Redigerer Type C1

{{Infoboks jernbanemateriell
| bilde = B%C3%A6rumsbanen_Class_C.jpg
| bildetekst = 
| typenavn = Elektrisk motorvogn for forstadsbane
| litranavn = C1
| produsent = [[Skabo]]
| designer = 
| byggeår = [[1940]]
| antallbygget = 8
| antalldrift = 
| antallbevart = 
| antallbestilling = 
| operatører = 
| tjenesteår = 
| nummerering = 
| passasjerer = 72 sitteplasser og 88 ståplasser
| lastevekt = 
| lastevolum = 
| konstruksjon = 
| lengde = 17000
| vognlengde = 
| bredde = 3130
| høyde = 
| gulvhøyde = 
| dører = 
| seksjoner = 
| vekt = 
| totalvekt = 
| hjulkonfigurasjon = 
| akselrekkefølge = Bo´Bo´
| hjuldiameter = 850
| boggiavstand = 
| akselavstand = 
| aksellast = 
| sporvidde = 
| kurveradius = 
| bremsetype = 
| overføring = 
| strømsystem = 
| hovedmotor = 
| banemotor = 4 Siemens Dx802/Dy802a
| maksfart = 60
| hestekrefter = 
| kilowatt = 55
| starttrekkraft = 
}}
'''Type C1''' ('''300-serien''') var forstadsbanevogner for [[Bærumsbanen]] som koblet sammen [[Kolsåsbanen]] og [[Røabanen]] med en ''forbindelseslinje'' mellom Jar og Sørbyhaugen i [[1942]]. Sammenkoblingen medførte at Bærumsbanen måtte ha nye brede toretningsvogner for trafikk i undergrunnsbanen, istedenfor [[trikk]]er eller smale boggivogner.

== Bakgrunn ==

Bærumsbanen ble forbundet med Røabanen med en ''forbindelseslinje'' mellom Jar og Sørbyhaugen i 1942, og banen mellom Sørbyhaugen og Kolsås fikk da navnet [[Kolsåsbanen]]. Forstadsbanen til Kolsås ble integrert i nettverket som [[A/S Holmenkolbanen]] og [[Akersbanene|A/S Akersbanene]] hadde bygget, med en vognpark av brede og store boggivogner.  Bærumsbanen måtte derfor ha nye brede toretningsvogner ment for trafikk i undergrunnsbanen, istedenfor [[trikk]]er eller smale boggivogner.

A/S Bærumsbanen inngikk et samarbeid med A/S Holmenkolbanen om utvikling av en ny moderne vogntype for Oslos undergrunnsbaner som var planlagt for utvidelse i slutten av 1930-årene, og tok kontakt med [[Skabo Jernbanefabrik]]. Mens Holmenkolbanen ønsket to vogner med helt nytt elektrisk utstyr, var Bærumsbanen mer villige til å utnytte en rekke tekniske komponenter fra [[Type A | A-vognene]] på de nye vognene. Skabo leverte dermed åtte vognkasser til [[Avløs stasjon |Avløs]] hvor de ble ferdigstilt av selskapets egne ansatte i verkstedet.

Etter tre år var vognene endelig satt i regulær trafikk mellom Kolsås og Nationaltheatret fra den 15. juni 1942. Krigens ankomst i april 1940 hadde stoppet arbeidet med forbindelseslinjen. Høsten 1941 ble C1-vogn 301 satt i trafikk for å kjøre skolebarn mellom [[Jar]] og Valler<ref>Asker og Bærum Budstikke 17. oktober 1941.</ref>. Disse nye vognene ble en suksess.

==C1-vognene==
De åtte forstadsbanevogner var toretningsvogner med førerrom i hver ende. De var bygget i stål, med en strømlinjeformet selvbærende vognkasse med lettvekts boggier av en ny konstruksjon, og hadde midtinngang med to skyvedører på hver side. Disse vognene fikk nummer 301 til 308, i likhet med alt materiell på vestbanene. De var 17 meter lange og 3,120 meter brede, med vekt på 34,6 tonn.

Det elektriske utstyret var levert av Siemens. Motorene ble tatt fra de utrangerte A-vognene (nr. 29, 8, 5, 6, 7, 10, 12 og 30) som var tatt ut av trafikk for å skaffe motorene og andre komponenter til vognkassene på Avløs.

