Redigerer Tsjerkessere

[[Fil:Circassian children.jpg|thumb|250px|Tsjerkessere med det tsjerkessiske flagget.]]
[[Fil:Circassian prince.jpg|thumb|250px|Tsjerkessisk prins S. Zanoko i 1845, uniformert i tsjerkeska, figursydd mannsfrakk med patronlommer.]]

'''Tsjerkessere''' (tsjerkessisk: '''Адыгэхэр''' – ''Adygèkhèr''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5hjc6s|tittel=The Circassian Genocide|etternavn=Richmond|fornavn=Walter|dato=2013|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-6067-0}}</ref> eller ''adyge''<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050|tittel=Jordens folk|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1977|isbn=8202033438|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>) er en folkegruppe med [[tsjerkessisk]] (blant annet [[adygisk]]) som morsmål. Tsjerkessere er særlig knyttet til det historiske [[Tsjerkessia]] i det nordlige [[Kaukasus]].  

I forbindelse med den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] erobringen av Kaukasus 1864 en stor del av tsjerkesserne fordrevet til [[Det osmanske rike|Det osmanske riket]] som da omfattet større deler av [[Balkan]] og av [[Midtøsten]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948122|tittel=Mennesket|forlag=Damm|utgivelsesår=2005|isbn=8204096577|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> Denne for en stor del tvungne forflyttingen regnes som [[etnisk rensing]] og moderne tid har det var snakk om å oppfordre etterkommere til å vende tilbake.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706011|tittel=Etnisk nasjonalisme|forfatter=Grannes, Alf|forlag=TANO|utgivelsesår=1994|isbn=8251832535|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> I Midtøsten kan det finnes opp mot 400.000 personer med opphav i de fordrevne tsjerkessiske stammene (per 1994). Tallene er usikre.<ref name=":4" /> 

Det samlede antall flyktninger og fordrevne i siste del av 1800-tallet er omdiskutert med anslag fra flere hundre tusen til 2 millioner hvorav 20 til 50 % døde av sult, sykdom og massakrer. En mindre del ble av tsjerkesserne, anslagsvis 100.000 til 200.000 ble værende i Kaukasus og omland etter den russiske erobringen.<ref name=":10" /><ref name=":6" /> Osmanske myndigheter tok mot flere flyktninger og fordrevne på siste del av 1800-tallet blant annet [[Tatarer|tartarer]] fra [[Krim]], muslimer fra Balkan og muslimer fra Kauksasus.<ref name=":10" /> 

Tsjerkessisk språk tilhører de [[pontiske språk]] som er uten kjent slektskap med andre språk.<ref name=":0" /> Tsjerkesserne er for en stor del [[Sunniislam|sunnimuslimer]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Notorious Subjects, Invisible Citizens: North Caucasian Resistance to the Turkish National Movement in Northwestern Anatolia, 1919-23|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=https://www.jstor.org/stable/30069653|dato=2008|fornavn=Ryan|etternavn=Gingeras|serie=1|bind=40|sider=89–108|issn=0020-7438|besøksdato=2025-02-05}}</ref> Den tradisjonelle klesstilen ligner [[Kosakker|kosakkenes]],<ref name=":2" /> trolig har kosakkene kopiert tsjerkessernes karakteristiske antrekk formsydde frakker med patronbelter på brystet og pelsluer uten brem.<ref name=":3" /> Tsjerkesserne og fjellene i Kaukasus er behandlet i klassisk russisk skjønnlitteratur og i engelsk litteratur fra 1700-1800-tallet ble tsjerkesserne fremstilt som heoriske og eksotiske.<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=The Circassian question: liberalism and the pursuit of freedom in the mid-nineteenth century|publikasjon=Middle Eastern Studies|doi=10.1080/00263206.2024.2318724|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00263206.2024.2318724|dato=2024-11-01|fornavn=Mira|etternavn=Ahmad|serie=6|bind=60|sider=869–885|issn=0026-3206|besøksdato=2025-02-07}}</ref> 

