Redigerer Tryggve Gran

{{Infoboks lagspiller
| klubb1 = [[Mercantile Ski- og Fotballklubb|Mercantile]]
| landslagår1 = [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1908–1914|1908]]
| landslag1 = [[Norges herrelandslag i fotball|Norge]]
| landslagkamper1 = 1
| landslagmål1 = 0
}}
'''Jens Tryggve Herman Gran''' (1888–1980) var en [[Norge|norsk]] [[flyger]], offiser, fotballspiller, [[Polarforskning|polarforsker]] og [[forfatter]].

I 1908 var Gran med på Norges første landslag i fotball, og spilte den første landskamp mot Sverige i Gøteborg som endte 3–11.

Gran deltok i årene 1910–1913 i [[Robert Falcon Scott|Robert Scott]]s ekspedisjon til [[Antarktis]] som skiekspert, og var der med i gruppen som fant Scott omkommet.

Den 30. juli 1914 fløy han som den første over [[Nordsjøen]] fra Cruden Bay i [[Skottland]] til Revtangen på [[Jæren]] i Norge i et [[Blériot XI|Blériot-fly]] på 4 timer og 10 minutter.

Den 8. september 1915 foretok han den første flyvning i Nord-Norge fra [[Elvenes flyplass|Elveneset]] i Salangen med det samme flyet.

Under [[første verdenskrig]] deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste hvor han deltok i forsvaret av London som pilot/skvadronsjef, samt deltok i luftkampen mot Tyskland i Belgia og Frankrike. Gran nådde [[major]]s grad i britisk tjeneste.

Gran deltok i 1940 i kamp mot den tyske invasjonsstyrken. Gran var medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) under krigen, og han ble etter krigen dømt for medlemskap i NS, for et halvt års arbeid på (NS') Statens Seilflykontor (kontor for sivile flyklubber) og for å ha slått til en mann.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde avis|tittel=Påstand om 2 år for Tryggve Gran|utgivelsesår=1948-11-11|avis=[[1ste Mai]]|utgivelsessted=Stavanger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_foerstemai_null_null_19481111_48_263_1|side=6}}</ref><ref name=":0"/> Gran slapp soning siden han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.

Gran ga ut tolv bøker. I årene etter krigen fortsatte han med foredragsturneer om polar- og flyhistorie med støtte fra KUD.{{uklart|Hva er KUD?}} Han fortsatte frem til sine siste år å skrive bøker og artikler i hovedsak om polar og flyhistorie. Gran virket i mellomkrigsårene som journalist og foredragsholder blant annet på bakgrunn av sin historie i polarutforsking og flyving.{{Trenger referanse|dato=05/24}}

== Biografi ==
=== Oppvekst og familie ===
Gran pleide å poengtere at han var født i Bergen og ikke i [[Laksevåg]], hvor hans bestefar hadde grunnlagt «Graneverftet», forløperen til [[Bergen Mekaniske Verksted]]. Hans far gikk bort i 1894, da Tryggve var fem år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tryggve Gran|utgivelsesår=1974|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ernst G. Mortensens forlag|tittel=Fra tjuagutt til sydpolfarer|side=9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100049#141}}</ref>

Som 11 åring ble han sendt på kostskole i Sveits i 2 år.{{tr}} Her lærte han blant annet flere språk. {{tr}} Der ble han også interessert i fotball som han noen år senere fikk glede av gjennom sportsklubben [[Mercantile Ski- og Fotballklubb|Mercantile]] og første landslag og landskamp mot Sverige i 1908.

[[Hermann Gran]] er sønn av Tryggve Gran.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dette flagget har en hemmelighet|avis=[[Dagbladet.no]]|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dette-flagget-har-en-hemmelighet/63460392|besøksdato=2018-06-10|dato=2011-12-31|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sønnen hedret flybragden til Tryggve Gran|avis=[[Aftenbladet]]|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GjBkx/Sonnen-hedret-flybragden-til-Tryggve-Gran|besøksdato=2018-06-10|dato=2014-08-03}}</ref>

=== Sydpolekspedisjonen ===
Som ung mann ble Gran, som de fleste andre unge gutter fascinert av [[Fridtjof Nansen|Fridjof Nansens]] skiferd over [[Grønland]], og ikke minst etter et møte med Ernest Shackleton som nettopp hadde gjort fremstøt mot Sydpolen. Gran gikk så langt med sin polarinteresse at han som 18/19 åring gjorde avtale med Skåluren om å bygge en fangstskute som skulle bringe ham til Sydpolen. Han fikk også gjort avtale med Carsten Borchgrevink om å benytte Cape Adare som base. Nansen fikk vite om planene og fordi Nansen også visste at Robert F. Scott allerede nesten var klar til å dra nedover, rådet han Gran til å bli med Scott som skiekspert.{{tr}}

Fangstskuta ble solgt, og fikk senere navnet «Ringsel». Gran fulgte rådet til Nansen, og ble med på en tre års Sydpolsekspedisjon med Scott.

