Redigerer Trolovelse

[[Fil:Vanni_Lippo._Betrothal_of_The_Virgin.1360_Fresco.jpg|thumb|Vanni Lippo: ''[[Jomfru Maria]]s trolovelse'', [[1360]].]]
'''Trolovelse''' eller '''festemål'''<ref>[https://naob.no/ordbok/festem%C3%A5l «Festemål»,] ''[[Det Norske Akademi]]s ordbok</ref> betegner en formalisert, bevitnet og bindende avtale om inngåelse av [[ekteskap]] som er bekreftet av [[Den norske kirke|kirken]] ved innføring i [[kirkebok]]en og som i en periode på ca. 250 år av norsk historie var lovbestemt. Trolovelse i denne formen skiller seg fra «[[forlovelse]]». Trolovelse skulle skje i kirken i nærvær av [[prest]] og fem vitner.

[[Magnus Lagabøte]]s lovgivning anerkjente kvinnens rett til selv å trolove seg. En trolovelse forutsatte partenes frivillighet for å være gyldig, og de måtte være over minstealder, for kvinnens vedkommende 12 år. Fra Danmark kjennes eksempelet med den [[adel]]ige Cecilie Akselsdatter, som 11 år gammel ble forlovet med Jonas Bing mot sin vilje. Det var i strid med [[kanonisk rett]], siden kvinnen var uenig og dessuten under 12 år. [[Erkebiskop]]en opphevet trolovelsen, og Cecilie giftet seg siden med en annen.<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 189), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79040-4</ref>

I Norge ble trolovelse i første omgang innført i [[Oslo bispedømme|Oslo]] (inkludert [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]) ved [[kongelig forordning]] i [[1555]]. Kong [[Christian III]] ville ha slutt på skikken med at bøndene tok seg kone uten prest til stede, inngikk vielse ved kirkedøren, feiret [[bryllup]] og så levde sammen som ektefolk. Norsk [[sedvane]] var at menn og kvinner selv festet hverandre, feiret bryllup og deretter bodde og levde sammen uten noen videre, offentlig stadfestelse av ekteskapet. Det var en privatsak som angikk [[slekt]]ene, [[familie]]ne og lokalsamfunnet, men som ikke angikk prest eller [[fut]].

Ett eksempel er vitnebrevet om festemål og hjemmefølge fra [[Bergen]] i [[1341]], der festemålet også omtales som «festestevne» og «kjøpet»: «Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Arne prest ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]], Aslak Bårdsson og Oddmund Håvardsson Guds og sin hilsen. Vi vil gjøre kjent at på torsdagen før [[apostel]]en i det 21. året i riksstyringen til vår kjære herre Magnus, med Guds miskunn Norges, svears og gøters konge, da var vi der alle sammen i øverste sjøloftet i den indre vegen i Dramsuðinn (i dag Dramshusen, [[Bryggen i Bergen|Bryggen 5]]<Ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424601 Dramshusen, ''bergenbyarkiv.no]</ref>) i Bergen, da Torstein Ivarsson festet til seg Sigrid Bårdsdatter til sin egen husfrue. Ble det da omtalt og full kunngjort om hjemmefølge, tilgave og annet kjøpsutlegg dem imellom, slik det oppsatte brevet vitner om. Stod da Torstein opp og gikk tvers over gulvet og tok Sigrids hånd, og Omund Lang slo fast med ordene: «''Gud ser håndtaket deres, Torstein Ivarsson og Sigrid Bårdsdatter. Det er fastslått ved deres håndtak at Torstein festet til seg Sigrid til sin egen kone etter Guds lov og den hellige kirkes tilsyn som Guds vitne, og alle de gode menn som er nevnte vitner og hører mine ord.''» Ga så Torstein den førnevnte Sigrid fingergull og kysset henne. Ble det til alle våre spørsmål gjort klart at Sigrid ville dette kjøpet like mye som Torstein. Var også hennes mor til stede og søsteren hennes og mange andre av folket deres, både slekt og venner. Og like glad gikk hun ut fra dette festestevnet som hun kom inn.»<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 99), [[Samlaget]], Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>
[[Fil:William-Adolphe_Bouguereau_(1825-1905)_-_The_Proposal_(1872).jpg|thumb|W.A. Bouguereau: ''Frieriet.]]
I [[1565]] ([[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]) ble reglene om [[lysningsblad|lysning]], trolovelse og ekteskap gjort gjeldende for [[Bergenhus len]], og den nye, formaliserte ordningen som omfattet lysning, trolovelse og vielse ble gjort gjeldende for hele Norge gjennom ekteskapsordinansen av [[1589]] ([[Christian IV]]). Denne lovgivningen tilsiktet å erstatte det verdslige festemålet med en kirkelig trolovelse.

