gått tapt, fungerer determinativet/artikkelen i moderne tysk som egentlig kasusmarkør. Det vil si at det er artikkelen som i hovedsak forandrer seg for å markere sin kasus. I «''ein Hund''» (''en hund''), markerer artikkelen '''ein''' (en) at substantivet ''Hund'' (hund) er i nominativ, mens '''einen''' viser at substantivet («''Hund''») er i akkusativ i «''Ich habe einen Hund''».

Dessuten etterfølges ulike [[preposisjon]]er av ulike kasus. En endring i preposisjon kan da medføre en annen kasusbruk. Det vil si: til tross for at det egentlig er et indirekte objekt, og følgelig i utgangspunktet settes i dativ, er det noen preposisjoner som styrer akkusativ. Dermed kan det indirekte objektet ende opp med å stå i akkusativ, som i eksempelvis «''Ich habe ein Geschenk für dich''». I denne setningen er ''ein Geschenk'' direkte objekt, og står i akkusativ, men det gjør det indirekte objektet (''dich'') også. Dette er fordi at etter preposisjonen ''für'', brukes akkusativformen til tross for at det er snakk om indirekte objekt. I den første setningen nedenfor, står det indirekte objektet i dativ etter hovedregelen fordi man bruker dativsformen etter preposisjonen ''mit''. I den andre setningen står derimot det indirekte objektet i akkusativ fordi man bruker akkusativsformen etter preposisjonen ''gegen''.

: «''Ich kämpfe mit mein'''em''' (dativ) Bruder''» («Jeg slåss '''MED''' min bror»)
: «''Ich protestiere gegen dies'''e''' (akkusativ) Behauptung''» («Jeg protesterer '''MOT''' denne påstanden»).

==== Nominativ ====
Nominativ brukes for subjektet i setningen, samt for subjektspredikativen.<br />
eks. «''Ich bin Norweger.''» («Jeg er en nordmann.»)

Ingen preposisjoner styrer nominativ.

==== Akkusativ ====
Akkusativ brukes for det direkte objektet, eller setningsobjektet.<br />
eks. «''Ich kenne ein'''en''' Norweger.''» («Jeg kjenner en nordmann.»)

Preposisjoner der akkusativ etterfølger:
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse;"
! bgcolor="#FFDEAD" | Tysk
! bgcolor="#FFDEAD" | Norsk
! bgcolor="#FFDEAD" | Eksempel tysk
! bgcolor="#FFDEAD" | Eksempel oversatt
|-
|-
|durch
|gjennom
|Die Blaskapelle marschierte ''durch die'' Stadt.
|Korpset marsjerte ''gjennom'' byen.
|-
|-
|für
|for/til
|Der Vater sorgte ''für seine'' Kinder.<br />
Dieses Buch ist ''für dich''.
|Faren sørget ''for sine'' barn.<br />
Denne boka er ''til deg''
|-
|gegen
|mot
|Ich spiele Schach ''gegen'' meinen Bruder
|Jeg spiller sjakk ''mot'' min bror
|-
|ohne
|uten
|Sie schaffte es ''ohne seine'' Hilfe.
|Hun greide det ''uten hans'' hjelp.
|-
|um
|om/omkring/rundt(/med)
|Die Erde dreht sich ''um die'' Sonne<br />
Das Geschäft liegt gleich ''um die'' Ecke.<br />
|Jorda dreier seg ''om'' Sola<br />
Forretningen ligger like ''rundt'' hjørnet.
|}

Etter preposisjonene ''an'', ''auf'', ''hinter'', ''in'', ''neben'', ''über'', ''unter'', ''vor'', ''zwischen'' kan '''både''' akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er ''handling'', eller ''bevegelse'' skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:)

«''Das Buch steht auf '''dem''' Tisch''» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED. Bøkene er ikke i noen bevegelse av noe slag; de står på bordet.

«''Ich stelle das Buch auf '''den''' Tisch''» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING. Bøkene er i bevegelse; de settes på bordet.

