Redigerer Tuneskipet

{{Koord|59|54|16|N|10|41|6|E|vis=tittel}}
{{Infoboks skip
| navn = Tuneskipet
| bilde = Tunebåten, front.JPG
| bildetekst = <small>Tuneskipet utstilt i [[Vikingskipshuset]] i Oslo{{byline|John Erling Blad}}</small>
| andre navn = 
| type = [[Vikingskip]]
| Søsterskip = 
| bygget = Ca. [[900]] evt.
| verft = 
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 
| flaggstat = –
| register = 
| rederi = 
| status = Skipet ble funnet i Båthaugen på [[Rolvsøy]] i dagens [[Fredrikstad]] kommune i [[1867]]. Det kom til [[Vikingskipshuset]] 1932
| kallesignal = 
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = [[klinkbygging|klinkbygget]] skip nesten utelukkende av [[eik]]
| lengde = Opprinnelig ca. 19 meter (15 m er bevart)
| bredde = 4,4 m
| dybde = 
| toppfart = 
| maskin = 
| ytelse = 
| tonnasje = 
| lasteevne = 
| deplasement = 
| passasjerer = 
| kjøretøy = 
| lastekapasitet = 
| mannskap = 
| comcat = Tune ship
| commons = 
| vekt = 
}}
'''Tuneskipet''' er et [[vikingskip]] fra rundt [[900]] e.Kr. Skipet ble funnet i en [[gravhaug]] på Haugen gård på [[Rolvsøy]] i [[Fredrikstad]] kommune i [[Østfold]]. Skipet er [[klinkbygging|klinkbygd]] og hovedsakelig bygd av [[eik]]. Tuneskipet er utstilt i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], med museumsnummer C23838 i [[Universitetets Oldsaksamling]].

Dette var det første vikingskipet som ble gravd ut i Norge. Selv om det er i dårlig forfatning, er det likevel verdens tredje best bevarte vikingskip.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/gjellestadskipet/tuneskipet/ «Utgravingen av Tuneskipet»,] [[UiO]]</ref>

== Funnet ==
[[Fil:TuneShip.jpg|mini|Tuneskipet i oversikt]]
Tuneskipet ble funnet på Nedre Haugen gård på Rolvsøy,<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 3| ref=harv}}</ref> ca. 1,5&nbsp;km nordvest for [[Rolvsøy kirke]].<ref>{{kulturminne|75148}}</ref> Det lå i en meget stor [[gravhaug]], kalt Båthaugen, som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy, og den kunne trolig måle seg med de aller største gravhaugene i landet for eksempel [[Jellhaugen]]. Ifølge [[Sigurd Grieg]] ble Tuneskipet funnet i landets nest største gravhaug.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Vikingetiden i Norge|etternavn=Grieg|fornavn=Sigurd|utgiver=Cappelen|år=1928|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Tidlig på 1860-tallet begynte broren til grunneieren å kjøre ut masser fra gravhaugen, som allerede da var blitt skadet av skattejegere.<ref name=":0" /> Dette gjorde at gammelt delvis nedbrutt treverk tørket ut, og at [[oksygen]] kom inn i selve gravanlegget. Dette kan være en av årsakene til at skipet er såvidt dårlig bevart.<ref>{{Kilde www|url=http://www.marmuseum.no/Konserveringsverkstedet+ved+NMM.d25-SwJnSWY.ips|tittel=Konserveringsverkstedet ved NMM - Norsk Maritimt Museum|besøksdato=2016-12-10|verk=www.marmuseum.no|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220101238/http://www.marmuseum.no/Konserveringsverkstedet%20ved%20NMM.d25-SwJnSWY.ips|url-status=yes}}</ref> Sommeren 1867 var man kommet ned på skipsrestene, og akterdelen ble liggende åpen. Da ble det sendt melding til [[Fortidsminneforeningen]] og [[Universitetets Oldsaksamling]].<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 3-4| ref=harv}}</ref> Utgravningen foregikk over en periode på to uker samme høst, ledet av professor [[Oluf Rygh]] og assistert av sivilingeniør B.Chr. Arntzen. I oktober 1867 var det utgravde skipet sendt til Kristiania.<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 4-5| ref=harv}}</ref>

