Redigerer Trolleybussen i Bergen

{| class="floatright"
|-
|{{Infoboks jernbanenettverk
| navn = Trolleybussen i Bergen
| bilde = Bergen Trolleybus328 1984.jpg
| bildetekst = Vogn 328 {{Byline|Markus Giger (1984)}}
| operatører = [[Tide Buss]]
| forvaltning = 
| passasjerer = 
| passasjerkilometer = 
| strømnett = dobbel kjøreledning
| stasjoner = 11
| høyeste = 
| lengde = 7,2 km
}}
|-
|<!--
{| class="wikitable floatright" 
{{JBSu-header|Trolleybuss Bergen}}
{{JBS-daten	
|LÄNGE=7,2
|	
}} -->
{{BS-tabell|right|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=H|tekst1=historikk}}}}
{{JBS3||uSTR+l|uSTR+r|||vendesløyfe '''Sentrum'''}}
{{JBS3|uexABZq+lr|ueABZg+r|uSTR|||''tidligere strekning til Møhlenpris''|vis=H}}
{{JBS3|uexBHF|uSTRf|uSTRg||''(Engen)''|vis=H}}
{{JBS3|uexKRWgl|ueKRWg+r|uBHF||'''Strandkaiterminalen'''|vis=H}}
{{JBS3||uSTRf|uBHF||'''Strandkaiterminalen'''|altvis=h}}
{{JBS3|uexSTRg|uHST(R)|uSTRg||Strandgaten|vis=H}}
{{JBS3||uHST(R)|uSTRg||Strandgaten|altvis=h}}
{{JBS3|uexSTR|uABZgxl+l|uxABZqr|||''tidligere strekning til  Mulen''|vis=H}}
{{JBS3||uABZg+l|uSTRr||||altvis=h}}
{{JBS3|uexABZgl+l|ueABZgr+r||||''tidligere vendesløyfe Sentrum''|vis=H}}
{{JBS3|uexSTRf|uHST|||Småstrandgaten|vis=H}}
{{JBS3||uHST|||Småstrandgaten|altvis=h}}
{{JBS3|uexBHF|uSTR|||''(Gamle Brannstasjon)''|vis=H}}
{{JBS3|uexKRWl|ueKRWg+r||||''provisorisk vendesløyfe (2010–2012)''|vis=H}}
{{JBS3||uHST(R)|||Nygaten}}
{{JBS3||uHST(L)|||Kong Oscars gate}}
{{JBS3||uHST|||Stadsporten}}
{{JBS3||ueHST|||Kalfarlien|vis=H}}
{{JBS3||uHST|||Årstadveien}}
{{JBS3||ueHST|||Kalvedalsveien|vis=H}}
{{JBS3||uHST|||Svartediksveien}}
{{JBS3||uHST|||Statsarkivet}}
{{JBS3||uHST|||Haukeland sjukehus nord}}
{{JBS3||uTUNNEL1||||tunnel under Haukeland universitetssykehus}}
{{JBS3||uHST|||Haukeland sjukehus sør}}
{{JBS3||ueHST|||Fridalen|vis=H}}
{{JBS3||ueWSLgr||||''tidligere vendesløyfe Fridalen''|vis=H}}
{{JBS3||uHST|||Langhaugen}}
{{JBS3||uHST|||Hagerups vei}}
{{JBS3||uHST|||Landåstorget}}
{{JBS3||ueWSLgl||||''tidligere vendesløyfe Rugdeveien''|vis=H}}
{{JBS3||ueHST|||Erleveien|vis=H}}
{{JBS3||uHST|||Wiers Jenssens vei}}
{{JBS3|uKDSTaq|uABZgr+r||||depot}}
{{JBS3||uHST|||Mannsverk}}
{{JBS3||uHST|||Bolstad}}
{{JBS3||ueWSLgr||||''tidligere vendesløyfe Natlandsveien''|vis=H}}
{{JBS3||ueHST|||Henrik Jægers vei|vis=H}}
{{JBS3||ueHST|||Kolstibotn|vis=H}}
{{JBS3||ueHST|||Knausen|vis=H}}
{{JBS3||uBHF|||'''Birkelundstoppen'''}}
{{JBS3||uWSLl||||vendesløyfe '''Birkelundstoppen'''}}
|}
|}
'''Trolleybussen i Bergen''' består av linje 6 (frem til 2021 kalt linje 2) i Bergen, Norges eneste [[trolleybuss]]linje. I [[Skandinavia]] er den eneste andre trolleybussen linje 3 i [[Landskrona]] i [[Sverige]].<ref>[http://www.ebe-data.com/Hobby/Jernbanebilder/Sverige/Trolleybuss/Landskrona.htm Trolleybuss i Landskrona]</ref> Ruten strekker seg fra Birkelundstoppen på [[Nattland]] i Bergens søndre bydel til Lyngbø på Ytre [[Laksevåg]]. Trolleybussene på ruten i 2021 er produsert av Solaris i [[Polen]], mens elektrisk utstyr kommer fra [[Škoda Auto|Škoda]] i [[Tsjekkia]]. Bussene har to oppladbare [[batteri]]er med rekkevidde på minst 11 kilometer. Batteriene lades under kjøringen, og i tillegg finnes ''plug-in''-lading på depotet på Mannsverk på [[Landås]]. [[Keolis]] eier og drifter bussene.<ref>[https://www.vestlandfylke.no//nyheitsarkiv/2020/flunkande-nye-trolleybussar-til-bergen/] {{Wayback|url=https://www.vestlandfylke.no//nyheitsarkiv/2020/flunkande-nye-trolleybussar-til-bergen/|date=20210927084519}} [[Vestland fylkeskommune]]: «Flunkande nye trolleybussar til Bergen»</ref>