Etablerte sedvaner med festermål og [[bryllup]] skulle ikke lenger ha rettskraftig gyldighet som ekteskapsstiftende handlinger. Samtidig ble [[samleie]] («[[leiermål]]») før ekteskapsinngåelsen kriminalisert. Trolovede som hadde samleie før de var viet i kirken, ble straffet med bøter, men også pisking («[[kakstryking]]») eller [[fengsel]] kunne være subsidiære straffer, i tillegg til at forbryterne måtte avlegge offentlig [[skriftemål]] og be om tilgivelse i kirken.

[[Teolog]]ene understreket at trolovelsen kun var et løfte: «''Bryllupet er den handling, hvorved [[brud]]en mottas og tidligere løfte innfris. For å <u>love</u> noe er noe helt annet enn å <u>gjøre</u> tingen.''» Dette skapte forvirring rundt hva som ble forventet av et kommende ektepar. Frem til rundt [[1750]] måtte de kirkelige myndighetene finne seg i å registrere barn født av trolovede par som «ektefødte». Foreldrene fikk høyst en bøte for «''utideligt sengelag''». Etter svensk kirkelov av [[1686]] ble trolovelse regnet som ekteskap, såfremt de trolovede hadde hatt samleie.<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 191)</ref>

Trolovelse i form av en bekreftet og uoppsigelig overenskomst om inngåelse av ekteskap er også kjent fra de tidligere germanske land som et ledd i ekteskapsstiftelsen. Også [[romerkirken]] gjorde trolovelsen til en kirkelig handling, men ifølge den dansk-norske ekteskapsordinans av [[1582]], var det bare selve vielsen (''copulering'') som var ekteskapsstiftende.

Ordningen med trolovelse som bindende ekteskapsløfte ble avskaffet i Norge i [[1799]].

Men så sent som i 1921 ble en [[mekaniker]] dømt til 30 dagers [[fengsel]] for «brutt ekteskapsløfte». Han ville ikke gifte seg fordi han var blitt [[arbeidsledig]], men hans forlovede var blitt gravid og anmeldte ham for å la henne bli sittende med skammen.<Ref>[[Tor Obrestad]]: ''Sannhetens pris'' (s. 78), Cappelens forlag, 1996, ISBN 9788202130138</ref>

Rundt [[1850]] fødte mer enn halvparten av kvinnene i Julitasogn i [[Södermanland]] barn i løpet av sine første syv måneder som gift kone. Tidspunkt for bryllup ble ofte avgjort etter en [[unnfangelse]] «i utide». Av 1800-tallets norske bruder fødte omkring 2/3 barn snart etter bryllupet, mens 36 % av svenske bruder på slutten av 1800-tallet var gravide. Det tyder på at man hadde oppfattet seg som «trolovet», og at førekteskapelige forhold oftest var knyttet opp mot et løfte om ekteskap.<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 199)</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Forlovelse]]
*[[Ekteskap]]
*[[Bryllup]]
*[[Samboerskap]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekteskap]]
[[Kategori:Tradisjoner]]
[[Kategori:Ritualer]]

[[en:Betrothal]]