==== Dativ ====
Dativ brukes typisk på det indirekte objektet.<br />
{| class="wikitable"
|-
!''Subjekt''
!''verbal''
!''indirekte objekt''
!''direkte objekt''
|-
|Ich
|gebe
|ein'''em''' Norweger
|das Buch.
|-
|''Jeg''
|''gir''
|''en nordmann''
|''boka''
|}
Preposisjoner der dativ etterfølger: ''aus'', ''bei'', ''mit'', ''nach'', ''seit'', ''von'', ''zu''.

Etter preposisjonene ''an'', ''auf'', ''hinter'', ''in'', ''neben'', ''über'', ''unter'', ''vor'', ''zwischen'' kan '''både''' akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er ''handling'', eller ''bevegelse'' skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:)

«''Das Buch steht auf '''dem''' Tisch''» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED.

«''Ich stelle das Buch auf '''den''' Tisch''» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING.

==== Genitiv ====
I moderne tysk dagligtale blir genitiv-formen gjerne erstattet av dativ sammen med vanlige preposisjoner. Derimot legger den skriftlige tradisjonen svært stor vekt på en korrekt bruk av genitiv.

Genitiv brukes mest til å betegne eiendomsforhold:<br />
eks. «''Ich bin der Schwager ein'''es''' Norweger'''s'''.''» («Jeg er en nordmann'''s''' svoger»).

I tillegg finnes det noen preposisjoner som etterfølges av genitiv: ''auf Grund'' eller også ''aufgrund'':<br />
«''Auf Grund '''des Wetters''' hat das Flugzeug Verspätung.''» («På grunn av været er flyet forsinket.»)
: 

==== Determinativ ====
Determinativ er ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet.<br />
For eksempel i norsk ''hus'''et''' '''mitt''''', '''''ei''' dame'', '''''et''' barn'', '''''den''' mann'''en'''''.

===== Ubestemt determinativ =====
Ubestemt determinativ er der man i norsk vil si «et hus», «ei bok» og «en mann». ''Ein Mann'' på tysk, tilsvarer ''en mann'' på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er ''«Mann»'' («mann»), ''«Frau»'' («dame/frue/kvinne») og ''«Kind»'' («barn/unge»).

{|class="wikitable"
|-
!Kasus
!maskulinum
!femininum
!nøytrum
|-
|Nominativ
|'''ein''' Mann
|'''eine''' Frau
|'''ein''' Kind
|-
|Akkusativ
|'''einen''' Mann
|'''eine''' Frau
|'''ein''' Kind
|-
|Dativ
|'''einem''' Mann
|'''einer''' Frau
|'''einem''' Kind
|-
|Genitiv
|'''eines''' Mann'''es'''
|'''einer''' Frau
|'''eines''' Kind'''es'''
|-
|}

===== Bestemt determinativ =====
Der man i norsk sier «hus'''et'''», «bok'''a'''» og «mann'''en'''», uttrykkes på tysk ved å sette artikkelen i bestemt determinativ. ''«Der Mann»'' tilsvarer ''«mannen»'' på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er ''«Mann»'' («mann»), ''«Frau»'' («dame/kvinne/frue»), ''«Kind»'' («barn/unge») og ''«Leute»'' («folk/mennesker»).

{|class="wikitable"
|-
!Kasus
!maskulinum
!femininum
!nøytrum
!pluralis
|-
|Nominativ
|'''der''' Mann
|'''die''' Frau
|'''das''' Kind
|'''die''' Leute
|-
|Akkusativ
|'''den''' Mann
|'''die''' Frau
|'''das''' Kind
|'''die''' Leute
|-
|Dativ
|'''dem''' Mann
|'''der''' Frau
|'''dem''' Kind
|'''den''' Leut'''en'''
|-
|Genitiv
|'''des''' Mann'''es'''
|'''der''' Frau
|'''des''' Kind'''es'''
|'''der''' Leute
|-
|}

