Redigerer Tyrkia

{{Koord|39|N|35|E|type:country_region:TR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Türkiye Cumhuriyeti
| norsknavn = Republikken Tyrkia
| flagg = Flag of Turkey.svg
| våpen = Emblem of Turkey.svg
| våpenstørrelse = 62px
| motto =
| antallspråk = 1
| språk = [[Tyrkisk]]
| hovedstad = [[Ankara]]
| innbyggernavn = Tyrker, tyrkisk
| styreform = [[Enhetsstat|Enhetlig]] [[republikk]] med [[presidentmodellen|presidentstyre]]
| leder1t = [[Tyrkias president|President]]
| leder1p = [[Recep Tayyip Erdoğan]]
| leder2t = [[Tyrkias visepresident|Visepresident]]
| leder2p = [[Cevdet Yılmaz]]
| arealrang = 36
| areal = 780580<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,6
| befolkningsrang = 17
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = 
| valuta = [[Tyrkisk lira]]
| valutakode = TRY
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[29. oktober]]
| nasjonalsang = [[Istiklâl Marsi|«İstiklâl Marşı»]] <br>(Selvstendighetsmarsjen)
| ISO 3166 = TR
| toppnivådomene = [[.tr]]
| plassering = Turkey
| kart = Turkey (orthographic projection).svg
| fotnoter = 
|altplassering=Europe-Turkey.svg}}
'''Tyrkia''',{{efn|[[tyrkisk]]: ''Türkiye''}} offisielt '''Republikken&nbsp;Tyrkia''',{{efn|tyrkisk: ''Türkiye Cumhuriyeti''}} er en stat som strekker seg over den [[Anatolia|anatoliske halvøya]] i det [[Sørvest-Asia|sørvestlige Asia]]/[[Midtøsten]] og [[Balkan]]halvøya i det [[Sør-Europa|sørlige Europa]]. Tyrkia grenser til åtte land: Til [[Bulgaria]] i nordvest, [[Hellas]] i vest, [[Georgia]] i nordøst, [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]] (eksklaven [[Nakhitsjevan]]) og [[Iran]] i øst, samt [[Irak]] og [[Syria]] i sørøst. Sør for Tyrkia ligger [[Middelhavet]] og [[Kypros]], vest for Tyrkia ligger [[Egeerhavet]], og nord for landet [[Svartehavet]]. Tyrkia har også et innlandshav, [[Marmarahavet]], som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia.<ref name="NatlGeoAtlas"/> Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området [[Midtøsten]].<ref name="cia"/>

Tyrkia er en av de seks uavhengige ''tyrkiske stater''. Landets offisielle språk er [[tyrkisk]], som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning.<ref name=milliyet-languages>[http://www.milliyet.com.tr/2007/03/22/guncel/agun.html TÜRKİYE'NİN YÜZDE 85'İ 'ANADİLİM TÜRKÇE' DİYOR]</ref> Landets største etniske gruppe er [[tyrkere]], som ifølge ''[[The World Factbook]]'' utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen.<ref name="cia"/> Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er [[islam|muslimer]].<ref name="cia"/> En pågående konflikt mellom Tyrkia og [[Kurdistans arbeiderparti|PKK]] har resultert i betydelige tap av menneskeliv.<ref name="kurderne"/>

Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det [[osmanske imperiet]] ble stykket opp. Landsfaderen [[Mustafa Kemal Atatürk]] la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.

Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia grunnet intern migrasjon fra øst til vest.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-10-23 |arkiv-dato=2017-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170920072149/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html |url-status=død }}</ref>

== Demografi ==
[[File:Beyoglu 4689.jpg|thumb|Mennesker på [[Istiklal Caddesi|İstiklâl Caddesi]] i [[Beyoğlu]], [[Istanbul]]]]
Tyrkia har rundt 83,5 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5 % per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5 % er i alderen 0–15 år. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjennomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3 % for menn og 79,6 % for kvinner, i gjennomsnitt 87,4 %.

Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir.

Den største minoriteten i Tyrkia er likevel [[kurdere|kurderne]], som utgjør 15-20 % av befolkningen.<ref name="cia"/> Andre minoriteter er abkhasere, assyrere, bosnjaker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere.

Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere etter andre verdenskrig. Etterkommerne til de arbeidsinnvandrerne bor nå spredt rundt i Europa, spesielt Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Nederland og Norge. [[Tyrkere i Norge|I Norge bor det]] rundt 15&nbsp;000 tyrkere i hovedsak det sentrale østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke.<ref name="imdi"/>

=== Språk ===
Landets offisielle språk er [[tyrkisk]], og er førstespråk til omtrent 85 % av befolkningen. Det største minoritetsspråket er [[kurdisk]], som snakkes av omtrent 12 % av befolkningen, men er helt uten offisiell status. [[Arabisk]] brukes av 1,2 % av befolkningen, men flesteparten av disse er tospråklige og behersker også tyrkisk. Andre minoritetsspråk er [[tsjerkessisk]], [[gresk]], [[armensk]], [[lazisk]], [[tatarisk]] og [[jødespansk]].<ref name="bbc-språk"/>

I [[Det osmanske rike]] (forløperen til Republikken Tyrkia) var [[osmantyrkisk]] administrasjonsspråk. Dette var først en blanding av [[persisk]], arabisk og tyrkisk, men med tiden vokste formen «basistyrkisk» (''turki-i basit'') frem, med et vokabular der de fleste ordene var tyrkiske.<ref name="Encyclopedia of the Ottoman Empire"/> Da [[Mustafa Kemal Atatürk]] kom til makten etter Det osmanske rikets fall sørget han for massive språkreformer. Osmantyrkisk ble sett på som umoderne, og arabisk- og persiskinspirerte ord ble fjernet fra språket. Siden 1928 har [[Det tyrkiske alfabetet|tyrkisk blitt skrevet]] med et modifisert [[Det latinske alfabetet|latinsk alfabet]], noe som hadde en både praktisk og ideologisk bakgrunn. Det tidligere persisk-arabiske alfabetet ble ansett som for vanskelig og dermed en årsak til [[analfabetisme]], samtidig som overgangen til det latinske alfabetet bidro til å markere statens sekulære grunnprinsipper.<ref name="Landau"/>

=== Religion ===
[[File:Hagia Sophia Mars 2013.jpg|thumb|[[Hagia Sofia]] i [[Istanbul]] ble bygget under [[Østromerriket|østromerne]] på 500-tallet, og var [[Konstantinopel]]s domkirke. Den ble ombygget og gjort om til [[moské]] av [[Det osmanske rike|osmanene]] i 1453. Siden 1935 har bygget vært museum.<ref name="oxford"/> I juli [[2020]] tok Tyrkia under [[Recep Tayyip Erdoğan|president Erdogan]] på nytt Hagia Sofia i bruk som moské.<ref>[https://www.nrk.no/urix/i-dag-apner-hagia-sofia-som-moske-1.15099513 NRK 26. juli 2020: ''I dag åpner Hagia Sofia som moske'']</ref>]]

I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen [[muslimer]], hovedsakelig [[Sunniislam|sunni]], men også med et betydelig innslag av [[Alevisme|alevier]] som er en retning innen [[sjiaislam]]. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, [[yazidi|yezidier]] samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden [[Mustafa Kemal]] grunnla [[republikk]]en Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP ([[Adalet ve Kalkınma Partisi]]) som vant valgene i [[2002]] og [[2007]] har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.

== Historie ==
{{Utdypende|Tyrkias historie}}

=== Oldtid, antikken og tidlig middelalder ===
[[File:Berlin - Pergamonmuseum - Altar 01.jpg|thumb|[[Anatolia]] har huset mange oldtidsriker, blant dem [[Pergamon]]. [[Pergamonalteret]] (bildet, oppført ca. 180-159 f.Kr.) er i dag i [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]].]]
[[File:Christ Pantocrator Deesis mosaic Hagia Sophia.jpg|thumb|upright|Kristus-mosaikken i [[Hagia Sofia]] er blant [[Bysantinsk kunst|den bysantinske kunstens]] mest kjente bevarte verker.]]
[[Anatolia]] har vært bebodd siden [[neolittisk tid]] (omtrent {{Nowrap|10 000 f.Kr}}), da mennesket begynte med jordbruk og dyrehold. Arkeologer har funnet en rekke bosetninger fra denne tiden, der [[Çatal Höyük]] kanskje er den best bevarte. Fra [[bronsealderen]] er blant annet [[Alaca Höyük]] og [[Troja]] gravd ut. Fra ca. 1700 til {{Nowrap|1200 f.Kr}} var området dominert av [[hettittene]].<ref name="howard-24-26"/>

Inn i [[jernalderen]] var [[Frygia]] den dominerende statsdannelsen i området, før den ble erstattet av [[Lydia]] ca. {{Nowrap|650 f.Kr.}}. Lilleasia var deretter under [[Perserriket]]s kontroll, før [[Aleksander den store]] erobret hele riket på 330-tallet f.Kr. Med Aleksander kom [[hellenisme]]n til området, og lokale guddommer og skikker ble assimilert inn i gresk kultur. [[Romerriket|Romerne]] tok kontroll over Lilleasia i det andre århundre f.Kr., da [[Pergamon]] ble en romersk provins.<ref name="howard-26-29"/>

