Redigerer Trygdeskandalen

{{Flere bilder
| justering   = høyre
| retning     = vertikal
| overskrift  = Aktører i trygdeskandalen
| bredde      = 200
| bilde1      = Anniken Hauglie på Sentralbanksjefens årstale 2018 (190333).jpg
| alt1        = Bilde av Anniken Hauglie
| bildetekst1 = Tidligere arbeids- og sosialminister [[Anniken Hauglie]]
| bilde2      = Sigrun Vågeng (174714).jpg
| alt2        = Bilde av Sigrun Vågeng
| bildetekst2 = Tidligere arbeids- og velferdsdirektør [[Sigrun Vågeng]]
| bilde3      = Hanne Bjurstrøm 2009.jpg
| alt3        = Bilde av Hanne Bjurstrøm i 2009
| bildetekst3 = Tidligere arbeidsminister [[Hanne Bjurstrøm]]
|alt4=Bilde av Finn Arnesen|bilde4=Finn Arnesen - 49617844207 (cropped).jpg|bildetekst4=Granskingsutvalgets leder [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]]}}

'''Trygdeskandalen''', også kalt '''NAV-skandalen''', ble kjent i 2019 og gikk ut på at [[NAV]] over mange år hadde praktisert [[folketrygdloven]]s krav til opphold i Norge for mottakere av [[sykepenger]], [[pleiepenger]] og [[arbeidsavklaringspenger]] i strid med trygdeforordningen og øvrig [[EØS]]-rett.<ref>[[NOU]] 2020: 9 Blindsonen pkt. 3 [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-9/id2723776/?ch=2#kap3-p1 3 Sammendrag (norsk og engelsk)]</ref>

Det antas (per januar 2020) at feilpraktiseringen førte til at minst 80 personer ble [[Justismord|uriktig dømt]] for trygdesvindel, og at minst {{formatnum:2400}} trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling. Dette skyldtes at Stortinget, domstolene og forvaltningen hadde tolket [[EØS]]-regelverket feil.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/norge/dette-er-trygdeskandalen-1.14760396|title=Dette er trygdeskandalen|first=David Vojislav|last=Krekling|date=28. okt. 2019|website=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/tapte-i-2013---la-seg-flate/71772587|tittel=Nav-skandalen - Tapte i 2013 - la seg flate|besøksdato=2020-08-21|dato=2019-11-01|fornavn=Sindre Granly Meldalen, Ralf Lofstad, Torun|etternavn=Støbakk|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref name="HRstorkammer">{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/enstemmig-storkammer-nav-feil-siden-1994|tittel=Enstemmig storkammer: NAV-feil siden 1994|besøksdato=2021-07-05|etternavn=|språk=no|verk=Rett24|sitat=Domfelte i den gjenopptatte NAV-saken ble fredag frifunnet av Høyesterett i storkammer. Mennen{{sic}} har sonet fengselsstraff for trygdebedrageri og vil nå kunne søke erstatning.
<P>
Rundt 60 andre gjenopptakelser er satt på vent i påvente av denne avgjørelsen. Samtlige vil nå etter alt å dømme ende med frifinnelse. I avgjørelsen skriver førstvoterende Kine Steinsvik at det norske oppholdskravet for å motta [[Sykepenger|syke]]- og [[arbeidsavklaringspenger]] både var i strid med trygdeforordningen av 2012 og med den grunnleggende retten til å motta tjenester etter EØS-avtalen. Den siste regelen har vært likelydende siden 1994, og feilen strekker seg derfor tilbake til EØS-avtalens tilblivelse.}}</ref> <ref name="HRdom-storkammer"> Høyesterett dom avsagt i storkammer 2. juli 2021: [https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2021-1453-s HR-2021-1453-S].</ref>

Saken gjaldt personer som hadde mottatt [[Sykepenger (Norge)|sykepenger]], [[arbeidsavklaringspenger]] eller pleiepenger mens de oppholdt seg i andre land i [[EØS]]-området. [[NAV]] stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte søke for å kunne beholde arbeidspenger, sykepenger og pleiepenger under kortvarige i andre EØS-land. Praktiseringen av dette vilkåret var før 2012 i strid med [[EØS]]-avtalen som slår fast at det er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Etter 2012 ble søknadskravet praktisert i strid med EUs trygdeforordning.

