Redigerer Tundra

[[Fil:Tundra_coastal_vegetation_Alaska.jpg|thumb|Tundra-vegetasjon i Alaska i USA]]
'''Tundraen''' er ett av hovedøkosystemene eller [[biom]]ene på jorda. Ordet ''tundra'' stammer fra det [[kildinsamisk]]e ordet ''tūndâr'' (som tilsvarer [[nordsamisk]] ''duottar'' = skogløst fjell), som ble opptatt i [[russisk]] som ''tundra'', og derfra spredt videre.<ref>Finn-Erik Vinje: ''Ut med språket'' (s. 44), forlaget Schibsted, Oslo 2005, ISBN 82-516-2161-5</ref>

Tundraen er de treløse områdene nord og sør for den polare skoggrensen. I tillegg finnes [[alpin tundra]] over skoggrensen, blant annet i [[Norge]]. Det er svært lite tundra på den sørlige halvkula fordi det er lite land på de aktuelle breddegrader. Det meste av tundraen ligger i [[Russland]], [[Canada]] og [[Alaska]].

Tundraen har vanligvis [[permafrost]], og bare de øverste lagene med jord tiner om sommeren. På grunn av tele i undergrunnen hindres dreneringen, og selv om nedbøren er liten, er jorda mettet av vann i vekstsesongen. Våtmarker er derfor svært utbredt på tundraen. Polar tundra finnes i fastlandsnorge kun på nordøstkysten av [[Finnmark]]. [[Vardø]] har for eksempel ikke sommer i meteorologisk forstand (ingen måned når opp i 10 ℃), men her er det ikke permafrost, da vintrene er forholdsvis milde på grunn av nærheten til et isfritt hav. Ekte polar tundra, med permafrost, finnes på [[Svalbard]]. De høyeste fjellområdene i Norge har også permafrost. 

I tundraens sørvendte og lune hellinger på kan en finne krattskog av [[vier]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]]. Ellers dominerer [[gress]]arter og [[starr]]. Tundraen har en rik [[lav]]flora. Store [[pattedyr]] som [[rein]], [[moskusfe]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[ulv]] og [[fjellrev]] setter sitt preg på dyrelivet. Om sommeren er det en rik [[fauna]] av hekkende trekkfugler, særlig [[ender]]. Om vinteren er fuglelivet sparsomt, med [[rype]], [[snøugle]] og [[jaktfalk]] som karakteristiske arter. [[Hare]] og smågnagere som [[lemen]] er viktige byttedyr.

Tundraen er, på grunn av den langsomme nedbrytingen som følger et kaldt [[klima]], ett av de biomene som er mest sårbare for menneskelig aktivitet. Spor etter menneskelige inngrep blir bevart i årtier eller århundrer, slik som man kan observere på Svalbard. Permafrosten (under det tynne jordsmonnet som tiner om sommeren) bevarer biologisk materiale svært lenge. Man har derfor funnet 37&nbsp;000 år gammel, velbevart [[mammut]] i [[Sibir]]s permafrost.<ref>http://www.reuters.com/article/idUSL0918497020080410</ref> Av samme grunn har forskere åpnet graver på Svalbard for å forsøke å finne [[virus]]et som forårsaket [[spanskesyken]].

De senere år har [[global oppvarming]] ført til at grensen for permafrost synes å trekke lengre nord i Sibir, Canada og Alaska. Permafrost som tiner vil avgi gassen [[metan]], som er en mer potent drivhusgass enn [[karbondioksid]]. Klimaforskere frykter derfor at dette kan gi en selvforsterkende effekt som leder til rask og dramatisk oppvarming. 

== Se også ==
* [[Alpin tundra]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biomer]]