I provinsene [[Adygia]], [[Kabardino-Balkaria]] og [[Karatsjajevo-Tsjerkessia]] utgjør tsjerkesserne en viktig minoritet.<ref name=":3" /><ref name=":6" /><ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=The Circassian Diaspora In and Outside Turkey: Construction of Transnational Space in the Post-Communist Era|publikasjon=Problems of Post-Communism|doi=10.2753/PPC1075-8216610404|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.2753/PPC1075-8216610404|dato=2014-07-01|fornavn=Ayhan|etternavn=Kaya|serie=4|bind=61|sider=50–65|issn=1075-8216|besøksdato=2025-02-09}}</ref> I Adgyia var det fra 1960 til 1990 rundt 22 % muslimer som omtales som den tsjerkessiske titulærbefolkningen (95.000 i 1994).<ref name=":4" />{{rp|65}} En stor del av muslimene i [[Kabardino-Balkaria]] og [[Karatsjajevo-Tsjerkessia]] er ikke tsjerkessere og er karatsjajer og balkarer som snakker et tyrkisk språk.<ref name=":4" />{{rp|28}} De fleste tsjerkesserne innenfor Russland behersker russisk.<ref name=":4" /> De bor en del tsjerkessere i [[Krasnodar kraj|Krasnodar]] og [[Stavropol kraj|Stavropol]]. Noen kilder oppgir at det finnes over 700.000 tsjerkesser i Russland for en stor del utenfor det tradisjonelle området i Nord-Kaukasus.<ref name=":10" />

== Historie ==
Historisk er det 12 store adygeiske stammer, det vil si abadzech, beslenej, bzjedug, chatukaj, jegerukaj, kabardaj, mamcheg, natuchaj, sjapsug, temirgoj, ubych, zjanej, representert med hver stjerne på den grønne og gull flagg av tsjerkessere. I antikken ble de av grekere og romere kalt ''zigei'', som kan være en forvansking av ''adyge'', tsjerkessernes navn på seg selv. [[De mongolske invasjoner|Mongolske styrker]] som støtte på tsjerkesserne på 1200-tallet kalte dem ''jerkes'', som på [[russisk]] ble ''tsjerkess,'' [[tyrkisk]] ''çerkez'' og i Vest-Europa på 1800-tallet ''circass''.<ref name=":0" />

Kaukasus er kjennetegn ved stort språklig og etnisk mangfold. Tsjerkesserne holdt særlig til i den nordvestlige delen av Kaukasus ved [[Svartehavet]]. Skriftlig omtale finnes særlig i russiske, franske og engelske reiseskildringer fordi tsjerkeresserne hadde lite egen litteratur.<ref name=":7" /> 

Tsjerkessernes opphav er uklart og kan ha bakgrunn i [[hattianere]] som holdt til i det sentrale [[Anatolia]] omkring 2000 år f.Kr.<ref name=":0" /> [[Georgia|Georgiske]] herskere tok en viss kontroll på 1100-tallet og gjorde området til en provins. I 1234 inntok mongolske styrker Kaukasus og etter relativt kort tid kom området under [[Krimtatarer|Krim-tatarenes]] styre. Under den russiske ekspansjonen på 1700-tallet konkurrerte tsaren med Persia og Det osmanske riket om kontroll over Kaukasus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Circassian|tittel=Circassian {{!}} History & Description {{!}} Britannica|besøksdato=2025-02-09|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

På 1600-tallet kan det ha vært rundt 1 million tsjerkessere eller mer. Tsjerkesserne bygget ikke opp en stabil, enhetlig og sentralisert statsdannelse. I fjellområdene er det dårlig grunnlag for jordbruk og mange tsjerkessere levde tradisjonelt et halv-[[Nomade|nomadisk]] liv med beitende husdyr.<ref name=":0" /> Kabardene er en av de største tsjerkesser-stammene.<ref name=":3" /> Tsjerkesserne gikk over til [[islam]] under osmansk innflytelse rundt eller før år 1700.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cultural reification in circassian diaspora: stereotypes, prejudices and ethnic relations|publikasjon=Journal of Ethnic and Migration Studies|doi=10.1080/1369183042000305717|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1369183042000305717|dato=2005-01-01|fornavn=Ayhan|etternavn=Kaya|serie=1|bind=31|sider=129–149|issn=1369-183X|besøksdato=2025-02-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/150-years-ago-Sochi-was-the-site-horrific-ethnic-cleansing-180949675/|tittel=150 Years Ago, Sochi Was the Site of a Horrific Ethnic Cleansing|besøksdato=2025-02-07|fornavn=Smithsonian|etternavn=Magazine|fornavn2=Carolyn|etternavn2=Harris|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref> Den tsjerkessiske eliten begynte å gå over til islam på 1500-tallet, mens på 1700-tallet kan vanlige tsjerkesserne ha praktisert en blanding av kristendom, islam og eldre religioner.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Felicia Roșu (ed.) 2022. Slavery in the Black Sea Region, c.900-1900: Forms of Unfreedom at the Intersection between Christianity and Islam|publikasjon=Acta Orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae|doi=10.1556/062.2022.00250|url=https://akjournals.com/view/journals/062/75/2/article-p331.xml|dato=2022-06-03|fornavn=Fırat|etternavn=Yaşa|serie=2|språk=en|bind=75|sider=331–340|issn=0001-6446|besøksdato=2025-02-09}}</ref> De østlige delen av det tradisjonelle leveområdene i Kaukasus hadde et [[Føydalisme|føydalt]] preg, mens den vestlige delen var et [[Patriarkat|patriarkalsk]] slektssamfunn.<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107103|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 18|utgivelsesår=1961|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