=== Pronomen ===

==== Personlige pronomen ====
{| class="wikitable"
|+ Personlige pronomen
! colspan="6" align="center" | Entall
! colspan="3" align="center" | Flertall
! Høflig tiltale
|-
! Kasus
! 1. person
! 2. person
! colspan="3" | 3. person
! 1. person
! 2. person
! 3. person
! (entall og flertall)
|-
!(Norsk subjektpronomen)
!jeg
!du
!han
!hun
!det
!vi
!dere
!de
!De
|-
| Nominativ
| ich
| du
| er
| sie
| es
| wir
| ihr
| sie
| Sie
|-
| Akkusativ
| mich
| dich
| ihn
| sie
| es
| uns
| euch
| sie
| Sie
|-
| Dativ
| mir
| dir
| ihm
| ihr
| ihm
| uns
| euch
| ihnen
| Ihnen
|-
| Genitiv
| meiner (mein-)
| deiner (dein-)
| seiner (sein-)
| ihrer (ihr-)
| seiner (sein-)
| unser (unser-)
| euer (eur-)
| ihrer (ihr-)
| Ihrer (Ihr-)
|}

==== Eiendomspronomen ====
Eiendomspronomen dannes ved å legge til [[suffiks]]et/endelsen av eiendomspronomen med genitivpronomenet i tabellen under personlige pronomen (over)

{|class="wikitable"
!colspan="5"|Eksempel: mein- (min, mi, mitt, mine)
|-
!
!Maskulin (hankjønn, min)
!Feminin (hunkjønn, mi)
!Neutrum (intetkjønn, mitt)
!Pluralis (flertall, mine)
|-
![[Nominativ]]
|mein
|mein'''e'''
|mein
|mein'''e'''
|-
![[Akkusativ]]
|mein'''en'''
|mein'''e'''
|mein
|mein'''e'''
|-
![[Dativ]]
|mein'''em'''
|mein'''er'''
|mein'''em'''
|mein'''en'''
|-
![[Genitiv]]
|mein'''es'''
|mein'''er'''
|mein'''es'''
|mein'''er'''
|}
'''NB: det blir de samme endelsene for dein-, sein-, ihr- osv.''' <br />
For eksempel «''Mit dein'''em''' Bruder''» (med din bror) <br />
eller «''Mit sein'''em''' Bruder''» (med sin bror)

==== Relativpronomen ====
{| class="wikitable"
!
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
!'''Nominativ'''
|der
|die
|das
|die
|-
!'''Akkusativ'''
|den
|die
|das
|die
|-
!'''Dativ'''
|dem
|der
|dem
|denen
|}

Relativpronomen kan aldri utelates på tysk:<br />
«''Her er ballen (som) jeg fant''» blir til «''Hier ist der '''Ball''', '''den''' ich fand''»

Preposisjonen som normalt står sist i en leddsetning på norsk, står '''først''', altså foran relativpronomenet på tysk:<br />
«''Byen (som) jeg bor '''i''', er liten.''» blir til «''Die '''Stadt, in der''' ich wohne, ist klein.''»

NB: '''''alles''', '''das''', '''etwas''', '''nichts''', '''vieles''' → '''was'''''<br />
«''Das ist '''alles''', '''was''' ich sagen kann.''»

Relativpronomenet forekommer også av og til i genitiv:
{| class="wikitable"
!
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
!Genitiv
|dessen
|deren
|dessen
|deren
|}

«''Ich kenne den '''Mann''', '''dessen''' Frau gestorben ist.''» («''Jeg kjenner mannen, hvis kone er død.''») <br />
«''Ich kenne die '''Frau, deren''' Mann gestorben ist.''» («''Jeg kjenner kona, hvis mann er død''»)

=== Verb ===
Som på norsk, skilles det på tysk mellom [[finitt verb|finitte]] og [[infinitt verb|infinitte]] verbformer.