[[File:Captain Scott's Birthday Dinner, 6 June 1911.jpg|thumb|[[Robert Falcon Scott]]s bursdag, 6. juni 1911, [[Cape Crozier]], [[Rossøya (Antarktis)|Rossøya]], [[Antarktis]].]]
Gran deltok 1910–1913 i [[Terra Nova-ekspedisjonen|Scotts sydpolsekspedisjon]] som ski-instruktør etter anbefaling fra Fridtjof Nansen.<ref>[[#refLarsen|Bomann-Larsen, side 188]]</ref> Etter ankomsten i [[Antarktis]] i januar 1911 deltok Gran på utleggingen av depoter som var nødvendig for at man skulle nå [[Sydpolen]] senere samme år. Da sydpolgruppen forlot basen i slutten av oktober ble flagget [[Union Jack]] gjenglemt, og Gran fraktet flagget det første korte stykket mot polen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tryggve Gran|utgivelsesår=1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Gyldendal|tittel=Hvor sydlyset flammer|side=118}}</ref> Med sine 23 år var Gran ekspedisjonens yngste deltaker.

Fra november 1911 til februar 1912, mens Scott og store deler av ekspedisjonen var på vei mot polen, var Gran med den geologiske ekspedisjonen, ledet av [[Thomas Griffith Taylor]], til vestsiden av [[McMurdo-sundet]]. I november 1912 var Gran med i patruljen som ble sendt ut for å lete etter Scott og hans kamerater som de fant døde og ihjelfrosne. På veien tilbake til basen brukte Gran Scotts ski og bemerket i dagboken at i hvert fall skiene skulle fullføre hele ekspedisjonen. Skiene er idag utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Av Grans enge ski laget han et kors som ble plassert på Snepyramiden over Scott og hans menns grav.

I Scotts telt fant de et brev med beskjeden om at [[Roald Amundsen]] hadde nådd polpunktet først.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tryggve Gran|utgivelsesår=1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Gyldendal|tittel=Hvor sydlyset flammer|side=190}}</ref><ref>[[#refLarsen|Bomann-Larsen, side 189]]</ref> Gran ble bedt om å ta med brevet hjem til [[Haakon VII|Kong Haakon]] i Norge.

Før han forlot Antarktis var Gran med på å bestige [[vulkan]]en [[Mount Erebus]], som det andre teamet i verden, og som de første som kom helt opp i krateret på {{formatnum:4000}} meters høyde. Et uventet utbrudd da Gran var på toppen førte til at klærne hans ble svidd, men han kom ikke fysisk til skade.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tryggve Gran|utgivelsesår=1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Gyldendal|tittel=Hvor sydlyset flammer|side=198–199}}</ref> Etter ekspedisjonen ble Gran tildelt [[Polarmedaljen]] av den britiske kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]].

=== Første flyvning over Nordsjøen ===
[[File:Robert Loraine as John Tanner in Man and Superman.jpg|thumb|left|upright=0.5|Den britiske skuespilleren og flyveren Robert Loraine som Gran møtte i 1913.]]
{{Flere bilder|justering=høyre|retning=vertikal|bredde=250|bilde1=Tryggve Gran Flug 3 (cropped).jpg|bildetekst1=Omtrentlig rute for Grans flyvning over Nordsjøen.|bilde2=Blériot XI-2.JPG|bildetekst2=[[Blériot XI]]-2, fly av samme type som Gran brukte på flygningen over Nordsjøen.}}
Etter Sydpolekspedisjonen lærte Gran å fly og tok sitt flysertifikat ved [[Louis Bleriot]]s flyskole i [[Buc]]. Han var en av de første som utførte looping og ryggflyvning.<ref name="snl">[http://nbl.snl.no/Tryggve_Gran Tryggve Gran] snl.no</ref> Gran fattet interesse for flyvning i 1913 da han på vei hjem fra Sydpolen over [[Atlanterhavet]], møtte den britiske skuespiller og flyver, Robert Loraine som selv hadde fløyet over sjøen mellom England og Irland.<ref name="Kjell">{{ Kilde bok|forfatter=Pihlstrøm, Kjell|utgivelsesår=1989|tittel="Jeg så det hende": øyenvitner til norsk historie 1900–45|isbn=8210032615|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012805133}}</ref>

Gran fløy 30. juli 1914 som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra [[Cruden Bay]] i [[Skottland]] til [[Revtangen]] på [[Jæren]] med et [[Blériot XI|Blériot-fly]]. Flyet hadde 80 hestekrefter og var en enkel konstruksjon. Været var dårlig under flyturen på over 450&nbsp;km. Flyvningen var en bragd, på linje med [[Louis Blériot|Blériot]]s flyvning over [[Den engelske kanal]] fire år tidligere (35&nbsp;km). Hendelsen skjedde samtidig med utbruddet av [[første verdenskrig]], noe som førte til at Grans Nordsjø-flyvning fikk liten oppmerksomhet.<ref name="Kjell"/><ref>https://digitaltmuseum.no/011024231490/fly</ref> Gran ble mottatt av en stor folkemengde da han kom til Kristiania 1. august. Forsvarsdepartementet kjøpt Grans Bleriot-fly og han ble ansatt som militær flyver med grad som [[premierløytnant]].<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Hølaas, Odd|utgivelsesår=1976|tittel=Norge under Haakon VII: 1905–1945|isbn=8202034426|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107026}}</ref>

Flyet «Nordsjøen» er utstilt på [[Norsk Teknisk Museum]] på Kjelsås.

