Redigerer Tsetsefluer

{{Taksoboks| navn=Tsetsefluer | bilde= Tsetse fly.png| bildetekst= | norsknavn=tsetsefluer | vitenskapsnavn=Glossinidae | overgrupper=[[Høyere Fluer]], <br />[[Fluer]], <br />[[Tovinger]], <br />[[Insekter]]}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=23 | utbredelse=Tropisk Afrika | habitat=På land, særlig på busk-savanne}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Tsetsefluer''' er en liten familie av [[fluer]] som bare finnes i [[Tropisk klima|tropisk]] [[Afrika]]. De er kjent som meget alvorlige [[smittespredere]] som sprer [[sovesyke]] til mennesker og [[nagana]] til [[husdyr]]. Tsetsefluene tilhører de såkalte ''pupipare''-fluene, det vil si at larvene utvikler seg inne i hunnen og fødes først når de er klare til å forvandle seg til [[puppe]]r.

== Utseende ==
Middelsstore til store, brunlige [[fluer]].

'''Hodet''' er ganske stort, med middels store, runde eller ovale [[fasettøye|fasettøyne]]. Midtpartiet av pannen er tydelig skilt fra sidene med lengdefurer. Langs kanten av dette midtpartiet sitter rekker av korte, innoverbøyde børster. [[Antenne (insekt)|antennene]] er tre-leddete, det tredje leddet er kort stavformet og peker nedover, med en fjærgrenet antennebørste (''arista''). Fluene mangler kinnbørste ([[vibrissa]]), og de har en lang, fremoverrettet, nåleaktig stikke/sugesnabel.

'''Brystet''' (''[[Thorax (leddyr)|thorax]]'') er på ryggsiden tydelig delt i tre av tverrfurer. Som oftest er det på ryggsiden også noen mørke lengdestriper. Vingene er store og forholdsvis smale, uten fargeflekker. Midt i vingen er det en karakteristisk celle formet som en øks. Beina er slanke.

'''Bakkroppen''' er noe flattrykt kjegleformet, hos gravide hunner er den kraftig oppsvulmet da de fullvoksne, ennå ufødte larvene er like store som det voksne insektet.

'''Larvene''' er korte og runde, de utvikler seg inne i hunnens bakkropp og «fødes» først når de er klare til å forpuppe seg.

== Levevis ==
Larvene utvikler seg én og én inne i hunnen, dette kalles ''[[falsk placenta]]''. Utviklingen av hver [[larve]] tar omtrent en uke. Den nyfødte larven faller til bakken der den snart forvandler seg til en puppe. Puppen klekkes gjerne etter fire uker.

Siden de bare legger én larve om gangen er fruktbarheten, til fluer å være, uvanlig lav. Til gjengjeld tar de så godt vare på sitt avkom at larvenes overlevelse er uvanlig høy.

Tsetsefluene finnes vanligst i litt tørr busksavanne, og slekten er utbredt over det meste av tropisk Afrika.

Fluer i overfamilien [[Hippoboscoidea]], som tsetsefluene tilhører, er spesialiserte [[parasitt]]er, begge kjønn suger [[blod]], dette er uvanlig mellom fluer og mygg der det vanligvis bare er hunnene som er blodsugere. De angriper særlig større dyr som [[antiloper]] og [[kveg]] (en [[art]] ser ut til å spesialisere seg på [[elefanter]]), og det er bare noen få arter som biter mennesker. Tsetsefluenes bitt er ganske smertefullt. Flukten deres er lydløs, så man merker sjelden at de kommer.

== Sovesyke ==
Tsetsefluene sprer [[blodparasitter]] i slekten ''Trypanosoma'' (en slags [[svepedyr]]) som framkaller [[sovesyke]] hos [[menneske]]r og [[nagana]] hos [[husdyr]].

Noen steder finnes mindre alvorlige versjoner av sovesyke. Formene for sovesyke som finnes i [[Øst-Afrika]] (framkalt av ''Trypanosoma brucei rhodesiense'') er mer aggressiv enn den som forekommer i [[Vest-Afrika]] (fremkalt av ''Trypanosoma brucei gambiense'').

Man regner med at sovesyken finnes over et 8&nbsp;millioner kvadratkilometer stort område i [[Afrika]], og at 7000&nbsp;-&nbsp;10&nbsp;000 mennesker dør hvert år av sykdommen. Store [[epidemier]] har forekommet, særlig i sammenheng med sultkatastrofer der menneskers motstandskraft ([[immunforsvar]]) er svekket. Sovesyke ble først og fremst spredt av artene ''Glossina palpalis'' og ''G. tachinoides'' i [[Vest-Afrika]] og ''Glossina morsitans'' og ''G. pallidipes'' i [[Øst-Afrika]].

=== Symptomer ===
Når man har blitt infisert med sovesyke danner det seg en liten opphovning rundt bittstedet som kan vare i noen uker. Etter 10 – 20 dager kommer [[feber]], tretthet, [[søvnløshet]] (!), [[hodeverk]] og man føler seg generelt dårlig. [[Lymfekjertler|lymfekjertlene]] er oppsvulmet og man kan også få [[utslett]].