De finitte verbformene bøyes i:
* tid/[[tempus]] (presens og preteritum)
* [[Grammatisk modus|modus]] ([[indikativ]], [[konjunktiv]] og [[imperativ]])
* person (1.-,2.- og 3. person)
* tall ([[singularis|entall]] og [[pluralis|flertall]]

Mens de infinitte verbformene er:
* infinitiv
* presens partisipp
* perfektum partisipp

Det finnes, som på norsk, et stort antall verb med sterk bøying. De ikke har endelse i preteritum 1. og 3. person entall. Oftest er det en vokalveksel i verbstammen også. To eksempler med norske paralleller er:

- «''Ich singe''» («jeg synger»), «''ich sang''» («jeg sang»), «''ich habe gesungen''» («jeg har sunget»).<br />
- «''Ich fahre''» («jeg farer, reiser, kjører»), «''ich fuhr''» («jeg for, reiste, kjørte»), «''ich bin gefahren''» («jeg er foren, jeg har reist, jeg har kjørt»).

Tysk skiller også mellom indikativ og konjunktiv i aktiv bruk.<br />
Konjunktiv I betegner nøytral gjengivelse («''er sei krank''» = «han sies å være syk»). <br />
Konjunktiv II betegner hypotese («''wenn ich krank wäre''» = «hadde jeg vært syk» (men jeg er ikke det)).

==== Dativ-Verb ====
Noen tyske verb krever at det direkte objektet som verbet følges av, skal stå i dativ og ikke i akkusativ. På samme måte som preposisjoner kan styre dativ, så styrer dativ-verbene også dativ. Disse er:
{| class="wikitable"
!Tysk verb:
!Oversettelse:
|-
|begegnen
|møte
|-
|danken
|takke
|-
|folgen
|følge(etter)
|-
|gefallen
|like
|-
|gehören
|høre til
|-
|gelingen
|lykkes
|-
|glauben
|tro
|-
|helfen
|hjelpe
|}

Eks:<br />
«Das Buch ''gehört'' '''mir'''» («Boka tilhører meg») <br />
«Wir ''helfen'' dein'''em''' Bruder» («Vi hjelper broren din»)

=== Konjunksjoner ===

==== Sideordnede konjunksjoner ====
{|
|style="background:beige; color:black" |und = og
|-
|style="background:beige; color:black" |oder = eller
|-
|style="background:beige; color:black" |aber = men
|-
|style="background:beige; color:black" |denn = for
|}

«Es regnet,<br />
'''und''' ich bleibe zu Hause»

«Er geht baden,
'''aber''' ich bin krank geworden»

==== Subkonjunksjoner ====
{|
|style="background:orange; color:black" |als = da / enn
|-
|style="background:orange; color:black" |bevor, ehe = før
|-
|style="background:orange; color:black" |bis = til
|-
|style="background:orange; color:black" |dass = at
|-
|style="background:orange; color:black" |damit = for at
|-
|style="background:orange; color:black" |indem = idet
|-
|style="background:orange; color:black" |nachdem = etter at
|-
|style="background:orange; color:black" |ob = om
|-
|style="background:orange; color:black" |obwohl = selv om
|-
|style="background:orange; color:black" |während = mens
|-
|style="background:orange; color:black" |inzwischen = imens / imidlertid
|-
|style="background:orange; color:black" |weil = fordi
|-
|style="background:orange; color:black" |wenn = hvis, når
|}

Underordnende konjunksjoner innleder leddsetninger,
og da står verbet (det personbøyde) til slutt,
uansett om leddsetningen kommer først eller sist.

«'''Wenn''' du Lust ''hast'', gehen wir ins Kino.»

«Ich weiß, '''dass''' er krank gewesen ''ist''.»

Det er komma etter hovedsetning foran leddsetning på tysk.
Dette er forskjellig fra norske kommaregler.