=== Første verdenskrig og Royal Air Force ===
I 1914 ble Gran premierløytnant i [[Hærens Flyvevåpen]]. Han reiste i 1915 til [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] for å studere disse landenes flyvåpen i krig. 8. september 1915 foretok Gran den første flyvning i Nord-Norge da han med den samme Blériot han hadde fløyet over Nordsjøen, tok av fra et jorde i nærheten av [[Elvenes flyplass|Elvenes]] i [[Salangen]].<ref>[http://www.arenaelvenes.no/hoved.htm Historisk flyvning i Salangen kommune i 1915] {{Wayback|url=http://www.arenaelvenes.no/hoved.htm|date=20160115003154}}. arenaelvenes.no. Besøksdato 12. september 2015</ref>

I 1916 gikk han inn i det britiske flyvåpenet som aktiv flyger, under dekknavnet Teddy Grant fra Canada for å unngå problemer vedrørende Norges [[nøytralitet]]. I 1916 ble han innvilget avskjed fra det norske forsvaret og innrullert i [[Royal Flying Corps]] under eget navn. Han tjenestegjorde i strid over [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Belgia]] og ble i 1916 forfremmet til major. Under et av sine tokt over Frankrike kan han ha skutt ned [[Hermann Göring]], den kommende øverstkommanderende for Luftwaffe.<ref>Geir Hasle: Isens menn, s. 161</ref>

I 1919 ble han invitert av britisk admiral Kerr til å bli med på å gjøre et britisk forsøk på å fly over Atlanterhavet fra Newfoundland med en [[Handley Page]].{{tr}} Det var to uker før [[Alcock og Brown|John Allcock og Arthur Brown]] foretok den første atlanterhavsflygningen.

Gran ble etter første verdenskrig oppfordret til å søke britisk statsborgerskap dersom han skulle fortsette, og avansere i gradene. Gran ønsket å forbli norsk statsborger og returnerte til Norge (kilde: ''Under britisk flagg''). Gran var blitt offiser i [[Royal Air Force]], men en motorsykkelulykke i 1921 satte strek for den flykarrieren.

=== Mellomkrigsårene ===
Gran fløy to ganger fra England over Nord-Europa til Østlandet (Gardermoen og Kjeller) og foretok den første flygingen mellom Kristiania og Stockholm.{{tr}}

Den 8. september 1915 foretok han, med det samme flyet som over Nordsjøen, første flyvning i Nord-Norge. Han tok av fra Elveneset i Salangen. Flyvningen er idag markert med en bronsemodell av flyet på Elveneset flyplass.{{tr}}

I begynnelsen av 1920-årene planla Gran en flyferd til [[Nordpolen]].

Gran var fortsatt ivrig skiløper og deltok ved flere anledninger i 5-mila i Holmenkollen. Som en forberedelse til flyprosjektet, dro Gran i mai–juni 1922 på en ca. 20 dagers skiferd på [[Svalbard]] sammen med de kjente skiløperne, [[Thorleif Haug]] og [[Jacob Tullin Thams]].

De gikk fra [[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]] over breen til [[Wijdefjorden]] og tilbake igjen.<ref>[[#refLarsen|Bomann-Larsen, side 202]]</ref> Det var så sent på våren at skiføret hadde begynt å bli dårlig. Det ble med den forberedende ekspedisjonen, det lyktes ikke Gran å finansiere en flyferd til Nordpolen.<ref>[[#refLarsen|Bomann-Larsen, side 209]]</ref> Det ble i stedet [[Roald Amundsen]] som dro med [[«N 25»|fly mot Nordpolen]] i 1925.

I mai 1928 var Gran med å starte [[Norsk Aero Klubb|Norsk Aeroklubb]]. Amundsen ble formann og Gran ble styremedlem.{{tr}} Dessverre døde Amundsen samme år.

Da Amundsen forulykket med Latham i 1928 var Gran leder for «Veslekariekspedisjonen». Fangstskuta [[MS «Veslekari» (1918)|«Veslekari»]] søkte øst for Svalbard i to uker, men uten resultat.

