Redigerer Trondhjem biologiske stasjon

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Trondhjems Biologiske Stasjon (4543208684).jpg|thumb|Trondhjem biologiske stasjon med [[Ole Nordgaard]] (nummer to fra venstre) og [[Carl Fredrik Lindemann Dons]] helt til høyre (ukjent årstall)]]
'''Trondhjem biologiske stasjon''' (TBS) er en marinbiologisk forskningsstasjon nord for [[Ilsvika]] i [[Trondheim]] som forsker på hav og sjø, fisk og kystfauna. Stasjonen ble åpnet som en selvstendig stiftelse i 1900 og var den tredje biologiske stasjonen i Norge. Stasjonen har siden 2001 vært underlagt [[Institutt for biologi (NTNU)|Institutt for biologi]] ved [[NTNU]].

== Historie ==
Vedtak om å opprette en biologisk stasjon i Trondheim kom under et fiskerimøte i [[Kristiansund]] i februar 1891. Formålet med en slik stasjon var at det skulle tilknyttes arbeider i praktisk-vitenskapelig retning for å fremme fiskeri i Trøndelag- og Romsdaldistriktet.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 298</ref> Flere prominente borgere i Trondheim støttet forslaget og det ble sendt inn en søknad til [[Trondhjems Brændevinssamlag]] om et økonomisk bidrag. Etter å ha fått tilsagn på søknaden ble det i september 1891 nedsatt en plankomité for å gjennomføre prosjektet, hvor blant annet [[Vilhelm Storm]] var en av medlemmene. Flere lokaliteter langs havnen i byen ble vurdert, hvor tollvakthusene ved [[Skansevollene]] var komiteens førstevalg frem til [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] avslo dette alternativet.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 316</ref>

Komiteen fikk deretter to tilbud om tomter i henholdsvis [[Vikhammer]] og ved Heggdalen nord for Ilsvika. Komiteen valgte i november 1894 å kjøpe ut sistnevnte eiendom på 136 [[dekar]] for 12 000 kroner. Flere lån fra borgere i byen og en større bevilgning fra Trondhjems Brændevinssamlag på 64 000 kroner gjorde at byggingen kunne komme igang.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 317</ref> Det ble oppført en laboratoriebygning, et akvarieanlegg, pumpeanlegg for både ferskvann og sjøvann, et kaianlegg, et vanntårn og to utebasseng og en arbeiderbolig. Anlegget ble innviet ved [[Bynesveien]] 46 og Trondhjem biologiske stasjon ble formelt etablert den 3. juli 1900. Stasjonen var fra grunnleggelsen av en selvstendig stiftelse underlagt [[Undervisningsdepartementet]] med eget budsjett.

Første bestyrer ved Trondhjem biologiske stasjon var marinbiolog [[Knut Dahl (1871–1951)|Knut Dahl]], som ble etterfulgt av [[Gustaf Swenander]] fra 1902.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Midbøe, Hans | utgivelsesår = 1960 | tittel = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760-1960 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = DKNVS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053108020 | side = 98–99 }}</ref> Fra 1906 og frem til sin død i 1931 var marinbiolog [[Ole Nordgaard]] bestyrer for stasjonen. Under Nordgaards ledelse ble det i 1908 etablert et klekkeri for utsetting av [[rødspette]] ved stasjonen. Mellom 1908 og 1965 ble det årlig satt ut millioner av yngel i [[Trondheimsfjorden]] og enkelte år over 100 millioner.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 128</ref><ref>Bratberg, Terje (2008). s. 570</ref> Etter Nordgaard tok [[Carl Fredrik Lindemann Dons]] over som bestyrer. I 1952 ble stasjonens drift innlemmet som en avdeling under [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) og [[Vitenskapsmuseet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hjelm-Hansen, Paul | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs stiftelse | utgivelsessted = Trondheim | isbn = 8247150212 | forlag = DKNVS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016032908056 | side = 9 }}</ref> I 1980 ble det eldre kaianlegget i tre erstattet av en betongkai og i perioden 1986–1990 ble det oppført to nybygg som erstatning for eldre bygg.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 318</ref> I 2001 ble stasjonen underlagt [[Institutt for biologi (NTNU)|Institutt for biologi]] ved [[NTNU]].

