Redigerer Tyfon (mytologi)

{{Infoboks gud
|navn= Tyfon
|bilde=Typhoeus - Etrurian Fresco.jpg
|bildetekst= Tyfon i en [[etruskisk kunst|etruskisk]] [[fresko]] i [[Tarquinia]]
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τυφῶν
|foreldre= [[Gaia]] og [[Tartaros]]
|søsken= Gaias avkom
|make=
|barn= 
|aspekt= Ild, [[jordskjelv]], oversvømmelser
|bosted=
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier=
}}
'''Tyfon''' ([[gresk]]: Τυφῶν, ''Tuphōn'')<ref> Også oppgitt som Tyfoevs (Τυφωεύς, ''Tuphōeus''), Tyfaon (Τυφάων, ''Tuphaōn'') eller Tyfos (Τυφώς, ''Tuphōs'')</ref> var det farligste og meste dødelige uhyre i [[gresk mytologi]]. Han var den siste sønnen til [[Gaia]], avlet med [[Tartaros]], personliggjøringen av en del av [[underverden]]. Tyfon ble kalt for «alle monstres far» og hans make [[Ekhidna]] ble likeledes kalt for «alle monstres mor».

Tyfon ble beskrevet i [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]' ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'' som det største og mest fryktelige av alle skapninger. Hans menneskelige overkropp nådde så høyt som til stjernekuppelen, og hans hender nådde øst og vest. Istedenfor et menneskehode var det hundre dragehoder som kom ut av nakken og skuldrene<ref>Han har like fantasifullt også blitt avbildet med menneskehode og med dragehoder som erstattet fingrene på hendene.</ref> Hans nedre halvdel besto av en enormt stor slangekveil som kunne nå toppen av hodet hans når den strakte seg ut og hele tiden kom det en skummel vislelyd fra halen. Hele kroppen var dekket av vinger, og ild sprutet fra øyene, og skremte selv [[De tolv olympiske guder|de olympiske guder]].

Tyfon forsøkte å drepe [[Zevs]] på Gaias ønske ettersom Zevs hadde fengslet [[titaner|titanene]]. Tyfon var seierrik i det første slaget, og rev ut Zevs' muskler og sener, men [[Hermes]] greide å gjenfinne musklene og gjenopprette dem hos Zevs. Tyfon ble til sist beseiret av Zevs som deretter bant ham fast under fjellet [[Etna]] på [[Sicilia]]. Etna er den dag i dag fortsatt en aktiv [[vulkan]].

== Mytologiske fortellinger ==
[[Hesiod]] fortalte om Tyfons fødsel i dette diktet:

:''Men da Zevs hadde drevet titanene fra Olympos,''
:''mor Jord fødte hennes yngste barn Tyfoevs av kjærligheten til''
:''Tartaros, med hjelp av den gylne [[Afrodite]].''
::— Hesiod: ''[[Theogonien]]''<ref> Hesiod: ''Theogonien'' 820–822.</ref>

I en alternativ redegjørelse av Tyfoves/Tyfons opprinnelse, [[De homeriske hymnene|den homeriske hymne]] til Apollon, gjør uhyret Tyfon ved Delfi til en sønn av en arkaisk Hera i hennes minoiske utgave, framskapt av henne selv uten mannlig sæd, som en vanskapt utgave av [[Hefaistos]] eller [[Ares]], og var en valp i en grotte i [[Kilikia]] og sperret inne der i det gåtefulle Arima, eller landet til arimerne, ''en Arimois'' i henhold til ''Iliaden'':<ref>Homer: ''Iliaden'', annen sang, 781–783</ref>

:''Markene drønnet og skalv, som når Zevs, den lynglade hersker,''
:''pisker i vrede med lynet den jord som dekker Tyfoves''
:''hist i arimernes land, hvor man sier at jetten skal ligge.''<ref>Homer: ''Iliaden'', annen sang, i P.Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 38</ref>