I 1934 ble det foretatt en jubileumsflymarkering av Nordsjøflyvningen fra 1914.{{tr}} Tre fly reiste fra Norge, gjennom Europa og England for så å fly samme ruten fra Cruden Bay over Nordsjøen. På grunn av dårlig vær den 30. juli, måtte de vente en dag før de kunne fullføre flyturen over Nordsjøen. Flyvningen i 1914 markeres årlig på landingsstedet ved Malneset/[[Klepp]]  hvor det står en minnesten ved landingsstedet. Årlig markeres også Nordsjøflyvningen i Cruden Bay, hvor det også er bygget et monument.{{tr}}

I 1920-årene skrev Gran en rekke bøker, guttebøkene ''Heia La Villa'' og ''La Villa i kamp'' inspirert av historier og opplevelser fra tiden på internatskolen La Villa i Sveits. Han skrev også kriminalbøkene ''Stormen på Mount Blanc'' og ''Triumviratet'' i tillegg til faglitteratur om polar- og flyhistorie.

I 1937 ble [[Sola flyplass]], som første sivile flyplass i Norge, høytidelig åpnet av Kong Haakon. Åpningen var en viktig milepæl i norsk luftfartshistorie, og Gran ble med sin flybakgrunn invitert som æresgjest.{{tr}}

I 1930-årene forsvarte Gran [[Den andre italiensk-abessinske krig|Italias invasjon]] av [[Etiopia]] offentlig. Gran fremholdt at Italia «har rett til i plass i solen». Gran viste i Universitetets Aula fotografier (i 1936) fra Italias virksomhet i Etiopia og ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' beskrev koloniseringen som humanitært arbeid. I 1933 omtalte Gran den tyske nazisten [[Joseph Goebbels|Goebbels]] som «åndens gladiator» og Gran mente at [[marxisme]] ville undergrave det bestående samfunnet. Gran skrev i ''Tidens Tegn'' at marxismen var et vaskeekte jødisk produkt og marxismen hadde skyld i Tysklands problemer.<ref name="Valaker">{{Kilde bok|forfatter=Valaker, Tormod|utgivelsesår=1999|tittel="Litt fascisme, hr. statsminister!": historien om den borgerlige pressen og fascismen|isbn=8203291074|utgivelsessted=Oslo|forlag=Forum Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704068|side=40, 130, 225}}</ref>

Gran hadde ved selvsyn fått oppleve resultatet av [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]] i 1917 da han som engelsk offiser i en kort periode i 1919 var stasjonert i [[Arkhangelsk oblast|Arkhangelsk]], nord i Russland.{{tr}}

I 1938 ble Gran sendt til Tyskland som [[forsvarsattaché]] for å undersøke mulighetene for å frakte fly til [[Finland]]. Han sendte en rapport tilbake til Norge og advarte om at han trodde det ville bli krig i Europa. Rapporten ble også sendt i kopi til den [[USAs forsvarsminister|amerikanske forsvarsministeren]].<ref>''På hemmelig oppdrag'' – Gran/Frammuseets arkiv</ref>{{bedre kilde}}

=== Andre verdenskrig ===
Da krigen brøt ut meldte Gran seg til tjeneste i Setesdal. Etter kapitulasjonen ble han flyttet til [[Valdres]].<!-- Ute av kontekst --> I Valdres under [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen]] i [[1940]] opptrådte Gran på en måte som etter krigen førte til at han ble tiltalt for bistand til fienden, ved at han allerede 30. april mens kampene raste stilte seg til disposisjon for tyskerne, noe han i rettsoppgjøret senere ble frifunnet for.<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19480120_62_16_1|tittel=Alvorlig tiltale mot Tryggve Gran|avis=[[Arbeiderbladet]]|utgivelsessted=Oslo|side=1|utgivelsesår=1948-01-20}}</ref>{{Klargjør}} Sammen med en arbeidsbataljon hjalp de til med å rydde vegene for sne i distriktet. <!-- Dette er ikke helt korrekt og trenger klargjøring. Det virker som hva som skjedde før, under, og etter er blandet sammen.-->Under rettssaken forklarte Gran sin handlemåte med at han hadde handlet under tvang,<!-- Bør klargjøres at dette er fra rettsaken. --> og at han var nervøs for at hans fortid som britisk offiser skulle føre til at han ble sendt til en tysk fangeleir. Dette var også grunnen, hevdet han selv, til at han senere søkte kontakt med [[Albert Viljam Hagelin|Albert Hagelin]].{{tr}}

