Redigerer Tugt- og Børnehuset

[[Fil:Tugt og Børnehuset på Christianshavns Torv.jpg|thumb|Tugt- og Børnehuset i [[Philip de Lange]]s utforming på [[Christianshavns torv (København)|Christianshavns torv]] ses her til venstre på et stikk fra 1700-tallet.]]
'''Tugt- og Børnehuset''' var et oppdragelseshjem for foreldreløse barn på [[Christianshavns torv (København)|Christianshavns torv]] på [[Christianshavn]] i København, grunnlagt av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i [[1605]]. Ettersom tiden gikk, ble hjemmet også brukt som en straffeanstalt for voksne, kjent som '''Kvindefængslet på Christianshavn'''.
[[Fil:Farvergade 01.jpg|thumb|[[Farvergade]] sett fra [[Gåsegade]].]]
== Historie ==
=== Farvergade ===
[[Fil:Vartov.jpg|thumb|[[Vartov]]s side mot Farvergade.]]
Anstalten fremstilte [[tekstil]]er til militærets [[uniform]]er, og det kan diskuteres, om der egentlig var [[tvangsarbeid]] for [[konge]]n, selv om man i 1605 ga uttrykk for at anstalten skulle få slutt på [[tigging]]. «''Løsgjengere skulle henordnes og indtages og siden lære et haandværk, hvormed de deres brød kunde fortjene.''» Av et [[regnskap]] fra [[1606]] fremgår at [[tukthus]]et nærmest var en håndverkerskole innenfor [[tekstil]]fremstilling, slik at tukthuset ble Danmarks første egentlige tekstilmanufaktur. Ved opprettelsen i 1605 fokuserte man bare på voksne av begge kjønn, «''som omløber at tigge og trygle og ikke med deres hænders arbejde vil fortjene deres føde''». Det ble nesten klappjakt på løsgjengere med tanke på å utnytte arbeidskraft. Ved oppsamlingen ble det medtatt en del hjemløse barn, og snart viste det seg at barn var mye mer motivert for håndverksarbeid enn voksne. Fra da av gikk det jevnlig ut påbud til by og land om å fange inn fattige barn uten skoleplass eller arbeid, og sende dem til København.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 111), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>

=== Mellom Amagertorv og Gråbrødretorv ===
Etter pestepidemien i 1618 utstedet [[Christian IV av Danmark og Norge|kong Christian IV]] i 1621 en forordning om institusjonen mellom [[Amagertorv]] og [[Gråbrødretorv]] som delte den opp i et tukthus og et [[barnehjem]] i oppdragende hensikt.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/fileadmin/filer/Billeder/Scanninger_af_kilder/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621.pdf] Forordningen av 1621</ref> [[Rentekammeret|Rentemester]] [[Christoffer Urne]] fikk overordnet ansvar, mens en [[foged]] stod for den daglige driften. I 1630-årene var opptil 700 personer satt til å behandle [[ull]], [[silke]], [[lin]] og [[bomull]]. Det var ikke ment som noen [[straff]]. Tid var satt av til skolegang og lek. Hensikten var å lære barna et håndverk de kunne leve av. Etter tre år som [[svenn]] i [[tukthus]]et fikk guttene økonomisk støtte til å etablere seg som frie håndverkere. Barna fikk god og nærende mat, noe Christian 4. jevnlig kontrollerte ved selv å prøvesmake den. Han fikk innrettet et eget [[kontor]] i porthuset, som ga navn til nærmeste gate som inntil ca [[1850]] het Tugthusporten (nå: Niels Hemmingsens gade).<ref>http://www.indenforvoldene.dk/niels-hemmingsens-gade</ref> Kongen kunne finne på å stille kl 5 om morgenen for å kontrollere at læremestrene også var møtt frem slik de skulle. Trass i legetjenester og medisinsk behandling kunne ikke kongen hindre stor [[dødelighet]] blant barna. De mange epidemiene i byen grep raskt om seg der folk bodde tett.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 112)</ref> I [[1618]] var barnehjemmet, som da lå i [[Farvergade]], så hardt ramt av pest at man ikke torde annet enn å stenge ned i en periode.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 150)</ref>