De to linjene fra sentrum til Laksevåg - linje 16 til [[Nipedalen]] og 17 til [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] «dannet sammen et høyfrekvent tilbud mot sentrum».<ref>{{Kilde www |url=https://www.skyss.no/globalassets/strategiar-og-fagstoff/fagrapportar-og-utgreiingar/2017/grunnlagsrapport-for-trafikkplan-bergen-mars-2017.pdf |tittel=Faglig grunn for trafikkplan Bergen 2025 (s. 33), februar 2017 |besøksdato=2021-09-27 |arkiv-dato=2021-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927084514/https://www.skyss.no/globalassets/strategiar-og-fagstoff/fagrapportar-og-utgreiingar/2017/grunnlagsrapport-for-trafikkplan-bergen-mars-2017.pdf |url-status=yes }}</ref> I 2017 ble det planlagt å erstatte linje 17 Gravdal 
med en trolleybusslinje 7. Linje 19 over [[Melkeplassen]] skulle knyttes til Mulen, mens linje 16 Nipedalen skulle fortsette ut mot Øyjorden. Gjennomgangslinjene var tenkt å redusere arealkrevende bussoppstilling i sentrum.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skyss.no/globalassets/strategiar-og-fagstoff/fagrapportar-og-utgreiingar/2017/grunnlagsrapport-for-trafikkplan-bergen-mars-2017.pdf |tittel=Faglig grunn for trafikkplan Bergen 2025 (s. 67), februar 2017 |besøksdato=2021-09-27 |arkiv-dato=2021-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927084514/https://www.skyss.no/globalassets/strategiar-og-fagstoff/fagrapportar-og-utgreiingar/2017/grunnlagsrapport-for-trafikkplan-bergen-mars-2017.pdf |url-status=yes }}</ref> I stedet ble både linje 16 og 17 nedlagt ved etableringen av stamlinje 6, og befolkningen i Ytre Laksevåg fikk et langt ringere busstilbud etter at de nå for første gang må ta to busser for å komme til sentrum (matebuss linje 44 Nipedalen-Gravdal til stamlinje 6).<ref>{{Kilde www |url=https://www.skyss.no/Rutetider-og-kart1/rutetilbod_25mai/ |tittel=Etableringen av linje 6 tok fra folk i Gravdal og Lyngbø direktebussen til sentrum |besøksdato=2021-09-27 |arkiv-dato=2021-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927084512/https://www.skyss.no/Rutetider-og-kart1/rutetilbod_25mai/ |url-status=yes }}</ref> 