=== Slavehandel og forestillinger om tsjerkesserne ===
Tsjerkesserne og fjellfolkene i Kaukasus er behandlet i klassisk russisk skjønnlitteratur og i engelsk litteratur fra 1700-1800-tallet ble tsjerkesserne ansett som heoriske og eksotiske.<ref name=":7" /> På den tiden var det en vanlig forestilling om tsjerkessiske skjønnheter, blant annet i vest-europeisk og tyrkisk skjønnlitteratur. Tsjerkessiske kvinner ble oppfattet som vakre og tilgjengelige, noe som delvis hang sammen med det osmanske slavemarkedet på den tiden og en del fattige familier skal ha solgt sine døtre med håp om å gi dem et bedre liv. Den osmanske eliten foretrakk lyshudete kvinner til sine [[harem]] og husholdning, og tsjerkessiske og georgiske kvinner var særlig ettertraktet.<ref>Doğan, S. N. (2010). From national humiliation to difference: The image of the Circassian beauty in the discourses of Circassian diaspora nationalists. ''New Perspectives on Turkey'', ''42'', 77–101. doi:10.1017/S0896634600005586</ref><ref>Roşu, F. (2021). ''Slavery in the Black Sea Region, c. 900–1900: Forms of Unfreedom at the Intersection between Christianity and Islam'' (Vol. 11). Brill.</ref> Tsjerkessiske kvinner kan i denne forbindelse ha vært brukt som fellesbetegnelse for forskjellige folkegrupper i Kaukasus.<ref>Zilfi, M. (2010). ''Women and Slavery in the Late Ottoman Empire: The Design of Difference''. Cambridge University Press.</ref> 

Tsjerkessere var ettertraktet som eliteslaver i [[Krim-khanatet|Krimkhanatet]]. I senmiddelalderen var handelsfolk fra de italienske byene og [[Mamelukksultanatet]] involvert i [[Slaveri|slavehandelen]] rundt Svartehavet.<ref name=":11" /> Mamelukkriket fra 1200-tallet var for en stor del basert på slaver som gjennom dyktighet og hensynsløshet kunne stig i gradene og bli [[emir]] eller sultan. Slavene var for en stor del tyrkiske og senere tsjerkessiske. Det var for en stor del av kjøpmenn fra Genova som sto for denne hvite slavehandelen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060600068|tittel=Verden på oppdagelsenes tid|forfatter=Steensgaard, Niels|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1984|isbn=8203166040|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

=== Russisk erobring ===
[[File:Resettlement of Circassians Into Ottoman Empire.jpg|thumb|Tvangsflytting til det osmanske riket rundt 1864, lys grønt er opprinnelig tsjerkessisk bosetningsområde.]]
Den endelige [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] erobringen av Kaukasus, som begynte midt på 1700-tallet,<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Displacement, Historical Memory, and Identity: The Circassians in Jordan|publikasjon=Center for Migration Studies special issues|doi=10.1111/j.2050-411X.1994.tb00807.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2050-411X.1994.tb00807.x|dato=1994|fornavn=Seteney|etternavn=Shami|serie=4|språk=en|bind=11|sider=189–201|issn=2050-411X|besøksdato=2025-02-10}}</ref> pågikk fra 1817 til 1864 under [[Kaukasuskrigene]]. Folkene i Kaukasus fikk lite hjelp utenfra mot russisk invasjon. Den [[Avarer|avariske]] imam (eller sjeik) Sjamil fra Dagestan ansees som en motstandshelt også blant tsjerkessere.<ref name=":10" /> Stammefolkene i Kaukasus sto lenge i mot den russiske erobreren, og tsjerkesserne var den folkegruppen som holdt ut lengst. Transkaukasia var under russisk kontroll fra 1830, mens i det nordlige Kaukasus besto lommer av motstand i lang tid. På den tiden var det i Storbritannia betydelig interesse for tsjerkessernes situasjon.<ref name=":0" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":8" /> 