== Akvariet ==
Stasjonen ble etablert med eget [[akvarium]], som i praksis bestod av ti akvarier av ulik størrelse i en hall på 70 m². Akvariet var tenkt å være et bindeledd mellom publikum og den vitenskapelige forskningen ved stasjonen, samt at det ved moderate besøkstall ville gi en viss inntekt til forskningsstasjonen. Akvariet bestod av et [[sjørose]]akvarium, et [[steinbit]]akvarium, et [[Torskefisker|torskefisk]]akvarium og et [[flyndrefisk]]akvarium. De øvrige akvariene ble fylt med ulike [[snegler]], [[muslinger]], [[sjøstjerner]], [[sekkdyr]] og mindre fiskearter som [[tangsprell]], [[leppefisker]], [[rognkjeks]] og [[ål]]. Akvariene ble fôret med fersk [[sild]], samt med [[dyreplankton]] som ble tilført gjennom sjøvann fra 30 meters dybde i fjorden utenfor stasjonen.

Anlegget ble godt besøkt etter åpningen og akvariet ble brukt til undervisningsformål for skoleklasser fra flere fylker i Midt-Norge. Akvariet hadde mellom 10–15 000 besøkende årlig. I 1978 ble det vedtatt å stenge akvariet på grunn av manglende investeringer for vedlikehold og modernisering.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 317</ref>

== Forskningsfartøy ==
Sluppen [[«Delphin»]] ble i 1900 innkjøpt som forskningsfartøy fra DKNVS etter å ha vært eid av forretningsmannen [[Marentius Thams]] frem til 1898. Denne båten ble funnet for upraktisk og umoderne, slik at den allerede i 1903 ble erstattet av kutteren [[«Bios»]]. I februar 1918 forliste «Bios» utenfor [[Hylla]] ved [[Røra]] og man gikk igang med å finne en erstatning. [[Hans Ramm Mørch]], som var professor i skipsbygging ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]], ble hentet inn til å tegne en ny motorkutter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Midbøe, Hans | utgivelsesår = 1960 | tittel = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760-1960 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = DKNVS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053108020 | side = 100 }}</ref> I 1920 fikk stasjonen tilført forskningsfartøyet [[MK «Gunnerus»]] som erstatning for «Bios».<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 312</ref> 

MK «Gunnerus» ble beslaglagt av den tyske marine under andre verdenskrig og benyttet som vaktbåt.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 313</ref> Etter krigen var denne i så dårlig forfatning at den ikke lenger egnet seg som forskningsskip og den ble deretter solgt til stortingsmannen [[Kristian Ramsvik]]. [[MS «Herman Friele»]] fra Biologisk stasjon ved [[Universitetet i Bergen]] ble da lånt inn som nødløsning frem til nytt skip var på plass. Først i 1962 ble MK «Gunnerus» erstattet som forskningsfartøy av [[FF «Harry Borthen»]], og dette skipet var vesentlig finansiert av [[Norges forskningsråd]]. Skipet ble oppkalt etter skipsreder [[Harry Borthen]], som i 1959 opprettet et legat for marinbiologisk forskning i Trondheimsfjorden.<ref>Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne (2000). s. 314</ref> FF «Harry Borthen» ble i sin tur erstattet av [[FF «Gunnerus»]] i 2006.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=570–571
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{ Kilde bok 
| utgivelsesår = 2000 
| tittel = Trondheimsfjorden 
| redaktør = Sakshaug, Egil og Sneli, Jon-Arne 
| isbn = 8251915481 
| utgivelsessted = Trondheim
| forlag = Tapir Forlag 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060248094 
| side = 
}}
* {{Kilde artikkel
 | forfatter=Sneli, Jon-Arne
 | utgivelsesår=2002
 | tittel=Til opplysning, nummer 7: Trondhjem biologiske stasjon - hundre år i Trondheimsfjordens tjeneste
 | url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/273249/121957_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y
 | forlag=Universitetsbiblioteket i Trondheim
 | isbn=82-7113-087-0
 | språk=norsk
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forskningsstasjoner]]
[[Kategori:Marinbiologi]]
[[Kategori:Fakultet for naturvitenskap]]
[[Kategori:NTNU Vitenskapsmuseet]]
[[Kategori:Bygninger ved NTNU]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:1900 i Norge]]