[[Kristendom]]men kom tidlig til Anatolia, mye på grunn av [[apostelen Paulus]]' arbeid. Kristendommen ble statens offisielle religion under [[Konstantin den store|Konstantin]], og anatolske kristne var sentrale i å forme den tidlige kristendommen, både med [[teologi]]ske og [[liturgi]]ske bidrag. [[Økumenisk konsil|Konsilene]] i [[Konsilet i Nikea|Nikea]], [[Konsilet i Efesos|Efesos]] og [[Konsilet i Khalkedon|Khalkedon]], alle arrangert i det romerske Anatolia, kom til å danne grunnlaget for mange av både [[den katolske kirke|den katolske]] og [[den ortodokse kirke]]s læresetninger.<ref name="howard-29"/>

I senantikken ble rikets maktsentrum flyttet østover, og [[Konstantinopel]] (dagens [[Istanbul]]) ble gjort til hovedstad. Selv om [[Vestromerriket]] gikk i oppløsning på 300- og 400-tallet e.Kr bestod [[Østromerriket]] (også kjent som det ''bysantinske'' riket) i tusen år til, og bysantinerne var på høydepunktet av sin makt under [[Basileios II]] (r. 976-1025).<ref name="howard-30"/>

=== Det osmanske rike ===
[[Fil:Ottoman empire de.svg|thumb|Det moderne Tyrkias forløper var [[Det osmanske rike]], som på høyden av sin makt omkring [[17. århundre|1600-tallet]] omfattet [[Anatolia]], [[Midtøsten]], deler av [[Nord-Afrika]], store deler av Sørøst-[[Europa]] og [[Kaukasus]].]]

På andre halvdel av 1200-tallet tok [[Islam|muslimske]] [[tyrkere|tyrkiske folkegrupper]] kontroll over de østlige og sentrale deler av Lilleasia, og i årene som fulgte presset de vestover. I 1453 erobret de [[Konstantinopel]], og gjorde slutt på tusen år med bysantinsk styre. Tyrkernes imperium, kalt [[Det osmanske rike]], kom til å vokse til et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker.<ref name="BBC-osmanerne"/>

Riket hadde sin storhetstid under [[Suleiman I den store|Suleiman den store]] (r. 1520–1566) og etterfølgerne. Hele det østlige middelhavsområdet og [[Balkan]] var på denne tiden under osmansk kontroll, og rikets strategiske plassering mellom Europa og Asia gjorde at all handel kunne kontrolleres av osmanene. Det osmanske rike var en sterk sentralisert stat under ledelse av en [[sultan]], og gjennom syv hundre år hadde [[det osmanske dynastiet]] makten i riket.<ref name="BBC-osmanerne"/>

På tross av islamsk dominans (der sultanen blant annet var regnet som «islams beskytter») hadde riket store ikke-muslimske befolkningsgrupper, spesielt [[Kristendommen|kristne]]. De religiøse minoritetene fikk i hovedsak beholde troen sin i fred, og gjennom ''[[millet]]''-systemet hadde minoritetene et utstrakt indre selvstyre. Under [[Mehmet II]] ble også europeiske [[jøder]] invitert til å bosette seg i [[Istanbul]].<ref name="BBC-osmanerne"/>

Det gikk nedover med riket fra 1700-tallet. I historiefaglige miljøer er det ingen bred konsensus om årsakene til forfallet, men faktorer som trekkes frem er at de tidligere så militært overlegne osmanene nå var underlegne de europeiske stormaktene, at handelen med Asia nå gikk sjøveien rundt Afrika, store problemer med [[inflasjon]] og liten teknologisk utvikling i transportsektoren, jordbruket og industrien.<ref name="Lewis"/>

Tyrkerne var på [[sentralmaktene]]s side under [[første verdenskrig]], og nederlaget i krigen kom til å bli slutten på Det osmanske rike. Under de nasjonalistiske [[ungtyrkerne]]s styre ble situasjonen kritisk for rikets etniske minoriteter, og det gikk spesielt hardt ut over [[armenere|armenerne]]. Fra 1915 utviklet undertrykkelsen seg til [[Folkemordet på armenerne|et rent folkemord]], og i årene frem til 1923 døde omtrent tre fjerdedeler av landets to millioner armenere av drap, sult, tvangsarbeid og tvungne deportasjoner.<ref name="folkemord"/>

=== Mellomkrigstiden ===
[[Fil:Ataturk visits a school.jpg|thumb|300px|[[Mustafa Kemal Atatürk|Atatürk]] besøker İzmir Kız Lisesi. (1. februar 1931)]]

Etter at Det osmanske rike gikk i oppløsning etter første verdenskrig var deler av landet under [[Ententemaktene|alliert]] okkupasjon. I 1919 blusset urolighetene opp igjen i det som blir kalt [[den tyrkiske frigjøringskrigen]],<ref name="Shaw-341"/> og i årene som fulgte kjempet [[Mustafa Kemal Atatürk|Mustafa Kemal]] – i ettertiden kalt ''Atatürk'', «tyrkernes far» – for å få opphevet [[freden i Sèvres]]. Etter at de utenlandske styrkene var nedkjempet ble Republikken Tyrkia etablert i 1923, med [[Ankara]] som hovedstad. [[Lausannetraktaten]] erstattet Sèvres-avtalen, og som en del av avtalen fulgte store befolkningsutveklsinger. Omtrent 1,3 millioner grekere måtte forlate den nye republikken, mens en halv million tyrkere dro motsatt vei. Republikken Tyrkia ble således langt mer etnisk homogen enn før.<ref name="Shaw-368"/>

