Redigerer Trikk

[[Fil:Tram SL79-I TRS 060616 051.jpg|thumb|En av [[Trikken i Oslo|Oslos]] [[SL-79]]-trikker. {{Byline|Trond Strandsberg}}]]
[[Fil:Bergen Light Rail Inndalsveien.jpg|thumb|Bybanevogn i Inndalsveien, [[Bybanen i Bergen|Bergen]]. {{Byline|Anne-Cathrine Nyberg}}]]
[[Fil:Trondheim Tram93 2018 right.JPG|thumb|Leddtrikk i [[Trikken i Trondheim|Trondheim]]. {{Byline|Markus Giger}}]]
En '''trikk''' er en [[Elektrisk motor|elektrisk]] [[sporvogn]], men brukes også om skinnegangen og øvrig [[infrastruktur]] ([[sporvei]]en, trikkelinjen). Begrepet benyttes særlig om sporvogner (og sporveier) i bygatene (''bytrikk''), men brukes også om enkelte [[forstadsbane]]r og [[bybane]]r med tilhørende materiell. Navnet kommer av da elektrisk drift ble innført i [[Kristiania]] [[1894|3. mars 1894]], og den elektriske sporveien på folkemunne ble kalt «elektrikken», snart forenklet til «trikken»<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/article3993295.ece Aftenposten: Slik ble turban til tulipan <small>(publisert 12. oktober 2011)</small>] <small>Besøkt 13. mai 2014</small></ref>. Kortformen "trikken" nevnes i en annonse i Aftenposten så tidlig som 7. mai 1894, drøye to måneder etter innvielsen. I [[Drammen]] kaltes [[trolleybuss]]ene for ''trikken''. I dag kjører de fleste trikkene på 600 eller 750 [[Volt|V]] [[likestrøm]] i kjøreledningene.{{tr}} [[Kombitrikk]]er kan også kjøre på den ordinære [[jernbane]]ns strømnett – dvs. 15 kV [[vekselstrøm]] i [[Tyskland]], hvor den moderne kombitrikken ble utviklet.

== Historie ==
[[Fil:Horse-Tram-1988.jpg|miniatyr|Hestesporvogn i Helsingfors 1890–1900.]]
[[Fil:Konstal 105N2kS2000 783+791, tram line 2, Szczecin, 2009.jpg|thumb|Trikk ''Konstal 105N2k/2000'']]
=== Hest og damp ===
De første sporvognene ble trukket av hester, enkelte steder av [[muldyr]]<ref>http://www.tramz.com/mx/ne/m.html</ref> eller [[okse]]r<ref> http://192.102.239.158/newspaper/result?sortby=dateDesc&l-edition=Samsong+Orini+Segye+Myongjak&q=+&l-title=574&s=620</ref>. Den første hestesporveien ble etablert i [[Baltimore]], [[Maryland]] i [[USA]] i [[1828]]. Dette var egentlig en sporvogn som kjørte på den innerste delen av en vanlig jernbane. Verdens første sporvognslinje som ble anlagt som sporvei for persontrafikk i gata ble åpnet i bydelen Harlem i New York i 1832, og regnes derfor som verdens første egentlige sporveislinje. En rekke byer anla hestesporveier, men hestene kunne ikke dra de tunge vognene i noe særlig mer enn gangfart, 6–7 km/t<ref>http://www.wulfrunian.net/beginnings.htm</ref>, så rekkevidden var begrenset.

I [[1830-årene|1835]] åpnet en sporveislinje i New Orleans i Louisiana. Også her var hestene trekkraft, men her ble det også satt inn små damplokomotiver. Denne sporveislinja langs St. Charles Avenue er ennå i drift, men siden 1893 med elektrisk drift, og regnes som verdens eldste sporveislinje i drift.
[[Fil:Steam tram engine at Stock - geo.hlipp.de - 3982.jpg|thumb|right|250px|Tysk dampsporvogn. Røyk og damp gjorde dem lite populære i bytrafikken, selv om flere teknologier ble tatt i bruk for å redusere utslippene.]]

