Redigerer Trygve Holst

{{Infoboks biografi}}'''Trygve Holst''' (født [[31. mars]] [[1907]] i [[Honningsvåg]], død [[10. april]] [[1945]] i [[Padborg]]) var en norsk [[motstandsmann]].  Da krigen brøt ut, var han reklamesjef ved [[Stavanger Electro Staalverk A/S]] på [[Jørpeland]]. Under den tyske okkupasjonen var han leder av [[hjemmefronten]]s avdeling i [[Ryfylke|Øst-Ryfylke]], inntil han ble arrestert høsten 1942.  Han ble sendt som [[NN-fange]] til [[konsentrasjonsleir]] i Tyskland.  Påkjenningene under fangenskapet gjorde at han døde i Danmark på vei hjem.  Holst er post mortem hedret med [[Krigsmedaljen]] og også med en minnestøtte  på [[Jørpeland]].  

== Familie og oppvekst ==
Faren Johannes Gunnerius Holst (1869-1927) var handelsmann i det lille fiskeværet Helnes på nordøst-siden av [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]]. Et slag gjorde faren ufør og lam, mens Trygve ennå var gutt. Hans far Johannes ble sittende i rullestol, i pleie hos Frelsesarmeen i [[Kirkenes]], inntil han døde i 1927.

Moren var født Helene Irgens Svelseth (1880-1965). Da ektemannen ble ufør, måtte hun forsørge familien. Etter først å ha flyttet hjem til foreldrene et par år, ble hun lærer i Honningsvåg. I 1919 flyttet hun til Jørpeland som  lærer og bestyrer ved Stålverkets private middelskole. Trygve var da tolv år. Han vokste opp med tre søsken: Doien, Erling og Einar.

Som ung gutt ble Trygve engasjert av speidersaken. Sammen med venner på Jørpeland stiftet han i 1920 den første speidertroppen på Jørpeland. Mange speiderturer og leirer rundt i distriktet gjorde ham godt kjent i Ryfylke. I 1939 ble han tildelt hederstegnet ''Den Hvite Lilje'', den høyeste utmerkelsen fra [[Norsk Speidergutt-Forbund]].

Trygve gikk først på middelskole hos sin mor og tok eksamen i 1923. Seksten år gammel reiste han til Bergen for å lære handel og korrespondanse.
 
== Arbeid og fritid ==
Fra nyttår 1924 var Trygve ansatt i stilling som stenograf ved Stavanger Electro Staalverk A/S på Jørpeland. Etter hvert fikk han flere og større oppgaver på kontoret ved Stålverket, blant annet innfor reklame og markedsføring.  De siste årene før krigen var han Stålverkets reklame- og Informasjonssjef.

I 1929 ble han gift med Ruth Bjørlo (1908-1992) fra [[Tau]].  Sammen fikk de to barn, Aasta Helene (1930-2013) og Per Asbjørn (1932-2023).

I forbindelse med Stålverkets 25-årsjubileum i 1937 hadde Holst ansvaret for å lage en jubileumsfilm. Den såkalte ''Stålverksfilmen'' ble vist utallige ganger på Jørpeland også etter krigen. Filmen gir et interessant tidsbilde fra Jørpeland i slutten av 1930-årene.

== Illegalt arbeid ==
Raskt etter okkupasjonen tok Trygve Holst kontakt med speidervenner i Stavanger, for å finne ut hva han kunne bidra med i motstanden mot okkupasjonsmakten. Gjennom disse kom han i kontakt med [[Ola Horve]], som var sentral i oppbyggingen av hjemmefronten i Stavanger. Horve ble en viktig drivkraft også for oppstarten i Ryfylke.

I distriktet rundt Jørpeland ble det dannet en gruppe av utvalgte personer, med blant andre Engel Lea, Harald Brekke, Tore T. Svines og Tore Melberg på Jørpeland, Håkon Barkve i [[Bjørheimsbygd]]  og Malvin Amdal i [[Alsvik]]. Gruppa møttes hjemme hos Engel Lea, vanligvis seint på kvelden. Trygve Holst ble raskt den naturlige lederen for aktivitetene.

Gruppa hadde god kontakt med tilsvarende grupper i Stavanger, på Jæren og i nordfylket. Etter hvert som organiseringa av hjemmefronten ble bedre, gikk gruppa inn som en del av [[Milorg]] ''D-19 Rogaland.''