[[Høyesterett]] la i 2021 til grunn at for arbeidsavklaringspenger var kravet om opphold i Norge i folketrygdloven § 11-3 første ledd jf. tredje ledd i strid med EØS-retten. Etter at EUs nye trygdeforordning, forordning 883/2004, ble en del av EØS-avtalen 1. juni 2012, var kravet om opphold i Norge i strid med artiklene 7 og 21 i denne forordningen. Før denne forordningen trådte i kraft var kravet om opphold i strid med EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester.<ref>Domstol.no: [https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-straff/hr-2021-1453-s/ «Nav-saken» - Frifinnelse i gjenopptatt straffesak om trygdebedrageri] (HR-2021-1453-)</ref>

I november 2019 nedsatte Regjeringen et granskningsutvalg under ledelse av jusprofessor [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]]. 4. august 2020 la granskingsutvalget frem sin sluttrapport kalt «Blindsonen».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-9/id2723776/ NOU 2020: 9 Blindsonen]. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området</ref> Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.

I juni 2020 ble trygdekoordineringsutvalget nedsatt. Dette lovutvalget skulle vurdere forholdet mellom norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. I sin rapport avgitt i juli 2021<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-8/id2860696/ NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene]. Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser</ref> foreslo utvalget at det skulle tas inn såkalte ''folkerettsmarkører'' i [[folketrygdloven]], kontantstøtteloven og barnetrygdloven, som skal minne brukere av lovene på at også bilaterale og multilaterale trygdeavtaler stiller krav til anvendelsen av nasjonal trygdelovgivning.<ref>NOU 2021: 8 [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-8/id2860696/?ch=17#kap16-5 pkt. 16.5], side 298.</ref> Dette ble lovfestet i flere pensjons-, helse-, og trygdelover i 2022.<ref>Lovforslaget ble lagt frem i [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-71-l-20212022/id2905998/ Prop. 71 L (2021–2022)] Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering. Loven: [https://lovdata.no/lov/2022-11-25-86 Lov 25. november 2022 nr. 86] om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering). Endringene [https://lovdata.no//forskrift/2022-11-25-2013 trådte i kraft 25. november 2022]. </ref>

== Offentliggjøringen av saken ==

Trygdeskandalen ble gjort kjent 28. oktober 2019 på en pressekonferanse med arbeids- og sosialminister [[Anniken Hauglie]], arbeids- og velferdsdirektør [[Sigrun Vågeng]] og riksadvokat [[Tor-Aksel Busch]].<ref>NTB: {{Cite web|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/nalgm5/minst-36-uriktig-doemt-til-fengsel-for-trygdesvindel|title=Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel|first=Sigurd Bjørnestad Julia Nilsen Martinčič|website=Aftenposten}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.vg.no/spesial/c/stories/qLxLP0|title=Dette må du vite om NAV-skandalen|first=Siri Nilsen|last=Ahmer|website=VG Nett}}</ref> Hauglie varslet at hun ville iverksette en ekstern gjennomgang for å granske hvordan EØS-regler kan ha blitt praktisert feil siden 2012, da den nye trygdeforordningen ble gjort til en del av norsk rett.<ref>Arbeids- og sosialdepartementet: {{Cite web|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hauglie-vil-granske-feil-praktisering-av-eos-regler/id2675402/|title=Hauglie: Vil granske feil praktisering av EØS-regler|date=28. okt. 2019|website=Regjeringen.no}}</ref> <ref name="trygdeforEØS">EEA-Lex: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) [https://www.efta.int/eea-lex/32004r0883 nr. 883/2004] av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger.</ref>

[[Trygderetten]] kunngjorde at alle saker som kunne berøre artikkel 21 i trygdeforordningen (forordning nr. 883/2004) ville bli gjennomgått.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trygderetten.no/Content/108986/cache=1572276178000/Brev_ASD_28_10_19.pdf|tittel=Artikkel 21 i trygdeforordningen 883/2004|besøksdato=2020-08-21|forfattere=Trine Fernsjø, Trygderettens leder|dato=2019-10-28|forlag=Trygderetten|sitat=|arkiv-dato=2019-10-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191031073143/https://www.trygderetten.no/Content/108986/cache%3D1572276178000/Brev_ASD_28_10_19.pdf|url-status=død}}</ref>

Trygdeforordningen har som utgangspunkt at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/okt/ny-trygdeforordning/id2432782/|tittel=Ny trygdeforordning|besøksdato=2020-08-21|dato=2006-10-27|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Andre trygdeytelser ===