=== Batteridrift ===
De første elektriske lokomotiver og motorvogner gikk med [[batteri]]er. I [[1842]] konstruerte Davidson en 7-tonns motorvogn for Edinburgh-Glasgow Railway; den oppnådde over 6 km/t med et jern-sink-svovelsyre-batteri. I 
[[1851]] laget Charles G. Page et batteridrevet lok som ble kjørt i 30 km/t mellom [[Washington D.C.]] og Bladensburg.<ref>Middleton 1967, s. 12</ref>

=== Dynamikk ===
I slutten av [[1860-årene]] konstruerte Moses G. Farmer og andre de første vogner med en motor og dynamo. I [[1879]] demonstrerte [[Werner von Siemens]] det som av og til regnes for den første trikk på verdensutstillingen i Berlin; føreren satt skrevs oppå lokomotivet. I [[1881]] åpnet Siemens & Halske verdens første ordinære trikkelinje i Berlin.<ref>http://www.siemens.com/history/de/aktuelles/1074_strassenbahn.htm</ref>.

Opprinnelig fikk trikken strøm fra skinnegangen, men i [[1880-årene]] begynte [[Frank Julian Sprague]] å eksperimentere med strømavtagere og kontaktledninger, og i [[1887]] åpnet han sin første trikkelinje i [[Richmond (Virginia)|Richmond]], USA. Denne formen for stømforsyning viste seg mer anvendelig. Og trikkene hadde langt større ytelse, kapasitet og rekkevidde enn de gamle hestesporvognene – i 1881 kunne Siemens annonsere en trikk med ti hestekrefter, og i [[1905]] lot jernbanemagnaten Henry E.Huntington konstruere en vogn med 200<ref>Middleton, s. 59</ref>. Fra 1880-årene av gikk utviklingen raskt. Folk bosatte seg langs trikkelinjene; linjene ble forlenget ut til stadig fjernere [[forstad|forsteder]] – av og til også til andre byer. Trikken og forstadsbanene styrte byutviklingen mange steder. Og trikkens vertikale motstykke, [[elevator]]en, muliggjorde storbyenes [[høyhus]].
[[Fil:Dvg177lap070805.jpg|miniatyr|De første tyske leddtrikker kom i 1926. Denne har overlevd som museumsvogn for Duisburger Verkehrsgesellschaft.]]
Oslo fikk sin første hestesporvogn i 1875 og den første trikken i 1894.
[[Fil:VW-Cargotram-Dresden.jpg|mini|275px|høyre|Cargotram, [[Volkswagen]]s godstrikk i [[Dresden]]. Den frakter deler til fabrikken Gläserne Manufaktur.]]
[[Bilde: Philadelphia & Western Railway 206.jpg|thumb|right|300px|'''Høyhastighetssporvogn'''. ''Bullet'' fra J.G.Brill Company kom på banen i [[1931]], etter at [[vindtunnel]]forsøk første gang var brukt på jernbanemateriell. Slike mellombytrikker gikk fra by til by. Denne hadde en toppfart på ca. 140 km/t. [[Fliegender Hamburger]], det tyske [[høyhastighetstog]]et fra 1933, fikk en påfallende likhet med ''Bullet''-ene. Denne er fotografert ved Steamtown i Scranton, Pennsylvania, av Peter Van den Bossche)]]

=== Nedgang ===
1950- og 60-tallet var preget av nedleggelser av trikkenett svært mange steder. I USA (hvor nedgangen begynte alt i [[1920-årene]]), Storbritannia og Frankrike forsvant trikkene nesten fullstendig – mens de klarte seg bedre i Mellom- og Øst-Europa. I Norge ble Bergens trikk nedlagt i [[1965]]. Oslo vedtok nedleggelse av trikken i 1960, og en rekke linjer ble nedlagt før vedtaket ble opphevet i 1977.