Etter et halvt til ett år kommer symptomer på at [[sentralnervesystemet]] er rammet. Man blir trøtt og apatisk og får ofte personlighetsforandringer. Man kan falle i søvn hvor og når som helst, men sykdommen kan også gi søvnløshet. Dersom den ikke blir behandlet er sovesyken dødelig, men om man får behandling tidsnok har man en god mulighet til å bli frisk.

=== Bekjemping ===
Man har forsøkt å bekjempe sovesyken på ulike måter, som de fleste går ut på å prøve å utrydde tsetsefluene. Drastiske metoder er å fjerne krattvegetasjonen eller å utrydde de ville dyrene som er reservoarer for sykdommen, men dette fører til store økologiske problemer. Likeså har kampanjer med å sprøyte store områder med insektmidler vist seg å ha store negative følger, og de har heller ikke vært effektive for å utrydde fluene.

Man har oppnådd bra resultater ved å fange tsetsefluer i spesialkonstruerte feller. Siden tsetsefluene forekommer i (til fluer å være) forholdsvis små bestander kan fellefangst effektivt redusere bestanden. Man har også hatt lovende resultater med å slippe ut store mengder tsetseflue-hanner som har blitt oppdrettet i fangenskap og sterilisert. Hunnene som disse hannene parer seg med får ikke avkom og slik reduseres bestanden. Disse tiltakene har lykkes på grunn av tsetsefluenes uvanlig lave fruktbarhet, som gjør at bestandene ikke kan bygge seg opp igjen så fort som for andre fluer.

== Tsetsefluene som naturvernere ==
Ikke alle effektene av tsetsefluene er bare negative. Fordi de sprer [[sovesyke]] og særlig kvegsykdommen [[nagana]] har tsetsefluene gjort noen områder av afrikansk villmark i praksis ubeboelige for mennesker. Dette har vært en viktig faktor for at en del områder med rikt dyreliv har blitt bevart like til vår tid. Slik har tsetsefluene, riktignok på en heller negativ måte, spilt en rolle for å sikre at noe av Afrikas rike dyreliv har overlevd. Sovesykeparasittene angriper også ville dyr, men de synes å tåle dem mye bedre enn husdyr og mennesker.

== Systematisk inndeling ==
Det er 23 arter i verden, ingen i Norge. Listen under inneholder også flere underarter.

{{tre}}
* '''[[Tovinger]]''', (Diptera)
** '''[[Høyere fluer]]''', (Cyclorrhapha)
*** '''Schizophora'''
**** '''[[Hippoboscoidea]]''' (=Pupipara)
***** '''Tsetsefluer''', (Glossinidae)
****** Slekten '''''Glossina'''''
******* Arter som lever på savanne
******** ''Glossina austeni'' (Newstead, 1912)
******** ''Glossina longipalpis'' (Wiedemann, 1830)
******** ''Glossina morsitans''  – alvorlig sovesykespreder i Øst-Afrika
********* ''Glossina morsitans centralis'' (Machado, 1970)
********* ''Glossina morsitans morsitans'' (Wiedemann, 1850)
********* ''Glossina morsitans submorsitans'' (Newstead, 1911)
******** ''Glossina pallidipes'' (Austen, 1903) – alvorlig sovesykespreder i Øst-Afrika
******** ''Glossina swynnertoni'' (Austen, 1923)
******* Arter som lever i skog
******** ''Glossina brevipalpis'' (Newstead, 1911)
******** ''Glossina fusca congolensis'' (Newstead and Evans, 1921)
******** ''Glossina fusca fusca'' (Walker, 1849)
******** ''Glossina fuscipleuris'' (Austen, 1911)
******** ''Glossina frezili'' ([http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=3629143&dopt=Abstract Gouteux, 1987])
******** ''Glossina haningtoni'' (Newstead and Evans, 1922)
******** ''Glossina longipennis'' (Corti, 1895)
******** ''Glossina medicorum'' (Austen, 1911)
******** ''Glossina nashi'' (Potts,1955)
******** ''Glossina nigrofusca hopkinsi'' (Van Emden, 1944)
******** ''Glossina nigrofusca nigrofusca'' (Newstead, 1911)
******** ''Glossina severini'' (Newstead, 1913)
******** ''Glossina schwetzi'' (Newstead and Evans, 1921)
******** ''Glossina tabaniformis'' (Westwood, 1850)
******** ''Glossina vanhoofi'' (Henrard, 1952)
******* Arter som lever langs vassdrag
******** ''Glossina caliginea'' (Austen, 1911)
******** ''Glossina fuscipes fuscipes'' (Newstead, 1911)
******** ''Glossina fuscipes martinii'' (Zumpt, 1935)
******** ''Glossina fuscipes quanzensis'' (Pires, 1948)
******** ''Glossina pallicera pallicera'' (Bigot, 1891)
******** ''Glossina pallicera newsteadi'' (Austen, 1929)
******** ''Glossina palpalis'' – alvorlig sovesykespreder i Vest-Afrika
********* ''Glossina palpalis palpalis'' (Robineau-Desvoidy, 1830)
********* ''Glossina palpalis gambiensis'' (Vanderplank, 1911)
******** ''Glossina tachinoides'' (Westwood, 1850) – alvorlig sovesykespreder i Vest-Afrika

== Kilder ==
* Jaenson, T.G.T. 1985. ''Medicinsk entomologi''. Liber, Stockholm.
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluer]]
[[Kategori:Parasitter]]
[[Kategori:Sykdomsspredere]]