{| class="wikitable"
|- test
! Nr. før 1982
! Nr. etter 1982
! Fabrikant
! Levert til BB
! Deler fra A-vogn nr.
! Avstilt/Utrangert dato
! Opphogd dato
! Merknad
|-
| 301
| 421
| Skabo
| 1940<ref>Bærumsbanens arkiv i Oslo byarkiv: Brev fra o.ing. C F Mathiesen til Skabo: Vognene 301 og 302 overtas av Bærumsbanen den 7. juni 1940. Første vognkasse ble kjørt fra Skabo til Lilleaker i mars samme år - artikkel med bilde i Aftenposten. </ref>
| 29
| 1/5 1987
| 10/2 1988
| Ombygd 1959, avstilt etter kollisjon. Boggiene avgitt til nr. 423.
|-
| 302
| 422
| Skabo
| 1940
| 8
| 4/5 1992
| 14/4 1994
| Ombygd 1969.
|-
| 303
| 423
| Skabo
| 1940
| 5
| 4/5 1992
| 15/4 1994
| Ombygd 1968.
|-
| 304
| 424
| Skabo
| 1940
| 6
| 22/8 1991
| 6/12 1991
| Ombygd 1963.
|- 
| 305
| 425
| Skabo
| 1940
| 7
| 4/5 1992
| 20/4 1994
| Ombygd i 1965 med mindre modifikasjoner uten koplingsutstyr.
|-
| 306
| 426
| Skabo
| 1940
| 8
| 25/1 1985
| 11/2 1988
| Ombygd 1962 med mindre modifikasjoner, avstilt etter kollisjon.
|-
| 307
| 427
| Skabo
| 1940
| 12
| 22/8 1991
| 2/12 1991
| Ombygd 1961.
|-
| 308
| 428
| Skabo
| 1940
| 30?
| 4/5 1982
|
| Ombygd i 1967. Bevart som museumsvogn. Fikk tilbake sitt opprinnelige nummer i 2011.
|-
|}

I 1982 var nummer 301, 304, 306 og 307 lettere ombygd uten dødmannsknapp, mens nummer 302, 303, 305 og 308 var ombygd i større grad for togkjøring med C2 og C3 vognene. Alle vognene var modifisert både på utsiden og innsiden i løpet av tiden, så ingen var helt lik den andre ved slutten av deres tjenestetid i 1982 til 1994. I 1955 til 1982 hadde vognene av type C1, [[Type C2]] og [[Type C3]] blitt revidert og ombygget i ulik grad i Avløs verksted med ulike resultater. Dette begynte etter 1950, da det var bestemt å ha togkjøring med koplede vogner i to og to. Dermed måtte de ha skinnebremser, og nye komponenter for bedre driftsikkerhet. 

301 ble gitt ny innredning som C2 nr. 408, men 306 og 307 som var revidert på samme lest ble noe forskjellig ved å ha lysegule veggplater. 

I motsetning til andre av serien kunne ikke 308 koples med andre enn C3 nr. 410 og 411 etter ombyggingen for togkjøring. 308 koplet sammen med 410 eller 411 ble på folkemunne kalt «bruskasse og ølkasse», en kombinasjon av 300-vogner og 400-vogner i tog var ikke uvanlig. Men disse uten dødmannsknapp kunne ikke ha kopling med disse av type C2 og type C3.

I 1987–1988 ble 304, 305 og 307 utstyrt med kun en Brecknell-Wills enbent strømavtager og 24 volt lys mens resten fikk nye strømavtagere uten ekstra utstyr. Før hadde C1-vognene to store strømavtagere først tatt fra A-vognene, senere i 1960-årene nye strømavtagere fra Siemens.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Lokaltrafikk nr. 37 september 1988, artikkel av ''Bjørn Andersen og Bjørn O. Isachsen'' {{ISSN|0802-1007}}
* Lilleakerbanen 1919–1924, Akersbanerne 1917–1949 og Bærumsbanen 1924–1971 av Thorleif Strandholt, 1990. ISBN 87-87589-31-1

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20031012060320/http://www.sporveismuseet.no/arkivet/bilde_2001_05.html C1 nr. 305, nr. 425 i 1982]

[[Kategori:Kolsåsbanen]]
[[Kategori:T-banetog i Oslo]]

{{T-banetog i Oslo}}