Redigerer Tyge Nielssøn

[[Fil:Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644 - framside.jpg|thumb|Forsiden til den første norske [[almanakk]]en, som regnes for å være første boken som ble trykket i Norge]]
'''Tyge Nielssøn Castberg''' (føst ca. 1610, kanskje ved Kallø, en øy på østkysten av [[Jylland]] i [[Danmark]], død 1687) var en dansk boktrykker som i 1643 startet Norges første boktrykkerforretning.<ref name="slekt" />

== Boktrykkeren ==
Nielssøn Castberg var boktrykker i [[København]] i 1631, der han arbeidet hos boktrykkeren [[Henrik Waldkirch]]. Den [[28. mai]] [[1634]] fikk han kongelig [[privilegiebrev]] som boktrykker, og kunne starte egen forretning. Forretningen gikk dårlig og da han begynte å miste kunder, overtalte sogneprest [[Christen Bang|Christen Steffensen Bang]] i [[Romedal]] ham til å flytte virksomheten sin til [[Oslo|Christiania]]. Sognepresten gav ham også 200 [[riksdaler]], 300 [[Ris (mål)|ris]] papir og alle manuskriptene sine, for å hjelpe ham med å etablere seg på nytt i Norge.<ref name="typo" /> 

=== Utgivelser ===
Det første Tyge Nielsøn trykte i Norge var et lite trykk med tittelen ''Encke-Suck / huorudi/Et Gudfryctigt / Menniske sin Hiertekiere Ectefellis/uformodende og hastige affgang væmodel- / beklager; trøster sig selff ov venter/effter Gud. / Til et tacknemmeligheds Tegen for/meget velgiort Componeret oc offeret / af H. F. / Vnder Melodi. / Bedrøffuelig leffuer jeg hen min tid etc. / Prentet i Christiania aff/Tyge Nielssøn / Aar 1643.''<ref name="typo" /> 

Det andre skriftet han trykte var en tekst av den omstridte teologen [[Nils Svendsen Chronich]], med tittelen ''En/Merckelig Vise/Om den yderste Dommedag/Nu nylig utgaaet på Prenten''.<ref name="typo" /> 

Det tredje han trykket,var ''[[Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644|En ny / Allmanach / paa det aar efter Jesu /Christi Fødsel / 1644]]''. [[Nasjonalbiblioteket]] eier et originaleksemplar av denne utgaven.<ref name="snl1" />. Slike prognostica, eller spådomsbøker, var sikre salgssuksesser. Boktrykkeren hadde mange astronomiske [[typer]] liggende, og i boken har han fråtset i bruken av disse. Boken er en vakker, liten trykksak på 47 sider i duodesformat, slik som dagens «7de sans». Dette er det første av Nielssøns tre trykk som ennå finnes i Norge, og den regnes som Norges første trykk.<ref name="typo" /> 

Senere trykte Nielssøn en julepreken av teologen ''Chronich''. På grunn av denne prekenen hadde teologen fått forbud mot å preke i kirken: ''I Jesu Christi Naffn. / Aandelige Jule-Betenckning / Om den Allerstørste Glæde / oc Allerhøyeste Ære / at bekomme oc beholde / udi vor Frelsere JESV CHRISTO / formedelst hans Hellige og Glædelige Fødsel / oc Menniskelige Naturs annammelse. Fremsat oc Prædicket / ved GVDS hellige Aand pc Naade / for Christianiæ Menighed / til en Tolffprædicken udi Christianiæ Kircke / paa første Juledag / ANNO DOMINI JESU CHRISTI, 1642. aff / Niels Suendszøn C. Lector oc Gvds H. Ordis Ringe oc wværdige Tienere vdi Christi/aniæ Gymnasio. / Cim Pri. Ser. Reg. Maj. ad decenn. Prentet i Christiania/ aff Tyge Nielszen / Aar 1644''.<ref name="typo" /> 

Christiania-oppholdet ble ikke langt for Nielssøn. Det hersket en del uenigheter mellom ham og hans økonomiske støttespiller sogneprest Bang, siden almanakken ikke ble ferdig til [[mikkelsmesse]] som Nielssøn hadde lovet. Den [[3. april]] [[1644]] gav retten Bang medhold, og Bang overtok Nielssøns boktrykkerutstyr.<ref name="typo" /> 

== Sorenskriveren og stamfaren ==
Dette kan være det siste vi vet om Tyge Nielssøn, men det er antatt at han er identisk med en senere [[sorenskriver]] Tyge Nielssøn. Denne Tyge giftet seg med Maren Nielsdotter Knag, datter av sorenskriver Niels Knag fra [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] på [[Sunnmøre]], men selv født på [[Jylland]]. I tidslinjen passer det at Tyge Nielsøn flyttet på seg etter at det ble slutt på boktrykkerviksomheten. De slo seg ned på gården [[Vågnes]] på [[Sula]] i Borgund. I 1650 fikk han løyve til å drive handel, og siden var han en tid [[kirkeverge]], før han i 1656 tok over som [[sorenskriver]] etter sin svigerfar, en stilling han hadde til han døde rundt 1687.<ref name="typo" />

Tyge Nielssøn Castberg er regnet som stamfar for slekten [[Castberg]] i Norge og adelsslekten [[Knagenhjelm]] via sin sønn [[Niels Knag|Niels Tygesen Knag Castberg Knagenhielm]]<ref name="snl2" />.

==Referanser==
<references>
<ref name="snl1">{{Kilde www|url=https://snl.no/Tyge_Nielss%C3%B8n|tittel=Tyge Nielssøn|besøksdato=2022-07-10|språk=nb|verk=snl.no}}</ref>
<ref name="snl2">{{Kilde www|url=https://snl.no/Knagenhjelm|tittel=Knagenhjelm|besøksdato=2022-07-10|språk=nb|verk=snl.no}}</ref>
<ref name="slekt">{{Kilde www|url=https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59937&tree=1|tittel=Hitterslekt - Tyge Nielssøn Castberg|besøksdato=2022-07-10|språk=nb|verk=hitterslekt.no|arkiv-dato=2022-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220817190231/https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59937&tree=1|url-status=yes}}</ref>
<ref name="typo">{{Kilde www|url=http://www.typografi.org/dokum/tyge/tyge.html|tittel=Tyge Nielssøn, Norges første boktrykker|besøksdato=2022-07-10|språk=nb|verk=hitterslekt.no}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20060526072022/http://www.ub.ntnu.no/formidl/utgivelser/til_opplysning/to_nr3.html ''DET TRYKTE ORD – bokens historie i Norge'']
* [https://web.archive.org/web/20090411000732/http://home.c2i.net/oavesthagen/bartum_castberg.pdf Ole Arild Vesthagen ''Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på Hadeland''] 
* [http://www.typografi.org/dokum/tyge/tyge.html ''Tyge Nielssøn, Norges første boktrykker'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielssøn, Tyge}}
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Bokbransjen]]
[[Kategori:Norske forleggere]]
[[Kategori:Personer fra Jylland]]
[[Kategori:Personer fra Sula kommune]]
[[Kategori:Castbergslekten]]
[[Kategori:Fødsler i 1600]]
[[Kategori:Dødsfall i 1687]]