Våren 2022 åpnet trolleybusslinjen fra Birkelundstoppen i sør til Laksevåg i vest. De nye trolleybussene hadde alt kjørt hele strekningen i nærmere ett år, men uten å kunne hente ned strøm på Laksevåg-siden, siden kjøreledninger ikke var ferdig montert der. Prosjektet med trolleylinje på Laksevåg kostet oppunder 150 millioner kroner, og protestene var mange fordi det medførte oppsetting av 250 master med strømledninger langs bydelens hovedgate. Det oppstod kraftige smell gjennom bolighus i Kringsjåveien der [[vaier]] var festet i husveggen. Hoppet strømavtakeren av, smalt og gnistret det.<Ref>Marthe H. Losnedal: «Nå er vi lei», ''[[Bergensavisen]]'' 13. desember 2022</ref> Det gnistret kraftig fra koblingspunkter, og 10. desember 2022 måtte prosjektet stenges etter at det oppstod brann i kjøreledningen i Carl Konows gate. I tillegg førte samtidig utbygging av [[Haukeland sykehus]] til at bussene var uten strømtilførsel langs det meste av ruten.<ref>[https://www.dagsavisen.no/Bergen/2023/01/04/bussprosjektet-kostet-150-millioner-na-star-de-parkert-her-pa-ubestemt-tid/ Birthe Steen Hansen: «Bussprosjektet kostet 150 millioner»,] ''[[Dagsavisen]]'' 14. januar 2023</ref> 

Det viste seg at en del av det nye anlegget var feilmontert av en leverandør uten erfaring med trolleybussanlegg. Bl.a. var det montert ledninger med hver sin polaritet på hver side av seksjonsskillebrytere. Det var dette som førte til smell og gnistring. Etter dette ble ruten kjørt med vanlige busser mens utbedringer pågikk. I mai 2023 ble bussene på Laksevåg-siden av byen kjørt med hevede stenger i kjøreretning fra sentrum, og på batteri med senkede stenger i retning mot sentrum. 
 
== Historikk ==
Planleggingen av et trolleybussystem i Bergen ble påbegynt i [[1928]], og i [[1937]] begynte [[Bergen Sporvei]] å undersøke forskjellige trolleybussystemer i [[Europa]]. [[7. juli]] [[1940]] besluttet byrådet å bygge to linjer: linje 5, [[Mulen]] – sentrum  – [[Møhlenpris]], og linje 7, [[Nordnes]] – sentrum  – [[Fjøsangerveien]]. I [[1942]] begynte Bergen Sporvei å bygge om noen av sine bensinbusser til elektrisk drift, men i [[1944]] rekvirerte den [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonsmakten]] de ombygde bussene og sendte dem til [[Lübeck]], og ombygningen ble stanset.