=== Tallord ===
{|class="wikitable"
!colspan="4"|Tallord
|-
!
!Grunntall
!Artikkel
!Ordenstall
|-
|0
|null
|
|
|-
|1
|eins/ein
|rowspan="37"|der/die/das
|ers''te''
|-
|2
|zwei
|zwei''te''
|-
|3
|drei
|drit''te''
|-
|4
|vier
|vier''te''
|-
|5
|fünf
|fünf''te''
|-
|6
|sechs
|sechs''te''
|-
|7
|sieben
|sieb(en)''te''
|-
|8
|acht
|acht''e''
|-
|9
|neun
|neun''te''
|-
|10
|zehn
|zehn''te''
|-
|11
|elf
|elf''te''
|-
|12
|zwölf
|zwölf''te''
|-
|13
|dreizehn
|dreizehn''te''
|-
|14
|vierzehn
|vierzehn''te''
|-
|15
|fünfzehn
|fünfzehn''te''
|-
|16
|sechzehn
|sechzehn''te''
|-
|17
|siebzehn
|siebzehn''te''
|-
|18
|achtzehn
|achtzehn''te''
|-
|19
|neunzehn
|neunzehn''te''
|-
|20
|zwanzig
|zwanzig'''ste'''
|-
|21
|einundzwanzig
|einundzwanzig''ste''
|-
|22
|zweiundzwanzig
|zweiundzwanzig''ste''
|-
|23
|dreiundzwanzig
|dreiundzwanzig''ste''
|-
|30
|dreißig
|dreißig''ste''
|-
|40
|vierzig
|vierzig''ste''
|-
|50
|fünfzig
|füngzig''ste''
|-
|60
|sechzig
|sechzig''ste''
|-
|70
|siebzig
|siebzig''ste''
|-
|80
|achtzig
|achtzig''ste''
|-
|90
|neunzig
|neunzig''ste''
|-
|100
|(ein) hundert
|hundert''ste''
|-
|101
|hundert(und)ein(s)
|hundert(und)'''erste'''
|-
|132
|hundertzweiunddreißig
|hundertzweiunddreißig''ste''
|-
|200
|zweihundert
|zweihundert''ste''
|-
|563
|fünfhundertdreiundsechzig
|fünfhundertdreiundsechzig''ste''
|-
|1000
|(ein)tausend
|tausend''ste''
|-
|1.000.000
|eine Million
|million''ste''
|}

=== Setningsbygning ===
Tysk er et [[SOV-språk]] og et [[V2-språk]]. I en [[hovedsetning]] står det [[finitt verb|finitte verbet]] på andreplass i setninga (som i norsk), mens eventuelt [[infinitt verb|infinitte verb]] står til slutt i setninga. Hvis et annet ledd enn subjektet står først, kommer subjektet etter det finitte verbet og før [[adverbial]] eller [[objekt (grammatikk)|objekt]]

* «''Ich kaufe ein Buch.» ~ «Ich habe ein Buch gekauft.»''
* «''In der Stadt habe ich oft Bücher gekauft.»''


I leddsetninger står [[subjunksjon]]en (for eksempel «''dass''» («at»)) i første posisjonen før subjektet, og det finitte verbet kommer til slutt:

* «''Ich sage, dass ich ein Buch kaufe.» ~ «Ich frage, ob du ein Buch gekauft hast.''»
* «''Ich weiß, dass er in der Stadt oft Bücher gekauft hat.''»


* -«Jeg kan '''snakke''' tysk»
blir til
* -«''Ich kann Deutsch '''sprechen.»'''''


* -«Jeg har ikke '''spist''' i dag»
blir til
* –"''Ich habe heute nicht '''gegessen'''.''"


Substantivets posisjon påvirker ikke betydningen:

* «'''''Ein Mann''' beißt '''einen Hund'''''»
og
* «'''''Einen Hund''' beißt '''ein Mann'''''»
har samme betydning. Normalt kommer allikevel subjektet før objektet, og å bytte om på dette innebærer ei fremheving av objektet.


I dagligspråket er dette fenomenet ikke så utpreget som i godt skriftlig tysk. For eksempel kan man høre:

* «''Klaus ist erst heute morgen zurückgekommen vom großen Fest in der Sporthalle''»,
mens man på skriftlig tysk insisterer på
* «''Klaus ist erst heute morgen vom großen Fest in der Sporthalle zurückgekommen''».