Nedgangen hadde flere årsaker:
* Høyere driftskostnad og lavere fleksibilitet sammenlignet med buss, særlig når trikkene ble stående i bilkøer eller foran biler parkert i skinnegangen.
* Enkelte trikkelinjer ble oppgradert til – eller erstattet med – [[tunnelbane|T-banelinjer]]. I Oslo gjaldt dette [[Østensjøbanen]] og [[Lambertseterbanen]] samt Kolsåsbanen.
* I USA ble sporveisselskapene kjøpt opp av et [[konsortium]] under ledelse av [[General Motors]], som nedla dem, rev opp skinnegangen og solgte selskapene til aktører som forpliktet seg til å drive dem med busser – fra General Motors<ref>Snell 1974</ref><ref>http://www.nationmaster.com/encyclopedia/General-Motors-streetcar-conspiracy</ref><ref> {{kilde www|url=http://thethirdrail.net/9905/agt1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110611223528/http://thethirdrail.net/9905/agt1.htm |arkivdato=2011-06-11 }}</ref>.

=== Trikkens renessanse ===
I 1970-årene begynte mange byer å planlegge gjeninnføring av trikken, eller bevare og ofte utbedre de linjene som fantes. Fra 1980-årene av ble en rekke nye trikkelinjer åpnet, ofte i form av [[bybane]]r (tysk ''Stadtbahn'', britisk-engelsk ''light rail(way)''; USA-engelsk ''light rapid transit''). Således økte antall franske byer med trikk eller bybane fra åtte i 2000 til 27 i 2016<ref>Graham Currie: International Developments in Light
Rail Transit Design & Planning;
http://publictransportresearchgroup.info/wp-content/uploads/2017/02/PRESENTATION-2016-Sydney-LRT-Conference-Intl-Development-ibn-LRT.pdf</ref>

Trikkene eller bybanevognene endret også utseende og funksjonalitet, selv om mange av de «nye» endringene – som leddvogner, [[Jakobs-boggi]]er, [[lavgulv]] og [[klimaanlegg]] var kjent allerede tidlig på 1900-tallet. Frontvinduene ble større, slik at førerne fikk bedre utsikt til kjørebanen. Generelt ble vognene lengre (til gjengjeld ble eldre trikker ofte kjørt med tilhenger eller i tospann). Motorytelsen økte, i Oslo fra 182,4 kW for SM-53 (Høkavognene fra 1953) til 840 kW i SL-95.Ikke minst ble energibruken mer effektiv, bl.a. ved regulering av farten. Tidligere regulerte en motoreffekten med å sjalte spenningen gjennom et system av [[Elektrisk motstand|motstander]] på taket av vognene. En begynte å gjenvinne energi under nedbremsning ved å bruke motoren som [[generator]]. Og mange trikkelinjer fikk [[signalprioritering]] i [[trafikklys|lyskryssene]]. Ofte fikk trikken også egen trasé – nettopp dette kjennetegner den moderne bybanen og gjør den langt mer effektiv enn en trikk som havner i [[bilkø]]er og foran parkerte biler

== Teknisk konstruksjon ==
=== Strømforsyning ===
[[Fil:Nockenfahrschalter_einer_Straßenbahn.jpg|mini|Kontroller fra en gammel sporvogn]]
De aller fleste trikker har [[likestrøm]]smotorer, med en spenning på 600 eller 750 [[volt]]. Høyere spenning (1200–2400 V) ble brukt enkelte steder i USA, særlig på mellombybanene, hvor kravene til hastighet og ytelse var større – men ble ansett som for farlig i bygatene<ref>Middleton 1968, s. 425</ref>. 1200 volt ble også benyttet på Ekebergbanen sør for Oslo hospital fra banens åpning i 1917 til 1974 da strømforsyningen ble normalisert tilsvarende de andre trikkelinjene. Ekebergbanens vogner kunne kjøre både på 600 volt og 1200 volt kjørespenning. [[Vekselstrøm]] kom tidlig i bruk, men ble stort sett fortrengt av likestrøm<ref>Middleton 1968, s. 165</ref>. Kombivogner av Tram-Train-typen kan i tillegg til den vanlige «trikkestrømmen» utnytte høyspent vekselstrøm på «egentlige» jernbanelinjer.