Med penger fra fattigkassen ble det i [[1669]] oppført en ny, tiltrengt fløy; men produktet ble ikke av den grunn mer etterspurt. Kledet ble solgt til militæret, men [[offiser]]ene var svært motvillige. De klaget over tøyets dårlige kvalitet. Private ville ikke kjøpe det, men skolene anskaffet det til de fattige «[[Elev|peblingene]]». I [[1673]] fikk det københavnske kjøpmannskompani et alvorlig pålegg om å bestille klede fra børnehuset - selv om regjeringen måtte innrømme at produktet neppe kunne sies å innfri kjøpmennenes krav om [[kvalitet]].

[[Meny]]en var [[øl]] og [[brød]] til [[frokost]], kaldt eller varmt ut fra [[årstid]]en. Til middag var det flesk og [[kål]] om [[søndag]]en, «islandsfisk» og kål mandag og lørdag, kjøtt og kål tirsdag og torsdag, fisk og kål om onsdagen, [[sild]] og kål om fredagen. Tre ganger om uken vanket det [[sennep]] til maten, og to ganger [[eddik]]. I [[1629]] brøt pesten ut igjen, og tre år senere døde 621 bare i børnehuset. Anstalten gikk fremdeles med underskudd og ble nedlagt som manufakturfabrikk. Bygningene ble solgt i [[1650]].
[[Fil:Sankt_Annæ_Gade_-_late_19th_century.jpg|thumb|[[Sankt Annæ Gade]] i [[Christianshavn]] med kvinnefengselet til venstre.]]
I stedet ga [[Frederik 3.]] i [[1653]] 50 landflyktige [[Bøhmen|bøhmiske]] kledemakere med familier 20 års skattefrihet og lov til å slå seg ned på kongens ladegård. Derfra skulle de fremstille og selge tekstiler både i [[alen]]mål og stykkvis;<ref>[http://dengang.dk/artikler/3802 Dengang «Skal Ladegårdåens vand atter flyde?»<!-- Bot genereret titel -->]</ref> men snart klaget de over mangel på folk til spinning, selv om det gikk store, sterke tiggere rundt i gatene. Kong Frederik beordret dermed [[magistrat]]en og fattigforstanderne å få tak i arbeidere. I [[1662]] ble børnehuset gjenåpnet, nå på Christianshavn, for fremstilling av tekstiler til [[hær]]en og [[flåte]]n; men først i [[1665]] lå alt til rette for en større produksjon. Kongen hadde da skjenket en gård på Christianshavn til bruk som børnehus. I dag vet man ikke hvor den lå, men de ble også brukt som fengsel for straffedømte voksne, og måtte utvides med en bygning ut mot [[Sankt Annæ Gade]].

I [[1667]] var det flere enn 320 beboere, som «''holdes til ærligt haandværk at lære''». Og selv om stedet ble kalt «børnehuset», ble det gjort stadig større anstrengelser for å rekruttere voksne tiggere, tyver og andre lovbrytere som hadde sluppet unna [[galge]]n. Børnehuset ble delt opp i en yrkesskole for barn og en straffeanstalt for voksne lovbrytere. Fra [[1668]] ble også «beryktede kvinner» tatt inn.
[[Fil:Rigensgade - Garnisons Sygehus.JPG|thumb|300px|Til venstre Det kongelige ullmanufaktur i Rigensgade («Guldhusfabrikken»).<ref>[https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/85158 Rigensgade, Garnisons Sygehus - kbhbilleder.dk<!-- Bot genereret titel -->]</ref>]]
I [[1676]] var kassen tom; [[gjeld]]en beløp seg til 20.000 [[rigsdaler]]. En tidligere inspektør foreslo å redusere antall innsatte fra 300 til 80; men det fantes ikke penger til å hjelpe de som ble sendt ut på gaten. I [[1685]] ble mer enn 200 fattige hentet inn. Dermed satt man igjen med 500 mennesker. Samme år ble «Gullhuset» i Rigensgade skjenket til Chr. Werner til klesfabrikk, og betydelig utvidet av kongen under navnet Det kongelige Ullmanufaktur («Guldhusfabrikken»). Offiserene ble beskyldt for å lure til seg guttene som rømte. «Fattigfogdene»<ref>https://denstoredanske.lex.dk/stodderkonge</ref> som frem til [[1803]] var ansatt for å jage fremmede tiggere ut av sognet, var også hatet av [[almue]]n. [[14. januar]] [[1714]] ble flere fattigfogder overfalt av [[matros]]er med kniver, steinkast og blottet [[kårde]] i Grønnegade. Den ene fikk fem store sår i hodet, og høyre [[pekefinger]]en bortimot hogget av. To andre ble slått «blå og blodige».<ref>Peter Wessel Hansen: «Den strafværdige gavmildhed» (s. 183), ''Tidsskrift.dk'' (på nett)</ref> Slike opptrinn forekom ofte når koner og barn som tigget, ble arrestert. Også overklassen lot sine folk banke opp fattigfogdene.<ref>[http://dengang.dk/artikler/2987 Dengang » Børne – og Tugthuset<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