Første oppgaven til gruppa ble å kartlegge veier, kaier og broer i kommunen, og senere også kraftstasjoner, telekommunikasjon og tyske forsvarsanlegg. Informasjonen var tenkt brukt både til sabotasje og for en mulig invasjonsstyrke. Med tanke på en mulig invasjon forsøkte gruppa også å skaffe en oversikt over personer som kunne inngå i en norsk styrke. [[Torvald Fiskå]] hadde hovedansvaret for å organisere pålitelige styrker.

Fra overkommandoen i London kom det ordre om at det skulle lokaliseres tre droppingsplasser i fylket, for luftbårne tropper og materiell. Én av disse skulle være i heiene omkring Strand-[[Årdal i Ryfylke|Årdal]]. Det ble  gjort en betydelig innsats for å finne de beste landingsplassene, og til slutt ble Sunmork mellom Årdal og [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] valgt ut. Det ble laget kart og reist varder til signallys. Opplysningene ble formidlet til norsk ledelse i England, via kurer og via illegale radiosendinger.

Gruppa hjalp også personer som hadde måtte gå i dekning og som var på flukt fra [[Gestapo]]. Hjelpen kunne omfatte skjulesteder, transport, rasjoneringskort og mat. Holst hadde i 1935 kjøpt bil som han brukte til drosjekjøring. Bilen ble også brukt til mye ulovlig transport av personer, våpen og utstyr. Strand leverte mye mat til den ulovlige [[englandsfarten]].

For å være forberedt på sivile tap ved eventuelle bombeangrep, ble det besluttet å opprette et hemmelig feltsykehus som skulle kunne være til hjelp for hele distriktet rundt Stavanger. Jørpeland ble valgt som skjulested for sykebårer, medisiner og sanitetsutstyr. Holst fikk ansvaret med å organisere dette. Utstyr ble samlet inn i stort omfang, transportert til Jørpeland og lagret på ulike steder på Jørpeland. Lageret sto på Jørpeland til våren 1944, da det ble transportert til en ny lagringsplass i Førre i [[Jøsenfjorden]].

Holst og gruppa ellers var aktive i utgivelse og distribusjon av den illegale avisa ''[[Patrioten (illegal avis)|Patrioten]]''. Et par av utgavene ble trykket på Stålverket. Trygves søster Doien var en av flere som hadde ulovlig radioapparat, brukt til å lytte på nyheter fra London. Nyhetene ble videreformidlet til Patriotens redaksjon.

[[Otto Olsen (1918)|Otto Olsen]] var en hovedmann i hjemmefronten i Stavanger og opererte en ulovlig radiosender der. Dette var en telegrafisender laget av Ola Horve, uten mottaker. Kallesignalet var ''LKH'' - «Leve Kong Håkon». Senderen ble flyttet til Jørpeland da tysk peileaktivitet i Stavanger ble for farlig. Senderen ble da operert av gruppa til Holst, med hjelp fra Olsen og forloveden hans, [[Solveig Bergslien]].

== Arrestasjon og fangenskap ==
Opprullingen av de illegale avisene i Stavanger startet sommeren 1942, og mange personer med tilknytning til avisene ble arrestert.  Først i november nådde bølgen av arrestasjoner Strand. Holst ble arrestert onsdag 25. november 1942. Gestaposjefen Arnold Hölscher var kommet fra Stavanger for å være med på arrestasjonen.

Holst satt arrestert i fire måneder på Lagårdsveien i Stavanger, før han ble overført til [[Grini fangeleir]] 29. mars 1943.  Han ble gjentatte ganger torturert i fengselet. Anklagen omfattet både sanitetslagring, radiosending og illegal avisvirksomhet. Siden Holst hadde deltatt som leder i hjemmefrontsarbeidet ble han dømt til å bli sendt til Tyskland som NN-fange.

[[Fil:Natzweiler-Struthof.jpg|thumb|Inngangen til Natzweiler, søylen i bakgrunnen er minnemonumentet]]
Fangeskipet ''S/S Donau''  brakte Holst til Tyskland 30. september 1943. Sammen med flere andre fra gruppa ble han sendt til konsentrasjonsleiren [[Natzweiler-Struthof]].   Det første halvåret i leiren arbeidet han i steinbruddet.  Sammen med Malmin Amdal fra Strand og Erling Berg Pedersen fra Stavanger ble Holst plassert på brakke nr. 7.  Hvert rom i brakka hadde plass til 70 fanger i enkle enmannskøyer i tre høyder. Lange arbeidsdager med ofte farlig arbeid, lite mat, lite vask, dårlige klær, hyppige kontroller fra brutale vakter: alt var med på å bryte ned helsen til fangene.