I oktober 1940 meldte Gran seg inn i Nasjonal Samling.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesdato=1948-11-10|tittel=Grimstad Adressetidende 1948.11.10|kapittel=Flyveren Trygve Gran følte seg mellom barken og veden i krigsårene – Den siste landssviksak fra Grimstad-distriktet for Sand herredsrett|utgivelsessted=Norge;Aust-Agder;Grimstad|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19481110_93_89_1|side=2}}</ref> I 1941 ble Gran leder av Statens Seilflyvekontor. Kontoret hadde ansvar for sivil seilflyklubb-virksomhet. Kontoret var direkte underlagt [[Innenriksdepartementet (1940)|Innenriksdepartementet]] som et eget regjeringskontor. I et brev fra myndighetene datert 5. februar 1941, ble det understreket at kontoret hadde «avgjørende og altomspennende myndighet» i alle saker vedrørende seilflyvning i landet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sno.no/files/documents/107533.pdf|tittel=Seilflyvning i solkorsets tegn, forfattere Kay Hagby og Bjørn Hafsten|besøksdato=2018-06-01|utgiver=Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore|dato=2014}}</ref>. Han oversatte og bearbeidet en bok; ''Modellflyveren''. Gran var sjef for dette seilflykontoret fra 1. mai til 31. oktober 1941.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsforhandlinger. 1945/46 Vol. 90 Nr. 4b|utgivelsessted=Oslo|forlag=[Forvaltningstjenestene]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1945-46_part4_vol-b|utgivelsesår=1946|side=11}}</ref>

T. Gran hadde ingen politisk eller militær funksjon under krigen. Han, som alle andre måtte – både privat og yrkesmessig, tilpasse seg dagliglivets virkelighet under den uønskede okupasjonen. Forfatterskap og foredragsholder var hans levebrød. Hans omdømme som fly- og polarpioner gjorde at han gjennom flere 10 år var et forbilde for mange både for den unge og den eldre generasjonen.

I 1941 giftet T. Gran seg i Grimstad, hvor de også flyttet inn i ny bolig. Her levde de et relativt stille og tilbaketrukket liv og fikk en sønn i 1944. Familien ble boende i Grimstad livet ut.

Under resten av krigen ble han tidvis utnyttet i [[Propaganda|propagandaformål]] av NS. Eksempelvis stilte han som æresgjest på «Stiklestadstevnet» den 29. juli 1944 i forbindelse med markeringen av 30 års jubileet for Nordsjøflyvningen, etter invitasjon av det nazistiske regimets kulturdepartement, som sørget for å bruke hans militære tittel og koble ham til sine egne militærstyrker i stevneprogrammet, der programposten kl. 13 hadde følgende innhold: «Flyveren major Tryggve Gran hyldes. Appell for de uniformerte avdelinger. Forbimarsj av de uniformerte avdelinger.».<ref>{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran som æresgjest ved årets Stiklestadstevne|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19440722_37_56_1|side=3|avis=[[Indre Akershus Blad]]|dato=1944-07-22}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Olsokstevnet 23. juli 1944 : Program|utgivelsessted=Frosta|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frostingen_null_null_19440726_26_28_1|avis=[[Frostingen]]|dato=1944-07-26|sitat=Kl. 13.00. Plassen ved Herredshuset. Flyveren major Tryggve Gran hyldes. Appell for de uniformerte avdelinger. Forbimarsj av de uniformerte avdelinger.}}</ref> 

Parallelt ga [[Posten Bring|Postverket]] ut et 30-års minnefrimerke for Grans «Første fly over Nordsjøen» 30. juli 1914. 30-årsjubileet var grunnen til at Gran var invitert til Stiklestad, og frimerkelanseringen ble derfor markert på Olsokstevnet . 

På stevnet på Stiklestad var fremtredende representanter for Quisling-regjeringen og okkupasjonsmakten til stede. [[Vidkun Quisling|Quisling]] hedret Gran for innsatsen som flyver, og Gran takket med blant annet ordene: «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge».<ref>{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran (1889–1980)|avis=[[Bergensavisen]]|url=https://www.ba.no/nyheter/tryggve-gran-1889-1980/s/1-41-3663677|besøksdato=2018-05-30|dato=2008-07-12|språk=no}}</ref><ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran – Norges første flygerhelt|avis=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|url=https://tidsskriftet.no/2000/06/medisinsk-historie/tryggve-gran-norges-forste-flygerhelt|besøksdato=2018-05-30|språk=no|sitat=Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge.}}</ref> Andre tilstede uttrykte at de var stolte over ha Gran som kampfelle, det vil si medlem i NS.<ref name=":12" />