== Uttale ==
Tysk uttale avviker en del fra norsk.

=== Uttale av tyske bokstaver ===

==== Vokalsymboler ====
{| class="wikitable" border="1"
|-
! !! A !! Ä !! E !! I !! O !! Ö !! U !! Ü
|-
! kort
| /a/ || {{IPA|/ɛ/}} || {{IPA|/ɛ/, /ǝ/}} || {{IPA|/ɪ/}} || {{IPA|/ɔ/}} || {{IPA|/œ/}} || {{IPA|/ʊ/}} || {{IPA|/ʏ/}}
|-
! lang
| {{IPA|/aː/}} || {{IPA|/ɛː/}} || {{IPA|/eː/}} || {{IPA|/iː/}} || {{IPA|/oː/}} || {{IPA|/øː/}} || {{IPA|/uː/}} || {{IPA|/yː/}}
|}

* '''A''' representerer en trangere lyd på tysk enn på norsk.
* '''E''' og '''I''' uttales som på norsk, men ''i'' bryter ofte mot ''ø'' eller ''u'', som i «Schirm».
* '''O''' uttales omtrent som norsk ''å''; det korte ''O'' som i «godt» og det lange ''O'' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: o:) nesten som i «båt», men lyden er her noe trangere enn norsk ''å'' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: ɔ:)
* '''U''' uttales omtrent som norsk ''o'' i «tung» og i «god».
* '''Ä''' er som en åpen ''e'', ligger altså omtrent mellom norsk ''æ'' og ''e''.
* '''Ö''' uttales som norsk ''ø''.
* '''Ü''' og '''Y''' representerer en høg, midtre, runda vokal, som ligger svært nært norsk ''u'' som i «bru» (og ligner ikke ''y'', som tyskere har store vanskeligheter med å uttale korrekt når de lærer norsk).

Man kan finne mange av de tyske lydene på [[dansk]], og i noen dialekter på Sørvestlandet.

==== Diftonger ====
{| class="wikitable" border="1"
|-
! stavemåte
| ai, ei, ay, ey || au || äu, eu
|-
! uttale
| {{IPA|/aɪ̯/}} || {{IPA|/aʊ̯/}} || {{IPA|/ɔʏ̯/}}
|}

* '''AU''' uttales ''ao'', for eksempel «August» [aʊ̯gost] (august).
* '''EU''' og '''ÄU''' uttales ''åi'', for eksempel «Bäume» [bɔime] (trær) eller «Deutschland» [dɔitʃlant] (Tyskland).
* '''EI''' uttales omtrent mellom ''æi'' og ''ai'', som i «Wein» [vain] (vin).

'''IE''' uttales ikke som diftong, men som en lang ''i'' (med stum ''e''), for eksempel «Wien» [vi: n].

==== Konsonantsymboler ====
De fleste konsonanter uttales som på norsk. Et generelt unntak er de bløte konsonanter (''b'',''d'',''g'') som uttales hardt i slutten av et ord (''p'',''t'',''k''), for eksempel uttales «ab» (av) som [app], «Hand» (hånd) som [hant] og «Zweig» (kvist) som [tsvaik].