23. februar 2023 ble det kjent at NAV måtte endre sin praktisering av reglene om [[barnetrygd]], [[kontantstøtte]] og stønad til enslige forsørgere på grunnlag av en avgjørelse i EFTA-domstolen. NAV hadde praktisert regelverket feilaktig siden 1994.<ref>{{kilde www| url=https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/professor-mener-svart-mange-kan-vare-rammet-av-ny-nav-feil/s/12-95-3424357218| tittel=Professor mener svært mange kan være rammet av ny Nav-feil | dato=2023-02-23| besøksdato=2023-02-24| forfatter=NTB| utgiver=''[[Nettavisen]]''| språk=nb-NO| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230224145255/https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/professor-mener-svart-mange-kan-vare-rammet-av-ny-nav-feil/s/12-95-3424357218| arkivdato=2023-02-24| dødlenke=nei}}</ref>

I 2023 kom [[Høyesterett]] til [[EØS]]-retten ikke er til hinder for at det stilles et nasjonalt oppholdskrav for utbetaling av [[dagpenger]] fra [[folketrygden]].<ref>Kjetil Kolsrud i [[Rett24]] 17. februar 2023: [https://rett24.no/articles/hoyesterett-enig-med-efta-domstolen-ingen-nav-skandale-knyttet-til-ledighetstrygd Høyesterett enig med EFTA-domstolen: Ingen «NAV-skandale» knyttet til ledighetstrygd]</ref><ref>Høyesteretts dom: [https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2023-301-a HR-2023-301-A]</ref> Høyesteretts domfellelse er blitt kritisert av flere.<ref>Se Martin Hennig: [https://www.scup.com/doi/10.18261/strafferett.25.3.2 Folketrygdlovens oppholdskrav]. EØS-rettens og EMKs rammer for straffbar eksport av dagpenger, i [[Tidsskrift for strafferett]] 2025, samt henvisningene i fotnote 7.</ref>

== Avganger ==

Kjersti Monland trakk seg i desember 2019 som ytelsesdirektør i [[NAV]] som følge av Nav-saken.<ref name="MonlandAvgang">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kjersti-monland-gar-av-som-ytelsesdirektor-i-nav-1.14808671|tittel=Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør i Nav|besøksdato=2019-12-04|dato=2019-12-04|fornavn=Iselin|etternavn=Øverbø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Sigrun Vågeng]] gikk av som [[arbeids- og velferdsdirektør]] i august 2020, to måneder før [[åremål]]et hennes løp ut.<ref>NRK.no: [https://www.nrk.no/norge/sigrun-vageng-sluttar-som-nav-sjef-i-august-1.14884409 Sigrun Vågeng sluttar som Nav-sjef i august] (31. januar 2020)</ref>

Arbeids- og sosialminister [[Anniken Hauglie]] gikk av i januar 2020. Avgangen skjedde tre måneder etter at NAV-saken ble kjent, men det ble sagt at Hauglie gikk av uavhengig dette.<ref>Dagbladet.no: [https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-gikk-hauglie-ikke-hoie/72067580 Derfor gikk Hauglie, ikke Høie] (25. januar 2020)</ref>

== Setteriksadvokat ==

Da [[Jørn Maurud]] tiltrådte som ny [[riksadvokat]] 1. november 2019 erklærte han seg [[inhabil]] på grunn av sitt samboerskap med tidligere arbeidsminister [[Hanne Bjurstrøm]], som var ansvarlig statsråd da trygdeforordningen som NAV skal ha tolket og praktisert feil trådte i kraft i juni 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://nettavisen.no/artikkel/3423871942|tittel=Ny riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er inhabil i Nav-skandalen|utgiver=Nettavisen|forfatter=Trond Lepperød|dato=1. november 2019|besøksdato=3. november 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191103100736/https://www.nettavisen.no/nyheter/ny-riksadvokat-jorn-sigurd-maurud-er-inhabil-i-nav-skandalen/3423871942.html|arkivdato=2019-11-03|url-status=live}}</ref> Maurud opplyste at hans ugildhet innebar at også de øvrige ansatte ved Riksadvokatembetet var inhabile, jf. [[straffeprosessloven]] § 60 annet ledd, og la til grunn at [[Justis- og beredskapsdepartementet]] ville oppnevne en setteriksadvokat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/nav-saken-behov-for-setteriksadvokat/|tittel=NAV-saken: Behov for setteriksadvokat|utgiver=Riksadvokaten|dato=1. november 2019|besøksdato=3. november 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191103100510/https://www.riksadvokaten.no/document/nav-saken-behov-for-setteriksadvokat/|arkivdato=2019-11-03|url-status=live}}</ref>