Mangelen på [[drivstoff]] gjennom [[andre verdenskrig]] gjorde trolleybusser svært populære fordi Norge hadde tilgang på billig [[elektrisk energi|elektrisitet]].<ref name="Aspenberg">{{Kilde bok| forfatter=[[Nils Carl Aspenberg|Aspenberg, Nils Carl]]| utgivelsesår=1996| tittel=Trolleybussene i Norge| utgivelsessted=Oslo| forlag=Baneforlaget| side=96| isbn=| url=}}</ref> Etter krigen ble byggingen av den 4,1 km lange linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris satt i gang, og satt i rute [[24. februar]] [[1950]] som erstatning for trikkelinje 3. Fem ombygde busser sto til rådighet, slik at linjen hadde en takt på 10 minutter. På Møhlenpris var beboerne skeptiske til denne nykommeren som skulle erstatte den vante trikken. ''[[Bergens Tidende]]'' skrev at den «''må vel betraktes som en avviklingslinje. Om den blir nedlagt om en tid, må derfor ikke forbause noen.''» Men snart diskuterte [[Bergen bystyre]] sporveistyrets innstilling om å bytte ut [[Kalfaret|Kalfartrikken]] med trolleybusser.<ref>Tom R. Hjertholm: «Den 70 år gamle busshistorien», ''Bergensavisen'' 2. mars 2020</ref> 21. desember 1950 avga sporveisstyrets en innstilling som gikk inn for nedleggelse av trikkelinjen Engen-Fridalen. I stedet skulle det gå trolleybuss fra [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]] til Bolstad gård på Landås.<ref>Mappe 3496/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I januar 1953 ble ble det vedtatt «''en bevilgning på kr 4.250.000 til trolleybussdrift på strekningen Nordnes-[[Nattland]]''».<ref>Mappe 212/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> I februar 1953 fremmet [[Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]] ved [[Robert Kloster]] og [[Frederik Konow Lund]] sine betenkeligheter om trolleybussanlegget til [[formannskap]]et: «''Partiet mellom [[Stadsporten]] og [[St. Jørgens Hospital|St Jørgens hospital]] er utvilsomt ett av de aller vakreste gatebilder vi har i Bergen, preget av en rekke fine, gamle anlegg og av St Jakobs kirkegård med de smukke lindetrærne. Like vakkert er partiet fra Stadsporten oppover [[Kalfaret]], noe alle bergensere er enige om. Anlegget av kjørebanen på Stadsportens vestside vil virke meget skjemmende med [[fortau|fortåget]] som buer seg ut på en utkroket balkong over kirkegården. Gateutvidelsen vil også føre med seg at mange av alléens trær må falle. Verst vil det likevel gå ut over Stadsporten - dette enestående monument i norsk byarkitektur. Blir trolleybusslinjene realisert etter planen, vil man i framtiden se Stadsporten på alle sider omgitt av bussens master og luftnett. Før man går til et slikt brutalt inngrep i bybildet, bør det undersøkes om det ikke skulle være mulig i årene framover å opprettholde den nåværende ordning med elektrisk sporvei, evt. erstattet med vanlig bussdrift. Når den nye ferdselsåre på østsiden av [[Store Lungegårdsvann|Lungegårdsvannet]] blir opparbeidet, vil Kalfarveien bli avlastet for trafikk.''»<ref>Mappe 513/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

I 1951 ble tre busser kjørt fra [[Strømmens Værksted]], takten kunne da reduseres til 7,5 minutter. Linje 5 ble populær, og trafikken økte. I [[1954]] startet ombygningen av trikkelinje 2 til trolleybuss, og i [[1957]] var det ledninger på strekningen Engen - [[Fridalen]] med trikkesløyfe ovenfor [[Haukeland sykehus]]. [[1. desember]] 1957 ble seks nye 92-seters trolleybusser satt inn på linjen. Folk bosatt på [[Landås]] måtte imidlertid fraktes videre sørover fra trikkesløyfen i vanlige busser. Først [[30. juni]] [[1958]] ble det satt inn trolleybusser hele veien opp til Bolstad gård i Natlandsveien. I oktober stod sporveiens bussdepot på Mannsverk ferdig.<ref>Tom R. Hjertholm: «Den 70 år gamle busshistorien», ''Bergensavisen'' 2. mars 2020</ref> Trafikkmengden hadde sitt maksimum i [[1959]] med mer enn ti millioner passasjerer per år på de to linjene. I [[1960]] ble bilsalget i Norge frigitt, noe som gradvis førte til en tilbakegang i [[kollektivtrafikk]]en.<ref name="Aspenberg" /> 
[[Fil:Trolleybuss i Bergen med reklame for Dollar kaffe.jpg|thumb|Trolleybuss i Bergen med [[reklame]] for Dollar [[kaffe]] en gang i 1960-årene. {{byline|Alan Cyril Littlewood}}]]
Etter at linje 2 var blitt forlenget tre ganger i årene 1958, 1985 og [[2003]], hadde den fått en lengde på 6,5 kilometer fra [[Den Nationale Scene]] til Landås. 