En helt ny monumental bygning i [[barokk]]stil til anstalten ble oppført i perioden [[1739]]&ndash;[[1741|41]] ved [[Philip de Lange]]. Fra [[1742]] ble anstalten utvidet med et «rasphus» hvor noen av de farligste mannlige forbryterne fra hele landet ble satt inn på straffearbeid. Fangene raspet farge av fargetre (''[[campeche]]'') fra [[koloni]]ene til bruk i Københavns fargerier og i maling. Tukthuset hadde [[enerett]] på å utvinne fargestoff fra ''campeche''; men treverket var så brannfarlig at alle varmekilder var forbudt. Uten oppvarming eller vinduer, ikke en gang et [[stearinlys]] til lys i cellen, fikk fangene helsen ødelagt av det giftige støvet fra treet, som satte seg i [[lunge]]ne og fremkalt utslett.<ref name=autogeneret1>[http://www.eftertrykket.dk/2017/06/25/i-fald-gud-ikke-vil-hjaelpe-os-skal-fanden-vaere-vor-medhjaelper/ «I fald Gud ikke vil hjælpe os, skal Fanden være vor medhjælper» |<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Det røde støvet farget også fangenes hud, hår og klær rødbrune, så de ble gjenkjent overalt. I forbedringshuset satt tyvene. Om dagen arbeidet de på mørke, skitne verksteder, og om natten sov de i sovesaler med en stor, stinkende balje på gulvet som [[toalett]].<ref name=autogeneret2>[https://jyllands-posten.dk/indland/kbh/ECE3252106/Opr%C3%B8r-i-B%C3%B8rnehuset/ Oprør i Børnehuset - København - Indland<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

Forfatteren og samfunnsrefseren Niels Ditlev Riegels<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/20/0172.html Niels D. Riegels]</ref> besøkte stedet i [[1787]]. Senere beskrev han de utrivelige forholdene i sitt [[anonym]]t utgitte tidsskrift ''Maanedsskriftet Kiøbenhavns Skilderie''. Han fremsatte også en plan for en reform av stedets økonomi, som imidlertid ikke blev fulgt opp av administrasjonen.<ref>''Maanedsskriftet Kiøbenhavns Skilderie'', no. 7-12, 1787. Artikkelen om Børnehuset og avhørsakter vedr. innsatte på stedet fra 1779 er gjenopptrykt i ''Miraklernes tid og andre fortællinger om livet i 1700-tallets København – Historiske Meddelelser om København'' 2007-2008 100/101. årgang, s. 204-235</ref>

I [[1790]] endret institusjonen navn til '''Tugt-, Rasp- og Forbedringshuset på Christianshavn''' og fikk mer karakter av et egentlig fengsel. Tyven som stjal [[Gallehus-hornene]], [[Niels Heidenreich]] var innsatt her.

