Redigerer Tycho Brahe

{{referanseløs}}
{{Infoboks forsker}}
[[Fil:Tycho Brahe's Stjerneborg.jpg|thumb|right|Den danske astronomen Brahe fikk bygget det [[astronomi]]ske [[observatorium|observatoriet]] [[Stjerneborg]] på øya [[Ven|Hven]] (Hveen) i [[Øresund]] i 1584 da han ikke lenger fant [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]] tilstrekkelig for observasjoner av stjernehimmelen.{{byline|type=Tegning|1662}}]] 
'''Tycho Brahe''' (født '''Tyge Ottesen Brahe'''; [[14. desember]] [[1546]], død {{JULGREGDATO|24|10|1601|Lenke="sann"}}; også ''Tyge Brahe'') var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av [[stjerne]]ne og [[planet]]ene og som grunnlegger av den moderne observerende [[astronomi]]en.

Krateret Tycho på [[Månen]] og [[Mars (planet)|Mars]]-krateret Tycho Brahe er oppkalt etter ham. Også [[Tycho Brahe Planetarium]] i København er oppkalt etter Brahe.

Fornavnet Tycho er en latinisering av det danske Tyge.

== Biografi ==
Tyge Ottesen Brahe ble født [[14. desember]] [[1546]] [[Knudstrup]] (Knutstorp) slott utenfor [[Landskrona|Landscrone]] i [[Skåne]] som den gang var dansk område.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206146|tittel=Menneskenes liv og historie. Bind 12|forfatter=Grimberg, Carl|forlag=Cappelen|isbn=8202027950|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref> Han var tvilling, men hans tvillingbror var dødfødt. Foreldrene var riksråd [[Otte Thygesen Brahe]] og dennes kone [[Beate Clausdatter Bille]].

Bare to år gammel ble Brahe sendt til sin fars barnløse bror, [[Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup|Jørgen Brahe]]. Tycho Brahe var den eneste av tolv søsken som ble sendt hjemmefra i oppveksten, selv om han senere påpekte at hans farbror og tante hadde behandlet ham som sin egen, og senere gjort ham til sin arving. Tolv år gammel tok han til med studier ved [[Københavns universitet]], først som jusstudent. Men så ble han 11. november 1572 i [[Herrevad kloster]] vitne til en [[supernova]]. Brahe var den siste berømte astronom som foretok sine observasjoner av nattehimmelen uten bruk av [[teleskop]].<Ref>[https://www.aps.org/archives/publications/apsnews/201910/history.cfm «November 11, 1572: Tycho Brahe Spots a Supernova», ''American Physical Society]</ref>

Brahe var 21. august 1560, 13 år gammel, vitne til en [[solformørkelse]] som forsterket hans interesse for astronomi.<ref name=":0" /> hans morbror [[Steen Clausen Bille]] innredet senere et [[laboratorium]] til ham på det tidligere Herrevad kloster, der han observerte supernovaen. Dit flyttet han med sin kone Kirsten Barbara Jørgensdatter (1549–1604). Hun kom fra en borgerlig familie. Fra ung alder skilte Brahe seg ut, både med hensyn til yrke og valg av ektefelle.

Etter å ha avsluttet sine studier som en anerkjent astronom, planla han å slå seg ned i [[Basel]]. Men da ga [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik 2.]] ham et tilbud han ikke kunne si nei til - en hel øy, [[Hven]] i [[Øresund]], der Brahe fikk oppført slottet [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]] og observatoriet [[Stjerneborg]]. I tillegg fikk han en rikelig årslønn i rede penger, samt inntektene fra [[Nordfjord len]] i Norge og et rikt [[prebende]] i [[Roskilde]]. Dessuten Kullagården i Skåne med 11 tilhørende [[gårdsbruk]], mot plikt til å holde [[Kullen]]s [[fyrlykt]] tent.<ref>[[Carl Grimberg]]: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 178), ''Menneskenes liv og historie'', Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0</ref> 