De aller fleste trikker får den elektriske energien via [[Pantograf (jernbane)|pantografen]] på taket. En 3. strømskinne er vanlig for [[Tunnelbane|T-baner]], men er lite hensiktsmessig i gatene. Enkelte sporvogner bruker pantograf i bygatene og en 3. strømskinne når de går på egen trasé. [[Batteri]]drift har fått en viss renessanse, foreløpig (pr. 2016) i svært begrenset omfang<ref>{{kilde www |url=http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409060837/http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |arkivdato=2016-04-09 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://primove.bombardier.com/projects/asia-pacific/china-nanjing-primove-tram.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160529090701/http://primove.bombardier.com/projects/asia-pacific/china-nanjing-primove-tram.html |arkivdato=2016-05-29 |url-status=død }}</ref>

På en moderne sporvogn omkobles motoren til [[generator]] ved bremsing og mater [[Elektrisk enegi|energi]] til [[elnett]]et. 

=== Ytre og indre bygning ===
Tidlige trikker var gjerne smale, korte og toakslede og bar preg av sitt opphav i hestesporvognene. De hadde ofte langsgående benker, og åpne plattformer i endene. Snart kom vogner med innbygde plattformer. De fikk ofte også adskilte inn- og utgangsdører (gjennomstrømningsvogner), med fast plass og sete for [[konduktør]]en. Senere ble vognene ofte ombygget for énmannsbetjening, noe Kentucky Traction & Terminal Company hadde begynt med i [[1922]]<ref>Middleton 1968, s. 63f</ref>.

Alt i trikkens barndom var variasjonene i størrelse og utforming betydelige, ikke minst fra land til land. I USA kom fireakslede vogner med [[boggi]]er før [[1910]], mens Oslo ikke fikk slike før i 1930-årene. I [[1914]], da stålvogner begynte å fortrenge trevognene i USA, fikk Michigan Railway bygget sporvogner på 65 tonn<ref>Middleton 1968, s. 65</ref>. I Norge, med forholdsvis små byer og bratte bakker, skulle det ta lang tid før slike tungvektere fikk innpass. I 1920- og 30-årene bestrebet selskapene seg for øvrig for å få ned vekten. 

Motorvognen trakk ofte en tilhenger, av og til to. Eldre motorvogner ble av og til brukt som tilhengere. Noen motorvogner kunne multippelkobles – i Oslo gikk f.eks. [[Gullfisk (trikk)|«Gullfiskene»]] ofte i tospann.

=== Lang levetid ===
Trikker har gjerne lang levetid. Av og til oppgis levetiden til 30 år, men mange får betydelig lengre levetid, av og til det dobbelte eller mer. Som regel er det voksende vedlikeholdsutgifter, dyre reservedeler eller kollisjonsskader som gjør at en trikk utfases – noen har også gått tapt ved branner eller er blitt skrotet når en trikkelinje blir nedlagt. I Oslo overlevde en hel del «gullfisker», Høkavogner ([[SM-53]]) og «Göteborgtrikker» ([[SM-83]]) 40-årsdagen i ordinær tjeneste. Oslos eldste leddtrikker ble anskaffet i [[1982]] og er stadig (2019) å se i gatene. [[Manx Electric Railway]] har fortsatt i drift to av de tre sporvognene som ble anskaffet da linjen ble åpnet i [[1893]].