[[Henry John Mæland]] ble 8. november 2019 utnevnt til setteriksadvokat i saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/regjeringa-utnemner-eigen-riksadvokat-for-trygdeskandalen-1.14774372|tittel=Regjeringa utnemner eigen riksadvokat for trygdeskandalen|besøksdato=2019-11-08|dato=2019-11-08|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Det midlertidige riksadvokatembedet fikk kontorsted i Bergen, tilknyttet Hordaland politidistrikt, og en egen stab.<ref>vg.no (14. november 2019) [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BReaOv/setteriksadvokaten-til-vg-utelukker-ikke-at-han-vil-se-paa-saker-foer-2012 Setteriksadvokaten til VG: Utelukker ikke at han vil se på saker før 2012]</ref>

== Stortingets behandling ==

Stortingets [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontroll- og konstitusjonskomite]] avholdt 9. og 10. januar 2020 en høring om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/|tittel=Høringer|besøksdato=2020-01-13|dato=2019-10-25|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

Stortinget avslo i april 2022 å be om innsyn i 2014-rapporten Eksport av velferdsytelser.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-205s/?all=true Innst. 205 S (2021–2022)] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om [[representantforslag]] om å overlevere rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til [[Stortinget]], slik at Stortinget kan vurdere hva som skal gjøres for å sikre at Nav-skandalens ofre får nødvendig informasjon til å vurdere krav om [[oppreisningserstatning]] og full informasjon om hvordan Nav-skandalen kunne skje</ref>

I november 2022 besluttet kontroll- og konstitusjonskomiteen å sende brev med spørsmål vedrørende innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til arbeids- og inkluderingsminister [[Marte Mjøs Persen]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Komiteene/Kontroll--og-konstitusjonskomiteen/undersokelser-20212025/vedr-innsyn-i-den-interdepartementale-rapporten-eksport-av-trygdeytelser-fra-2014/ Vedr. innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av trygdeytelser» fra 2014]</ref>

== Granskingsutvalg ==

=== Oppnevning 8. november ===
[[Kongen i statsråd]] oppnevnte 8. november 2019 et granskningsutvalg for denne saken. Professor i europarett ved universitetet i Oslo, [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]], ble oppnevnt som utvalgets leder. Som medlemmer av utvalget ble advokat Karin Fløistad, professor [[Jens Edvin Andreassen Skoghøy]], avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes oppnevnt. Utvalget fikk 1. juni 2020 som frist for sin utredning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/granskingsutvalget-i-eos-saken-er-klart/id2677280/|tittel=Granskingsutvalget i EØS-saken er klart|besøksdato=2019-12-22|dato=2019-11-08|fornavn=Arbeids-og|etternavn=sosialdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> En egen lov sikrer at enhver uten hinder av taushetsplikt kan gi granskingsutvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.<ref>[https://lovdata.no/lov/2019-12-20-85 Lov om informasjonstilgang mv. for NAV-granskingsutvalget]</ref>

Jens Edvin A. Skoghøy ble fritatt for vervet fordi han hadde søkt stilling som dommer i Høyesterett. Etter Skoghøys fratreden ble [[Asbjørn Strandbakken]] oppnevnt som medlem i utvalget med virkning fra 1. mars 2020.<ref name="Granskingsutvalg">{{Kilde www|url=https://nettsteder.regjeringen.no/granskingsutvalg-trygdeforordning/utredning/|tittel=Utredning|besøksdato=2020-03-07|forfattere=Utvalgsleder Finn Arnesen|dato=2020-03-04|språk=nb-NO|verk=|forlag=Granskingsutvalg - Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning|sitat=|arkiv-dato=2020-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200612125351/https://nettsteder.regjeringen.no/granskingsutvalg-trygdeforordning/utredning/|url-status=død}}</ref>

=== Delrapport ===

Granskingsutvalget avla 4. mars 2020 en delrapport i saken.<ref>
Delutredning: [https://www.regjeringen.no/id2692285/ Trygd, oppholdskrav og reiser i EØS-området].</ref> Utvalget ga der uttrykk for at det støttet hovedkonklusjonen fra høsten 2019, om at EØS-retten gir rett til såkalt sykepengeeksport. Staten har rett til å kreve søknad før man reiser, men søknad kan ikke avslås uten et EØS-rettslig holdbart grunnlag. Utvalget ga uttrykk for at måten det norske søknadsregimet hadde vært praktisert på ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til de grunnleggende rettigheter i EØS-retten.