På Hven arbeidet han ofte med sin søster [[Sophie Brahe]] som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etter hvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som  trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i [[Rostock]] og senere hos grev Rantzau i [[Wandsbek]] nær [[Hamburg]]. I Rostock i 1566 mistet han i [[duell]] med [[Manderup Parsberg]] en del av nesen og bar siden en nese av sølv.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708032|tittel=Astronomi|forfatter=Knutsen, Henning|forlag=Universitetet i Stavanger|isbn=8276442625|utgivelsessted=Stavanger|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser [[Rudolf II]] av [[Böhmen]]. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans [[hoff]] i [[Praha]] til sin død og ble begravet i [[Týnkirken]].
[[Fil:Mauerquadrant.jpg|thumb|Brahes [[kvadrant]], et måleinstrument som viste [[stjerner]]s posisjon i [[grad]]er og [[bueminutt]]er]]

== Bidrag til astronomien ==
=== Svekke Aristoteles' verdensbilde ===
En kveld i november 1572 på Herrevad kloster observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende [[stjerne (astronomi)|stjerne]] i [[stjernebilde]]t [[Cassiopeia]], det vi i dag omtaler som en [[supernova]]. Stjernen lyste sterkere enn Venus og var synlig midt på dagen, og den vakte oppsikt over hele Europa. Etter dette konsentrerte han sine studier om astronomien. I alle fall siden [[Aristoteles]] hadde den aksepterte oppfatningen vært at alt utenfor [[månen]]s bane var uforanderlig, flere andre observatører forsøkte derfor å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe samlet data fra observasjoner ulike steder i Europa og fant at dette var uriktig. Han skrev om dette i boka ''De nova stella'' fra 1573. Herfra stammer betegnelsen ''nova'', brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en [[supernova]].

I 1577 ble en [[komet]] synlig på himmelen, Brahe fastslo at også denne var lengre borte enn månens bane. Inntil da hadde de fleste ment at også kometer var atmosfæriske fenomener. I samtiden var det mange som holdt seg til Aristoteles' teori om at himmelens (tilsynelatende) omdreining var en ''virkelig'' omdreining av flere kuleskall, eller krystallhimler som stjernene og planetene var festet til, og dette ble illustrert ved at man lagde messingkuleskall kalt ''Theorica Orbium'' som illustrerte hvordan dette kunne forklares fysisk. Tycho Brahe argumenterte for at observasjoner av kometer var ensbetydende med at denne fysiske forklaringen ikke holdt mål. Både kometen og den nye stjernen svekket troverdigheten av det gamle verdensbildet fra Aristoteles og [[Ptolemaios]].

=== Nøyaktige og systematiske observasjoner ===
Moderne posisjons- og observasjonsastronomi sprang direkte ut av innsatsen hans. Han er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene før [[teleskop]]et ble oppfunnet. Mens tidligere astronomer hadde vært i stand til å gjøre observasjoner med en nøyaktighet på 10-15 bueminutter, hadde Brahes observasjoner en nøyaktighet i størrelsesorden 1 bueminutt (1 bueminutt = 1/60 grad).<ref>Linton (2004), s. 157.</ref> Som måleinstrument brukte han en kvadrant (se illustrasjon).

Mye av astronomien fra grekerne og fra middelalderen bygde på observasjoner gjort av [[Babylonia|babylonerne]], og selv [[Nikolaus Kopernikus]] utførte bare få og unøyaktige observasjoner.<ref>Strømholm (1984), s. 65.</ref> Brahe stolte ikke på disse tidligere observasjonene. Tidligere skulle astronomiske teorier bygge på både gamle og nye observasjoner, med Brahe kom et brudd med dette.

Han var også den første i moderne tid som utførte systematiske observasjoner. Han skrev observasjonene ned og samlet slik store mengder rådata. Han akkumulerte dermed en skatt av kunnskap som la grunnlaget for moderne astronomi.

Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, den første som var uavhengig av Ptolemaios. Målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for den tyske astronomen og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630), som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).

[[Fil:Tychonian system.svg|thumb|Brahes geoheliosentriske modell, et verdensbilde som var både jordsentrert ([[geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisk]]).]]
[[File:Naboth Capella.JPG|thumb|Brahe var ikke førstemann ut med en geo-heliosentrisk modell; her [[Valentin Naboth]]s tegning (1573) av [[Martianus Capella]]s astronomske modell fra 400-tallet.]]
=== Geoheliosentrisk verdensbilde ===
Selv om Brahe ofte blir husket for sine svært gode data, var han også en av de store [[Kosmologi|kosmologene]] mellom [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Isaac_Newton]]. Brahe mente at både Ptolemaios ekvant og Kopernikus' bevegelige jord var absurd, han foreslo derfor en modell som både var jordsentrert ([[geosentrisme|geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisme|heliosentrisk]]). Denne modellen kombinerte Kopernikus' elegante løsninger med at selv ikke Brahe med sine rekordnøyaktige målinger kunne måle noen [[parallakse]]bevegelse for [[fiksstjerne]]ne. Dermed fantes det absolutt ingen beviser for jordas bevegelse gjennom verdensrommet. Det var ikke før i 1838 at [[Friedrich Bessel]] observerte slike bevegelser.<ref>Parallaksebevegelsen for den nærmeste stjernen, Proxima Centauri, er ca. 1/100 av hva Brahe var i stand til å måle.</ref>