== Fangeopprøret i 1817 ==
[[Fil:Torvegade_drawing_(2).png|thumb|Torvegade rundt [[1850]].]]
[[Fil:Torvegade_painting.jpg|thumb|Torvegade tidlig på 1900-tallet.]]
[[25. juni]] [[1817]] brøt det ut et voldsomt fangeopprør.<ref>[http://www.eftertrykket.dk/2017/06/25/i-fald-gud-ikke-vil-hjaelpe-os-skal-fanden-vaere-vor-medhjaelper/ Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig: ''I fald Gud ikke vil hjælpe os, skal Fanden være vor medhjælper'', Eftertryk 25.6.2017]</ref> I alt var der 495 indsatte, hvoraf 143 kvinder.<ref name=autogeneret3>[https://www.sa.dk/da/archive_series/tugt-rasp-og-forbedringshuset-paa-christianshavn-akter-vedr-mytteriet-256-1817-1817-1818/ Tugt-, Rasp- og Forbedring, Christianshavn - Akter vedr. mytteri<!-- Bot genereret titel -->]</ref> «Slaglille [[Fanden]]» og Johannes Pedersen «Vågehals» på rasphuset hadde planlagt opprøret<ref>https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/bem-symfony-content/bdk/uploads/file/18/184411/5337403-historier-om-tugthusvsnet.pdf  (s. 11)</ref> over lengre tid, som en fortsettelse av flere små flukt- og opprørsforsøk som mislyktes pga. manglende koordinering og planlegning. Fanger med adgang til verksteder og verktøy fremstilte falske [[gevær]]er til å true vaktene med; samt [[nøkkel|nøkler]] og falske [[pass]] og papirer, så fangerne kunne slippe ut gjennom Københavns porter. Der hadde vært en [[sultestreik]] to år tidligere og andre mindre former for motstand som viste en voksende kampvilje, til forskjell fra de tidligere [[selvmord]]ene. [[Tunnel]]er ble gravd, og sedler sendt rundt mellom de ulike avdelingene, viklet rundt småstein og kastet, eller skutt med [[blåserør]]: «''Ulykkelige medfanger! Vi har erfaret, at I har besluttet at gøre et udbrud. Og I kan ved denne lejlighed stole på fangene i tukthuset. Vi har to gange vist os, og vi skal tredje gang gjøre fyllest. I fald [[Gud]] ikke vil hjælpe os, skal Fanden være vor medhjælper. Dersom direktionen skulle få nys om affæren, og kaptajn Mangor skulle komme herop, skal de blive omringede.''» Bitre erfaringer hadde vist at [[angiver]]e var en betydelig trussel og derfor måtte identifiseres og uskadeliggjøres. Likevel fikk en medfange angitt opprørerne til fengselsdireksjonen. Etter planen skulle opprøret bryte ut [[søndag]], men ble utsatt til onsdagen, da Andreas Eggers, en av lederne, ble satt i isolat. På vei gjennom fengselsgården varslet Eggers fangene i tukthuset. Som svar viftet de med hvite kluter gjennom tremmene - avtalt [[signal]]. Kort tid etter angrep tukt- og rasphusfangene vokterne, og fikk på kort tid kontroll over fengselet. 14 fanger flygtet gjennom fengselsdirektørens bolig, mens andre løp rundt for å slippe flere medfanger fri.<ref name="eftertrykket.dk">[https://www.eftertrykket.dk/2017/06/25/i-fald-gud-ikke-vil-hjaelpe-os-skal-fanden-vaere-vor-medhjaelper/ Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig: Om fangeopprøret]</ref>

Vinduer ble knust, og innbo kastet ned på gaten. Ut av porten kom en militær hest [[galopp]]erende i retning [[Langebro]] med en stor rødbrun mann i salen. Støyen tok til, og ut kom en ny rødbrun mann med fullskjegg, svingende en enorm kølle. Han løp mot vollen og [[Amagerport]], forfulgt av to [[soldat]]er. Den ene snublet, og hans kollega fortsatte etter rømlingen, som forsvant på den andre siden av vollen.<ref name="jyllands-posten.dk">{{Kilde www |url=https://jyllands-posten.dk/oauth2/login-landing.jsp?error=access_denied&error_description=no%20user%20logged%20in&state=b72636bc0b9f43bca9e0d2a2e1a5ba53 |tittel=Allan Mylius Thomsen: «Opprør i børnehuset», ''Jyllandsposten'' 14. november 1998 |besøksdato=2021-02-12 |arkiv-dato=2021-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210420031723/https://jyllands-posten.dk/oauth2/login-landing.jsp?error=access_denied&error_description=no%20user%20logged%20in&state=b72636bc0b9f43bca9e0d2a2e1a5ba53 |url-status=yes }}</ref>