I delutredningen konkluderte granskningsutvalget enstemmig med at det etter 1. juni 2012, da EUs trygdeforordning (forordning 883/2004<ref name="trygdeforEØS"></ref>) ble gjennomført i norsk rett, hadde vært i strid med trygdeforordningen artikkel 21 å nekte utbetaling av blant annet [[arbeidsavklaringspenger]] utelukkende med den begrunnelse at mottaker befinner seg i en annen EØS-stat.<ref>Dom av Høyesterett i storkammer: [https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2021-1453-s/a22 HR-2021-1453-S avsnitt 22].</ref> <ref>Advokatbladet: [https://www.advokatbladet.no/a/148323 - Flere NAV-dommer kan bli stående.] - Det kan ikke utelukkes at en del av NAV-dommene er innenfor det EØS-retten tillater, sier granskningsutvalgsleder Finn Arnesen. Utvalget mener at saker helt tilbake til 1994 må vurderes. (4. mars 2020)</ref>

Utvalget konkluderte videre enstemmig i delutredningen med at også praksis før 2012 måtte gjennomgås. Et mindretall la til grunn at det siden 1. januar 1994 hadde vært i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenester i [[EØS-avtalen]] å nekte denne typen ytelser utelukkende på grunn av opphold i en annen EØS-stat. De øvrige tok ikke stilling til spørsmålet.

Utvalget var ikke enig i [[Karl Arne Utgård]]s syn om at [[arbeidsavklaringspenger]] frem til 2018 overhodet ikke falt inn under trygdeforordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/nav-utvalget-stotter-konklusjonen-fra-i-host|tittel=Nav-utvalget støtter hovedkonklusjonen fra i høst|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-04|etternavn=Rett24|språk=no|verk=rett24}}</ref><ref name="Granskingsutvalg" />

=== Sluttrapport ===

Granskingsutvalget fremla 4. august 2020 sluttrapporten ''NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-9/id2723776/|tittel=NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2020-08-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Arbeids- og sosialdepartementet|sitat=}}</ref> Arbeids- og sosialminister [[Torbjørn Røe Isaksen]] bekreftet at rapporten viste systemsvikt ved behandling av trygdereglene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/arbeids--og-sosialministeren---granskingsrapporten-bekrefter-en-systemsvikt/id2724024/|tittel=Arbeids- og sosialministeren: - Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt|besøksdato=2020-08-05|forfattere=|dato=2020-08-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Arbeids- og sosialdepartementet|sitat=}}</ref>

==== Rapporten «Eksport av velferdsytelser» ====

I sin sluttrapport omtaler granskingsutvalget rapporten «Eksport av velferdsytelser. En gjennomgang av problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser», som ble utarbeidet av en inter-[[Liste over norske departementer|departemental]] arbeidsgruppe i 2014.

Etter at den til da hemmeligholdte 2014-rapporten ble gjort kjent gjennom granskingsutvalgets NOU som ble publisert 8. november 2020, ble deler av rapporten offentliggjort av [[Aftenposten]] to dager senere.<ref name="AftenEksportVelferd">[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/eJMbgR/her-er-den-hemmelige-nav-rapporten-kunne-stanset-trygdeskandalen-i-2014-mener-juseksperter Her er den hemmelige Nav-rapporten]. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter.

Hvis [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringen]] hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og [[Ingunn Ikdahl]]. (10. november 2020) PDF: https://mm.aftenposten.no/2022/11/pdf/B001_Eksport_av_trygdeytelser__2014-rapporten__med_vedlegg_-_sladdet.pdf</ref>

Det ble sagt at rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen viste at norske myndigheter skulle ha vist om [[NAV]]s feilpraktiseringer av EØS-regelverket i lang tid.<ref>VG.no: [https://www.vg.no/nyheter/i/Q7MO2V/nav-skandalen-hemmelig-rapport-om-trygdeskandalen-slaar-fast-at-eksportforbud-var-ulovlig Hemmelig rapport fra 2014]: Eksportforbud av trygd var ulovlig.

Allerede fem år før Nav-skandalen sprakk, slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen. (8. november 2022)</ref> <ref name="AftenEksportVelferd"/>

2014-rapporten omtaler og vurderer ikke NAVs praksis. 2014-rapporten gjaldt varig eksport av trygdeytelser, mens NAVs feilpraktisering gjaldt feilpraktisering av [[EØS]]-regler ved å kreve om forhåndstillatelse/ forhåndsgodkjenning eller meldeplikt/søknadskrav ved reiser utenlands, ikke varig eksport av folketrygdytelser som [[uføretrygd]] (som ikke har stilt søknads- eller oppholdskrav ved kortvarige reiser utenom Norge). 2014-rapporten tar ikke opp kortvarige opphold i andre EØS-land, annet enn i en sidebemerkning.<ref name="SmokingGun">Rett24.no: [https://rett24.no/articles/-jeg-klarer-ikke-a-se-at-denne-rapporten-er-noen-form-for-smoking-gun– Jeg klarer ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun»]