Brahe mente også at Kopernikus' løsning ville føre til et urimelig stort univers, og dermed også at stjernene ville være urimelig store. Brahe målte fiksstjernenes diameter å tilsvare opp til 2 bueminutter (1/30 grad), mens astronomer i dag vet at stjernene for oss ser mye større ut enn de egentlig er pga. lysbrytning  i atmosfæren, og at de egentlig har så å si ingen utstrekning på himmelen.<ref>Se Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening: [http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/fysikk/blinking/blinking.htm «Hvorfor blinker stjerner»]</ref>

For mange astronomer på 1500-tallet og et stykke inn på 1600-tallet representerte Brahes geoheliosentriske modell det beste fra to verdener. Først med [[Johannes Kepler]] kom en matematiker som var dyktig nok til beskrive en modell som var mer elegant og som også gav enda mer nøyaktige forutsigelser.

[[Fil:Prague Praha 2014 Holmstad Huset til Tycho Brahe - House of Tycho Brahe on Hradcany Novy Svet.jpg|miniatyr|Tycho Brahes hjem i [[Praha]] der Brahe ble keiserlig hoffastronom for [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]] 1599.]]
[[Fil:Brahe kepler.jpg|miniatyr|Monument over Tycho Brahe og den tyske [[astronom]]en og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630) i Praha. Brahes målinger av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for Kepler, som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).]]

== Verker ==
* 1573: ''De Nova Stella'' (beskrivelse av supernovaen SN 1572)
* 1588: ''De mundi aetherei recentioribus phaenomenis''
* 1596: ''Epistolae astronomicae''
* 1598: ''Astronomiae instauratae mechanica''
* 1602: ''Astronomiae instauratae progymnasmata''

== Tycho Brahe-dager ==
Brahe var også [[astrolog]]. Det hevdes at han beregnet seg frem til 32 dager som det ville være ytterst uheldig å foreta seg noe på, derav begrepet på [[dansk]] ''Tycho Brahes-dag'', også omtalt som Tychoe-Brahe-dag og Tyge-Brahe-dag, som brukes når alt går en i mot. Dessuten skulle han ha regnet seg frem til at det var fire særdeles heldige dager, nemlig 26. januar, 9. februar, 10. februar og 15. juni. Der finnes dog ingen dokumentasjon for at Tycho Brahe virkelig laget en slik liste over dager. Sannsynligvis er listen blitt tilskrevet astronomen lenge etter hans død for å få den til å fremstå mer troverdig.

== Gravåpning ==
15. november 2010 ble Brahes grav åpnet for undersøkelser for annen gang. Forskerne ønsket å finne ut mer om astronomens helsetilstand og om mulig dødsårsak.<ref>[http://humaniora.au.dk/events/tychobrahe/ Åbningen af Tycho Brahes Grav] {{Wayback|url=http://humaniora.au.dk/events/tychobrahe/ |date=20101129030908 }}</ref> Analyseresultatene avkrefter den utbredte myten om at Brahe hadde blitt forgiftet med [[kvikksølv]]. I tillegg til gull og sølv ble det funnet rester av kvikksølv i skjegghåret hans, men ikke nok til å kunne ta livet av et menneske.<ref>[http://politiken.dk/kultur/ECE1811864/myte-aflivet-kviksoelv-slog-ikke-tycho-brahe-ihjel/ ''Myte aflivet: Kviksølv slog ikke Tycho Brahe ihjel'', politiken.dk]</ref>

