Redigerer Trollformel

'''Trollformel''' eller '''trylleformel'''<ref>[https://naob.no/ordbok/trylleformel «trylleformel» ''NAOB.no]</ref> er [[magi]]ske ord («[[trylleord]]»), [[rite|rituelle]] anvisninger eller [[epikk|episke]] [[fortelling|beretninger]] som ble antatt å kunne kaste [[trolldom]] over noen eller noe, eller verne mot [[demon|sykdomsdemoner]] og [[ondskap|onde]] krefter i tilværelsen. I [[svartebok|svartebøkene]] omtales slike formler som «magiske oppskrifter». Trollformlene er dels basert på avskrifter, dels på muntlig overlevering.

== Historikk ==
[[Fil:Abracadabra.jpg|thumb|250px|Abracadabra eller [[abrakadabra]] er en trylleformel fra [[senantikken]] som fremdeles brukes av [[tryllekunstner]]e. Skrevet i den avtagende formen som på bildet, ble ordet brukt for å få [[feber]] til å forsvinne.]]
Enkelte trollformler var kjent allerede i [[oldtida|oldtidskulturene]] i [[det gamle Egypt]] og [[Mesopotamia]]. De eldste bevarte svenske trollformelene ble nedskrevet på [[1400-tallet]]. Såvel nyere tids tradisjonsinnsamling som rettsforhørene etter [[hekseprosessene]] på [[1600-tallet|16-]] og [[1700-tallet]] i Europa og Norge, vitner om at en mengde trollformler fantes som allment kunnskapsforråd blant [[allmue]]n. I svartebøkene ble ofte trylleordene eller selve «maningen» skrevet med [[trollruner]], lønnskrift.

En berømt og vidt distribuert formel er den såkalte «andre [[merseburgerformel]]» for å helbrede hestens bein. Formelen synes oppstått i skjæringspunktet mellom hedensk og kristen tid. «Efesiske ord» (''Ephesia grammata'', etter byen [[Efesos]] i [[Lilleasia]]) er ordsammensetninger eller bokstavkonstruksjoner. Mest kjent av «efesiske ord» var en rekke på seks tulleord: 
: ἄσκι, κατάσκι, λίξ/αἶξ, τϵτράξ, δαμναμϵνϵύς, αἴσιον/αἴσια (''aski(on) kataski(on) lix tetrax damnameneus aision/aisia'').<ref>[https://academic.oup.com/book/11335/chapter-abstract/159947198?redirectedFrom=fulltext&login=false Alberto Bernabé: ''The Ephesia Grammata: Genesis of a Magical Formula]</ref><ref>[https://classicalwisdom.com/culture/traditions/ephesia-grammata-magical-words-in-the-greek-world/ ''Ephesia grammata]</ref> En versjon av denne formelen gjenkjennes på en ødelagt innskrift fra Himera på [[Sicilia]], og dateres til [[Karthago|kartagernes]] ødeleggelse av byen i 409 f.Kr.<ref>[http://www.uni-koeln.de/phil-fak/ifa/zpe/downloads/2000/130pdf/130104.pdf David Jordan: ''Ephesia grammata at Himera]</ref> 

I enkelte norske formler opptrer [[germansk]]-[[norrøn mytologi|norrøne gudenavn]], mens det i senere svarteboksoppskrifter er Jesus, [[apostelen Peter|St. Peter]], [[Olav Haraldsson|St. Olav]] eller andre helgener i rollen som helbredere. En trylleformel fra [[Lindås]] i 1753 er et forsøk på å verge seg mot onde makter:
:Jesus, Guds sønn, ga meg [[rømme]]n kinna, 
:jomfru Maria ba meg smøret vinna.
:«Hvad gjøre du?» sagde Jesus.
:«Æg står her og kinna, min velsignede sønn.»
:«Æg skal velsigne rømmen din,» sagde Jesus.
:«Æg skal velsigne smøret ditt fra trollkoners hand, 
:fra fienden, fra alle de som svika kan.»<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 154), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref>

I norsk tradisjon opptrer trylleformler ofte som episke fortellinger av «møtetypen», hvor helgenen konfronteres med en sykdomsdemon, ofte omtalt som «[[troll|Tussen]] den lede». De innleder en dialog, som ender med at demonen vises bort til et øde sted, for eksempel under en jordfast stein 
:i en skog der ingen bor 
:og til det vann hvor ingen ror.

