Redigerer Trykk

{{Konjugerte variabler (termodynamikk)}}
:''Denne artikkelen handler om et begrep fra fysikken. For trykk i språk, se [[Aksent (trykk)|aksent]]. Se også [[trykking]] og [[grafikk]].''
[[Fil:Captain cook memorial fountain and national library.jpg|thumb|Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i [[Canberra]] i [[Australia]].]]
'''Trykk''' er innenfor [[fysikk]]en definert som [[kraft]] delt på [[areal]].

:<math>{p} = \frac{F}{A}
</math>

der ''p'' er trykket, ''F'' er kraften og ''A'' er arealet.

[[SI-enhet]]en for trykk er [[Pascal (enhet)|Pascal]] (Pa). Definisjonsmessig er det slik at 1 Pa = 1 N/m².

Det finnes også mange andre enheter for trykk som bar, millimeter kvikksølv ([[mmHg]]) og atmosfære (atm).

==Væsketrykk==
Trykkreftene på et flatestykke i en væske står overalt vinkelrett på flatestykket, og ''væsketrykket'' blir større jo dypere ned i væsken vi går ifølge [[Blaise Pascal|Pascal]]s lov:

:<math>p=p_a + \rho g h \,
</math>

Der <math>p</math> er væsketrykket, <math>p_a</math> er det atmosfæriske trykket, <math>\rho</math> er væskens tetthet, <math>g</math> er gravitasjonskonstanten og <math>h</math> er dybden.

==Oppdrift==
Alle gjenstander som er helt eller delvis omgitt av en væske, blir utsatt for [[oppdrift]] som virker loddrett oppover ifølge [[Arkimedes]]' lov:

:<math>F_o = -\rho V g \,</math>

Der <math>F_o</math> er kraften, <math>\rho</math> er [[tetthet]]en til vannet, <math>V</math> er [[volum]]et av det fortrengte vannet og <math>g</math> er [[Tyngdeakselerasjon|tyngdeakelerasjonen]]. Det negative fortegnet betyr at kraften virker motsatt av gravitasjonen.

==Gasstrykk==
En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse som kolliderer med hverandre og med veggene i beholderen slik at det oppstår et ''gasstrykk'' mot veggene. Luftmolekylene ved havnivå gir et lufttrykk på 101&nbsp;325&nbsp;Pa som vi kaller en atmosfære, 1 atm. Lufttrykket måler vi med et [[barometer]].

==Lydtrykk==
Små, hurtige, variasjoner i lufttrykket kan oppfattes av øret og kalles da [[lyd]]. Måleenheten for lydtrykk, kalt ''lydstyrke'', er som for trykk generelt, Pa, underforstått [[effektivverdi]]en [[rms]]. I [[akustikk]]en brukes også [[lydstyrkenivå]] med måleenheten [[desibel]] [dB] som regnes relativt til et referansetrykk på 20 μPa.

==Enheter==
1 bar = 14.503 773 801 psi (pound/square inch)<br />
1 bar = 100 000 Pa (=100 kPa)<br />
1 mbar (millibar) = 1 hPa (hektopascal)

==Måling==
Ofte opptrer trykk i lukkede prosessystemer. Et eksempel er et sentralfyranlegg i en bolig. For at systemet skal fungere tilfredsstillende er vannet satt under et visst trykk. Dette kan avleses med et [[manometer]]. Vanligvis vil dette vise 1-2 bar. Dersom en slipper trykket ut, vil manometeret vise 0 bar. Trykket inne i systemet er da det samme som på utsiden, 1 bar ved jordoverflaten. Manometeret er ofte gradert til å vise ''overtrykk''(e) i stedet for absolutt trykk (a). I dette eksempelet er det absolutet trykket 1 bar mens overtrykket er 0 bar. Denne forskjellen kan skape forvirring ved volumberegninger jfr [[idealgassloven]].

==Trykk i hverdagen==
Trykk er også noe vi møter i hverdagen. Været påvirkes i sterk grad av høytrykk og lavtrykk. Dette er lufttrykket i våre omgivelser, hvordan det avviker fra middelverdien som er det vi betegner som en atmosfæres trykk som igjen er 101 325 Pascal (Pa), i meteorologikretser kalt 1013,25 hektopascal (hPa) eller tidligere 1013,25 millibar. Ved orkanforhold har det vært målt så lave trykk som 870 hPa som kan generere vindhastigheter på over 80 m/s.

Et annet kjent trykkeksempel er trykket i bil- og sykkeldekk der trykket her angis som trykkdifferansen mellom inn- otg utside. Et typisk bildekk har et luft(over)trykk på i overkant av 2 bar som tilsvarer 29 psi (pounds per square inch). Sykkeldekk har normalt noe høyere trykk.

== Eksterne lenker ==
* http://www.onlineconversion.com/pressure.htm
* https://web.archive.org/web/20101130024210/http://tvr-webmart.co.uk/tvr_info_psi.asp BAR to PSI to kPa Converter

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Termodynamikk]]
[[Kategori:Kraft]]