I forbindelse med [[Krimkrigen]] ble selvstendighet for Tsjerkessia et tema blant britiske politikere og britene sonderte en allianse med tsjerkesserne mot russerne. [[Parisfreden (1856)]] omtalte ikke Tsjerkessia og tsjerkesserne forsvant for en stor del fra dagsordenen i Storbritannia. Etter nederlaget i Krimkrigen satte tsaren inn store styrker for å få kontroll over Kaukasus. I 1862 sendte tsjerkesserne en appell til [[Det britiske parlamentet|Storbritannias parlament]] med håp om støtte og tsjerkessiske høvdinger besøkte London i 1863 uten resultat.<ref name=":7" /><ref name=":10" /> Den russiske erobringen førte til bølger av flyktninger og fordrevne fra Nord-Kaukasus til Det osmanske riket. Tsjerkesserne anså [[Istanbul]], da sentrum for den islamske verden, som det tryggeste stedet å reise til.<ref name=":10" />

=== Fordrivelse fra Kaukasus ===
{{se også|Folkemordet på tsjerkessere}}
En stor del av tsjerkesserne ble fordrevet eller drept under hendelser som toppet seg i forbindelse med erobringen fullført i mai 1864. Tsaren anså tsjerkesserne som en sikkerhetsrisiko ved imperiets sørlige grense. Fordrivelsen begynte i 1856 og i 1860 inngikk tsaren og det osmanske regimet en avtale om overføring av tsjerkessere. Fordrivelsen skjedd i avtale mellom russerne og osmanerne.  Tsjerkesserne ble fordrevet til eller bosatt i [[Anatolia]] og på [[Balkan]] (Romania, Bulgaria, Kosovo) som da var kontrollert av det osmanske riket. Omtrent 175.000 tsjerkessere ble bosatt på [[Balkan]]. Da det osmanske regimet i 1877 tapte deler av Balkan kom migranter sørover også fra Balkan. De osmanske myndighetene klarte ikke å skjelne de forskjellige kaukasiske folkegruppene fra hverandre og det var til dels kaotiske tilstander. Trolig ble flere hundre tusen fordrevet eller tvangsflyttet da erobringen var fullført. Anslagsvis 80 % av tsjerkesserne forsvant fra Kaukasus ved fordrivelse eller massakrer.<ref name=":12" /><ref name=":7" />.<ref name=":0" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":8" /> 

De fleste overlevende etter den russiske erobringen som kulminerte i 1864 ble tvangsflyttet til det osmanske riket, det kan ha vært rundt 1 million mennesker og en betydelig andel (anslag opp mot 30-50 %) døde av sult, sykdom eller voldsbruk.<ref name=":6" /><ref name=":8" /> Walter Richmond anslår at 600.000 ble drept eller døde av sult og sykdom.<ref name=":0" /> Tsarens regime tvang de anslagsvis 100.000 til 200.000 gjenværende tsjerkessere i Kaukasus til å bosette seg på slettelandet der de var lettere å kontrollere. Andre folkegrupper i Kaukasus, blant annet [[tsjetsjenere]] og [[ossetere]], ble også gjenstand for delvis fordrivelse.<ref name=":10" /><ref name=":14">{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/9781000059656|tittel=Embattled Dreamlands: The Politics of Contesting Armenian, Kurdish and Turkish Memory|etternavn=Leupold|fornavn=David|dato=2020-04-13|utgiver=Routledge|isbn=978-0-429-34415-2|utgave=1|utgivelsessted=New York, NY: Routledge, 2020.|språk=en|doi=10.4324/9780429344152}}</ref>