Sist ukes lekkasje av den omdiskuterte 2014-rapporten stiller ikke NAV-saken i noe nytt lys, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen. (15. november 2020)</ref> 

Om granskningsutvalgets uttalelser om 2014-rapporten i NOU 2020: 9 Blindsonen har jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen uttalt:<ref name="SmokingGun"/>

«Rapporten handler om mulighetene for å begrense utbetalinger til EØS-borgere bosatt i andre EØS-land, og det er noe annet. Så jeg klarer altså ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun».»

og

«– Noe av problemet er at eksportbegrepet er lett å misforstå. I den daglige diskusjonen brukes det gjerne om alle former for utenlandsopphold med en trygdeytelse. Granskningsutvalget har imidlertid rett i at denne rapporten kun handler om eksport i ''egentlig'' forstand. Det vil si ytelser utbetalt til borgere bosatt i andre EØS-land.»

Granskningsutvalgets leder [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]] bekreftet det samme i 2020.<ref>Rett24.no: [https://rett24.no/articles/arnesen-det-hemmelige-nav-dokumentet-fra-2014-inneholder-ikke-noe-nytt Arnesen: Det «hemmelige» Nav-dokumentet fra 2014 inneholder ikke noe nytt]

Opposisjonen kritiserer regjeringen for ikke å utlevere en intern rapport om trygdeeksport fra 2014, men alt det relevante finnes allerede i NAV-rapporten, sier Finn Arnesen.] (26. november 2020)</ref>

== Klagenemnd ==
I april 2020 oppnevnte regjeringen en nemnd til å behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i NAV. Nemnda hadde ved oppnevnelse tre medlemmer, som alle var jurister:
* [[Bjarte Askeland]]
* {{ikkerød|Lene Knapstad}}
* {{ikkerød|Christian Lundin}}

Nemndas mandat var å behandle klager på avslag på krav om erstatning fra NAV, samt klager på utmåling av tilkjent erstatning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klagenemnd-for-eos-saker/id2700509/|tittel=Klagenemnd for EØS-saker|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2020-04-30|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Arbeids-og sosialdepartementet|sitat=}}</ref>

== Høyesteretts storkammerdom i 2021 ==

[[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i [[Norges Høyesterett#Avdeling og forsterket rett|storkammer]] avsa 2. juli 2021 en dom (HR-2021-1453-S) som la til grunn at NAVs praktisering av oppholdsreglene hadde vært i strid med EØS-regelverket både før og etter 2012.<ref name="HRdom-storkammer" /> I sakene ''etter'' 2012 hadde regelverket vært feilpraktisert fordi den nye trygdeforordningen av artikkel 21, som ble en del norsk rett i 2012, ga anledning til å motta de aktuelle ytelsene ved opphold i andre EU-/EØS-stater. Sakene ''før'' 2012 hadde vært feilpraktisert fordi reglene om fri bevelighet av tjenester i selve [[EØS-avtalen]] (som trådte i kraft 1. januar 1994) ga adgang til å ta med ytelsene til andre EU/EØS-stater.

=== Bakgrunn ===

Storkammer-saken gjaldt en gjenåpnet straffesak fra 2017 om trygdebedrageri<ref>Høyesteretts dom av 15. mars 2017, [https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2017-560-a HR-2017-560-A].</ref> hvor tiltalte hadde blitt dømt for å ha fortiet at han oppholdt seg i [[Italia]] uten godkjenning fra NAV i perioder mens han mottok arbeidsavklaringspenger.<ref>Domstol.no: [https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2017/hoyesterett-straff/hr-2017-560-a/ Høyesterett fastsatte straffen for grovt uaktsomt trygdebedrageri til 75 dager].</ref> 

[[Gjenopptakelseskommisjonen]] besluttet 19. mars 2020, etter begjæring fra både domfelte i 2017-dommen og [[påtalemyndigheten]], at Høyesteretts dom fra 2017 skulle gjenåpnes.<ref>[https://www.gjenopptakelse.no/sok-om-gjenapning/avgjorelser/artikkel/2019-176-trygdebedrageri-nav-sak (2019/176) Trygdebedrageri (NAV-sak)].</ref> I sin avgjørelse påpekte kommisjonen at alle rettsinstansene som hadde behandlet denne saken hadde lagt til grunn at opphold i [[Norge]] var et vilkår for motta [[arbeidsavklaringspenger]] etter [[folketrygdloven]] § 11-3 første ledd. Videre var det lagt til grunn at når domfelte hadde hatt flere midlertidige opphold i et annet EØS-land uten å opplyse eller søke [[NAV]] om dette, hadde han forledet NAV til å utbetale ham en ytelse han ikke hadde rett til å motta. Ingen av instansene hadde vurdert om dette kunne være i strid med [[EØS]]-retten, og følgelig om det var grunnlag for å domfelle mannen for bedrageri av penger han hadde mottatt mens han oppholdt seg i et annet EØS-land.