Skipet var gravd et stykke ned i [[leire]], under bakkenivå, og dermed fylt opp med leire innvendig. Slik ble den nederste delen av skipet fuktet og godt bevart. Men haugen over skipet var mer sandholdig, noe som slapp igjennom nok [[oksygen]] til å bryte ned skipet og gravgavene. Haugen kan også ha blitt åpnet alt i vikingtiden og iallfall på midten av 1700-tallet. Da Tuneskipet ble utgravd i 1867, fant man bare skipets nederste del som var konservert i leiren, men lite av gravgodset.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/gjellestadskipet/tuneskipet/ «Utgravingen av Tuneskipet»,] [[UiO]]</ref> 

Skipet har stått på kjølen inne i haugen, orientert tilnærmet nord-sør. Midt i haugen var et gravkammer bygd av stående eikeplank. Innvendig var skipet foret med mose og [[einer]]kvist. Det er bare bevart deler av gravgodset, men det finnes deler av en [[sadel]], et par glassperler, og en del fullstendig korroderte jerngjenstander, blant annet en [[brynje]], et [[sverd]], to [[spyd]]spisser og en skjoldbule. Man fant også rester av ubrente ben av et menneske og av hester. Det ble også funnet glassperler og rester av tøy som kan tyde på at personen ble begravet påkledd.<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 5-9| ref=harv}}</ref> Til forskjell fra [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]] var det litt annet enn selve skipet som ble funnet.<ref name=":2" />

Skipet bærer tydelig preg av å ha blitt gravd fram for fort og uvørent. Etter at det var frilagt, ble en treramme festet til skipets bunn, før [[hest]]er dro det opp av jorden og bort til [[Visterflo]]. Der ble det ble løftet over på en stor pram som ble fløtet ned til [[Fredrikstad]], og deretter slept inn til [[Christiania]]. [[Skjelett]]et og det meste av gravgodset var da gått tapt. Tuneskipet har vært brukt til transport av lettere gods og [[passasjer]]er, kanskje også som [[krigsskip]].<ref>Cat Jarman: ''Elvekonger'' (s. 80), forlaget Press, ISBN 978-82-328-0425-2</ref>

==Utstilling==
[[File:Vikingeskipene - no-nb digifoto 20160715 00141 NB MIT FNR 18569 (cropped).jpg|thumb|Tuneskipet fotografert 1958{{byline|[[Jac Brun]], [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
De første 10-15 årene ble skipet oppbevart i et skur i Universitetshagen og var tilgjengelig for publikum. Senere ble det flyttet til et magasin bak [[Frederiks gate 3|Domus Chemica]] og var ikke tilgjengelig for publikum. Da Osebergskipet ble funnet, ble det mindre interesse for Tuneskipet som utstillingsgjenstand.<ref name=":0" /> I Oslo ble det lagt i et midlertidig skur i [[Universitetshagen]]. Etter hvert fikk det sitt eget bygg, tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], men dette måtte rives for oppføring av [[Universitetets aula]], og skipet ble lagt under åpen himmel bak [[Frederiks gate 3]]. Etter at Osebergskipet ble flyttet til [[Bygdøy]] i 1926, ble Tuneskipet flyttet inn i Osebergskuret. I 1932 var [[Vikingskipshuset]]s fløy for Gokstadskipet og Tuneskipet ferdig, og Tuneskipet ble flyttet dit.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Sjøvold, Thorleif  | utgivelsesår = 1957 | tittel = Osebergfunnet og de andre vikingskipsfunn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108086 | side = }}</ref> Skipet står i sin egen fløy i Vikingskipshuset, og fragmentarisk som det er, fremstår det noe ubetydelig sammenlignet med de to andre skipene. Det kom litt i bakgrunnen da de større skipene ble funnet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Vikingskipene: en kort orientering om Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061400059 | side = 23 }}</ref>