Det osmanske regimet anså de fordrevne som gunstig tilførsel av mannskap til militæret og styrker med tsjerkessere ble sendt til utposter for å kontrollere opprørske [[kurdere]], [[drusere]] og andre grupper.<ref name=":10" /><ref name=":14" /> Den osmanske ledelsen håpet at tsjerkesserne kunne bidra til å utvikle det tynt befolkede Anatolia og kunne være en motvekt på den kristne befolkningen på Balkan. Fordrivelsen skjedde blant annet med båttransport fra [[Sotsji]]. Fra 1878 begynte tsjerkessere å slå seg ned i [[Amman]] som hadde vært ubebodd siden rundt 1500. Noen fordrevne tsjerkessere slo seg ned i det som senere ble [[Syria]], [[Palestina]], [[Irak]] og [[Jordan]].<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569|tittel=Finskebukta til Beringstredet|forfatter=Leitzinger, Antero|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1996|isbn=8270102555|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":4" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/150-years-ago-Sochi-was-the-site-horrific-ethnic-cleansing-180949675/|tittel=150 Years Ago, Sochi Was the Site of a Horrific Ethnic Cleansing|besøksdato=2025-02-07|fornavn=Smithsonian|etternavn=Magazine|fornavn2=Carolyn|etternavn2=Harris|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref><ref name=":7" /> Tsjerkesserne medvirket til å etablere staten Jordan<ref>{{Kilde avis|tittel=Seeking Roots Beyond the Nation They Helped Establish|url=https://www.nytimes.com/2006/08/10/world/middleeast/10circassians.html|avis=The New York Times|dato=2006-08-10|besøksdato=2025-02-09|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Michael|etternavn=Slackman}}</ref> og regnes som grunnleggere av byene Amman og [[Russeifa]].<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Circassian Refugees and the Making of Amman, 1878–1914|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=https://www.jstor.org/stable/26852590|dato=2017|fornavn=Vladimir|etternavn=Hamed-Troyansky|serie=4|bind=49|sider=605–623|issn=0020-7438|besøksdato=2025-02-10}}</ref> 

I 1955 var det i Tyrkia 90.000 etniske tsjerkessere.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101448005|tittel=Cap leksikon med verdensatlas|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1962|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I 1934 ble antall tsjerkessisk- eller kabardin-talende i Sovjetunionen anslått til rundt 200.000 og i Tyrkia 45.000.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051004037|tittel=Hvordan sproget blir til|forfatter=Sommerfelt, Alf|forlag=Cappelens forlag|utgivelsesår=1934|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I 1996 ble anslått å være 65.000 tsjerkessisk-talende i Tyrkia og omkring 400.000 til sammen,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900042|tittel=Alle jordens språk|forfatter=Lombard, Alf|forlag=Pax|utgivelsesår=1996|isbn=8253018347|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> andre kilder oppgir 200.000 personer av tsjerkessisk herkomst i Tyrkia (per 1994) og 150.000 i Jordan.<ref name=":4" /> 

De fleste tsjerkesserne i Anatolia støttet etableringen republikken Tyrkia.<ref name=":10" /> Noen tsjerkessere fra Kaukasus slo seg ned ved områder ved [[Marmarahavet]] vest i [[Anatolia]]. Under oppløsningen av [[Det osmanske rike|det osmanske riket]] på slutten av [[første verdenskrig]] sluttet mange tsjerkessere fra dette området seg til motstand mot det nye styret under [[Mustafa Kemal Atatürk|Atatürk]].<ref name=":1" />

==== Spørsmål om folkemord og OL i 2014 ====
Hendelsene rundt 1864 har siden sent 1980-tall blitt omtalt som [[folkemord]] utført av tsarens regime og utfordret den offisielle [[Sovjetunionen|sovjetiske]] historien om Russlands rolle i Kaukasus; forskere i vesten har tatt opp temaet etter år 2000. I 2011 var [[Georgia]] det første landet, ved enstemmig vedtak i parlamentet, som erklærte at fordrivelsen av tsjerkessere var et folkemord utført av tsarens regime og vedtaket fordømte de russiske forbrytelsene på 1800-tallet. Vedtaket ble fordømt av den politiske eliten i Russland..<ref name=":6" /><ref name=":8" /> 

Tsjerkessernes sak ble kjent på nytt da [[Sotsji]] ble arrangør av [[Vinter-OL 2014|olympiske vinterleker i 2014]]. Sotsji-området står sentralt i tsjerkessernes historie som det siste stedet der de opprettholdt motstand mot tsar-regimet; den stor del av de deporterte tsjerkesserne ble sendt med båt fra Sotsji. Ifølge tsjerkessiske aktivister er [[Krasnaja Poljana]], der en en stor del av den infrastrukturen for OL ble oppført, en massegrav med flere tusen massakrerte tsjerkessere fra 1800-tallet.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Circassians and the Politics of Genocide Recognition|publikasjon=Europe-Asia Studies|url=https://www.jstor.org/stable/43964918|dato=2015|fornavn=Maja|etternavn=Catic|serie=10|bind=67|sider=1685–1708|issn=0966-8136|besøksdato=2025-02-07}}</ref><ref name=":8" /> 

