Redigerer Trippelpunkt

'''Trippelpunkt''' kalles den tilstanden hvor [[fastfase]], [[væske|flytendefase]] og [[gass]]fasen kan opptre i likevekt. Tilstanden er avhengig av at materie er homogent ved et bestemt trykk og temperatur. Trykket og temperaturen som er nødvendig, avhenger av hvilket materie som blir analysert. 

Navnet trippelpunkt kommer fra TP-diagrammet hvor det oppstår som et punkt på diagrammet. 

== Trippelpunkt i vann ==
[[Fil:Fasediagram-nor.PNG|thumb|350px|En illustrasjon av et typisk fasediagram.]]
Vann kan opptre i både is, væske og damp og er i likevekt ved en temperatur lik 273,16 [[Kelvin|K]] (0,01 ºC) og ved et trykk på 611,73 [[Pascal (enhet)|Pa]]. Ved dette punktet kan veldig små justeringer av trykk eller temperatur gjøre at all massen blir til fastfase, væske eller gass.

Vann har et uvanlig og komplisert fasediagram, selv om dette ikke påvirker trippelpunktet på noen spesiell måte. 
Ved konstant trykk over trippelpunktet (og under 22.9 MPa), vil en oppvarming av is føre til at det går over fra fast fase til væske å så til gass, også kalt [[vanndamp]]. Ved konstant trykk under trippelpunktet vil den flytende fasen slutte å forme seg slik at nedkjøling av gass går direkte til fast fase kalt [[deposisjon]]. Is under trippelpunktet blir oppvarmet vil den gå direkte over til gass kalt [[sublimasjon]].

== Tabell over trippelpunkt ==
Tabellen inneholder trippelpunktene til en del vanlige substanser. Informasjonen kommer fra [[NIST]].<ref>Yunus A. Cengel, Robert H. Turner. ''Fundamentals of thermal-fluid sciences''. McGraw-Hill, '''2004''', p. 78. ISBN 0-07-297675-6</ref>
{| class="wikitable" style="text-align:center" 
!width="150"|Substans !!width="80"| T (K) !!width="80"| P (kPa*)
|-
|align="left"| [[Acetylen]]
| 192,4 || 120
|-
|align="left"| [[Ammoniakk]]
| 195,40 || 6,076
|-
|align="left"| [[Argon]]
| 83,81 || 68,9
|-
|align="left"| [[Butan]]
| 134,6 || 7&nbsp;×&nbsp;10<sup>−4</sup>
|-
|align="left"| Karbon ([[grafitt]])
| 3900 || 10100
|-
|align="left"| [[Karbondioksid]]
| 216,55 || 517
|-
|align="left"| [[Karbonmonoksid]]
| 68,10 || 15,37
|-
|align="left"| [[Kloroform]]
| 175,43 || 0,870
|-
|align="left"| [[Deuterium]]
| 18,63 || 17,1
|-
|align="left"| [[Etan]]
| 89,89 || 8&nbsp;×&nbsp;10<sup>−4</sup>
|-
|align="left"| [[Etanol]]
| 150 || 4,3&nbsp;×&nbsp;10<sup>−7</sup>
|-
|align="left"| [[Eten]]
| 104,0 || 0,12
|-
|align="left"| [[Maursyre]]
| 281,40 || 2,2
|-
|align="left"| [[Helium-4]] ([[lambda punkt]]et)
| 2,19 || 5,1
|-
|align="left"| [[Hexafluoroethan]]
| 173,08 || 26,60
|-
|align="left"| [[Hydrogen]]
| 13,84 || 7,04
|-
|align="left"| [[Saltsyre]]
| 158,96 || 13,9
|-
|align="left"| [[Jod]]
| 386,65 || 12,07
|-
|align="left"| [[Isobutan]]
| 113,55 || 1,9481&nbsp;×&nbsp;10<sup>−5</sup>
|-
|align="left"| [[Kvikksølv]]
| 234,2 || 1,65&nbsp;×&nbsp;10<sup>−7</sup>
|-
|align="left"| [[Metan]]
| 90,68 || 11,7
|-
|align="left"| [[Neon]]
| 24,57 || 43,2
|-
|align="left"| [[Nitratoksid]]
| 109,50 || 21,92
|-
|align="left"| [[Nitrogen]]
| 63,18 || 12,6
|-
|align="left"| [[Nitrogenoksid]]
| 182,34 || 87,85
|-
|align="left"| [[Oksygen]]
| 54.36 || 0,152
|-
|align="left"| [[Palladium]]
| 1825 || 3,5&nbsp;×&nbsp;10<sup>−3</sup>
|-
|align="left"| [[Platina]]
| 2045 || 2,0&nbsp;×&nbsp;10<sup>−4</sup>
|-
|align="left"| [[Svoveldioksid]]
| 197,69 || 1,67
|-
|align="left"| [[Titan (grunnstoff)|Titan]]
| 1941 || 5,3&nbsp;×&nbsp;10<sup>−3</sup>
|-
|align="left"| [[Uranheksafluorid]]
| 337,17 || 151,7
|-
|align="left"| [[Vann]]
| 273,16 || 0,61
|-
|align="left"| [[Xenon]]
| 161,3 || 81,5
|-
|align="left"| [[Sink]]
| 692,65 || 0,065
|} * Merk: Standard trykk er 101,325 kPa

== Se også ==
[[Kritisk punkt]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Termodynamikk]]