Noen får forlenget livet ved at de ombygges (i Oslo f.eks. ombygde Høkavogner, [[SM-91]]), forlenges osv. Det finnes også et visst bruktmarked for trikker – ikke minst er en del tyske vogner solgt til østeuropeiske byer. Enkelte sparkes nedover i systemet og blir til arbeidsvogner eller tilhengere, etter de får et nytt liv som museumsvogner. Av og til gjenbrukes boggier eller andre deler.

== Terminologi ==
Teknisk sett finnes flere typer ''sporvogner'' – i noen tilfeller ''sporveier'', da kjøretøyene ofte er de samme:
* ''Trikk'' (''bytrikk'', ''gatesporvogn'', ''gatesporvei'') går i blandet trasé, gjerne sammen med biler, og kjøres ofte på sikt eller ved hjelp av vanlige trafikklys. Hastigheten i bygatene er gjerne lav, sjelden over 50 km/t.
* En ''[[bybane]]'' har for det meste egen trasé, som kan bestå av et eget kjørefelt i bygatene - eller uavhengig av disse, med eget signalsystem. Enkelte byer har tatt i bruk gamle jernbanespor til dette formål. Den «vanlige» togtrafikken kan være nedlagt, eller bybanevognene går i selskap med enkelte [[godstog]]. Vognene kan være identiske med bytrikkene. Utenom bygatene kan de ha en toppfart på 70-80 km/t. De kan også være tilpasset høyere plattformer enn det som er hensiktsmessig i bygatene. Vanligvis krysser de veier i plan, mens «ekte» [[Tunnelbane|T-baner]] gjerne er atskilt fra all annen trafikk.
* Noen [[forstadsbane]]r, f.eks. [[Ekebergbanen]] i Oslo, står bybanen nær og går sømløst over til gatesporveier, men går i forstedene på egen trasé, med eget signalsystem og oftest noe høyere hastighet.
* ''[[Mellombytrikk]]er'' (i [[USA]] kalt ''interurban'', i [[Tyskland]] ''Überland(strassen)bahn'', ''Regionalstadtbahn'') går fra by til by, alene eller i selskap med «vanlige» [[jernbanetog|tog]] utenom byene – men som trikk gjennom bygatene. Denne transportform var særlig utbredt i USA de første tiårene etter [[1900]]. Både materiellet og [[infrastruktur]]en var til dels meget avansert for sin tid. «Moderne» egenskaper og tilbud som [[leddtrikk]]er med [[Jakobs-boggi]]er, strømlinjeform, [[lavgulv]], [[klimaanlegg]] og [[innfartsparkering]] forekom tidlig, og trafikkhastigheter på over 140 km/t ble oppnådd enkelte steder. I Europa er [[de schlesiske trikkene]] i [[Polen]] og kysttrikken i [[Belgia]] eksempler på gamle mellombytrikker som fortsatt er i drift.
* ''[[Kombitrikk]]er'', kombibanevogner (tysk ''Zweisystemstadtbahn'', ''Tram-Train'') går som trikker gjennom bygatene, men ellers på ordinære, elektrifiserte jernbanespor, til dels mellom byene. De har derfor to strømsystemer, da de «ekte» jernbanene oftest bruker [[høyspenning|høyspent]] [[vekselstrøm]]. Hastigheten kommer opp i ca. 100 km/t, en sjelden gang mer.
* ''[[Semimetro]]'' er en bybane som står [[tunnelbane]]n nær og burde kanskje heller kalles «nesten-T-bane» (jf. [[lettbane]]). De har høyere [[transportkapasitet|kapasitet]] og anleggskostnader enn en vanlig bybane.