Circassian Cultural Institute ble etablert i New Jersey og samarbeidet med den anti-sovjetiske [[Tankesmie|tenketanken]] Jamestown Foundation; instituttet agiterte for boykott av OL i 2014 og argumenterte for at det hadde skjedd et folkemord der. Sotsji blir ansett som det stedet der tsjerkesserne motsto russiske styrker til det siste i 1864. Tsjerkesserne ble provosert av [[Vladimir Putin|Vladimir Putins]] tale i 2007 til [[Den internasjonale olympiske komité|den internasjonale olympiske komite]] der han nevnte grekere og kossaker som tidligere beboere av Sotsji, uten å nevne tsjerkesserne. OL i 2014 mobiliserte den tsjerkessiske diaspora.<ref name=":10" />

I januar 2025 vedtok [[Verkhovna Rada|Ukrainas parlament]] å betrakte hendelsen rundt 1864 som folkemord.<ref>{{Kilde www|url=https://jamestown.org/program/circassian-national-movement-energized-by-kyivs-recognition-of-russian-genocide/|tittel=Circassian National Movement Energized by Kyiv’s Recognition of Russian Genocide|besøksdato=2025-02-07|språk=en-US|verk=jamestown.org}}</ref>

=== Den russisk-tyrkiske krig ===
Etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)]] ga det osmanske riket endelig avkall på Bulgaria, Serbia og Montenegro, og Romania fikk full selvstendighet. Dette utløste ny bølge av flyktninger sørover.<ref name=":10" /> Kriger og russiske ekspansjon i det osmanske rikets sluttfase førte samlet sett til at flere millioner flyktet eller ble forflyttet med tvang.<ref name=":13" />

=== Amman og Jordan ===
På slutten av 1800-tallet, under det osmanske rikets siste fase, ankom flere fordrevne og flyktninger fra Nord-Kaukasus til [[Transjordan]] der de etablerte [[Amman]] og andre bosetninger som senere ble landets hovedbyer. Muslimene fra Nord-Kaukasus ble kalt ''muhajir'' (tyrkisk: ''muhacirler''). Amman oppsto fra en flyktningeleir for tsjerkessere. [[Zarqa]] ble etablert av [[Tsjetsjenere|tjsetsjenske]] flyktninger. [[Russeifa]] ble etablert av tsjerkessere.<ref name=":13" />

===Den russiske revolusjonen===
Etter den [[russiske revolusjonen]] gikk de nordkaukasiske folkegruppene sammen og erklærte den uavhengige Fjellrepublikken (''Gorskaja respublika'') i 1918. I 1920 tok [[bolsjevikene]] kontrollen og etablerte den autonome fjellrepublikken. I 1921 ble [[Dagestan]] skilt ut, 1922 ble fire autonome distrikter skilt ut (Adygia, [[Tsjetsjenia]], Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia) og i 1924 ble resten av fjellrepublikken delt i [[Nord-Ossetia]] og [[Ingusjetia]].<ref name=":4" />{{rp|31}}

== Tsjerkessisk språk ==
[[File:Adyghe traditional clothes.jpg|thumb|Tradisjonelt tsjerkessisk antrekk.]]
{{hoved|Pontiske språk}}
Tsjerkessisk (også kalt cirkassisk) er et pontisk språk.<ref name=":5" /> Nordpontiske språk (eller abaskisk–adygeisk dialektkontinuum) er antatt å være isolert språkgenetisk, det vil si at det er betraktet som ikke beslektet med noe annet språk. Det er ikke påvist slektskap med andre kaukasiske språk som [[tsjetsjensk]] og [[georgisk]].<ref name=":4" /> 

En  særegenhet med nordpontisk er at det har blitt snakket kontinuerlig og uavbrutt ''in situ'' (på stedet), i og rundt dets nåværende territoriale lokalisering, og det i lengre tid enn de fleste andre moderne europeiske språk som alle har blitt introdusert i forhistorisk eller historisk tid gjennom folkevandringer eller ved prosessen av kulturell overføring. Det er av den grunn antatt at tsjerkesserne kan være etterlevninger av en av de aller tidligste innbyggerne i østlige Europa, særskilt de i den nordlige Svartehavsregionen. Det har likevel vært mange forsøk på å sette nord pontisk i forbindelse med andre språk, og det har blitt et viktig mål for mange innen lingvistikken å bevise slektskap mellom nordpontisk og andre språk, men til tross for alle forsøk de siste to hundre årene er dette fortsatt like uvisst.