Levningene etter Brahe og hans kone er blitt analysert. [[Ferskvannsfisk]] var en vesentlig del av kostholdet på keiser Rudolfs tid. I rundt 25 år hadde ekteparet Brahe god tilgang til fisk hentet fra ferskvannsdammer. På Hven, der de bodde i årene 1576-97, hadde Valentin von Spangenberg (ellers kjent for kongeveien mellom slottene [[Kronborg]] og [[Frederiksborg slott]]<ref>[https://www.njrs.dk/12_2017/11_vellev_brahe.pdf Jens Vellev: ''Et industrianlæg og en votivsten på Hven fra renæssancen'' (s. 109)]</ref>) anlagt nesten 60 ferskvannsdammer med mange typer fisk. I 1597/98 bodde ekteparet et år på [[herregård]]en tilhørende Brahes venn Heinrich Rantzau i [[Wandsbek]] utenfor Hamburg, der Tycho innrettet et tårn til stjernekikking.<ref>[https://www.stormarnlexikon.de/herrenhauswandsbek1772_1861/ «Herregården Wandsbek», ''stormarnlexikon.de]</ref> Så bodde de en stund i [[Wittenberg]] hos [[Philip Melanchthon]]. I 1599 tilbrakte de et år på Benátky-slottet,<ref>[https://whereartthoucharlesiv.wordpress.com/2014/07/23/tycho-brahe-and-the-benatky-castle/ Benatky castle]</ref> der Brahe arbeidet sammen med [[Johannes Kepler]], som senere gjorde bruk av Brahes innsamlede data for  å utvikle sine tre lover for planetenes bevegelser.<ref>[https://lib.arizona.edu/special-collections/collections/tycho-brahe-collection «Tycho Brahe-samlingen», ''lib.arizona.edu]</ref> Fra 1600 til Brahes død året etter bodde de i Praha, der hans kone Kirsten Jørgensdatter i 1604.<ref>[https://www.nature.com/articles/s40494-020-00399-8 «On the diet of Tycho Brahe and his wife»; ''heritage science]</ref>

== Trivia ==
En førsteutgave av ''De Nova Stella'' ble i november 2011 solgt på [[auksjon]] i Danmark for 4,1 millioner danske kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/kultur/boger/art5035135/Legendarisk-Tycho-Brahe-bog-er-solgt-for-rekordbel%C3%B8b|tittel=Legendarisk Tycho Brahe-bog er solgt for rekordbeløb|besøksdato=2022-05-07|dato=2011-11-28|språk=da-DK|verk=[[Politiken]]}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Boerst, William J: ''Tycho Brahe. Mapping the heavens, Morgan Reynolds'', 2003
* Christianson, J.: ''Cloister and observatory. Herrevad Abbey and Tycho Brahe's Uranienborg'', University microfilms, Michigan, 1964
* Linton, Christopher M.: ''From Eudoxus to Einstein. A History of Mathematical Astronomy'', 2004.
* Strømholm, Per: ''Den vitenskapelige revolusjon 1500-1700'', 1984.
* Wittendorff, Alex: ''Tyge Brahe'' (Gad, 1994) 327 sider, ISBN 87-12-02272-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tychobrahe.com/ Tycho Brahe-museet på Hven] {{Wayback|url=http://www.tychobrahe.com/ |date=20110203114706 }}
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/tycho-brahes-indledning-til-de-nova-stella-1573/ Tycho Brahes innledning til ''De Nova Stella'', 1573]
* Noen av Brahes vitenskapelige verker er digitalt tilgjengelige via [http://www.archive.org/search.php?query=creator%3A%22Brahe%2C%20Tycho%2C%201546-1601%22 Internet Archive]
* Biografi [http://www.nndb.com/people/559/000024487/ «Johannes Kepler»] hos nndb.com
* Interaktivt natthimmelkart: [https://web.archive.org/web/20160306092405/http://astroviewer.com/interactive-night-sky-map.php?phpsessid=0eljdkc7bvt2698ch23hd8rlq7 AstroViewer]
* [http://www.nas-veven.no/ Norsk Astronomisk Selskap]

{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brahe, Tycho}}
[[Kategori:Dansker]]
[[Kategori:Brahe-slekten]]
[[Kategori:Danske astronomer]]
[[Kategori:Astrologer]]
[[Kategori:Filippister]]
[[Kategori:Personer fra Helsingborg]]
[[Kategori:Personer fra Onsø herred]]
[[Kategori:Personer fra Svalövs kommun]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Danske lensinnehavere]]