I praksis er det ofte en overlapping mellom kategoriene. Ofte går sporvognene i gatene gjennom sentrum – og på egen trasé i de ytre bydeler, i forstedene (f.eks. [[Ekebergbanen]] i Oslo) og i noen tilfeller til andre byer. I Norge er det tradisjon for å bruke «trikk» både om sporvognene og om sporveissystemet. Også Oslos vestlige T-baner kalles ofte «trikken», men denne betegnelsen er trolig på retur etter hvert som de er oppgradert til T-banestandard. Tradisjonelt har ordene ''sporvogn'' og ''bybane'' vært lite brukt. Siden åpningen i 2010 har imidlertid Bergen med stolthet kalt sin sporvei for bybane, og også foreslåtte systemer som [[Glommabanen]] er kalt bybane<ref>http://www.glommabanen.no  {{Wayback|url=http://www.glommabanen.no/ |date=20160412222339 }}</ref>
[[Fil:Budapest Combino R01.jpg|miniatyr|En av verdens lengste trikker, en Siemens ''Combino-plus''-leddvogn på 54 m fra [[Budapest]].]]
:Av og til brukes «hestetrikk» om hestesporvogn<ref>F.eks. http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/422255</ref>.
[[Fil:Tram SL-95 TRS 050416 044.jpg|thumb|En av [[Trikken i Oslo|Oslos]] [[SL-95]]-trikker. {{Byline|Trond Strandsberg}}]]
Det norske ordet ''trikk'' brukes i Stockholm i formen ''tricken'' både om sporvogn/sporvei og om tunnelbanen, bl.a. av låtskriveren Ebba Grön<ref>{{Kilde www |url=https://www.sparvagssallskapet.se/forum/viewtopic.php?f=5&t=36946 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-05 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305144127/https://www.sparvagssallskapet.se/forum/viewtopic.php?f=5&t=36946 |url-status=yes }}</ref>. I tillegg forekommer verbet ''trickade'' (tok trikken)<ref>http://www.slangopedia.se/ordlista/?ord=tricken</ref>. Også i Norrköping brukes ''tricken''<ref>http://norrkoping50607080talet.blogspot.no/2010/10/gula-faran-tricken-har-antligen-hittat.html</ref>.
:Ellers brukes på svensk ''spårvagn'', dansk ''sporvogn'', britisk-engelsk og fransk ''tram'', USA-engelsk ''streetcar'' eller ''trolley'', tysk ''Strassenbahn(-wagen)'', og spansk ''tranvia''.

== I Norge ==
Norges tre største byer, [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Trondheim]], hadde alle utbygde trikkenett, men det er bare Oslos trikkelinjer som overlevde en nedleggingsperiode på 60-, 70- og 80-tallet - og selv her overlevde bare fire linjer, samt Ekebergbanen. I en periode rett etter nedleggelsene i Trondheim i [[1988]] var Oslo den eneste byen i Norge med trikk. I Trondheim ble imidlertid [[Gråkallbanen]] gjenåpnet, mens Bergen åpnet en ny bybanelinje i [[2010]].

=== Oslo ===
{{Utdypende artikkel|Trikken i Oslo}}
De første sporvognene ble tatt i bruk i Christiania i [[1875]]. Disse var trukket av [[hest]]er. I 1894 ble elektrisk drift innført. I dag er det [[Sporveien|Sporveien AS]] som driver [[trikken i Oslo]] gjennom datterselskapet [[Sporveien Trikken]]. Bestilling av trafikkproduksjonen gjøres av [[Ruter|Ruter AS]].

=== Bergen ===
{{Utdypende artikkel|Trikken i Bergen|Bybanen i Bergen}}
[[Trikken i Bergen]] ble lagt ned i [[1965]]. Unntaket er en museumslinje på [[Møhlenpris]] som planlegges utvidet til sentrum. Det er den idealistiske organisasjonen [[Bergens Elektriske Sporvei]] som står for dette utvidelsesarbeidet – å få lagt trikkeskinner fra Møhlenpris til [[Engen (Bergen)|Engen]]. Trikkeskinner blir lagt ned i tilknytning til opprustning av gatenettet, og pr. høsten 2016 er der lagt skinner fra Møhlenpris og til Museet. Strømforsyning er fortsatt bare til Olav Ryes vei.