Det kan være rundt 400.000 som taler et tsjerkessisk språk blant annet i Russland, Tyrkia, Syria og Jordan. Sagn og andre tradisjoner har blitt nedtegnet fra 1800-tallet. Kabardinsk (kabardi) eller høytsjerkessisk og adygeisk eller lavtsjerkessisk er to viktige dialekter (regnes som separate språk i Russland). Språket har vært skrevet med russiske, arabiske og latinske tegn.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900042|tittel=Alle jordens språk|forfatter=Lombard, Alf|forlag=Pax|utgivelsesår=1996|isbn=8253018347|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042407055|tittel=Verden i fakta|forlag=Teknologisk forl.|utgivelsesår=2000|isbn=8251205824|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007750|tittel=Menneskene på jorden|forlag=Den Norske bokklubben|utgivelsesår=1983|isbn=8252510817|utgivelsessted=[Stabekk]|side=}}</ref> De to språkvariantene er nært beslektet. I 1961 ble antallet kabardinsk talende i Sovjetunionen anslått til 180.000 og antallet adygisk-talende omkring 90.000.<ref name=":9" />

== Diaspora ==
[[File:President Rumen Radev and his wife Desislava Radeva were welcomed with an official ceremony at the King’s Palace in Amman by King Abdullah II and Queen Rania Al- Abdullah 03.jpg|thumb|[[Abdullah II av Jordan]] (til høyre) med Bulgarias president [[Rumen Radev]] omgitt av kongens tsjerkessiske livvakt i uniform (2018).]]
[[File:Prince Nayef Bin Asem.JPG|thumb|Ung prins i [[Hasjimittene|den jordanske kongefamilien]] i tsjerkessisk antrekk (2007).]]
Den tsjerkessiske diaspora har eksistert siden slutten av 1800-tallet, da mange muslimske tsjerkessere (tidligere hovedsakelig østeuropeisk ortodokse og romersk katolske) emigrerte eller ble tvangsflyttet til [[Det osmanske rike]] etter den etniske rensingen av tsjerkessere i Russland, også kjent som [[folkemordet på tsjerkessere]].<ref>{{Cite news|url=http://www.cbc.ca/news/world/story/2012/08/09/f-sochi-olympics-russia-circassians.html|title=«Russia's Sochi Olympics awakens Circassian anger»|first=Amber|last=Hildebrandt|publisher=CBC News|date=14. august 2012|accessdate=}}</ref><ref name="nyt">[http://www.nytimes.com/2011/05/21/world/europe/21georgia.html?emc=eta1 «Georgia Says Russia Committed Genocide in 19th Century»]. ''[[The New York Times]]''. 20. mai 2011</ref><ref>[http://civil.ge/eng/article.php?id=23472 «Georgia Recognizes ‘Circassian Genocide’»] {{Wayback|url=http://civil.ge/eng/article.php?id=23472 |date=20120918012511 }}. ''Civil Georgia''. 20. mai 2011</ref>

Etter [[oppløsningen av Sovjetunionen]] har det vært friere bevegelse og mer kontakt over landegrensene, og det har blant etterkommere vært snakk om å vende tilbake.<ref name=":4" /><ref name=":10" /> Noen kilder oppgir at det finnes 2,5 millioner etnisk tsjerkessere i Tyrkia (2014), 720.000 i Russland, 60.000 i Jordan, 80.000 i Syria og 3000 i Israel. I Jordan har tsjerkesserne vært privilegert og hatt gode relasjoner til kongehuset, mens i Syria har de vært undertrykt av Assads [[Ba’athpartiet|baath]]-regime.<ref name=":10" /> 

Det internasjonale tjserkesser forbund ble etablert i mai 1991 som en sammenslutning av de viktigste tsjerkesser-foreninger i Kaukasus, Tyrkia, Syria, Jordan, Europa og USA. Den første presidenten var [[Jurij Kalmykov]], som senere ble justisminister i Russland. Forbundet spilte en merkbar rolle under krigen i [[Abkhasia]] 1992-1993.<ref name=":10" />

Tsjerkessiske grupper finnes i [[Tyrkia]], [[Israel]] (i Kfar Kama og Rihaniya siden 1880), [[Tyskland]], [[Romania]], [[Syria]], [[Nederland]], [[Jordan]], [[Albania]], [[Kosovo]] (inntil 1998 da de ble [[Repatriering|repatriert]] etter trusler fra [[Kosovos frigjøringshær]]), [[Serbia]], [[Egypt]] (tsjerkesserne tjenestegjorde tidligere i [[Mamelukk|mamelukkenes]] armeer), samt i [[New York]] og [[New Jersey]] i [[USA]].