I 1970 var de norskproduserte Sputnik-bussene på linjene 2 og 5 medtatt av slitasje. Den ene hadde passert 700.000 km. I [[Vesten]] bestod trolleybusser oftest av deler fra ulike fabrikanter, som fordyret fremstillingen. Vesle [[elbuss|Elbil i Førde]] ved direktør Einar Kjelland Fosterud<ref>«Norge i frontlinjen for miljøvennlig bil», ''[[Bergens Tidende]]'' 16. oktober 1971</ref> var ennå på utprøvningsstadiet. Både sporveisledelsen og bystyret diskuterte om ikke [[diesel]]busser ville bli billigere. Men dieselrøyken ble avgjørende; den var så plagsom i oppoverbakkene i Mulen og fra [[Kalfaret]] og videre at det måtte bli trolley fremover også. Sporveisledelsen dro først til [[Sovjetunionen]] og besøkte en fabrikk der; men en senere tur til [[Škoda Auto|Skoda-fabrikken]] i [[Ostrow]] i [[Tsjekkoslovakia]] var likevel det som resulterte i et vedtak. Forholdet til Vesten var bedre i Tsjekkoslovakia enn ellers i [[østblokkland]]ene, og [[valuta]]kursen fordelaktig, selv om prisen like fullt kom på 7,6 millioner 1971-kroner. 30. august 1971 tok den første tsjekkiske trolleyen en prøvetur til Landås. Den var grågul i stedet for sporveisbussenes vanlige gulfarge, for den var egentlig underveis til [[Baku]]. Skoda var verdens største trolleyprodusent og solgte også busser til [[Aserbadsjan]], dit denne skulle etter prøverunden i Bergen. I løpet av 1972 kom de bestilte trolleyene til byen, og det ble ansatt 40 nye trolleysjåfører. (To var kvinner.) Ifølge sjåførene sørget avsporinger og strømstans for at «ingen dag var lik». Det bidro nok også til den erfaringen at trolleyen hadde elektriske [[bremse]]r «som ikke fungerte likt på noen av dem».<ref>[[Nicholas H. Møllerhaug]]: «Då den tsjekkiske småtrolleyen kom», ''Bergensavisen'' 11. september 2021</ref>

I november [[1994]] varslet ''Bergens Tidende'' at det lå an til nedleggelse av trolleybussene i Bergen. Årsaken var [[Bergen Lysverker]], som tredoblet strømregningen fra kr 600.000 i 1994 til to millioner i 1995. Linje 5 kjørte da dieselbusser pga arbeider i sentrumsgatene. Disse to linjene stod da for 15 % av sporveiens samlede passasjertrafikk. Årsaken til en prisstigning på 240 % på strømregningen, var at lysverkene leverte [[vekselstrøm]], mens trolleybussene gikk på [[likestrøm]]. For å omdanne vekselstrøm til likestrøm trengs installasjon og drift av [[likeretter]]e, en service lysverkene pleide å levere gratis. Fra 1995 kom de til å ta seg betalt, for en ekstraregning på 1,4 millioner kroner. I tillegg kostet vedlikehold av kjøreledninger rundt halvannen million i året. En trolleybuss var også dyr i innkjøp, rundt tre millioner kroner, mens en dieselbuss kostet oppunder to millioner. Til gjengjeld varte en trolleybuss mye lenger, men det var dyrt for sporveien å måtte opprettholde kompetanse på to ulike busstyper. Sporveien gjorde seg lite håp om tilskudd fra bystyret. I januar 1994 var tilskuddet fra [[Bergen kommune]] på 3,2 millioner kroner, men samme sommer ble beløpet inndratt igjen. Sporveissjef Peer Frode Jarnung redegjorde for vilkårene for kollektivtrafikken i Bergen, at tilskuddet fra [[Hordaland]] fylke ble nedsatt fra 24 millioner i [[1993]] til 14 millioner i 1994, mens [[Oslo Sporveier]] var blitt tildelt 78 millioner i 1993. For 1995 skulle det innspares minst tre millioner i Bergen. Da var sporveiens personalkostnader skåret ned med 13 millioner fra [[1992]] til 1995. Fra [[1996]] ville ikke Bergen Sporvei kunne forvente noe offentlig tilskudd i det hele tatt.<ref>«Det rakner for miljøbyen Bergen», ''Bergens Tidende'' 10. november 1994</ref>