I Bergen strekker [[Bybanen i Bergen|Bybanen]] seg fra [[Byparken holdeplass|Byparken]] til [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen Lufthavn Flesland]]. I 2022 åpnet en ny linje til bydelen [[Fyllingsdalen]] som strekker seg fra [[Kaigaten holdeplass|kaigaten]] til [[Fyllingsdalen terminal|Fyllingsdalen Terminal]].

=== Trondheim ===
{{Utdypende artikkel|Trikken i Trondheim|Gråkallbanen}}
[[Gråkallbanen]] er verdens nordligste trikkelinje, og den eneste gjenværende trikkelinjen i Trondheim. En ny bybane har vært diskutert i mange år. I februar [[2014]] vedtok bystyret (mot [[Fremskrittspartiet|Frps]] stemmer) å gjennomføre en ny bybaneutredning.<ref>http://innsyn.trondheim.kommune.no/application/getMoteDokument?dokbyverid=14971638</ref>{{Best før|20151231}}

== Sverige ==
[[File:Goteburg tram july 2015 01.JPG|thumb|Sporvogn i [[Trikken i Göteborg|Göteborg]] i Sverige (2015)]]
I Sverige finnes i dag sporvognstrafikk i fire byer: [[Trikken i Göteborg|Göteborg]], [[Trikken i Norrköping|Norrköping]], Lund (siden 2020<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1308781772|tittel=Så kom spårvägen till Lund.|etternavn=Lockby|fornavn=Håkan|dato=2022|isbn=978-91-89559-52-3|oclc=1308781772}}</ref>) og [[Trikken i Stockholm|Stockholm]], og i noen forstadkommuner (Mölndal, [[Lidingöbanan|Lidingö]], Nacka,  Solna, Sundbyberg). 

== Danmark ==
Flere danske byer har hatt trikk, men de er nedlagt. Sporvogner kjørte i København 1863-1972, i Århus 1884-1971 og i Odense 1911-1952. Men flere byer har nå bybaner, eller planlegger slike:
* '''[[Aarhus]]''' har under utbygging en bybane kalt ''[[Aarhus Letbane]]'', som også skal dekke flere nabokommuner ved å utnytte eksisterende jernbanespor og bygge nye spor. Første etappe åpnet i desember [[2017]].
* I '''[[København]]-området''' er det en bybane under utbygging, ''[[Ring 3 Letbane]]''.
* '''Odense''' har en bybane, kalt ''[[Odense Letbane]]''<ref>http://www.odenseletbane.dk/</ref><ref>http://www.nybygsdu.dk/Letbane/Linjefoering</ref>. Den skal utbygges.
* I '''Aalborg''' bygges en øst-vestgående bussvei gjennom byen, med mulig oppgradering til bybane senere.

== Finland ==
[[Fil:FinnishTram.jpg|thumb|Sporvogner i Helsingfors i Finland]]
I Finland finnes i dag sporvognstrafikk i [[Helsingfors]] og i [[Tammerfors]]. Det er planlagt å bygge trikk i [[Åbo]].