I september 1944 ble Gran – etter han hadde sluttet som leder for Seilflykontoret, og kontoret ble omdøpt til «Hirdens flyvekorps», utnevnt til det første æresmedlemmet av [[Hirden]]s flykorps, også kalt Hirdflykorpset, som fortsatt var en klubb for sivil seilflyvirksomhet med vekt på unge flyinteresserte. Han deltok i den anledning på et arrangement der flykorpsets øverstkommanderende overrakte ham flykorpsets merke.<ref>{{Kilde avis|tittel=(Artikkel i Fritt Folk)|avis=[[Fritt Folk]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19440913_9_213_1|dato=1944-09-13|side=5|sitat=…major Gran om å bli flykorpsets første æresmedlem, og han tildelte ham flykorpsets merke. Major Tryggve Gran takket for den store æresbevisning som var vist ham ved å utnevne ham til korpsets første…}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Major Tryggve Gran hedres|avis=[[Trønderen]]|url=https://www.nb.no/items/6ce215b47c51d5cd4f08423fd99914a0|dato=1944-09-13|sitat=Hirdflykorpset arrangerte tirsdag kveld en enkel tilstelning i anledning av Tryggve Grans…}}</ref> Flykorpsets korpsfører holdt en tale for det nye æresmedlemmet der han blant annet sa om Gran at «han står midt oppe i dagens strid, og hører til blant de politiske forkjempere i det nye Norge».<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Major Tryggve Gran hedres|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19440927_47_152_1|side=4|avis=[[Tromsø (avis)|Tromsø]]|dato=1944-09-27}}</ref> Gran takket for «den store æresbevisning som var vist ham ved å utnevne ham til korpsets første æresmedlem». Han fortalte tilhørerne at «(m)ange av mine gamle venner har ofte stillet meg spørsmålet: Hvorfor er du medlem av Nasjonal Samling. Da svarer jeg allti, at vi flygere har basert alt på det nye som bryter fram. Det er en umulighet for oss å basere noe på et gammelt system. Vi kan jo se alle flygere som har gått inn for den nye nasjonalsosialistiske idé i Italia og Spania.»<ref name=":1"/> I sin takketale uttrykte Gran også et håp om at «Hirdflykorpset vilde bli grunnstammen i det nye norske flyvåpen, hvilken form flygingen enn vil få i fremtiden».<ref name=":1"/>

De nye lederne i «Hirdens Flyvekorps» fikk under rettsoppgjøret milde dommer for passive medlemskap i NS.{{tr}}

=== Landssvikoppgjøret ===
[[File:Vmvf 741.jpg|thumb|Gran (til høyre) sammen med [[Vidkun Quisling]] på [[Stiklestad]] i 1944.]]
Under [[Det norske landssvikoppgjøret|rettssaken i 1948]] ble Gran dømt til 18 måneders fengsel, men slapp å sone fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.<ref name="snl"/> Han ble videre fradømt retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt og fradømt statsborgerlige rettigheter i ti år.<ref>''Aftenposten'' 15. november 1948.</ref> Saken ble ført for Sand herredsrett ([[Grimstad]]). Gran selv nektet for å ha vært medlem i NS.<ref>«Tryggve Gran for retten.» ''Lofotposten'', 9. november 1948, s. 8.</ref> Ifølge tiltalen var Gran NS-medlem nummer {{formatnum:16668}}. Gran mente at sitatene fra stevnet på Stiklestad i 1944 hadde blitt forvrengt av nazistene.

Gran ble dømt for medlemskap i NS, for sitt arbeid ved Statens seilflyflykontor (også omtalt som NS' flykontor), og for overfall på skipsreder August Stephansen. Ifølge tiltalen ble Stephansen slått to ganger slike at han falt, brakk kjevebenet og skadet hørselen; Gran tok deretter kontakt med [[Sipo]] for å hindre at det ble politisak. Gran begrunnet overfallet på Stephansen med at Stephansen saboterte den nye tid ved å unnlate å hilse på Gran som NS-medlem. Gran ble frikjent for å ha stilt seg til rådighet for den tyske invasjonsstyrken i Valdres i 1940 og for å ha hedret norske [[frontkjemper]]e. Dommen var enstemmig.<ref name=":0"/><ref>''Grimstad Adressetidende'', 10. november 1948.</ref><ref>''Grimstad Adressetidende'', 14. januar 1948.</ref> Aktoratet hadde lagt ned [[påstand]] om to års fengsel.<ref name="urn.nb.no"/>

Enkelte forfattere har stilt spørsmålet hvorfor Gran ble medlem av Nasjonal Samling. Susan Barr finner medlemskapet uforståelig, og viser til Grans store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Tryggve_Gran|tittel=Tryggve Gran|besøksdato=2018-06-02|forfattere=Susan Barr|dato=2009-02-13|forlag=Norsk Biografisk leksikon|sitat=Med sin norske patriotisme og sin store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig kan Grans tilknytning til Nasjonal Samling under den annen verdenskrig virke uforståelig.}}</ref>

Det er uklart hvorfor han meldte seg inn i NS. Grans bøker gir ikke tegn til sympati med nazismen og var lite påvirket av [[Nasjonalsosialistisk propaganda|den nazistiske propagandaen]] mot [[bolsjevik]]ene. Ved landssvikoppgjøret ble han frifunnet for støtte til [[frontkjemper]]ne. Gran var medlem av [[Fedrelandslaget]].<ref name=":0"/>