[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations082 kopie1jpg.jpg|thumb|right|450px|Himmelguden dreper dragen Illuyanka. Bak ham ses hans sønn [[Sarruma]]. <small> Den vridde kroppen til slangen er avbildet i bølgeformete linjer med menneskelige figurer som glir langsetter. Museum for anatoliske sivilisasjoner, Ankara, Tyrkia </small>]] 
Det var i [[Kilikia]] at Zevs kjempet mot uhyret og beseiret ham i en langt mer komplisert fortelling. Det var ingen enkel kamp, og Tyfon hadde midlertidig nedlagt Zevs, skåret ut musklene hans og etterlat ham som en «lærsekk», det ''korukos'' som er den [[etymologi]]sk opprinnelse til ''korukion andron'', Korykian eller korykianske grotte hvor Zevs midlertidig led en formørkelse som i Landet til de døde. Regionen Kilikia i sørøstlige Anatolia hadde mange muligheter for oldtidens grekerne langs kysten til å være i kontakt med [[hettittene]] i nord. Fra dens første gjenopptreden har den hettittiske myten om [[Illuyanka]] blitt sett på som en prototype for slaget mellom Zevs og Tyfon.<ref> Porzig, W. (1930): «Illuyankas und Typhon» i: ''Kleinasiatische Forschung'' I.3, s 379–386</ref>

Myteforskerne [[Walter Burkert]] og Calvert Watkins har hver for seg merket de nære kontaktene mellom de to mytene. Watkins' ''How to Kill a Dragon''<ref> Watkins, Calvert (1995): ''How to Kill a Dragon: Aspects of Indo-European Poetics'', Oxford University Press</ref> har rekonstruert i detaljer den fleksible indoeuropeiske poetiske formel som ligger under myten, episk og magisk trolldomstekster om piskingen og bindingen av Tyfon. 

Tyfon var kjent som et stort menneskelignende udyr. Tyfon var det siste avkommet til [[Gaia]]. Etter at hans brødre var beseiret, [[Giganter|gigantene]], manet Gaia ham til å hevne dem, foruten også hans andre brødre, [[Titaner|titanene]].

== Avkom ==
[[Fil:Wenceslas Hollar - The Greek gods. Tryphon.jpg|thumb|Tyfon, tegning av Wenceslaus Hollar, midten av 1600-tallet]]
Tyfon var far til flere avkom med sin kusine og make [[Ekhidna]], datter av [[Forkys]] og [[Keto]]:

* [[Orthos]], en fryktelig [[hund]] med to hoder.<ref> Hesiod: ''Theogonien'', 306ff.; Homer: ''Iliaden'', ellevte sang 664</ref> Orthos sammen med sin herre [[Eurytion]], sønn av [[Ares]] og [[Hesperidene|hesperiden]] [[Hesperidene|Eryteia]], voktet de kjente rødkyrne til [[Geryon]]. Begge ble drept, sammen med Geryon, da [[Herakles]] stjal kyrne.

* [[Sfinks]] ble sendt av [[Hera]] for å forpeste byen [[Theben (Hellas)|Theben]]. Hun var den dyktigste av Tyfons avkom, og ville ha drept alle som ikke kunne svare på hennes [[gåte]]r. Da [[Oidipus]] til sist kunne gi svaret på den, kastet hun seg i havet i raseri og druknet.

* [[Løven fra Nemea]] var en veldig stor [[løve]] med ugjennomtrengelig hud. En annen legende hevdet at udyret er en sønn av [[Selene]] og Zeus. Herakles ble beordret til å drepe løven som den første av hans [[Herakles' tolv storverk |tolv stordåder]]. Første forsøkte han å skyte piler mot den, deretter brukte han sin store klubbe, og ble til sist tvunget til å kvele løven med hendene. Han måtte bruke løvens egne klør for å flå den, og deretter brukte han løvepelsen som sitt ugjennomtrengelige rustning.

* [[Kerberos]], en annen av Tyfons avkom var en hund med tre hoder som ansatt av [[Hades]] som vokter av porten til og fra [[underverden]]. Hesiod mente derimot at han var avkommet til Orthos og Ekidna.