De harde fangene fra rasphuset startet opprøret; men snart sluttet fangene fra den lettere avdeling seg til. Vokterne måtte flykte og hente hjelp fra de nærliggende militærkasernene i Strandgade og Wildersgade. Soldater derfra tok oppstilling udenfor det brennende tukthuset og møtte flyktende fanger med skarpladte geværer. Tre kanoner ble stilt opp på torget. Forfatteren Carl Bernhard<ref>https://snl.no/Carl_Bernhard</ref> vokste opp i familiens bygård på hjørnet av Strandgade og Torvegade og var øyenvitne til de tumultene han senere skrev om.<ref>[https://runeberg.org/dandig19/0426.html 2:320 (Illustreret dansk Literaturhistorie. Danske Digtere i det 19de Aarhundrede)<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Da fengselet raskt ble omringet av soldater, og flukt ble umulig, satte fangene fyr på bygningene – kanskje for å hylle den 16-årige [[nattmann]]sgutten som i [[1735]] hadde brent [[Roskilde]] by ned som [[hevn]].<ref name="eftertrykket.dk"/>

Forvirringen var total da fangene brukte talglykter fra de skumle gangene til å sette fyr på alt som brennbart var. Etter hvert kunne røyken og flammene ses over hele København. Etter mange timers kamper mellom fanger og militær, brannfolk og flammer, hadde fangene overtatt fengselet. Skillet mellom manns- og kvinneavdelingen ble revet, og de innsatte forsynte seg av fengselets lager av[[øl]] og [[brennevin]]. Hele hovedbygningen stod i flammer som hindret militæret i å trenge inn. Københavns frivillige brannkorps kjempet mot ilden med primitive brannsprøyter og hjelp fra pøsregnet. På takene rundt tok soldater og sivile borgere oppstilling med skarpladete [[gevær]]er, og fra [[Christiansborg slott]] ankom [[Frederik 6.]] til hest med sin [[adjutant]]stab og ga forbitret ordre til angrep. De tre kanonene åpnet ild mod den brennende bygningen, og det ble skutt fra takene. En slakter stod på torget og siktet mot takryggen, hvor en person stakk frem hodet. Slakteren skjøt, og mannen rullet ut over kanten med et skrik og styrtet død til jorden. Det viste seg å være et medlem av Københavns frivillige brannkorps. I nattemørket, mens deler av den brennende bygningen styrtet sammen rundt dem, rykket soldatene frem og begynte å forsere fangenes [[barrikade]]r. I et utbrent rom fant de det forkullede liket av en fange. Én etter én ble de innsatte tvunget ut i fengselsgården.<ref name="jyllands-posten.dk"/> En kvinnelig fange, Pjalte-Ane (= Fille-Ane), fikk vite, at kjæresten hennes (en av de 14, som flyktet gjennom fengselsdirektørens bolig) var ute. Hun skal så ha sagt at «det var godt at se, at de raskeste var borte, og bare skittet tilbake!» Hun og en av de andre kvinnene, Stine Kemp, benyttet sin korte tid i frihet til å ha sex med to andre fanger, Niels Olsen og Søren Gammelmand, som på tross av navnet begge var 27 år gamle.<ref name="eftertrykket.dk"/>
[[Fil:Christianshavns Torv - late 19th century.jpg|thumb|200px|[[Christianshavns Torv]] med [[N.S. Nebelong]]s kvindefængsel.]]
Bakbundet lå de overmannede fangene på magen, dyvåte av regnet, i sjø[[kvesthus]]ets gård i det nåværende [[Christiania (København)|Christiania]]. Det ble straks tatt opp forhør, og få timer senere ble syv anførere dødsdømt og henrettet ved [[standrett]] utenfor sjøkvesthuset. Da forbedringshusets hovedbygning var brent ned til grunnen, ble 120 kvinnelige fanger anbrakt på sjøkvesthusets loft; og året etter ble fløyen mot Bådsmandsstræde leid ut til Københavns fengselsvesen som tvangsarbeidshus.<ref>{{Kilde www |url=http://sof.dk/sokvaesthusets-historie/ |tittel=Søkvæsthusets historie – Søofficers-Foreningen<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2021-02-12 |arkiv-dato=2017-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171206135820/http://sof.dk/sokvaesthusets-historie/ |url-status=død }}</ref>

