Redigerer Typografenes Byggeselskap

[[Fil:705 Egne Hjem Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00218 bldsa PK22410.jpg|thumb|Fra Egne Hjem. De to husene i forgrunnen tilhører ikke byggeselskapets område. [[Bærumsbanen]], nå Kolsåsbanen, krysser veien omtrent midt på bildet. Bildets tittel er ''Egne Hjem - Bærumsbanen'' som står i nederste venstre hjørnet.]]
[[Fil:Egne hjem jan 2016.JPG|thumb|Bilde tatt samme sted i 2016.]]
'''Typografenes Byggeselskap''' var et boligutbyggingsprosjekt på begynnelsen av 1900-tallet i osloområdet. Selskapet ble stiftet ved generalforsamling 6. september 1900 av medlemmer av [[Den typografiske forening]] i Kristiania.

== Typografenes byggeselskap ==
Starten på byggeselskapet må anses å være et ''Aabent brev til rekonvalecenthjemmets komite'' i [[Typografiske Meddelelser]] nummer 31 fra 4. august 1900.<ref name=":0" /> I brevet tok Jac. Gopledal til orde for at en del av midlene som ble skaffet til veie for [[Typografenes rekonvalesenthjem|Rekonvalesenthjemmet]] i basaren og innsamlingene tidligere samme år ble investert i et eiendomsprosjekt: «De penge, som nu forefindes, gjælder det selvfølgelig at anbringe saa rentebærende og paa samme tid i saa frugtbringende øjemed som muligt.»<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = Aabent brev til rekonvalecenthjemmets komite|forfatter = Jac. Gopledal|dato = 4. august 1900|publikasjon = Typografiske Meddelelser nr 31}}</ref> 

I løpet av august måned ble det etablert et selskap - ''Typografernes byggeselskap'' som skulle gå til innkjøp av en passende tomt og finansiere kjøp av denne samt oppsetting av hus til aksjeeierne. Fra starten kunne bare medlemmer av [[Norsk Centralforening for Boktrykkere|Norsk Centralforening for bogtrykkere]] eie andeler. Aksjene var pålydende 600 kroner og ble betalt ned av aksjeeierne med 1 kroner per uke. Den 30. august ble det bestemt å kjøpe Nedre Nadderud gård i Bærum. Eiendommen var på 580 mål og kostet 105 000 kroner. Hele denne saken var altså brakt i havn i løpet av august måned, noe som igjen tyder på at initiativtagerne nok hadde forberedt saken grundig.<ref>{{Kilde bok|tittel = Øvre Stabekk vel 1906-1981|etternavn = Nilsen|fornavn = Rolf|utgiver = Øvre Stabekk vel|år = 1981|isbn = |utgivelsessted = Bekkestua|sider = 7|kapittel = }}</ref>

Trass i de mange store vanskelighetene gikk det forbausende raskt i den første tiden med å få reist hus. Allerede i februar 1901 ble de første to hus tatt i bruk, og så gikk det slag i slag. Ved utgangen av 1902 var det bygget 34 hus. Men så gikk det langsommere. Det ble bygget 8 i 1903 og 5 i 1904. Grunnen er vel den økonomiske nedgang i disse år, vel også at i den første tiden gikk man løs på de tomter som var lettest å bebygge.<ref>{{Kilde bok|tittel = Oslo typografiske forening 100 år|etternavn = Hegna|fornavn = Trond|utgiver = Oslo typografiske forening|år = 1972|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 270|kapittel = }}</ref>

== Egne Hjem A/S ==
På selskapets generalforsamling 14. oktober 1902 ble det besluttet at også andre enn typografer kunne bli medlem av selskapet og samtidig ble navnet på selskapet endret til [[Egne hjem|Egne Hjem A/S]]. Dette navnet er senere brukt om en stasjon på [[Kolsåsbanen]]. Etter hvert som aksjonærene overtok hus og tomt som privat eiendom, og selve byggevirksomheten ble innskrenket i samme grad som hele området ble bebygget, var det ikke lenger behov for noe byggeselskap. Det ble derfor besluttet å oppløse Egne Hjem A/S, og på generalforsamling 20. februar 1910 ble det vedtatt en avviklingsplan. Selskapets økonomiske stilling var god, aksjene kunne innløses med et beløp over sitt pålydende, og de medlemmer som hadde obligasjonsgjeld til selskapet fikk anledning til å gjøre opp gjelden på meget rimelige vilkår, med sterk reduksjon av gjeldsbeløpet. Men Egne Hjem A/S hadde verdier utover dette oppgjør med aksjonærene, og disse verdier ble overdratt til en ny organisasjon, Egne Hjem Sameiet. En del av den ubebygde grunn ble solgt, men en stor del beholdt som friluftsområde og for fellesanlegg.<ref>{{Kilde bok|tittel = Oslo typografiske forening 100 år|etternavn = Hegna|fornavn = Trond|utgiver = Oslo typografiske forening|år = 1972|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 270f|kapittel = }}</ref> Dette friluftsområde eksisterer fremdeles og har navnet [[Bjerkelunden]].