* [[Ladon]] var en slangeaktig [[drage]], kjent som en ''drakon''. I henhold til Hesiod var Ladon sønn av [[Forkys]] og [[Keto]] framfor av Tyfon og Ekidna. Uansett hans opphav tvinnet Ladon seg rundt treet til [[hesperidene]] på befaling av [[Hera]] som gjorde ham til stedets vokter. Han ble til sist drept av [[Herakles]].

* [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra fra Lerna]], en annen av Tyfons døtre, terroriserte en kilde ved innsjøen Lerna, i nærheten av [[Argos]], drepte alt og alle som nærmet seg hennes bol med sin farlige [[gift]], bortsett fra en fryktelig [[krabbe]] som var hennes selskap. Hun ble opprinnelig framstilt med ni hoder, og hvis disse ble hogd av ville det vokse ut to nye. Hennes niende hode var udødelig. Både hun selv som krabben ble drept av Herakles som hans andre storverk. Han kappet av hodene og brente stumpene slik at nye ikke vokste ut, og knuste hennes niende under en stein. Krabben ble knust under Herakles' hæl da den forsøkte å blande seg inn.

* Tyfons siste avkom var hans datter, uhyret [[Kimære (uhyre)|kimæren]]. Den minnet om en stor, ildsprutende [[løve]] med hode til en [[geit]] på ryggen, og halen endte i et slangehode. Den herjet rundt i det gamle området i [[Lykia]], særlig ved fjellet ''Kimæra'', muligens ved det sted som i dag er tyrkiske [[Yanartaş]], førte med seg dårlige varsler og ødeleggelser inntil den ble drept av [[Bellerofon]] og [[Pegasus (mytologi)|Pegasus]] på vegne av kong [[Iobates]].

* Ifølge Apollodorus var han også far til ''det krommyonske villsvinet'' (Faia) som helten [[Thesevs]] drepte som et av sine seks storverk på sin ferd fra Troizen til Athen.<ref>Apollodorus, ''The Library of Greek Mythology'' (2008), Oxford University Press, Epitome 1.1., s. 139</ref>

== Kampen med Zevs ==
[[Fil:Combat de Zeus contre Typhon.jpg|thumb|Zevs i kamp med Tyfon, gresk vasemaleri.]]
[[Fil:EtnaAvió.JPG|thumb|Tyfon ligger fengslet under fjellet [[Etna]].]]
Tyfon begynte med å ødelegge byer og slynge seg rundt i fjellene i et raseriutbrudd. Alle [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] flyktet, og kun Zevs sto fast tilbake. Kampen raste til Zevs slynget et hundre av sine lyn mot Tyfon og naglet ham.

Den farlige fienden til de olympiske gudene er beskrevet i detaljer av [[Hesiod]]<ref> Hesiod: ''Theogonien'' 820–868</ref> som et umåtelig gyselig monster med hundre slangehoder «med mørke blafrende tunger» med flammende ild fra øyene og en buldrende larm av stemmer og et hundre slangebein, et trekk som er delt av mange opphavelige monstre i greske myter. De er gjerne en blanding av slanger eller skjellformet slangekveil fra midjen og ned. Den voldsomme kampen skapte [[jordskjelv]] og [[oversvømmelse]]r.<ref> Hesiod: ''Theogonien''; «Hele jorden kokte, og himmelen og havet: og de lange bølgene raste langs strendene og omkring ved de udødelige guder: og der oppsto en endeløs rystelse.»</ref> 

Straks Tyfon var erobret med Zevs lynstråler ble Tyfon kastet ned [[Tartaros]], et vanlig sted for mange av slike arkaiske udyr, eller han ble fengslet under fjellet Aitna ([[Etna]] på [[Sicilia]]) i henhold til [[Pindar]]os,<ref>[[Pindar]]os: ''Pytiske ode'' 1.19–20; [[Aiskhylos]]: ''Promethevs i lenker'', 370</ref> hvor «hans seng rispet og hakket hele lengden av hans rygg strukket ut på den», eller i andre [[vulkan]]ske regioner hvor han førte til utbrudd. Tyfon er således den [[Ktoniske guder|ktonske]] manifestasjonen av vulkanske krefter slik [[Hefaistos]] (romerske [[Vulkan (gud)|Vulkan]]) er det i den mer siviliserte olympiske manifestasjonen.