Etter utryddelsen av armenerne, var den kurdiske befolkningen landets største minoritet, og utgjorde et flertall i store områder i øst og sør. Ulike grupper i den kurdiske befolkningen gikk til opprør mot tyrkisk herredømme flere ganger, men ble hver gang slått ned med stor brutalitet. Under ledelse av den sunnimuslimske lederen [[Sjeik Said]], ble det organisert et omfattende kurdisk opprør i 1924. Etter Sjeik Said-bevegelsens nederlag organiserte kurdiske intellektuelle [[Khoybun]]-forbundet som i 1930-32 etablerte militær kontroll i et større område rundt [[Ararat]]-fjellet ved grensa til Iran. I 1937/38 gjennomførte den tyrkiske hæren omfattende massakrer mot kurdere i [[Dersim]]-området. Daværende statsminister Erdoğan ba i 2011 den kurdiske befolkningen om unnskyldning for massakrene i Dersim.<ref>http://www.todayszaman.com/national_pm-erdogan-apologizes-over-dersim-massacre-on-behalf-of-turkish-state_263658.html</ref>

Mellom 1924 og 1935 gjennomførte Atatürk omfattende reformer i en skala aldri tidligere sett i den muslimske verden. Han opphevet [[kalifatet]] og [[islamsk lov]]giving, og erstattet dem med [[Privatrett|privatrettslig lovgivning]] etter mønster av [[Sveits]] en [[strafferett]] importert fra [[Italia]]. Det arabiske alfabetet ble erstattet av det latinske, kalenderen ble gjort om til å følge vestlig standard med søndag som hviledag, [[Fess (hodeplagg)|tyrkerluen]] ble forbudt, bruken av [[det metriske målesystem]]et ble gjort obligatorisk, og kvinners stilling ble betydelig forbedret.<ref name="Elhadj-99"/><ref name="metric"/>

=== Etter andre verdenskrig ===
Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av [[andre verdenskrig]]. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i [[de forente nasjoner]] etter krigens slutt.<ref name="andre-verdenskrig"/> Etter krigen ble Tyrkia knyttet til [[USA]] i forbindelse med den såkalte [[Truman-doktrinen]], og landet mottok omfattende økonomisk og militær hjelp av amerikanerne.<ref name="Truman"/>

Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med [[Adnan Menderes]] i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks [[Det republikanske folkepartiet|republikanske folkeparti]], og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.<ref name="Özbudun"/>

Helt siden 1920-tallet har det vært uroligheter i de kurdisk-dominerte områdene sørøst i landet, og fra slutten av 1970-tallet tiltok urolighetene da den militante organisasjonen [[Kurdistans arbeiderparti]] (PKK) under [[Abdullah Öcalan]] begynte å kjempe for et uavhengig [[Kurdistan]]. En væpnet konflikt brøt ut i 1984, og siden den gang har titusenvis av menneskeliv gått tapt. Tyrkiske myndigheter har forsøkt å forby [[kurdisk|det kurdiske språket]] og kurdiske folkedrakter, og anerkjenner ikke kurderne som en nasjonal minoritetsgruppe.<ref name="kurderne"/>

Den 15. juli 2016 ble et [[militærkupp]] forsøkt. [[Unntakstilstand]] og [[portforbud]] ble erklært av kuppmakerne, en gruppe som kalte seg ''[[Yurtta Sulh Konseyi]]''.
<ref name="Basaran">{{cite web|last=Basaran |first=Ezgi |url=http://www.bbc.com/news/world-europe-36815476 |title=Turkey coup: Who was behind Turkey coup attempt? |publisher=[[BBC News]] |date=16. juli 2016 |accessdate=2016-07-18}}</ref><ref>Aaser, Kristian (18. juli 2016). «Folket stanset kuppet». Klassekampen, s. 12</ref> Kuppforsøket var over neste dag, seint på formiddagen. The Economist meldte at 230 ble drept, blant dem 145 sivile som konfronterte soldater på kuppmakernes side. General Hulusi Akar skal ha blitt presset til å signere en erklæring om unntaktstilstand. Akar nektet og kuppmakerne strammet da et belte rundt halsen på ham, men Akar ga seg ikke og han overlevde. Erdoğan erklærte tre måneder unntakstilstand og arresterte flere tusen soldater blant dem over 100 generaler. Få dager etter kuppforsøket ble 8000 politimenn og 3000 dommere avskjediget eller internert.<ref>After the coup, the counter-coup. ''The Economist'', 23. juli 2016, s. 14</ref>