== Egne Hjem Sameie ==
Da den mest aktive byggeperioden var slutt, ble Egne Hjem A/S oppløst i 1910. Fellesarealene, det vil si veiene, brønntomtene og Birkelunden, ble overdratt som "fælles herligheter" til de daværende og fremtidige eiere av 97 parseller som var regnet opp i skjøtet. Disse parselleierne holdt så generalforsamling i januar 1911 og opprettet "Egne Hjem-Sameiet" for å administrere felleseiendommene, og ellers ta seg av oppgaver som fulgte av at byggeselskapet var oppløst. Sameiet hadde fått tillatelse av byggeselskapet til å selge brønntomtene hvis brønnene en gang ikke lenger var til nytte, og det skjedde da vannledningene kom. Sameiet hadde også fått anledning til å selge Birkelunden til kommunen. Det skjedde i 1939, og da ble sameiet oppløst.<ref>{{Kilde bok|tittel = Øvre Stabekk vel 1906-1981|etternavn = Nilsen|fornavn = Rolf|utgiver = Øvre Stabekk vel|år = 1981|isbn = |utgivelsessted = Bekkestua|sider = 15|kapittel = }}</ref>

== Egne Hjem i folketellingen 1910<ref>{{Kilde www|url = http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01036373010945|tittel = Folketellingen 1910|besøksdato = 01.01.2016|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> ==
[[Fil:Egne hjem 1910.png|thumb|385x385px|Kart over Egne Hjem fra ca 1910]]
Folketellingen 1910 er registrert på eiendommens navn samt gårdsnummer og bruksnummer. Egne Hjem ligger i krets 17 for 219 Bærum Herred. Sammenholdt med kart over Egne Hjem slik det er tegnet inn i selskapet protokoll er det mulig med stor grad av nøyaktighet å identifisere den delen av folketellingen som omfatter Egne Hjem.

Det er 64 eiendommer, med 451 beboere. Av huseierne er 26 grafiske fagarbeidere og 23 har andre håndverksfag. Av leierne er 12 grafiske fagarbeidere og 52 har andre håndverksfag. Til sammen 49 av de 64 eiendommene er eiet av fagarbeidere.

Flest beboere er det i eiendommene ''Solaas'' og ''Solbakken'' med 14 beboere i hver. Færrest er det i ''Fagerli'' og ''Fjeldhaug'' med 2 beboere. I mange av eiendommene bor det 8-11 personer.
{| class="wikitable"
!Eiendommens navn
!Hjemmehørende personer
!Eiendommens navn
!Hjemmehørende personer
|-
|
Fagertun (handelssted)
|5
|
Elisenlund
|4
|-
|
Sofieborg
|10
|
Granholt
|9
|-
|
Fram
|10
|
Glimt
|6
|-
|
Solaas
|14
|
Fagerheim
|8
|-
|
Sparbo
|7
|
Fribo
|9
|-
|
Fjeldhaug
|2
|
Hildinghøi
|6
|-
|
Storbonn
|8
|
Solbakken
|14
|-
|
Solheim
|9
|
Kilde
|4
|-
|
Fortuna
|9
|
Liabraaten
|6
|-
|
Gedthavl
|4
|
Dovre
|7
|-
|
Granlund
|7
|
Ly
|9
|-
|
Melby
|10
|
Borgila
|9
|-
|
Brattsli
|9
|
Bergly
|5
|-
|
Østerli
|10
|
Fjeldhammer
|5
|-
|
Sjøberg
|6
|
Alfheim
|4
|-
|
Solhøi
|6
|
Kringsjaa
|10
|-
|
Røsbak
|7
|
Heim
|3
|-
|
Stupan
|6
|
Myrli
|9
|-
|
Gimle
|7
|
Løkkeberg
|6
|-
|
Carlsborg
|8
|
Fagerli
|2
|-
|
Fredheim
|5
|
Gran
|9
|-
|
Hochheim
|5
|
Fjeldtun
|5
|-
|
Flatabø
|6
|
Trydal
|7
|-
|
Fagerhøi
|5
|
Betzyda
|8
|-
|
Nordheim
|4
|
Nordkap
|6
|-
|
Vonheim
|7
|
Heldberg
|5
|-
|
Johnsrud
|6
|
Kvilheim
|10
|-
|
Sletten
|6
|
Heimby
|6
|-
|
Erdal
|3
|
Fageraas
|8
|-
|
Skogly
|9
|
Fagermo
|11
|-
|
Birkeli
|7
|
Vidar
|5
|-
|
Borg
|4
|
Rutland
|5
|}

==Referanser==
<references />

== Litteratur  ==
*Jul. Neerland: ''Øvre Stabekk vel 1906-1956''. Oslo 1956
*Rolf Nilsen: ''Øvre Stabekk vel 1906-1981''. Bekkestua 1981
*Typografiske Meddelelser for 1900, 25 årgang.
*Trond Hegna: ''Oslo typografske forening 100 år''. Oslo 1972

[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Norske boligorganisasjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]