Da linje 5 ble omstilt til vanlig [[Buss|bussdrift]] våren [[1995]], var linje 2 den eneste som ble drevet elektrisk. Den fikk en enklere linjeføring i sentrum, med vendesløyfe rundt Murhjørnet ved [[Strandkaien]] og [[Strandgaten]]. I september [[2010]] måtte linje 2 forkortes i sentrum på grunn av anleggsarbeider. Det ble innrettet en provisorisk vendesløyfe gjennom [[Olav Kyrres gate]], Rådhusgaten og [[Christies gate]] med endeholdeplass ved den gamle [[Brannstasjon|brannstasjonen]]. Fra [[16. januar]] [[2012]] kjøres den forrige traséen mellom Strandkaiterminalen i Bergen sentrum og [[Natland|Birkelundstoppen]]. Dermed var linje 2 blitt 7,2 kilometer lang. 

Fra sentrum ble tidligere 23 [[Holdeplass|holdeplasser]] betjent, mot sentrum 21 holdeplasser. Reisetiden på linje 2 var 32 minutter fra sentrum og 34 minutter mot sentrum. Antall holdeplasser har blitt redusert, slik at kjøretiden er 26 minutter i [[2015]].

Linjen har blitt driftet av tre forskjellige [[Transport|transportselskaper]]:
* [[Bergen Sporvei]] AS (til [[1998]])
* [[Gaia Trafikk]] AS (1998 til [[2006]])
* [[Tide Buss]] AS (fra 2006)

I 2021 ble linje 2 omdøpt til linje 6, og ruten forlenget, slik at den går hele veien fra Birkelundstoppen på Landås til Lyngbø i Ytre [[Laksevåg]].<ref>[https://www.miljoloftet.no/prosjektliste/kollektiv/trolleybusslinje-til-laksevag/ Trolley2020 Birkelundstoppen - Lyngbø]</ref> Strekningen gjennom Bergen sentrum og over Puddefjordsbroen er uten kontaktledning. På denne strekningen kjøres derfor bussene med senkede trolleystenger og på batteridrift.

== Bussmateriell ==
I løpet av driften ble følgende 89 kjøretøyer anskaffet for Trolleybuss Bergen, de som er i drift er markert med grå bakgrunn:<ref>[https://www.sparvagssallskapet.se/atlas/system.php?id=43 Trådbuss Bergen]</ref>

{| class="wikitable"
! Bilde 
! Vognnummer 
! Antall 
! Produsent 
! Elektrisk utstyr 
! Type 
! Byggeår 
! Merknader
|-
| 
| 1–11 
| 11 
| Strømmen 
| Norsk Elektrisk & Brown Boveri 
| 
| 1943–1951 
| Enkeltbuss
|-
| 
| 601–608 
| 8 
| Munck / Sunbeam 
| Norsk Elektrisk & Brown Boveri 
| 
| 1959–1960 
| Enkelbuss
|-
| 
| 612–629 
| 18 
| Munck / Sunbeam 
| Norsk Elektrisk & Brown Boveri 
| 
| 1957–1958 
| Enkeltbuss
|-
| [[Fil:Skoda_9tr_i_Bergen,_Norway.JPG|150x150px]] 
| 301–320 
| 20 
| Škoda 
| Škoda 
| 9Tr 
| 1972 
| Enkeltbuss
|-
| [[Fil:Bergen_Trolleybus322_1989.jpg|150x150px]] 
| 321–324 
| 4 
| Volvo / Hess 
| SAAS 
| B58 
| 1978 
| Enkeltbuss
|-
| [[Fil:Bergen_Trolleybus325_1989.jpg|150x150px]] 
| 325–327 
| 3 
| MAN / ÖAF / Gräf & Stift 
| BBC-Sécheron 
| GE 110/54/57/A 
| 1980 
| Leddbuss
|-
| [[Fil:Bergen_Trolleybus329_1989.jpg|150x150px]] 
| 328–330 
| 3 
| Mercedes-Benz / FBW 
| BBC-Sécheron 
| O 305 GT 
| 1982 
| Leddbuss
|-
| [[Fil:Bergen_Trolleybus333_1989.jpg|150x150px]] 
| 331–333 
| 3 
| MAN / ÖAF / Gräf & Stift 
| Kiepe 
| 
| 1985 
| Leddbuss
|-
| [[Fil:Bergen Mercedes O405GTD.jpg|150x150px]] 
| 6701–6703, <small>tidligere</small> 701–703 
| 3 
| Mercedes-Benz 
| AEG 
| O 405 GTD 
| 1993–1994 
| Leddbuss, [[Duobuss]]er
|-
| [[Fil:Bergen_trolleybus_line_2.jpg|150x150px]] 
| 8194–8199, <small>tidligere</small> 6334–6339 
| 6 
| Neoplan / MAN 
| Kiepe 
| N6321 Electroliner 
| 2003 
| Leddbuss, lavgulv
|- style="background:#E0E0E0;"
| [[Fil:Bergen trolleybuss SOLARIS-SKODA T18 3003 Mannsverk depot.jpg|150x150px]] 
| 3001-3010 
| 10 
| SOLARIS 
| ŠKODA
| Trollino 18
| 2020
| Leddbuss, lavt gulv, trekkraft batteri, klimaanlegg, forsterket varmeisolasjon