=== Spørsmål til EFTA-domstolen ===

Som ledd i behandlingen av den gjenopptatte straffesaken stilte Høyesterett flere spørsmål om tolkningen av [[EØS-avtalen]] og den nye trygdeforordningen til [[EFTA-domstolen]]. EFTA-domstolen kom med sin dom 5. mai 2021, og uttalte da blant annet at tjenestefriheten i EØS-avtalen hadde vært til hinder for de norske reglene helt siden starten i 1994.<ref>Rett24: [https://rett24.no/articles/efta-domstolen-norske-nav-regler-feil-siden-1994 EFTA-domstolen: Norske NAV-regler feil siden 1994] (5. mai 2025)</ref> <ref>EFTA-domstolen: (sak/case) [https://eftacourt.int/cases/e-820/ E-8/20 Criminal Proceedings against N].</ref>

For å komme til resultat om at EØS-retten ga rett til å reise med trygdeytelser helt tilbake til avtalens ikrafttredelse i 1994, tok EFTA-domstolen ikke utgangspunkt i de to EU-trygdeforordningene, forordning 1408/71 og forordning 883/2004. Konklusjonen ble dels forankret direkte i tjenestereglene i [[EØS-avtalen]]a hoveddel, dels i et alminnelig EØS-rettslig prinsipp om en rett til eksport av trygdeytelser.<ref>Herdis Helle i Rett24: [https://rett24.no/articles/lite-reflektert-av-efta-domstolen Lite reflektert av EFTA-domstolen] (10. mai 2021)</ref> EFTA-domstolens resultat, som innebærer at dens resultat blir gitt [[tilbakevirkende kraft]] tilbake til 1994 er blitt kritisert for å avvike fra [[EU-domstolen]]s praksis.<ref>Herdis Helle uttaler at «Ved å etablere ein tilsvarande ‘doktrine’ for kontantytingar, som det EU-domstolen har gjort for naturalytingar, har EFTA-domstolen tatt til seg ‘lovgjevande’ og ‘løyvande’ makt. Det har den gjort med tilbakeverkande kraft, for nesten tretti år attende, på eit område der den umogeleg kan ha oversyn over dei praktiske og økonomiske implikasjonane. Det oppsiktsvekkande ved dette er ikkje berre at domstolen har valt å bruke ei reindyrka tenestetilnærming innanfor eit regime som er blitt til under reglane om den frie rørsla av arbeidskraft.».</ref>

== Rettssaker om erstatning i 2023 og 2024 ==

To personer som hadde sonet fengselsstraff som følge av Navs feilpraktisering av trygdeforordningen gikk til søksmål mot staten for å få ytterligere [[erstatning]] sammenlignet med det fikk utbetalt fra [[Statens sivilrettsforvaltning]], henholdsvis 100.000 og 150.000 kroner i [[oppreisning]] for uberettiget straffeforfølgning.

For å kunne forberede saken sin krevde de også innsyn i den [[Liste over norske departementer|interdepartementale]] rapporten «Eksport av velferdsytelser»<ref>[[Rett24]]: [https://rett24.no/articles/arnesen-det-hemmelige-nav-dokumentet-fra-2014-inneholder-ikke-noe-nytt Arnesen: Det «hemmelige» Nav-dokumentet fra 2014 inneholder ikke noe nytt] (26. november 2020)</ref> fra 2014, noe [[Borgarting lagmannsrett]] i februar 2023 ga dem delvis medhold i.<ref>[[Rett24]] (22. desember 2022): [https://rett24.no/articles/oslo-tingrett-vil-ikke-gi-nav-aksjonen-innsyn-i-omstridt-rapport-fra-2014 Oslo tingrett vil ikke gi NAV-saksøkerne innsyn i omstridt rapport – men åpner navnelisten], [https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2023-8628 Borgarting lagmannsrett (LB-2023-8628)], kjennelse avsagt 3. februar 2023.</ref> Deler av rapporten ble i november 2022 gjort kjent av avisen [[Aftenposten]].<ref>Aftenposten: [https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/eJMbgR/her-er-den-hemmelige-nav-rapporten-kunne-stanset-trygdeskandalen-i-2014-mener-juseksperter Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter] (publisert 10.11.2022). [https://mm.aftenposten.no/2022/11/pdf/B001_Eksport_av_trygdeytelser__2014-rapporten__med_vedlegg_-_sladdet.pdf Rapporten (PDF)].</ref>