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Tyrkias politiske system}}
[[File:Recep Tayyip Erdogan.PNG|thumb|upright|[[Recep Tayyip Erdoğan]] ([[Rettferdighets- og utviklingspartiet|AK Parti]]) er siden august 2014 Tyrkias president. Han var landets [[Liste over Tyrkias statsministre|statsminister]] fra 2003 til han tiltrådte som president i 2014.]]
Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende [[Tyrkias store nasjonalforsamling|nasjonalforsamling]] (''Türkiye Büyük Millet Meclisi''), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere. [[Recep Tayyip Erdoğan]] ([[Rettferdighets- og utviklingspartiet|AK Parti]]) har vært Tyrkias president siden 2014.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Tyrkias provinser}}

Tyrkia er delt i 81 [[Tyrkias provinser|provinser]] som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Tyrkia har vært med i [[NATO]] siden 1952.<ref name="state.gov"/> Med en styrke på nesten {{Nowrap|800 000}} soldater og {{Nowrap|110 000}} offiserer er [[Tyrkias forsvar]] alliansens nest største. Forsvarsbudsjettet er på omtrent 15 milliarder lira (2011), omtrent 46 milliarder norske kroner. Det er 12 måneders obligatorisk førstegangstjeneste for menn.<ref name="military"/>

Tyrkia var en av grunnleggerne av [[De forente nasjoner|FN]] i 1945. Blant andre viktige internasjonale organisasjoner landet er med i kan nevnes [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] og [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]].<ref name="state.gov"/> Tyrkia har samarbeidet med [[Den europeiske union|EU]] i en årrekke, og fikk sin første avtale med det daværende [[Det europeiske fellesskap|EF]] i 1963. I 1995 inngikk Tyrkia og EU en tollunion, og i 1999 åpnet EU for at Tyrkia kunne bli kandidatmedlem. Formelle forhandlinger om et eventuelt medlemskap startet i 2005, men disse har senere stagnert slik at Tyrkia pr. 2013 er et godt stykke unna kravene for et EU-medlemskap.<ref name="EU-1"/><ref name="EU-2"/>

=== Politiske partier ===
De politiske partiene som er representert i parlamentet i Ankara er [[Det republikanske folkepartiet]](CHP), [[Det nasjonale aksjonspartiet]](MHP), [[Folkets demokratiske parti (Tyrkia)|Folkets Demokratiske Parti]](HDP) og [[Rettferdighets- og utviklingspartiet|Rettferds- og utviklingspartiet]](AKP).

== Næringsliv ==
Den tyrkiske økonomien er en av de 20 største økonomiene i verden, og landet har en dynamisk og stor arbeidsstyrke. Landet er medlem i G20 der de 20 største økonomiene i verden samles. Videre er landet medlem i OECD og har medlemskapsforhandlinger med EU, noe som vil åpne nye muligheter for landet. Forhandlingene har pågått siden 2005. Tyrkia har vært assosiert medlem i EU siden 1967. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og [[Midtøsten]]. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Per 2008 har BNP pr. innbygger passert $ 12&nbsp;000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store. Det er også geografiske forskjeller i inntektsfordelingen og graden av økonomisk utvikling.

Med 37,6 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Tyrkia det åttende største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

{| class="wikitable"
! Økon. nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 663,4 mrd $
|
| 2007, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 5,1 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| BNP (vekst)
| 3,9 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriprod.
| 6,1 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006
| 9,3 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007
| 7,1 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
| 6,38 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
| -22,1 %
| 
| ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
| 8,9 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| -56,4 mrd $ 
| 
| Aug 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
| -33,2 mrd $
| -7,3 %
| Aug 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
| 
| -2,9 %
| 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| BNP/innb 2007 (UNDP)
| 12.900 $
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|}

== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Den tyrkiske [[Allmennkringkasting|allmennkringkasteren]] heter [[Türkiye Radyo Televizyon Kurumu]] (TRT), og driver en rekke TV- og radiokanaler. Det redaksjonelle innholdet er underlagt kontroll av myndighetene, og kontroversielle temaer tas sjelden opp. Siden 1993 har landet også hatt uavhengige, kommersielle TV-kanaler.<ref name="loc"/>

Tyrkias trykte medier domineres av [[Doğan Medya Grubu|Doğan-gruppen]], som eier over halvparten av landets aviser. De viktigste dagsavisene er ''Zaman'', ''Posta'', ''Hürriyet'', ''Milliyet'', ''Sabah'' og ''Yeni Asir'', med de to førstnevnte som de største.<ref name="loc"/>