== Opprinnelse til navnet ==
Tyfon kan være avledet fra [[gresk]]e τύφειν (''typhein''), «å røyke», derav er det betraktet som en mulig [[etymologi]] for ordet [[tyfon]], muligens lånt fra [[Perserriket|perserne]] som طوفان, ''tufân'' for å beskrive [[syklon]]er og [[storm]]er. Grekerne representerte figuren Tyfon som en stormdemon, særlig i versjoner hvor han stjal Zevs' tordenkile og ødela jorden med stormer, jamfør Hesiods ''Theogonien'' og [[Nonnos]]' ''Dionysiaka''

== Beslektede konsepter og myter ==
* ''Se artikkel [[Urindoeuropeisk religion]], avsnittet [[Urindoeuropeisk_religion#Dragen_eller_slangen|mytologi: slange/drage]]''

Siden [[Herodot]]os har Tyfon blitt identifisert eller i det minste sammenlignet med den [[Egyptisk mytologi|egyptiske]] guden [[Set]]. I [[Orfisme|orfisk tradisjon]] er Tyfon lederen av titanene da de angrep og drepte [[Dionysos]], akkurat som Set var ansvarlig for drapet på [[Osiris]]. Drapet på Tyfon ved Zevs har likheter med drapet på [[Vritra]] av [[Indra]],<ref> ''[[Rigveda]]'' 1.32.1. «La meg nå synge om heltedådene til Indra, den første som tordenkilehåndterer utførte. Han drepte dragen og skar en åpning for vannene; han delte opp fjellenes mager.»</ref> en indisk guddom som var knyttet til tordenkilen og lynstråler, og stormer. Det er også to andre fortellinger som til sist er avledet fra en felles indoeuropeisk bakgrunn. Likheter kan også bli funnet i kampen mellom den [[Norrøn mtologi|norrøne]] guden [[Tor]] og [[Midgardsormen]] (''Jormundgand'', «den veldige staven»), og kanskje også en hendelse i [[Irsk mytologi|irske]] metriske ''Dindsenchas'' hvor [[Dagda]] («de gode gudene») bekjempet en voldsom stor [[blekksprut]].<ref>[http://www.ucc.ie/celt/published/T106500D/text099.html «Mag Muirthemne»], ''Corpus of Electronic Texts Edition''</ref> 

Mytologen Joseph Campbell har også fremmet paralleller til drapet av [[Leviatan]] av [[Jahve]] innenfor [[jødisk mytologi]] og [[Den hebraiske Bibelen|litteratur]]. Leviatan er i [[Jødedom|jødisk tradisjon]] framstil som et kjempestort sjøuhyre oppfattet som en mellomting mellom en slange og en drage. Ordet forekommer seks ganger i [[Bibelen]].

Sammenligninger kan også bli gjort til det [[Mesopotamia|mesopotamiske]] uhyret [[Tiamat]] og dets drap av den [[Babylonia|babylonske]] hovedgud [[Marduk]]. Likhetene mellom den greske myten og dens tidligere [[Mesopotamisk mytologi|mesopotamiske motpart]] synes ikke å være utelukkende tilfeldig. Et antall vestsemittiske ([[Ugarit| Ras Shamra]]) og [[Hettittene|hettittiske]] kilder synes å understøtte teorien om en genetisk slektskap mellom de to mytene.<ref> Vernant, Jean-Pierre (1982): [http://books.google.fr/books?id=KktoPGN4JaoC ''The Origins of Greek Thought'']. Cornell University Press</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion''
*[[Robert Graves|Graves, Robert]] ([1955] 1960): ''The Greek Myths'', , §36.1–3
*[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''
*[[Calvert Watkins|Watkins, Calvert]] (1995): ''How to Kill a Dragon'', 448–459

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Gigante/Typhoeus.html «Typhoeus»], ''Theoi Project''
{{Autoritetsdata}}
{{Mal:Gresk mytologi}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Drager]]