Innen et døgn var alle de rømte fangene igjen bak lås og slå.<ref>[https://books.google.no/books?id=xedaAgAAQBAJ&pg=PA202&lpg=PA202&dq=opr%C3%B8r+tugthus+1817+fanget+inden+et+d%C3%B8gn&source=bl&ots=DTJ5-vlMJ-&sig=5gRdNkwIgFEO064JGKnxyOE_p9Q&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwivk67qofXXAhUBJpoKHcW1DtcQ6AEIKTAA#v=onepage&q=opr%C3%B8r%20tugthus%201817%20fanget%20inden%20et%20d%C3%B8gn&f=false Det mystiske Danmark: 2. samling : en rejseguide til spøgelser, uhyrer og ... - Lars Thomas - Google Books<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Ytterligere syv ble dømt til døden og henrettet den etterfølgende lørdag i medfangenes påsyn. Den siste som ble ført til [[skafott]]et, var Søren Hansen Gammelmand. Hans siste ord var: «Jeg pleier den onde tordne meg ellers å være den første, og nå skal jeg være den siste.»<ref name="jyllands-posten.dk"/>

Det var den siste offentlige massehenrettelsen på dansk jord. Fangenes kår ble ikke bedret som følge af opprøret; tvertom ble straffen for [[mytteri]] skjerpet.<ref>[https://www.sa.dk/da/archive_series/tugt-rasp-og-forbedringshuset-paa-christianshavn-akter-vedr-mytteriet-256-1817-1817-1818/ Saksakter 1817-18]</ref>

== Nyere tid ==
[[Fil:Kvindefængslet på Christianshavn by Elfelt.jpg|thumb|Kvinner i luftegården i kvinnefengselet.{{byline|[[Peter Elfelt]]}}]]
Fra [[1870]] ble bygningen til '''Christianshavns Straffeanstalt''', bedre kjent som '''Kvindefængslet på Christianshavn'''. En ny fengselsbygning i tidens [[romansk stil|rundbuestil]] ble oppført [[1861]]&ndash;[[1864|64]] efter tegninger av [[N.S. Nebelong]].

Bygningen ble revet i [[1928]] i forbindelse med utvidelsen av Torvegade.<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/tugthuset-paa-christianshavn Jørgen Larsen: «Tugthuset på Christianshavn», ''Berlingske Tidende'' 8. mars 2004]</ref> På tomten ble blev det karakteristiske gule og hvite ''Lagkagehus'' (= Bløtkakehus) oppført, etter tegninger av [[Edvard Thomsen]]. Det tidligere Børnehustorv<ref>https://placeandsee.com/christianshavns-torv</ref> heter nå [[Christianshavns Torv]], men Børnehusbroen over Christianshavns kanal vitner ennå om anstalten.<ref>[https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/83544 Foto av Børnehusbroen]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.landsarkivetkbh.dk/hovedst/txt/kilder/boernehus.htm Om Tugthuset fra Landsarkivet] {{Wayback|url=http://www.landsarkivetkbh.dk/hovedst/txt/kilder/boernehus.htm |date=20070927013029 }}
* [https://web.archive.org/web/20070311125514/http://www.amagerbladet.dk/index.php?id=2884&dbid=143485&sted=amager&no_cache=1 Anna Skau: ''Oprørere kvalt ved Infocaféen'', Amagerbladet 13.7.2005 (archive.org)]

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tugt- og Børnehuset}}
[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Christianshavn]]