Organisasjonen [[Reportere uten grenser]] peker på en rekke problematiske sider ved ytringsfriheten i Tyrkia, og mange journalister har blitt arrestert for kritikk av myndighetene. Spesielt er temaer rundt [[Kurdistans arbeiderparti]] (PKK) sensitive, og landet driver en utstrakt sensur av [[Internett]], der blant annet videodelingstjenesten [[YouTube]] har vært blokkert i lange perioder.<ref name="Reportere"/><ref name="YouTube"/>

=== Urbanitet ===
{{Utdypende|Liste over byer i Tyrkia}}
[[File:Istanbul2010.jpg|thumb|left|Tyrkias største by er [[Istanbul]], som også er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum.]]
Den største byen [[Istanbul]] er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum, og har over 13 million innbyggere (2013).<ref name="citypopulation"/> Andre viktige byer er [[İzmir]], [[Bursa]], [[Adana]] og hovedstaden [[Ankara]].

Anslagsvis 70 prosent av Tyrkias befolkning bor i byer.<ref name="cia"/> Syv av Tyrkias byer har mer enn én million innbyggere.<ref name="citypopulation"/>

== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
[[File:İskender Kebap.jpg|thumb|[[İskender kebap]] er en av de mest kjente tyrkiske [[kebab]]-variantene, og består av tynne, stekte strimler av [[Sauer og geiter|lam]], [[tomatsaus]] og [[Yoghurt|jogurt]], servert med [[pita]].]]
Det tyrkiske kjøkken har blitt insipirert av det arabiske kjøkken, og har inspirert både Europa (spesielt det greske kjøkken og kjøkkenene i de tidligere jugoslaviske landene) og Midtøsten. [[Pita]] (på tyrkisk kalt ''pide'') er mye brukt, og det samme er ''[[Børek|börek]]''. [[Yoghurt|Jogurt]] (''yoğurt'') er en tyrkisk oppfinnelse, og andre kjente tyrkiske matretter er [[kebab]], ''çorba'' (en tynn suppe), ''dolma'' (fylte [[grønnsak]]er) og ''[[mantı]]''.<ref name="Cuisine and Culture"/>

De fleste tyrkere er muslimer og mange er derfor [[Avholdsbevegelsen|avholds]], men store deler av befolkningen har også et mer avslappet forhold til alkoholforbudet i Islam. Nasjonalbrennevinet er det [[anis]]-baserte [[rakı]], som gjerne nytes sammen med [[meze]].<ref name="lonely-food"/> Tyrkia har også [[Tyrkisk vin|noe vinproduksjon]] og hasselnøttproduksjon. 

Det ble drukket {{Nowrap|180 000}} tonn [[svart te]] (''çay'') i Tyrkia i 2004, noe som gjorde landet til verdens nest største temarked (etter [[India]]). Hver tyrker bruker i gjennomsnitt 2,5&nbsp;kg te i året, noe som gir Tyrkia verdens høyeste teforbruk per capita.<ref name="te"/>

=== Idrett ===
[[File:Hakan.jpg|thumb|upright|[[Hakan Şükür]] (her i [[Galatasaray]]-drakt) er kanskje den meste kjente tyrkiske fotballspilleren igjennom tidene. Han scoret 51 landslagsmål på 112, og er dermed [[Tyrkias herrelandslag i fotball|det tyrkiske herrelandslaget]]s mestscorende.]]
Tyrkias mest populære idrett er [[fotball]].<ref name="goturkey-sports"/> De største fotballklubbene er [[Galatasaray]], [[Fenerbahçe SK|Fenerbahçe]] og [[Beşiktaş JK|Beşiktaş]], og også [[Tyrkias herrelandslag i fotball|det tyrkiske herrelandslaget]] har hatt gode internasjonale resultater, med semifinaler både i [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] og [[EM i fotball 2008|EM i 2008]]. Andre store lagidretter i landet er [[basketball]] og [[volleyball]].<ref name="goturkey-sports"/>

Tyrkia deltok for første gang i [[sommer-OL]] siden 1908, og har siden den gang vært med i alle sommerleker unntatt tre. Siden 1936 har også Tyrkia deltatt i de fleste [[vinter-OL]]. Pr. 2013 har landet [[Tyrkia under OL|tilsammen 39 gullmedaljer]] (alle i sommer-OL), og idrettsgrenen der landet har tatt flest OL-medaljer er [[Bryting under sommer-OL|bryting]].<ref name="medaljeoversikt"/>

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Göreme nasjonalpark]] og klippene i [[Kappadokia]]
* De historiske områdene i [[Istanbul]]
* [[Moskéen og sykehuset i Divrigi]]
* [[Hattusa]]
* [[Nemrut, Adiyaman|Nemrut Dağı]]
* [[Hierapolis]] og [[Pamukkale]]
* [[Xanthos]]-[[Letoon]]
* [[Safranbolu]]
* [[Troja]], arkeologisk område
* [[Selimiye moskeen]]