Etter en gjennomlesning av Grans forfatterskap konkluderte psykiateren Carl Severin Albretsen med at bøkene ikke viser tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2000/06/medisinsk-historie/tryggve-gran-norges-forste-flygerhelt|tittel=Tryggve Gran – Norges første flygerhelt|besøksdato=2018-06-02|forfattere=Carl Severin Albretsen|dato=2000-06-30|forlag=Tidsskriftet Den norske legeforening|sitat=Etter gjennomlesing av alle Grans bøker er det ikke tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer. Han var øyensynlig ikke påvirket av den nazistiske propagandaen mot bolsjevismen. Hans opplevelser i Arkhangelsk i 1918 kunne ha ført ham inn på en slik vei. Under rettssaken ble han frifunnet for å ha støttet opp om de norske legionærene på Østfronten.}}</ref> Albretsen trekker frem at Gran var medlem av Fedrelandslaget, en organisasjon som etter forfatterens oppfatning hadde nasjonalistiske trekk. Gran hadde ifølge Albretsen hatt personlig kontakt med to av Fedrelandslagets stiftere, [[Christian Michelsen]] og [[Fridtjof Nansen]]. Albretsen bygger i artikkelen på at arbeiderbevegelsen bekjempet Fedrelandslaget som en fascistisk organisasjon og denne politiske kampen kan ha påvirket Grans omdømme i ''[[Arbeidernes Leksikon|Arbeidernes leksikon]]''. Albretsen mente videre å kunne påvise [[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistiske]] trekk hos Gran; han søkte alltid mot eliten i samfunnet og ønsket å være i begivenhetenes sentrum.<ref name=":0"/>

=== Etter krigen ===
Årene etter krigen tilbrakte Gran i Grimstad med familien. Han var en flittig forfatter av en artikler i aviser og tidsskrifter. Han skrev flere bøker med utgangspunkt i sine fly og Sydpolopplevelser. Han var også foredragsholder ved Folkeakademiet og på ulike folkehøyskoler over hele landet med avtale gjennom Kirke- og Undervisningsdepartementet. Som siste gjenlevende deltaker etter både Scott- og Amundsenekspedisjonene ble han kontaktet av presse og TV-selskap fra ulike deler av verden som ønsket å høre hans førstehåndsbeskrivelser.{{tr}}

=== Idrettsmann ===
Gran spilte i 1908 fotball for [[Oslo]]-klubben [[Mercantile Ski- og Fotballklubb|Mercantile]], og han var dette året med i Norges første {{F|Norge|fotball-landskamp}}, hvor Norge møtte {{F|Sverige}} og tapte 11–3.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tryggve Gran|utgivelsesår=1974|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ernst G. Mortensens forlag|tittel=Fra tjuagutt til sydpolfarer|side=132–135|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100049#141}}</ref> Gran representerte Mercantile i [[Holmenkollrennene]]. Han deltok årvisst på 50-kilometer i Holmenkollen.<ref>[[#refLarsen|Bomann-Larsen, side 182-185]]</ref>

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{stripe|Distinguished Service Cross|bilde=UK Distinguished Service Cross BAR.svg}}
|{{Stripe|Military Cross|bilde=Military cross BAR.svg}}
|{{Stripe|Distinguished Flying Cross|bilde=United Kingdom Distinguished Flying Cross ribbon.svg}}
|{{stripe|Polarmedaljen|bilde=Polar Medal (UK) ribbon.png}}
|{{stripe|Æreslegionen – ridder|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Chevalier ribbon.svg}}
|{{Stripe|Italias kroneorden<br>– ukjent grad|lenke=Italias kroneorden|bilde=Cavaliere OCI BAR.svg}}
}}
* Ridder 2. klasse av [[St. Olavs Orden]] ([[1915]] – levert tilbake i [[1925]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Tryggve Gran|url=http://nbl.snl.no/Tryggve_Gran|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-05-10|språk=nb|fornavn=Susan|etternavn=Barr}}</ref>
* [[Distinguished Service Cross]] (britisk, [[første verdenskrig]])
* [[Military Cross]] (britisk, [[første verdenskrig]])
* 1910–13: [[Polarmedaljen]]<ref>[https://www.christies.com/lotfinder/Lot/gran-tryggve-1888-1980-medals-and-awards-comprising-6089281-details.aspx GRAN, Tryggve (1888-1980). Medals and awards, Christie's]</ref>
* 1919: [[Distinguished Flying Cross]] (innsats i RFC / RAF under [[første verdenskrig]])
* [[Æreslegionen|Fransk æreslegion - Legion d'Honneur Chevalier]] (1934)<ref>''Aftenposten'' 25. juli 1934</ref>
* [[Italias kroneorden]]<ref>{{Kilde www|tittel=Museum Acquires Scott's Skiing Expert's Medals and Diaries|url=https://www.canterburymuseum.com/about-us/media-releases/museum-acquires-scotts-skiing-experts-medals-and-diaries/|dato=2018-01-17|besøksdato=2022-07-21|språk=en}}</ref>

[[File:Tryggve-Gran-stamp-1944.jpg|thumb|upright=0.75|Minnefrimerke, Norge, 1944. {{byline|Herbert Ponting}}]]
I 1944 på 30-årsdagen for flyvningen utgav Postverket et [[jubileumsfrimerke|minnefrimerke]]. Frimerket ([[Norgeskatalogen|NK]] 325) tegnet av [[Harald Damsleth]] har som motiv et kart over Nordsjøen med flyet og dets rute inntegnet.