Flere forskjeller fra norsk er:
* '''CH''' kan stå for tre ulike lyder. Oftest står den for den norske ''kj''-lyden [ç], for eksempel etter ''e'' som i «sprechen» [ʃpʁeçn] (å snakke), etter ''i'' som i «ich» [iç] (jeg), etter ''ü'' som i «Bücher» [buuça] (bøker) og etter konsonanter, som i «durch» [doʁç] (gjennom). Etter mørke vokaler (''a'', ''o'' og ''u'') uttales den som en skurrelud som ligner på nederlandsk ''g'' eller spansk ''j'', for eksempel «acht» [aXt] (åtte). I enkelte ord (ofte foran ''S'') kan ''ch'' uttales som ''k'', for eksempel i «Fuchs» [foks] (rev), men også i ord med gresk opphav (ofte i begynnelse) som «Chor» [kɔa] (kor), «Choreografie» [kɔʁeɔgʁafi:] (koreografi).
* '''G''' uttales vanligvis som på norsk, men blir til ''kj'' etter ''i'' i slutten av ord, som i «fleißig» [flæisiç] (flittig).
* '''H''' etter vokal er stum og brukes for å forlenge vokalen. Ellers uttales den som en vanlig ''h''.
* '''R''' uttales som regel med en fransk/bergensk skarre-''ʁ'' [. I Bayern, Sveits og deler av Østerrike brukes det et hard sunnmørsk rulle-''r''. ''R'' svekkes i utlyd, på slutten av ordet, til en svak ''a''. «Aber» uttales dermed [a: ba] uten spor av den siste ''r''-en. Tyskere i Norge avsløres ofte lett på dette – likeså nordmenn i Tyskland.
* '''S''' uttales ustemt som på norsk når den står med korte vokaler, for eksempel som dobbelkonsonant «lassen» [lasn] (lå) eller som i artikkelen «das» [das] (det). I begynnelsen av ord, eller etter lang vokal, uttales ''s'' stemt, for eksempel «Sonne» [z'ɔne] (sol). Stemt ''s'' brukes ikke på norsk, men tilsvarer ''z''-en i engelsk «haze». Stemt ''s'' finnes forøvrig ikke i Sør-Tyskland heller.
* '''SCH''' uttales som den norske ''sj''[ʃ]-lyden.
* '''SP''' og '''ST''' uttales som henholdsvis ''sjp'' og ''sjt'' i begynnelsen av ordet, som i «Stuhl» [ʃto: l] (stol) eller «springen» [ʃpʁiŋn] (hoppe). I Sørvest-Tyskland uttales ''sp'' og ''st'' også med ''sj''-lyd midt inne i ordet, slik som «Fest» [feʃt]. I de nordtyske byene uttales derimot ''sp'' og ''st'' med vanlig ustemt ''s'', og sier altså «Stein» [stain] uten ''sj''.
* '''ß''' står for ''ss'', og brukes kun der forrige vokal blir lengre, for eksempel i «Straße» [ʃtʁa: se] (gate), men ikke i «Düsseldorf» [dusldɔʁf]. Denne bokstaven benyttes kun i [[Tyskland]] og [[Østerrike]]. I [[Sveits]] og [[Liechtenstein]] skrives ''ss''. Bokstaven brukes kun som en liten bokstav, i store bokstaver brukes ''SS''.
* '''V''' uttales ''f'' i ord av germansk opphav, for eksempel «Vater» [fa: ta] (far), ellers som norsk ''v''.
* '''W''' uttales som ''v'' [v].
* '''Z''' uttales ''ts''.

== Tysk i norsk skole ==
Tysk som skolefag har lange tradisjoner i Norge. Tysk var på 17- og 1800-tallet det foretrukne fremmedspråket, og vitenskapelige arbeider og så videre ble gjerne utgitt på tysk. Dette var også situasjonen helt fram til mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig er imidlertid tysk blitt erstattet av engelsk som 1. fremmedspråk, men har frem til nå vært det viktigste andre fremmedspråket i grunnskole og videregående skole. I den siste tiden har språket imidlertid tapt terreng til [[fransk]] og [[spansk]].

Faget er i den offentlige [[ungdomsskole]]n og den [[videregående skole]]n et [[valgfag]]. I noen privatskoler er det obligatorisk. På ungdomsskolen består valgfag som oftest av fordypning i norsk, fordypning i engelsk eller å lære (nytt) fremmedspråk (tysk, fransk, spansk eller andre). I videregående skole er det linjene [[studiespesialisering]], [[musikk, dans og drama]] og [[idrettsfag]] som krever at elevene lærer et tredje språk i tillegg til norsk og engelsk. I [[2004]] var det om lag 60&nbsp;% som valgte tysk.<ref>[http://www.udir.no/upload/Statistikk/EleverFag0405N.xls Elevstatistikk på nasjonalt nivå] {{Wayback|url=http://www.udir.no/upload/Statistikk/EleverFag0405N.xls |date=20070928023338 }}</ref>