* Det neolittiske stedet [[Çatal Höyük|Çatalhöyük]]
* [[Bursa]] og [[Cumalıkızık]]
* [[Pergamon]] kulturlandskap

* [[Diyarbakır]] festning og [[Hevsel Garden|Hevsel Gardens]] kulturlandskap

* [[Efesos]]
* Det arkeologiske stedet [[Ani (historisk by)|Ani]]
* [[Afrodisias]]
* Göbekli Tepe
* [[Arslantepe]]-haugen

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – [[Norouz]]

* 2020 – Tradisjonelt intelligens- og [[strategispill]]: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme

* 2018 – [[Dede Qorqud]]/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, [[Eventyr|folkeeventyr]] og musikk
* 2020 – Miniatyrkunst

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Encyclopedia of the Ottoman Empire">Gábor Ágoston og Bruce Alan Masters (2009). ''Encyclopedia of the Ottoman Empire''. Infobase Publishing. Side 338 ISBN 9781438110257</ref>
<ref name="Landau">Jacob M. Landau (1984). ''Atatürk and the Modernization of Turkey''. BRILL. Side 133-134. ISBN 9789004070707</ref>
<ref name="lonely-food">Dani Valent, Jim Masters og Perihan Masters (2000). ''World Food Turkey''. Lonely Planet. Side 90. ISBN 9781864500271</ref>
<ref name="Cuisine and Culture">Linda Civitello (2011). ''Cuisine and Culture : A History of Food and People''. John Wiley & Sons. ISBN 9781118098752</ref>
<ref name="bbc-språk">«[http://www.bbc.co.uk/languages/european_languages/countries/turkey.shtml Languages across Europe : Turkey]». ''BBC News Online''. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="cia">«[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html Turkey] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html |date=20170920072149 }}». ''The World Factbook''. Besøkt 12. juni 2013</ref>
<ref name="te">«[http://www.marketresearchworld.net/index.php?option=content&task=view&id=208 Turkey: Second biggest tea market in the world] {{Wayback|url=http://www.marketresearchworld.net/index.php?option=content&task=view&id=208 |date=20130421043846 }}». ''marketresearchworld.net''. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="goturkey-sports">«[http://www.goturkey.com/en/pages/read/sports Sports : Traditional and International Sports In Turkey]». ''goturkey.com''. Besøkt 11. juni 2013.</ref>
<ref name="medaljeoversikt">«[http://www.olympic.org/content/results-and-medalists/searchresultpercountry/?athletename=&country=tur&sport2=&games2=&event2=&mengender=true&womengender=true&mixedgender=true&goldmedal=true&silvermedal=true&bronzemedal=true&worldrecord=false&olympicrecord=false&teamclassification=true&individualclassification=true&winter=true&summer=true&searchpageipp=30&searchpage=1 Medalist Search Results] {{Wayback|url=http://www.olympic.org/content/results-and-medalists/searchresultpercountry/?athletename=&country=tur&sport2=&games2=&event2=&mengender=true&womengender=true&mixedgender=true&goldmedal=true&silvermedal=true&bronzemedal=true&worldrecord=false&olympicrecord=false&teamclassification=true&individualclassification=true&winter=true&summer=true&searchpageipp=30&searchpage=1 |date=20150401141809 }}». ''olympic.org''. Besøkt 11. juni 2013.</ref>
<ref name="citypopulation">«[http://www.citypopulation.de/Turkey-RBC20.html Turkey: Registered Population]». ''citypopulation.de'' / ''State Institute of Statistics, Republic of Turkey''. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="loc">«[http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Turkey.pdf Country Profile: Turkey]». ''Library of Congress – Federal Research Division'', august 2008.</ref>
<ref name="Reportere">«[http://en.rsf.org/report-turkey,141.html Turkey] {{Wayback|url=http://en.rsf.org/report-turkey%2C141.html |date=20160313222912 }}». ''Reportere uten grenser'', november 2011. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="YouTube">«[http://www.reuters.com/article/2012/10/02/net-us-turkey-youtube-idUSBRE8910T420121002 YouTube opens Turkish site, giving government more control] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2012/10/02/net-us-turkey-youtube-idUSBRE8910T420121002 |date=20130703010730 }}». ''Reuters'', 2. oktober 2012. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="military">«[http://www.hurriyetdailynews.com/default.aspx?pageid=438&n=chp-plans-to-reduce-army-30-percent-if-elected-2011-03-23 CHP plans to reduce Turkish military's size by 30 pct if elected]». ''Hürriyet Daily News'', 23. mars 2011. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="state.gov">«[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/3432.htm U.S. Relations With Turkey]». ''Det amerikanske utenriksdepartementet'', 7. januar 2013. Besøkt 12. juni 2013.</ref>
