Redigerer Tsjetsjenia

{{Infoboks russisk føderasjonssubjekt
|navn=Tsjetsjenia
|russisknavn=Чеченская Республика / Tsjetsjenskaja Respublika {{Språkikon|ru}}
|annetnavn= Нохчийн Республика / Noxçijn Respublika {{Språkikon|ce}}
|hovedstad=[[Groznyj]]
|status=[[Russlands republikker|Republikk]]
|krets = [[Den nordkaukasiske føderasjonskrets|Den nordkaukasiske FK]]
|region=[[Den nordkaukasiske økonomiske region|Nordkaukasus]]
|arealrang=76
|areal=15647
|befolkningsrangering=33
|befolkning=1436981
|befolkningsår=2018 (estimat)
|nasjonaldag=[[6. september]]
|grunnlagt=[[10. januar]] [[1993]]
|språk=[[Russisk]] og [[tsjetsjensk]]
|tidssone=03.00
|administrasjonsnavn=Overhode
|kart=Map of Russia - Chechnya (Crimea disputed).svg
}}
[[Fil:Map of Chechnya.svg|thumb|Kart over Tsjetsjenia]]
'''Republikken Tsjetsjenia'''{{efn|[[tsjetsjensk]]: ''Нохчийн Республика''; [[russisk]]: ''Чече́нская Респу́блика''}} er en [[russlands republikker|republikk]] i den [[Russland|russiske føderasjonen]] beliggende i den nordlige del av [[Kaukasus]].

== Geografi ==
Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store [[Kaukasus]]-fjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av elven [[Terek]]. [[Klima]]et er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

Republikken grenser til [[Georgia]] og de russiske enhetene [[Dagestan]], [[Ingusjetia]], [[Nord-Ossetia]] og [[Stavropol kraj|Stavropol]]. 

Administrativ oppdeling er 14 distrikter, fem byer og fire tettsteder. De fem byene er
* [[Groznyj]] (Грозный) (hovedstad) 210&nbsp;720 innbyggere ([[2002]])
* [[Urus-Martan]] (Урус-Мартан) 55&nbsp;000 innbyggere (estimert for 2005)
* [[Sjali]] (Шали) 40&nbsp;356 innbyggere (2002)
* [[Gudermes]] (Гудермес) 33&nbsp;756 innbyggere (2002)
* [[Argun (Tsjetsjenia)|Argun]] (Аргун) 25&nbsp;698 innbyggere (2002)

== Historie ==
* '''800 år f.Kr.''': Tsjetsjenernes forfedre, '''Noxchi'''-folket, levde på steppene, men reiste opp i fjellene i det som er dagens [[Ingusjetia]] og Tsjetsjenia og jaget bort [[skyterne]].
* '''1200–1400''': Angrep og invasjoner fra [[Tatar]]er og [[Timur Lenk]] med flere.

* '''1600–ca. 1850''': [[Islam]] ble spredd fra [[Dagestan]]

* '''ca. 1800''': Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere

* '''1817–64''' – '''[[Kaukasuskrigene]]''': Russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange [[1859]]. I [[1865]] startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til [[Tyrkia]]. 

* '''1917'''– '''Kaukasisk føderasjon''': De kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september [[1917]], grunnet intern uenighet og krig mot [[Tyrkia]] oppløses føderasjonen i april [[1918]]. Senere ble regionen erobret av [[Den røde armé]] og et [[Sovjetunionen|sovjetlignende]] system ble etablert.

* '''1922'''– : De kaukasiske statene ble innlemmet i [[Sovjetunionen]]. Etter forskjellige mellomstadier ble «'''[[Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken]]'''» etablert i [[1936]]. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og [[NKVD]].

* '''1944'''– : Den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til Sentral-Asia etter at sovjetiske sentralmyndigheter beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom [[Dagestan]], [[Nord-Ossetia]] og [[Georgia]].

* '''1957'''– : Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne. 

* '''1991–1994''': Sovjetunionen ble oppløst, og høsten [[1991]] ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av [[Dzjokhar Dudajev]] erklærte uavhengighet og opprettet [[den tsjetsjenske republikken Itsjkeria]]. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut [[borgerkrig]]. I [[1994]] støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.

* '''1994–1996''': – '''[[Den første tsjetsjenske krig]]''': Russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden [[Groznyj]] i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren [[1996]] etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men omstendighetene som fulgte hindret dette. Lederen av de sterkeste motstandsgruppene i Tsjetsjenia, Basajev, angrep Dagestan uten tillatelse fra president Aslan Maskhadov. På grunn av dette fikk Russland et påskudd for å innlede en ny krig mot Tsjetsjenia.

* '''1999–2002''' – '''[[Den andre tsjetsjenske krig]]''': I august [[1999]] angrep tsjetsjenske grupper ledet av [[Sjamil Basajev]] landsbyer i [[Dagestan]], og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president [[Vladimir Putin]] til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i [[2002]] kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj. 

* '''2003–''' : Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arkady Babchenko: ''One Soldier's War in Chechnya'', Portobello Books, 2007

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globaliskonflikter|Tsjetsjenia}}
* [https://web.archive.org/web/20060224135820/http://www.tsjetsjenia.no/ Den norske støttekomiteen for Tsjetsjenia]
* [http://eng.kavkaz.memo.ru/news/?srch_section1=engnews&srch_count=10&srch_section2=engchechnya&srch_section3=&Submit=Choose Nyheter fra Tsjetsjenia (på engelsk)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.kommersant.com/tree.asp?rubric=5&node=436&doc_id=-92 Kommersant – Коммерсантъ artikkel (på engelsk eller russisk)]
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/country_profiles/2565049.stm BBC Chechnya Country Profile (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20130128232614/http://www.amina.com/ Chechen Republic Online – nyheter, debatt, billedgalleri og tsjat (på engelsk og russisk)]
* [http://www.kavkazcenter.com/ Kavkaz Center – КавказЦентр (på engelsk og russisk)]
* [https://web.archive.org/web/20060831182103/http://freewebs.com/superbootneck/ Chechnya veterans association (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20060629234121/http://www.gateway2russia.com/art/Current%20Topics/Who%20is%20to%20blame_252029.html Who Is To Blame? (på engelsk)]
* [http://www.canoe.ca/NewsStand/Columnists/Toronto/Eric_Margolis/2005/02/27/944231.html Chechen Struggle Ignored (på engelsk)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20050303090618/http://www.themoscowtimes.com/stories/2002/10/22/011.html Chechnya Population Inexplicably Swells (på engelsk)]
* [http://www.nytimes.com/2005/03/22/international/europe/22chechnya.html New York Times: Rights Group Reports Thousands of Disappearances in Chechnya (på engelsk)]
* [http://www.chechnyaadvocacy.org Chechnya Advocacy Network (på engelsk)]


{{Russlands forvaltningsenheter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tsjetsjenia|*]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1993]]