I [[Oslo tingrett]] ble de i oktober 2023 tilkjent 900 000 kroner i ytterligere [[oppreisningserstatning]].<ref>[[Rett24]] 24. oktober 2023: [https://rett24.no/articles/oslo-tingrett-stotter-arnesen-utvalgets-nav-konklusjon Oslo tingrett støtter Arnesen-utvalgets NAV-konklusjon], Oslo tingrett: [https://lovdata.no/dokument/TRSIV/avgjorelse/tosl-2022-97545 TOSL-2022-97545] (avsagt 23. oktober 2023).</ref>

I sin dom uttalte tingretten om 2014-rapporten at «Det meste av det relevante i 2014 rapporten ble fremlagt i februar og brakte lite nytt, at [[embetsverk]]et i [[Arbeids- og sosialdepartementet|departementet]] kjente til EØS-avtalens regler på trygdeområdet var kjent allerede i Arnesen-utvalgets rapport. Saksøkerne har i liten grad brukt den i sin bevisførsel.»

Etter tingrettens dom fikk de to utbetalt ytterligere 100 000 kroner i oppreisning fra staten, slik at de samlet fikk utbetalt oppreisningsbeløpene som tingrettens fagdommer voterte for.

I ankesaken fant [[Borgarting lagmannsrett]] at erstatningen de hadde fått fra Sivilrettsforvaltningen (inkludert den ytterligere utbetalingen som fant sted etter tingrettens dom) var tilstrekkelig.<ref>NRK 29. oktober 2024: [https://www.nrk.no/norge/far-ikke-hoyere-oppreisning-fra-staten-etter-trygdeskandalen-1.17045212 Får ikke høyere oppreisning fra staten etter trygdeskandalen], Borgarting lagmannsrett: LB-2023-194244 (avsagt 29. oktober 2024).</ref> [[Høyesteretts ankeutvalg]] bestemte i april 2025 at [[Høyesterett]] ikke skulle behandle anken.<ref>Rett24: [https://rett24.no/articles/hoyesterett-sier-nei-til-a-behandle-anken-fra-nav-saksokerne Høyesterett sier nei til å behandle anken fra NAV-saksøkerne](15. april 2025)</ref>

== Se også ==
* [[De fire frihetene]]
* [[EØS-loven]]
* [[Forordning (Den europeiske union)]]
* [[Trygderett]]
* [[NOU 2011: 7, Brochmann-utvalget]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{Kilde www|url=https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Presse/Pressemeldinger/feil-praksis-med-kontantytelser-til-eu-eøs-land|utgiver=NAV|tittel=Feil praksis med kontantytelser til EU/EØS-land|dato=2019-11-04|besøksdato=2022-02-14|arkiv-dato=2019-10-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191030131011/https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Presse/Pressemeldinger/feil-praksis-med-kontantytelser-til-eu-e%C3%B8s-land|url-status=død}}
*{{Kilde www|url=https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyheter/internrevisjonen-i-nav-mangelfull-eos-kompetanse-og-darlig-kapasitet-bidro-til-feiltolkningen|tittel=Internrevisjonen i NAV: Mangelfull EØS-kompetanse og dårlig kapasitet bidro til feiltolkningen|dato=2019-12-12|besøksdato=2019-12-13|utgiver=NAV}}

* [[Karl Arne Utgård]]: {{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/trygdesaka--ein-gjennomgang-av-dei-grunnleggande-rettsreglane|tittel=Trygdesaka – ein gjennomgang av dei grunnleggande rettsreglane|utgiver=''[[Rett24]]''|dato=2020-2-19}}

{{Oversikt Solbergregjeringen}}

[[Kategori:Trygd i Norge]]
[[Kategori:Nav]]
[[Kategori:EØS]]
[[Kategori:Europarett]]
[[Kategori:Hendelser i 2019]]
[[Kategori:Norsk offentlig rett]]
[[Kategori:Regjeringen Brundtland III]]
[[Kategori:Regjeringen Stoltenberg II]]
[[Kategori:Regjeringen Solberg]]
[[Kategori:Justismord]]
[[Kategori:2019 i Norge]]
[[Kategori:2020 i Norge]]
[[Kategori:Politiske skandaler i Norge]]