== Rekonstruksjon ==
I motsetning til Oseberg- og Gokstadskipet er det ikke gjort noe forsøk på å bygge opp igjen Tuneskipet, som er utstilt i omtrent den form det ble funnet. Stavnene og de øverste bordgangene er råtnet bort.<ref name=":2" /> Deler av jern er stort sett rustet bort, og har bare etterlatt spor av rust. Funnet er svært ufullstendig, og skipet har mistet sin opprinnelige form på grunn av jordtrykket.<ref name=":0" /> Det ble tegnet grove skisser under utgravningsarbeidet, men det ble ikke gjort en fullstendig oppmåling. [[Haakon Shetelig]] målte opp skipet i 1917, men her er bare de bevarte delene tegnet ut. Et tiår senere laget [[Frederik Johannessen]] et forslag til rekonstruksjon i plan og snitt, noe modifisert av [[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]] i 1980. Ifølge denne har Tuneskipet vært langt, smalt og lavbordet, med ti bordganger i skroget.

I 1995 ble deler av skipet oppmålt med [[laserteodolitt]], og man fikk ut nok data til å gå videre med en full gjennomgang. Dette ble fulgt opp i 2000 med [[fotogrammetri]]sk oppmåling, som gav et dårlig resultat.{{tr}} Det ble også brukt [[laserskanning]] og [[fotoskanning]], som var betydelig mer vellykket, og dette ble fulgt opp med en grundig gjennomgang av de bevarte skipsdelene. Det finnes etter hvert tilstrekkelig informasjon til å lage en rekonstruksjon av skipet. Dette arbeidet ble presentert i [[Knut Paasche]]s [[avhandling]] fra 2010.<ref name=":3">[[#refPaasche2010|Paasche (2010)]]</ref>

Skipet slik det er bevart, har ti bordganger, men Paasche argumenterer for at det har hatt ytterligere to, altså i alt tolv bordganger.<ref name=":3" />  De har antakelig vært forsynt med årehull, ikke keiper, og det har trolig vært elleve eller tolv par årer.<ref name=":2" /> Total lengde antas å ha vært 18,67 m (15 m er bevart) eller opp mot 20 m, største bredde ca. 4,4 m. Tidligere arkeologiske vurderinger av skipet har konkludert med at det var svært flatbunnet (1,2 m fra reling til kjøl ifølge Sjøvold<ref name=":2" />) og lite egnet for [[seilas]] på åpent hav. Da har man imidlertid gått ut fra at skipet bare hadde ti bordganger. Paasche mener som nevnt det har vært tolv, og da vil fribordet bli høyt nok for fart i åpen sjø. Undervannskroget har vært bredt forut, men smalner noe av akterover. Paasche drøfter dette, og konkluderer med at Tuneskipet har vært en god seiler, kanskje til og med bedre enn Gokstadskipet.<ref name=":3"/> Gokstadskipet var større enn Osebergskipet, mens Tuneskipet var mindre enn Osebergskipet. Både Gokstadskipet og Tuneskipet var kraftigere bygget og beregnet på hardere seilas enn Osebergskipet. De tre skipene har ellers mange fellestrekk i konstruksjon.<ref name=":2" /> Selv om Tuneskipet var lavt og flatbunnet, var det trolig beregnet for seilas i åpen sjø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1969 | tittel = Vikingskipsfunnene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011848047 | side = }}</ref>

== Datering ==
Shetelig konkluderer med at Tuneskipet og Gokstadskipet er omtrent jevngamle, fra 850-900, men da utelukkende på typologisk bakgrunn, og på gjenstandsdateringer.<ref name=":0" /> Det ble tatt årringsprøver av tømmeret i gravkammeret og av skipet. Trevirket i gravkammeret var felt en gang mellom 905 og 910, og dette gir altså datering av gravleggingen. Slitasje på enkelte av delene antyder at skipet var i bruk før det ble brukt som gravskip, kanskje allerede fra slutten av 800-tallet.{{tr}}