Fra forhøret av Maren Larsdatter som sto tiltalt som heks i [[1638]], heter det i [[Østerdalen|Østerdals]] tingprotokoll:
: ''Vor Herre Jesus gik sig Veien frem;
: ''der mødte ham den lede Tuss.
: ''«Hvor skal du gaa?» sagde vor Herre.
: ''«Jeg gaar mig i By og Bygd,
: ''jeg suger blod og slider Kjød.»
: ''«Jeg skal dig vende,» sagde vor Herre,
: ''«fra N. N. neden under Stok og Sten
: ''og ingen Mand til Mén.''»<ref>RA Østerdals Tingprotokoll for 1638-41 = Bang nr. 178</ref>

Andre formler er ledsaget av [[magi]]ske [[ritual]]er som den syke eller helbrederen skal utføre. Da [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsen]] skadet seg på fottur, fikk han [[Berthe Toppenhaug|Berthe Tuppenhaug]] til å lese over foten sin. Hun var viden kjent som [[klok kone]], «''den fremste [[signekjerring]] på lang lei''». På Asbjørnsens tid var [[signing]] kjent som ren [[overtro]], men i 1594 ble Anne Knutsdatter brent på [[Nordnes]] i [[Bergen]] for slik praksis. Hun var forvist fra [[Stavanger]] for å ha drevet med «signing og maning», flyttet til Bergen, men der ble hun tatt for å ha lest over en syk nabokone med et stykke [[ingefær]] og en [[bønn]]:
:Fly bort du fule skam, Gud fri oss fra laster og skam,
:i tre navn, Gud faders, sønn, og [[helligånd]]. [[Amen]].<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 168)</ref>

Enkelte trolldomsord, som senere har gått over i [[tryllekunst]]en og underholdningsindustrien har sitt opphav fra tradisjonelle trollformler, for eksempel [[hokuspokus]], [[simsalabim]] og [[sesam (trylleord)|sesam]]. Trollformlene for å mane frem onde [[ånd]]er forekommer langt sjeldnere i svartebøkene enn hva dens rykte skulle tilsi. «[[Epagoge]]» er betegnelsen på slike formler. Se [[svartekunst]].

== Ordmagi og trollformler i dag ==
I tillegg til sin konkrete betydning rommer ord et [[assosiasjon]]sinnhold som skaper indre bilder og påvirker folk. Dette utnyttes i [[poesi]] og [[skjønnlitteratur]], i [[reklame]], [[propaganda]] og politisk [[debatt]]. Det blir en slags moderne ordmagi når våpenprodusenter gir sin drapsteknologi navn fra [[gresk mytologi]], reklamebyråer gir varer og tjenester internasjonale betegnelser for å fremme salget i et globalt marked, eller politikere pakker inn ordninger og avgjørelser i forskjønnende omskrivninger. Denne oppfatningen av ordet som et maktmiddel med magisk [[kraft]] kommer til uttrykk når [[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]] innledes med ordene: «''I begynnelsen var [[Logos|Ordet]]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.''»

Noen tradisjonelle trylleformler lever videre som rester etter gamle skikker og [[folketro]], slik som de velkjente uttrykkene «[[abrakadabra]]», «[[hokus pokus]]», «[[simsalabim]]» og «[[sesam (trylleord)|sesam sesam]]».

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Trylling]]
* [[Trylleformler i Harry Potter|Trylleformler brukt i bøkene om Harry Potter]]
* [[Mantra]]
* [[Bønn]]
* [[Noaord]]
* [[Tabu]]
* [[Overtro]]
* [[Tungetale]]
* [[Forbannelse|Besvergelse]]
* [[Eksorsisme]]
* [[Passord]]
* [[Epagoge]]
* [[Svartekunst]]

== Kilder ==
* [[Anton Christian Bang]]: ''Norske Hexe-Formularer og ¨magiske Opskrifter''. Ny utgave med forord og registre av [[Velle Espeland]]. [[Ka forlag]]. Oslo 2005. (Første gang utgitt i 1901-02.)
* [[Ronald Grambo]]: ''Norske trollformler og magiske ritualer''. Universitetsforlaget. Oslo 1979.
* Ferdinand Ohrt: ''Danmarks Trylleformler, I-II''. [[Folklore Fellows]] Publications Northern Series No. 3. København 1917-21.
* Ferdinand Ohrt: ''Trylleord. Fremmede og danske''. Danmarks Folkeminder nr. 25. Det Schønbergske Forlag. København 1922.
* Ferdinand Ohrt: ''De danske Besværgelser mod Vrid og Blod. Tolkning og Forhistorie''. Bianco Lunos Bogtrykkeri. København 1922.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Trylling]]