=== Tyrkia ===
Det er mye uklart om tsjerkessernes situasjon i det osmanske rikets sluttfase og etterfølgeren Tyrkia til rundt 1950. Tsjerkesserne i Tyrkia ble tildels stemplet som forrædere på grunn av enkelte tsjerkesseres motstand mot [[Mustafa Kemal Atatürk|Atatürk]] (Mustafa Kemal) og hans regime.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Circassian Diaspora in Turkey: A Political History, BesleneyZeynel Abidin|publikasjon=Insight Turkey|url=https://www.jstor.org/stable/26300465|dato=2016|fornavn=F. Tutku|etternavn=Aydın|etternavn2=Besleney|fornavn2=Zeynel Abidin|serie=4|bind=18|sider=231–233|issn=1302-177X|besøksdato=2025-02-13}}</ref> På 1990-tallet ble tsjerkessernes identitet som etnisk minoritet i Tyrkia styrket, samtidig med andre minoriteter blant annet kurdere, [[Alevisme|alevitter]] og lazer.<ref name=":10" />

I det osmanske riket etablerte tsjerkesserne skoler og politiske organisasjoner, og aktivister reiste til det gamle hjemlandet i Kaukasus. Under [[den kalde krigen]] var det minimal kontakt mellom tsjerkessere i Tyrkia og i Sovjetunionen..<ref name=":4" /><ref name=":10" /> 

=== Jordan ===
Prins Ali av Jordan (1975), sønn av [[Hussein av Jordan|Hussein]], ble oppdradd av tsjerkessere og dro i 1998 på en mye omtalt reise fra Amman til Kaukasus via Syria og Tyrkia. Prinsens livvakter var kledd i tradisjonelle tsjerkessisk krigerantrekk. Den jordanske kongefamiliens livvakt har vært tsjerkessisk siden monarki ble etablert på 1920-tallet; etterhvert har livvakten blitt mest seremoniell. [[Abdullah I av Jordan|Abdullahs]] ene bestemor var tsjerkessisk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=12. CIRCASSIAN DIASPORA IN TURKEY: STEREOTYPES, PREJUDICES AND ETHNIC RELATIONS|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.31826/9781463225797-015/html|utgiver=Gorgias Press|oppslagsverk=Representations of the "Other/s" in the Mediterranean World and their Impact on the Region|dato=2010-11-20|besøksdato=2025-02-09|isbn=978-1-4632-2579-7|side=217–240|doi=10.31826/9781463225797-015|språk=en|fornavn=Ayhan|etternavn=Kaya|redaktørfornavn=Nedret|redaktøretternavn=Kuran-Burçoglu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/jordan-royals-circassian-guards-a-symbol-of-thriving-minority/|tittel=Jordan royals’ Circassian guards a symbol of thriving minority|besøksdato=2025-02-10|fornavn=Sam|etternavn=McNeil|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref> I Jordan spiller den tsjerkessiske minoriteten en viktig rolle i handel og statsadministrasjonen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101704070|tittel=Samarbeid og sikkerhet i Europa|forfatter=Kristoffersen, Torgrim|forlag=Folk og forsvar|utgivelsesår=2000|isbn=8292104003|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I Israel er det liten tsjerkessiske minoritet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051100116|tittel=Israel|forfatter=Engstad, Paul|forlag=Tiden|utgivelsesår=1990|isbn=8210032224|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120119191504/http://www.unhcr.org/refworld/country%2C%2CWRITENET%2C%2CTUR%2C%2C3ae6a6bc8%2C0.html Den nordkaukasiske diaspora i Tyrkia], UNCHR
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Russland]]
[[Kategori:Tsjerkessere| ]]
[[Kategori:Etniske grupper i Tyrkia]]
[[Kategori:Kaukasus]]