Redigerer Trollsteinen (Vågan)

'''Trollsteinen''', også kalt '''Djevelsteinen''',<ref name="Smaaskjær">Svein Smaaskjær, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121306064 Lofotbilder. 2 : Vågan 1910-40]. Arctandria, Tromsø 1993. Side 202.</ref> er en [[flyttblokk]] som ligger ved [[Europavei 10]], om lag hundre meter sør for [[Vågan kirke|Lofotkatedralen]], i [[Kabelvåg]] i [[Vågan]] kommune. På steinen er det avbildet et [[kors]] som det ikke har blitt funnet tilsvarende til i [[Europa]],<ref name="Brun2">Håkon Brun, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808057 ''Fra Kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen'']. Vågan menighetsråd, Kabelvåg 1998. Side 24-25.</ref> 
og den har «kloremerker» som kan se ut som å komme fra tre store [[Finger|fingre]].<ref name="arkeologi">X-Lofoten, [http://www.x-lofoten.com/Arkeologi.html#15 Arkeologi] {{Wayback|url=http://www.x-lofoten.com/Arkeologi.html |date=20140530040150 }}. Besøkt 30. mai 2014.</ref> 
Det knytter seg flere [[sagn]] til steinen, og den regnes som ett av de mest gåtefulle [[kulturminne]]ne i regionen.<ref name="Bertelsen">Reidar Bertelsen, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031404015 ''Vágar: Den første byen i nord'']. Nordland fylkeskommune, Bodø 1995. Side 25.</ref>

Korset er 75 [[centimeter]] høyt, risset inn på en plan flate, og har form som et [[Latinsk kors|crux immissa]] som vider seg noe ut i endene.<ref name="Brun1">Håkon Brun, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808057 ''Fra Kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen'']. Vågan menighetsråd, Kabelvåg 1998. Side 18-20.</ref><ref>{{kulturminne|8417}}</ref>
I [[Arkeologiåret 1995|1995]] ble det oppdaget en «bule» på høyre side av korset, mellom tverrarmen og stammen, en detalj som ikke før har vært påvist på slike figurer.<ref name="Brun1"/> 
[[Teori]]ene er at dette enten er et uferdig [[Keltisk kunst|keltisk]] kors som skulle ha et [[sol]]symbol i sentrum, eller at det kan være et [[Kristne symboler#Monogrammer|staurogram]], der de to [[Det greske alfabet|greske bokstavene]] «[[Khi|χ]]» og «[[Rho|ρ]]», utgjør de første to bokstavene i navnet til [[Jesus|Kristus]].<ref name="Brun1"/> 
Det antas også at steinen opprinnelig var et mulig [[Sjøsamer|sjøsamisk]] [[kult]]sted som ble ufarliggjort ved at man risset inn et kors,<ref name="UiT1995">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062501049 Sentrale temaer i nordnorsk mellomalderarkeologi]. Universitetet i Tromsø, 1995. Side 26.</ref> 
eller at den ble brukt som [[alter]] ved stedet før den første kirken ble bygd.<ref name="Smaaskjær"/><ref name="Brun2"/> Det at steinens opprinnelige plassering er ukjent, vanskeliggjør muligheten for å finne svar på hvorfor korset ble risset inn.<ref name="UiT1995"/>

Ifølge et sagn ble ''Trollsteinen'' kastet ned fra [[Tjeldbergtinden]], om lag 1,8 kilometer mot nordøst, av [[Djevelen]] for å treffe den første kirka som ble bygd i [[Kabelvåg|Vágar]]. I en annen variant ble den kastet av et [[troll]]. Steinen bommet på kirka, men grepet rundt var så hardt at avtrykket vises fremdeles.<ref name="Brun2"/><ref name="Bertelsen"/><ref name="sagn&myter">X-Lofoten, [http://www.x-lofoten.com/Sagn&myter.html Sagn & myter] {{Wayback|url=http://www.x-lofoten.com/Sagn%26myter.html |date=20160304133932 }}. Besøkt 30. mai 2014.</ref> Et annet sagn forteller at Djevelen ble sluppet løs i Vágar rundt 1850, og at [[prost]] [[Christian Bull]], ved hjelp av vers og [[Svarteboka]] greide å drive ham tilbake under jorda, til tross for det harde grepet rundt ''Djevelsteinen'', som gjorde at man enda kan se merker etter klørne.<ref name="Brun2"/>

Trollsteinen har blitt flyttet to ganger i forbindelse med veiarbeid. I 1925 ville [[Statens vegvesen|Vegvesenet]] sprenge steinen for å rette opp veien, men motstand fra kulturinteresserte og andre innbyggere i Kabelvåg førte til at steinen ble fredet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308053 ''Vågan kirke 1898-1983'']. Menighetsrådet, Vågan 1983. Side 15.</ref><ref name="Brun1"/> Av steiner i verden med kors hugd inn, er de to antatte [[gravminne]]ne «[[Sigmundur Brestisson|Sigmundarsteinur]]» på [[Skúvoy]] i [[Færøyene]] og en korsstein på [[Birsay]] i [[Orknøyene]] de som er mest like Trollsteinen.<ref name="Brun1"/> Begge er hugd inn på flyttbare steiner, men mangler «bulen».<ref name="Brun1"/>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Nasjonalbiblioteket: Edvard Ruud, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121405003 ''Det mørke landet: nordnorske eventyr og segner'']. Side 118-119: Sagnet om Trollsteinen i Vågan
* Nasjonalbiblioteket: Dagmar Blix, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112500054 ''Draugen skreik: tradisjon frå Lofoten]. Side 21-22: Prestar - Den vonde. Segna om Trollsteinen.
* Gamle Lofotbilder, [http://lofotbilder.origo.no/-/image/show/2152664_veien-mellom-svolvaer-og-kabelvaag Veien mellom Svolvær og Kabelvåg]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, med to bilder av Trollsteinen.
* {{Kulturminne|8417}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Kulturminner i Vågan]]