I mars 1944 ble Holst forflyttet til utekommandoen Cochem-Bruttig-Treis, en av de hardeste som ble opprettet for Natzweiler-fanger.  Her ble han sammen med medfanger satt til tunnelarbeid.

I juni 1944 gjennomførte de allierte styrkene landgangen i [[Normandie]].  Natzweiler ligger 55 mil fra Normandie, og etter hvert ble fangene flyttet derfra. I september ble Holst overført med tog til konsentrasjonsleiren i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] og etterhvert til flere andre leirer, blant annet Dachau-underleiren Allach og hovedleirene [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] og [[Melk konsentrasjonsleir|Melk]].

Etter den allierte frigjøringen ble Holst i mars 1945 transportert med [[De hvite bussene]] fra Dachau til [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]], og deretter videre til Danmark. Holst var da så avkreftet at han døde i den danske byen Padborg 10. april 1945.  Etter kremasjonen i [[Kolding]] ble urnen sendt hjem til Norge og bisatt på Langeland kirkegård, på ''De falnes dag'' 16. september 1945.

Oversikt over Trygve Holst' fangehistorie<ref name="SH1" />

* 25. november Stavanger
* 29. mars - 30. september 1943 Grini, fangenummer 7075.
* 6. oktober 1943 - 5. september 1944 Natzweiler-Struthof, fangenummer 5238
* 8 - 10. september 1944 Dachau
* 10 - 13. september 1944 Allach
* 13.- 14. september 1944 Dachau
* 16 - 24. september 1944 Mauthausen, fangenummer 98252
* 24. september 1944 - 21. mars 1945 Melk
* 21 - 22. mars 1945 Mauthausen
* 22 -23. mars 1945 Neuengamme

== Trygve Holst hedret ==
Trygve Holst ble i 1945 post mortem tildelt [[Krigsmedaljen]].

Ved Verkshotellet på Jørpeland ble det 17. mai 1946 avduket et minnestøtte over Holst, laget av billedhuggeren [[Magnus Vigrestad]].  Minnetavlen i stål innfelt i støtten ble støpt på Stålverket. Støtten ble reist av venner, medfanger og kjente, og Stålverket finansierte alt arbeidet. Etter 25 år ble støtten flyttet opp i sentrum, til lunden ved administrasjonsbyggene til Stålverket.

== Referanser ==

<references>
<ref name="SH1">[http://www.strandhistorie.no/index.php/krigsarenee/200-trygveholst Strand Historie- og Ættesogelag] ''Om Trygve Holst''.  Besøkt 12. november 2012.
</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
| forfatter=Per Asbjørn Holst
| redaktør= 
| utgivelsesår=1995
| artikkel=
| tittel=Død om så det gjelder.  Trygve Holst 1907 - 1945.  Falt for sitt land
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Stavanger
| forlag= Forlag Per A. Holst
| side=
| isbn=82-993520-1-0 
| id=
| kommentar= 
| url= }}

* {{Kilde bok
| ref=PAH2
| forfatter=Per Asbjørn Holst
| redaktør= 
| utgivelsesår=2009
| artikkel=
| tittel=Strand under krigen.  Motstand, Milorg og det daglige liv 1940-1945
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Stavanger
| forlag= Forlag Per A. Holst
| side=
| isbn=82-91947-53-8
| id=
| kommentar= 
| url= }}

* {{Kilde bok
| ref=PAH3
| forfatter=Per Asbjørn Holst
| redaktør= 
| utgivelsesår=1995
| artikkel=
| tittel=Patrioten.  Illegal avis i 1942
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Stavanger
| forlag= Forlag Per A. Holst
| side=
| isbn=82-993520-0-2
| id=
| kommentar= 
| url= }}

* [http://www.strandhistorie.no/index.php/krigsarenee/360-trygveholsttilminne Til minne – Trygve Holst, Torvald Fiskå] Strand historie og ættesogelag.  Besøkt 1. januar 2020.

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Holst, Trygve}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fanger i Natzweiler]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Fanger i Melk]]
[[Kategori:Fanger i Mauthausen]]
[[Kategori:Fanger i Neuengamme]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Strand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]