== Navnet ==
Navnet «Tuneskipet» skyldes funnstedet på Haugen gård i Rolvsøy sogn, som var en del av daværende [[Tune]] [[herred]] og [[prestegjeld]].<ref>{{ Kilde | Brøgger | år = 1950 | side = 85 | ref = harv}}</ref> Funnet ble første gang publisert av ingeniør B.C. Arntzen, som hadde vært daglig leder av utgravningene, i artikkelen ''Beskrivelse over den i Tune fundne Baad''. Etter dette har funnet vært nært assosiert med Tune. Dermed har betegnelsen «Tuneskipet» blitt brukt i 150 år innenfor vikingtidsforskningen.<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord|etternavn=Nicolaysen|fornavn=N.|utgiver=Cammermeyer|år=1882|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604027 | side = 6}}</ref>

Lokale krefter fremmet på 2000-tallet forslag om å omdøpe skipet til «Haugenskipet» i tråd med tradisjonen å navngi viktige arkeologiske funn etter funnstedet.<ref>[http://www.f-b.no/nyheter/vil-omdope-tuneskipet-til-haugenskipet/s/2-2.952-1.6560265 Vil omdøpe Tuneskipet til «Haugenskipet»] ''[[Fredriksstad Blad]], 19. oktober 2011</ref><ref>{{ Kilde |Marstrander| år = 1999 | side = 10|ref=harv}}</ref> Gården Haugen har trolig navn etter gravhaugen med skipet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051003057|tittel=Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision : Gaardnavne i Smaalenenes amt|etternavn=Rygh|fornavn=Oluf|år=1999|isbn=8290520301|utgivelsessted=Oslo|side=300|kapittel=|sitat=|forlag=Bjørn Ringstrøms antikvariat}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tunseskipet har rett navn!|avis=Sarpsborg Arbeiderblad|url=|etternavn=Nordgård|fornavn=Siw|dato=22. november 2016|side=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Shetelig, Haakon | utgivelsesår = 1917 | tittel = Tuneskibet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504001 | side = }}</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Skips- og båtgraver]]
* [[Kvalsundskipet]]
* [[Rostadskipet]]
* [[Valleskipet]]

== Litteratur ==
* {{Kilde avhandling|tittel = Tuneskipet : dokumentasjon og rekonstruksjon|url = http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71499935280002201|forlag = Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie|dato = 2010-01-01|besøksdato = 2015-12-23|fornavn = Knut|etternavn = Paasche|ref = refPaasche2010}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde artikkel|tittel = Nytolket Tuneskip |publikasjon=Kysten |utgivelsesår=2011 |sider = 19-22 |nummer=5/2011|fornavn = Knut|etternavn = Paasche}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Marstrander, Sverre | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tuneskipet | isbn = 8299266424 | utgivelsessted = [Sarpsborg] | forlag = I samarbeid med Borgarsyssel museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090504094 | side = |ref=harv}} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Marstrander, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = De skjulte skipene: Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet | isbn = 8205165025 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092406013 | side = }} 
* {{ Kilde bok | etternavn = Shetelig | fornavn = Haakon | utgivelsesår = 1917 | tittel = Tuneskibet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504001 | side = | ref=harv}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Brøgger, A.W. (1884-1951) | utgivelsesår = 1950 | tittel = Vikingeskipene: deres forgjengere og etterfølgere | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204047 | sider = 169-173 | ref = harv}} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Sjøvold, Thorleif (1914-2001) | utgivelsesår = 1953 | tittel = Vikingeskipene: en kort orientering om Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808066 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Arntzen, B.C. | utgivelsesår = 1868 | tittel = Beskrivelse over den i Tune fundne Baad | utgivelsessted = [Christiania] | forlag = Polyteknisk Tidsskrift 6.hefte  |  }}

== Eksterne lenker ==

* [http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/tune/2-tuneskipet.html «Tuneskipet»], fra [[Kulturhistorisk museum]]
* [http://www.unimus.no/foto/#/search?q=tuneskipet Foto og tegninger av Tuneskipet i Kulturhistorisk museums bildesamling] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=tuneskipet |date=20200222064549 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingskip]]
[[Kategori:Arkeologiske artefakter i Norge]]
[[Kategori:Østfolds historie]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Skip fra norrøn tid]]
[[Kategori:Skipsgraver i Norge]]