== Bibliografi ==
* [[Fausto Cercignani]], The Consonants of German: Synchrony and Diachrony, Milano, 1979. ISBN 978-8820501853
* Gerda Moter Erichsen. ''Tyske synonymer, ord med samme, eller nesten samme, betydning''. Fagbokforlaget, 2001. ISBN 82-7674-761-2
* Gerda Moter Erichsen. ''Fraseologismer fra norsk til tysk, jeg har det på tungen = Es liegt mir auf der Zunge''. Cappelen, 1996. ISBN 82-456-0160-8
* Gerda Moter Erichsen. ''Norske og tyske antonymer, ord med motsatt betydning''. Fagbokforlaget, 2006. ISBN 82-450-0403-0
* Harald Frønsdal. ''Tysk grammatikk med øvinger''. Cappelen Akademisk, 2000. ISBN 82-02-19861-5
* Gero Lietz. ''Norsk-tysk ordbok over lumske likheter''. Universitetsforl., 1996. ISBN 82-00-22603-4
* Håvard Reiten. ''Tysk grammatikk''. Aschehoug, 1995. ISBN 82-03-32159-3

== Se også ==
* [[Tysk litteratur]]

== Referanser ==
<references><ref name="ethnologue">
{{Kilde www
  |ref = 
  |url = http://www.ethnologue.com/statistics/size
  |tittel = Summary by language size
  |besøksdato = 2013-12-29
  |utgiver = [[Ethnologue]]
  |dato = 2013
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
{{InterWiki|kode=de|språk=tysk}}
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.diwa.info/ Vollständige Ausgabe von Georg Wenkers ''Sprachatlas des Deutschen Reichs'']
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.vds-ev.de Verein Deutsche Sprache]
* {{Språkikon|de|tysk}} [https://web.archive.org/web/20170529192458/http://faql.de/ Häufig gestellte Fragen zur deutschen Sprache (Ralph Babel)]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://wortschatz.uni-leipzig.de/index.html Wortschatz der deutschen Sprache] {{Wayback|url=http://wortschatz.uni-leipzig.de/index.html |date=20041126034722 }}
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.goethe.de/ins/gb/lp/prj/mtg/typ/dia/de6250720.htm www.goethe.de - Goethe-Institut zu: Die Deutschen und ihre Dialekte]
* [http://www.101languages.net/german/ German 101 (informasjon om tysk språk)]
* [https://web.archive.org/web/20060515040900/http://www.tysk-bok.no/ Tyskspråklige publikasjoner i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20100109093145/http://www.kragero.vgs.no/tygram.html Kragerø vgs' tysksider (grammatikk)]

=== Ordbøker og oversettelse ===
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.canoo.net/index.html Deutsche Wörterbücher mit Informationen zu Rechtschreibung und Grammatik]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.dwb.uni-trier.de/ Grimm, Deutsches Wörterbuch]
* [http://www.heinzelnisse.info/no/dict Heinzelnisse: tysk-norsk / norsk-tysk ordbok]
* [http://glossar.areion.org/ tysk-norsk / norsk-tysk ordbok fra følgende fagområder: informatikk, matematikk og fysikk]

{{Germanske språk}}
{{EUs offisielle språk}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk| ]]
[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Språk i Belgia]]
[[Kategori:Språk i Danmark]]
[[Kategori:Språk i Italia]]
[[Kategori:Språk i Kasakhstan]]
[[Kategori:Språk i Liechtenstein]]
[[Kategori:Språk i Luxembourg]]
[[Kategori:Språk i Paraguay]]
[[Kategori:Språk i Polen]]
[[Kategori:Språk i Romania]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i Slovakia]]
[[Kategori:Språk i Sveits]]
[[Kategori:Språk i Tsjekkia]]
[[Kategori:Språk i Tyskland]]
[[Kategori:Språk i Ungarn]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]