<ref name="EU-1">«[http://ec.europa.eu/enlargement/pdf/key_documents/2012/package/tr_rapport_2012_en.pdf Commission Staff Working Document : Turkey 2012 Progress Report]». ''EU-kommisjonen'', 10. oktober 2012.</ref>
<ref name="EU-2">«[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0600:FIN:EN:PDF Communication from the Commission to the European Parliament and the Council : Enlargement Strategy and Main Challenges 2012–2013]». ''EU-kommisjonen'', 10. oktober 2012.</ref>
<ref name="Shaw-341">Stanford Jay Shaw og Ezel Kural Shaw (1977). ''History of the Ottoman Empire and Modern Turkey''. Bind 2. Cambridge University Press. Side 341. ISBN 9780521291668</ref>
<ref name="Shaw-368">Shaw og Shaw, side 368</ref>
<ref name="Elhadj-99">Elie Elhadj (2006). ''The Islamic Shield: Arab Resistance to Democratic and Religious Reforms''. Universal-Publishers. Side 99. ISBN 9781599424118.</ref>
<ref name="metric">«[http://www.nature.com/nature/journal/v133/n3350/abs/133059a0.html Metric System in China and Turkey]». ''Nature'' 133, 59-59 (13. januar 1934). doi:10.1038/133059a0</ref>
<ref name="andre-verdenskrig">Murat Metin Hakki. «[http://www.ucc.ie/chronicon/3/hakkfra.html Surviving the pressure of the superpowers : An analysis of Turkish neutrality during the second world war]». Chronicon 3 (1999-2007) 44–62 ISSN 1393-5259</ref>
<ref name="Truman">James A. Huston (1988). ''Outposts and Allies : U.S. Army Logistics in the Cold War 1945–1953''. Associated University Presses. Side 134-136. ISBN 0941664848</ref>
<ref name="Özbudun">Ergun Özbudun (2000). ''Contemporary Turkish Politics: Challenges to Democratic Consolidation''. Lynne Rienner Publishers. Side 6-8. ISBN 9781555877354</ref>
<ref name="kurderne">«[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/daily/feb99/kurdprofile.htm Who Are the Kurds?]» ''The Washington Post'', februar 1999. Besøkt 15. juni 2013</ref>
<ref name="BBC-osmanerne">«[http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/ottomanempire_1.shtml Ottoman Empire (1301-1922)]». ''BBC Religions''. Besøkt 15. juni 2013</ref>
<ref name="Lewis">Bernard Lewis. «[http://www.jstor.org/stable/1594978 Some Reflections on the Decline of the Ottoman Empire]». ''Studia Islamica'' No. 9 (1958), side 111-127</ref>
<ref name="folkemord">Robert Melson. «[http://www.jstor.org/stable/1048550 Paradigms of Genocide: The Holocaust, the Armenian Genocide, and Contemporary Mass Destructions]». ''Annals of the American Academy of Political and Social Science'' Vol. 548, The Holocaust: Remembering for the Future (Nov., 1996), side 156-168</ref>
<ref name="howard-24-26">Douglas Arthur Howard (2001). ''The History of Turkey''. Greenwood Publishing Group. Side 24-26. ISBN 9780313307089</ref>
<ref name="howard-26-29">Howard, side 26-29</ref>
<ref name="howard-29">Howard, 29</ref>
<ref name="howard-30">Howard, 30</ref>
<ref name="oxford">Paul Magdalino et al. «[http://www.oxfordartonline.com/subscriber/article/grove/art/T042556pg3 Istanbul]» Grove Art Online / Oxford Art Online. Oxford University Press. Besøkt 16. juni 2013.</ref>
<ref name="NatlGeoAtlas">{{Cite book|title=National Geographic Atlas of the World|edition=7th|year=1999|location=Washington, D.C.|publisher=[[National Geographic Society|National Geographic]]|isbn=0-7922-7528-4}} "Europe" (pp. 68–69); "Asia" (pp. 90–91): «A commonly accepted division between Asia and Europe ... is formed by the Ural Mountains, Ural River, Caspian Sea, Caucasus Mountains, and the Black Sea with its outlets, the Bosporus and Dardanelles.» {{Språkikon|en}}</ref>
<ref name="imdi">«[http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2009/Innvandrere-i-norske-kommuner/18/1/ Tyrkere i 244 av landets kommuner] {{Wayback|url=http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2009/Innvandrere-i-norske-kommuner/18/1/ |date=20140711144909 }}». ''Integrerings- og mangfoldsdirektoratet'', 2009. Besøkt 16. juni 2013.</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Globalis|Tyrkia}}

{{Navbokser
|liste1 ={{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste1 ={{Asia}}{{Midtøsten}}{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}{{Europa}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale relasjoner
 |liste1 ={{WTO}}{{OIC}}{{BSEC}}{{NATO}}{{OECD}}{{Europarådet}}{{G20}}{{TÜRKSOY}}
 }}
}}
{{asia}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkia| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1923]]
[[Kategori:TÜRKSOYs medlemsland]]