To av hans dagbøker fra Sydpolekspedisjonen 1910–1913, og internasjonale utmerkelser ble kjøpt på auksjon hos Christie's i London, 2017.<ref>[https://www.christies.com/lotfinder/Lot/gran-tryggve-1888-1980-two-autograph-manuscript-journals-6089282-details.aspx GRAN, Tryggve (1888–1980). Two autograph manuscript journals of the 1910–1913 British Antarctic Expedition, Terra Nova, Simon’s Town and Cape Evans, 1 June 1910 – 23 December 1913.] Christie's</ref>
{{clear}}
== Bibliografi ==
[[File:Tryggve Gran.jpg|thumb|Tryggve Gran i Antarktis, Terra Nova Expedetion, 1911.{{byline|Herbert Ponting}}]]
Som forfatter skrev Gran ikke bare sakprosa og memoarlitteratur, men også [[guttebøker]] og romaner.
* 1915: ''Hvor sydlyset flammer''
* 1919: ''Under britisk flagg: krigen 1914–18''
* 1921: ''Triumviratet'' (roman)
* 1924: ''En helt: Kaptein Scotts siste færd''
* 1927: ''Mellom himmel og jord''
* 1932: ''Heia – La Villa'' (guttebok)
* 1933: ''Stormen på Mont Blanc'' (kriminalroman)
* 1934: ''La Villa i kamp'' (guttebok)
* 1945: ''Slik var det: Fra kryp til flyger'' (erindringer)
* 1952: ''Slik var det: Gjennom livets passat'' (erindringer)
* 1961: ''Kampen om Sydpolen''
* 1964: ''Første fly over Nordsjøen: Et femtiårsminne''
* 1974: ''Fra tjuagutt til sydpolfarer'' (erindringer)
* 1979: ''Mitt liv mellom himmel og jord'' (erindringer)

== Minnesmerker ==
* Det er satt opp en minnestein på landingsstedet i forbindelse med Nordsjøflyvningen på Reve/Jæren.
* Utenfor parkanlegget ved Sola flyplass er det også blitt satt opp en minnesten til minne om Nordsjø-flybragden i 1914.
* I 1971 ble et også satt opp et minnesmerke over den første Nordsjø-flyvning avduket i Cruden Bay.
* Som markering av «Første fly i Nord Norge» i 1915, utført av Tryggve Gran, ble det i 2015 satt opp en flymodell av Bleriot flyet – til minne om begivenheten på Elveneset flyplass.{{tr}}
* Bleriot-flyet som Tryggve Gran brukte under Nordsjøflyvningen befinner seg i [[Norsk Teknisk Museum]]s samlinger.
* I Antarktis er det et fjell og en isbre oppkalt etter Tryggve Gran, «Mount Gran» og «Gran Glacier».
* På Pripps-øya, en av øyene nord for Svalbard er det også et fjell som bærer navnet «Tryggve Granfjellet».

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|ref=refLarsen|forfatter=[[Tor Bomann-Larsen|Bomann-Larsen, Tor]]|utgivelsesår=1993|tittel=Den evige sne – En skihistorie om Norge|forlag=Cappelen|isbn=8202138019|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062204004}}
* [[Anne Hege Simonsen]] (2013). ''Is, luft og krig''. Cappelen Damm. ISBN 9788202334314

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|no}} «[http://tidsskriftet.no/2000/06/medisinsk-historie/tryggve-gran-norges-forste-flygerhelt Tryggve Gran – Norges første flygerhelt]» artikkel av Carl Severin Albretsen – ''[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]'' 30. juni 2000
* {{språkikon|no}} «[http://fffs.no/wp-content/uploads/2011/08/012009.pdf «Så De vil til Antarktis?» Tryggve Gran: Robert Falcon Scotts nordmann]» artikkel av Gunnar D. Hatlehol – ''[[Fellesforbundet for Sjøfolk|Dråpen]]'' 1/2009, s. 8–14
* {{språkikon|no}} [http://www.polarhistorie.no/personer/Gran%2C%20Trygve Tryggve Gran] {{Wayback|url=http://www.polarhistorie.no/personer/Gran%2C%20Trygve |date=20151226084215 }}, biografi hos [[Norsk Polarhistorie]]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gran, Tryggve}}
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Blériot-fly]]
[[Kategori:Fotballspillere for Mercantile SFK]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Luftfartspionerer]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske flyvere]]
[[Kategori:Norske fotballspillere]]
[[Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer]]
[[Kategori:Norske polfarere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Personer fra Grimstad kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]