Redigerer Turms

{{Infoboks gud
|navn=Turms
|bilde=Populonia 5 asses Turms 77000007.jpg
|bildetekst=Turms med bevinget petasos på mynt
|trossystem=[[Etruskisk mytologi]]
|religionssenter=[[Italia]]
|originaltnavn=
|foreldre=
|søsken= 
|make=
|barn=
|aspekt=Gudenes sendebud, psykopomp
|bosted=
|symboler=[[caduceus]] (merkurstav), [[petasos]] (solhatt), og sandaler
|tekster=
|andremytologier=[[Hermes]] ([[gresk mytologi]])<br>[[Merkur]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Turms''' (gjengitt som 𐌕𐌖𐌓𐌑𐌌, ''Turmś'' i [[gammelitalisk skrift|etruskisk alfabet]]) var i henhold til [[etruskisk mytologi]] likestilt med den [[Antikkens Hellas|greske]] guden [[Hermes]] og den [[Romerriket|romerske]] guden [[Merkur]], budbringer mellom mennesker og gudene, og gud for handel og musikk.<ref>[http://www.websters-online-dictionary.org/definition/HERMOEA «Hermoea»] {{Wayback|url=http://www.websters-online-dictionary.org/definition/HERMOEA |date=20070927190131 }}, ''Webster Online''</ref> Han var avbildet skjeggløs med samme særskilte attributter som Hermes og Merkur: [[Merkurstav|caduceus]] (merkurstav), [[petasos]] (solhatt), og sandaler (både hatten og sandalene var tidvis framstilt med vinger).<ref name="Combet-Farnoux_178"> Combet-Farnoux (1980), s. 178</ref> Han er forstått som gudenes sendebud, særskilt Tinia ([[Jupiter (gud)|Jupiter]]/[[Zevs]]),<ref name="Combet-Farnoux_179"> Combet-Farnoux (1980), s. 179</ref> skjønt også andre guder kunne benytte seg av hans tjenester.<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 189</ref>

Turms er også en figur i en bok av den [[Finland|finske]] forfatteren [[Mika Waltari]], mest kjent for hans roman fra [[1947]], ''[[Egypteren Sinuhe (roman)|Egypteren Sinuhe]]'', i hans ''Turms the Immortal'' (''Turms den udødelige'') som har handling fra de siste tider i den etruskiske sivilisasjon.

== I kunsten ==
[[Etruskisk kunst]] framstilte Turms ofte i hans rolle som [[psykopomp]], den som ledet sjelen til etterlivet.<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 177-178 </ref> I denne rollen er han tidvis vist på etruskiske [[sarkofag]]er, i et tilfelle sammen med [[Charun]] og [[Kerberos]] (underverdens skremmende beist med tre hoder).<ref name="Combet-Farnoux_178"/>

I et tilfelle er hans framstilt i posituren til en profet eller sannsiger, hans venstre fot løftet og hans høyre arm løftet med en finger rettet ut for å gi instruksjon. På en [[amfora]] fra rundt 550-540 f.Kr. med [[Svartfigurvaser|svartfigurer]], nå i Antikksamlingen i [[München]], eskorterer Turms, ledet av en eldre mann med hvitt skjegg, tre gudinner, Uni, Menrva og Turan til Elcsntre. Sistnevnte tilsvarer [[Paris (mytologi)|Paris]] fra [[Troja]], og den kjente greske myten om [[Paris' dom]], som etruskerne adopterte i sin mytologi.<ref> Grummond, Nancy Thomson de (2006): [https://books.google.no/books?id=TVAtdzbV-yIC&pg=PA126&dq=Turms+etruscan&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Turms%20etruscan&f=false ''Etruscan Myth, Sacred History, and Legend''], s. 126</ref>

I en annen framstilling er han navngitt med inskripsjonen 𐌕𐌖𐌓𐌌𐌑 𐌀𐌉𐌕𐌀𐌑, ''Turmś Aitaś'' («Turms av Hades»), han bringer skyggen til [[Tiresias]] for å rådføre seg med [[Odyssevs]] i underverden.<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 179-180.</ref> Han opptrer også i scener med Hercle ([[Herakles]]) eller [[Persevs]].<ref name="Combet-Farnoux_179"/> 

Turms er mer kjent fra dekorasjoner på hverdagsobjekter, slik som speil, enn fra kultbilder,<ref name="Combet-Farnoux_179"/> skjønt en dedikasjon synes å indikere eksistensen av et tempel for ham ved [[Cortona]].<ref> Combet-Farnoux (1980), s. 173.</ref>

== Navn ==
Navnet Turms er av særskilt etruskisk opprinnelse, som det til [[Fufluns]], og i kontrast til etruskiske guddommer som Hercle (Herakles) og Aplu ([[Apollon]]) som er navn importert fra [[gresk mytologi]].<ref> Combet-Farnoux (1980), s. 171, 183-184.</ref> Den franske forskeren Bernard Combet-Farnoux tolker kommentarer fra [[Servius]] og [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]]<ref> Combet-Farnoux (1980), s. 185-187.</ref> som indikasjon på at «Hermes-Turms» hadde epitetet Camillus i betydningen «tjener» (det vil si av andre guddommer).<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 214, 216-217.</ref> En [[skolia]] (kommentar) på [[Kallimakhos]] føyde til at «Cadmilos er Hermes i Tyrrhenia»; Combet-Farnoux betrakter Camillus og Cadmilos som varianer av det samme navnet.<ref> Combet-Farnoux (1980), s. 208.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Combet-Farnoux, Bernard (1980): «Turms étrusque et la fonction de 'minister' de l'Hermès italique» i: ''Mercure romain : Le culte public de Mercure et la fonction mercantile à Rome de la République archaïque à l'époque augustéenne''. École française de Rome. s. 171–217.
* Grummond, Nancy Thomson de (2006): ''Etruscan Myth, Sacred History, and Legend'', UPenn Museum of Archaeology


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Etruskisk mytologi]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]