Redigerer Tyra Danebod

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Thyra Danebod.gif|right|thumb|370px|En 1800-talls fortolkning av hvordan Tyra Danebod gir ordre om bygge festningsverket Danevirke.]]
'''Thyra Danebod''' - på sin manns [[runestein]] til hennes minne blir hun kalt '''Thorvi'''<ref>[https://books.google.no/books?id=MMFisCY78DYC&pg=PA158&lpg=PA158&dq=%22Gorm+made+this+monument+in+memory+of%22&source=bl&ots=BkCYzULJnA&sig=7PmLg8S44PsOi2JwB4VzRzbJth0&hl=en&sa=X&ei=7SOMUq7rLMKMrQeYiYGIBw&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Gorm%20made%20this%20monument%20in%20memory%20of%22&f=false Birgit Sawyer: ''The Viking-age Rune-stones: Custom and Commemoration]</ref> - var en [[Danmark|dansk]] dronning, gift med kong [[Gorm den gamle]] og mor til [[Harald Blåtann]]. 

== Kilder om livet hennes ==
De eneste skriftlige kildene om henne er [[tekst]]ene på [[Jellingsteinene|runesteinene i Jellinge]]. På Store Jellingstein minnes Harald Blåtann sine foreldre Gorm og Thyra. Hennes tilnavn «Danebod» er avledet av de to siste ordene på Lille Jellingstein, ''tanmarkar but'' (= Danmarks pryd).<ref>Lund, Niels: «Thyra Danebod» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. desember 2021 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Thyra_Danebod]</ref> Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og hva ordet ''but'' betyr. Én tolkning har vært «pryd», en annen at ordet betyr «bot», hvorav hennes tilnavn Danebot, «den som ''bøtet'' på/forbedret/hjalp Danmark». Dette skapte oppfatningen av at Thyra var den som fikk reist og vedlikeholdt [[Danevirke]], forsvarsverket mot angrep sørfra. Men [[arkeologi]]ske undersøkelser har vist at Danevirke ble påbegynt i [[folkevandringstiden]], senest i år 500.<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dannevirke/</ref> Utbedringer ble foretatt blant annet i Harald Blåtanns tid, men ikke i Thyras tid.<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/thyra-danebod-doed-ca-950/</ref>
[[Fil:Runenstein Gorm 1.jpg|thumb|left|Framsiden av den lille Jellingsteinen. {{byline|Jürgen Howaldt}}]]
Da Gorm reiste steinen til minne om Thyra, må man gå ut fra at hun døde før ham, altså en gang før år [[958]]. Ut fra det har man antatt at hun ble født helt i begynnelsen av [[900-tallet]], men vi vet lite om hennes opprinnelse. [[Saxo Grammaticus]] (død ca 1220) skriver at hun var datter av «[[Æthelred]], konge av England», hvilket i så fall må ha vært [[Ethelred av Wessex]], men det er ikke sannsynlig eller troverdig. [[Snorre Sturlason]] (død i 1241) mener at hennes far var en [[konge]] eller [[jarl]] av [[Jylland]] eller kanskje [[Holstein]] og het [[Harald Klakk]] Halvdansson. Snorre er også her langt mer troverdig enn Saxo.

Nordhaugen i Jelling, også kalt «Thyras haug», er 8,5 meter høy og 65 meter bred, og dermed Danmarks største gravhaug. På toppen var en dam som trolig var i ferd med å tørke ut i 1820, da bøndene mente den var et kildeutspring som var blitt tilstoppet. Derfor gravde de seg rundt 5 meter ned i haugen, og fant et gravkammer av tre. Her tok de seg inn, og oppdaget at gravrøvere hadde vært på ferde. Like fullt oppstod det rykter om at det var blitt funnet [[gull]] som var solgt i [[Vejle]]. Faktisk ble det gjort småfunn av [[sølv]] og [[bronse]], samt [[Jellingebægeret]].<ref>[http://www.fortidensjelling.dk/ThyrasHoj.htm Thyras gravhaug]</ref> Begerets ornamenter ga navn til en av [[vikingtiden]]s [[stilart]]er, «Jellingestilen».<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/jellingbaegeret-ca-950/</ref> Det ble ikke funnet spor etter Thyra i gravhaugen.

== Sagn og overleveringer ==
På 1800-tallet ble Thyra fremstilt som den [[symbol]]ske vokter av Danmarks sørgrense. Uten noen rot i kilder fra hennes samtid ble hun fremstilt som en besluttsom og sterk dansk dronning som fikk reist Danevirke, enda forsvarsverkene er langt eldre enn henne. Hun ble avbildet og skildret som Danmarks beskytter i dikt, sanger og ikke minst malerier.<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/thyra-danebod-doed-ca-950/</ref> 

Saxo diktet flere [[sagn]] om kongeparet. Angivelig ville Thyra først gifte seg med Gorm etter at han lovet henne hele Danmark i [[morgengave]]. Etter [[bryllup]]et ba hun ham om ikke å røre henne de første tre nettene. Gorm la derfor et [[sverd]] mellom sin brud og seg selv. Om natten skal han så ha [[drøm]]t at to [[falk]]er av ulik størrelse fløy opp fra Thyras fang. Flere ganger satte de seg hos ham, en på hver hånd, men så kom bare den minste tilbake, med [[blod]] på vingene. Et [[vandresagn]] kjent i andre sammenhenger, ble også knyttet til henne av Saxo. Ifølge Saxo elsket Gorm sin eldste sønn Knud så høyt at han hadde sverget ved [[Odin]] og [[Tor]] at han ville drepe den første som kom med budskap om Knuds død. Da eldstesønnen virkelig døde, torde ikke Thyra fortelle sin mann det. I stedet skal hun ha hengt svart klede for vindusgluggene og kledd seg i en sekk. Da Gorm spurte henne om dette skulle bety at Knud var død, svarte hun: «Det sa du og ikke jeg.»<ref>[http://erantis.dk/litteratur/saxo/saxo-07-140-149.htm Gorms drøm]</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordiske sagnpersoner]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Danske dronninger]]