|}
9Tr-bussene som ble importert fra [[Tsjekkoslovakia]] var de eneste trolleybussene som [[Škoda]] fikk solgt i Vest-Europa under [[den kalde krigen]]. De var i drift til 1986, vogn 302 og 306 ble beholdt som museumskjøretøy. Også en av de fire bussene fra Volvo/Hess er i museum.

Allerede 1997 ble vogn 6701, en av de tre [[Duobuss|duobussene]], tatt ut av kjøretøyflåten etter en brann. Vogn 6702 var opprinnelig utstyrt med en innretning for å avise kjøreledningen, vinteren 2010/2011 ble den satt tilside som reservedelslager, og senere opphugd. Vogn 6703 ble til slutt bare brukt i dieseldrift fordi skifte til elektrodrift ikke funksjonerte lenger. I januar 2012 sto den til salgs.<ref>[https://archive.today/20130219195159/http://www.trolleymotion.ch/index.php?id=115&L=0&n_ID=1424 Aktuelle Informationen über den Trolleybus Bergen] på [http://www.trolleymotion.ch trolleymotion.ch]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

NEOPLAN kjøretøy ble oppkalt etter personligheter fra Bergen, det er plassert over frontruta og på takkanten til etterhengeren: [[Hans Wiers-Jenssen]] (6334), [[Sofus Madsen]] (6335), [[Kristofer Janson]] (6336), [[Gerhard Gran]] (6337) [[Nordahl Rolfsen]] (6338) og Adolph Berg (6339).
<ref>[http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=2307 Trolleybus Bergen] på [http://www.jernbane.net jernbane.net]</ref>

Den nye generasjonen SOLARIS/ŠKODA T18 trolleybusser med trekkraft batterier har gjort det mulig å introdusere en helt ny linje 6, som går gjennom Sentrum og Sydnestunnelen, hvor det ikke kontaktledning.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Trolleybus Gaia.JPG|Neoplan 6334 kommer fra Birkelundstoppen og passerer bussdepotet på Mannsverk.
Fil:Gaia Trafikk HQ.JPG|Innkjørselen til depotet.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Bybanen i Bergen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tide.no/buss/ Nettstedet til Tide Buss]
* [https://web.archive.org/web/20160307052640/http://www.trolleymotion.eu/www/index.php?L=0&id=37&sy_ID=149 Trolleybuss Bergen på www.trolleymotion.com]
* [http://obus269.homepage.t-online.de/s712skan.htm Jürgen Lehmann – Übersicht über die Obusbetriebe in Skandinavien]
* [https://public-transport.net/bus/Bergen.htm Bildegalleri på ''public-transport.net'']
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Transport i Bergen]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Vestland]]
[[Kategori:Busstransport i Norge]]