== Liste over nordiske trikkebyer ==
Linjer under bygging er merket med gul farge.
{| class="wikitable" width=80%
|-
! width=12% | Navn
! width=8% | By
! width=12% | Type
! width=10% | Åpnet
! width=12% | Antall linjer (lengde)
! width=12% | Årlig passasjertall
! width=12% | Sporvidde
|-
| [[Trikken i Oslo]]
| {{Flagg|Norge}} [[Oslo]]
| Trikk, forstadsbane
| 2. mars 1894
| 6 (131,4 km)
| 53 millioner (2019) <ref name="toi">https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=55126</ref>
| [[Normalspor]] (1435 mm)
|-
| [[Bybanen i Bergen]]
| {{Flagg|Norge}} [[Bergen]]
| Bybane
| 22. juni 2010
| 2 (31,2 km)
| 18,7 millioner (2019) <ref name="toi" />
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Trikken i Trondheim]]
| {{Flagg|Norge}} [[Trondheim]]
| Trikk, forstadsbane
| 4. desember 1901
| 1 (8.8 km)
| > 1 million (2019) <ref name="toi" />
| [[Meterspor]] (1000 mm)
|-
| [[Spårväg City]]
| rowspan=4 | {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]]
| Trikk
| 21. august 2010
| 1 (3,6 km)
| &nbsp;
| rowspan=4 | Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Nockebybanan]]
| Trikk, forstadsbane
| 1914
| 1 (5,7 km) 
| &nbsp;
|-
| [[Lidingöbanan]]
| Forstadsbane
| 29. januar 1914
| 1 (9,2 km)
| &nbsp;
|-
| [[Tvärbanan]]
| Bybane
| 8. januar 2000
| 2 (20 km)
| &nbsp;
|-
| [[Trikken i Göteborg]]
| {{Flagg|Sverige}} [[Göteborg]]
| Trikk, forstadsbane
| 18. august 1902
| 12 (161 km)
| 141 millioner (2019) <ref name="vt">https://web.archive.org/web/20200328155222/https://www.vasttrafik.se/om-vasttrafik/nyhetsarkiv/sa-manga-reste-med-kollektivtrafiken-2019/</ref>
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Trikken i Norrköping]]
| {{Flagg|Sverige}} [[Norrköping]]
| Trikk, forstadsbane
| 10. mars 1904
| 2 (18,7 km)
| 5,47 millioner (2019) <ref name="rog">https://dokument.regionostergotland.se/Politiska%20dokument/Trafik%20och%20samh%C3%A4llsplaneringsn%C3%A4mnden/Rapporter/Trafikbokslut%202019.pdf{{Død lenke}}</ref>
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Lundaexpressen]]
| {{Flagg|Sverige}} [[Lund (by)|Lund]]
| Bybane
| 13. desember 2020
| 1 (5,5 km)
| &nbsp;
| Normalspor (1435 mm)
|- bgcolor = "yellow"
| [[Hovedstadens Letbane]]
| {{Flagg|Danmark}} [[København]]
| Bybane
| 2025
| 1 (27 km)
| 
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Aarhus Letbane]]
| {{Flagg|Danmark}} [[Aarhus]]
| Bybane
| 21. desember 2017
| 2 (110 km)
| &nbsp;
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Odense Letbane]]
| {{Flagg|Danmark}} [[Odense]]
| Bybane
| 28. mai 2022
| 1 (14,5 km)
| &nbsp;
| Normalspor (1435 mm)
|-
| [[Trikken i Helsingfors]]
| rowspan=2 | {{Flagg|Finland}} [[Helsingfors]]
| Trikk
| 1891
| 10 (38 km)
| 56,7 millioner (2013) <ref name="hkl">HKL Tomintakertomus 2013</ref>
| rowspan=2 | Meterspor (1000 mm)
|- bgcolor = "yellow"
| [[Spårjokern]]
| Bybane
| 2024
| 1 (25 km)
| &nbsp;
|-
| [[Bybanen i Tammerfors]]
| {{Flagg|Finland}} [[Tammerfors]]
| Bybane
| 9. august 2021
| 2 (16 km)
| &nbsp;
| Normalspor (1435 mm)
|}

== Se også ==
* [[Forstadsbane]]
* [[Bybane]]
* [[Jernbane]]
* [[T-bane]]
* [[Trolleybuss]]
* [[Sporbuss]]
* [[Lokaltrafikkhistorisk forening]]
* [[Bergens Elektriske Sporvei]]
* [[Skinnefaktoren]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Bradford C. Snell 1974: American Ground Transport: A Proposal for Restructuring the Automobile, Truck, Bus and Rail Industries. Report presented to the Committee of the Judiciary, Subcommittee on Antitrust and Monopoly, United States Senate, February 26, 1974, United States Government Printing Office, Washington, 1974, pp. 16-24.
* [https://da.sporvognsrejser.dk/ Sporvognsrejser] Dansk side med bilder av trikk
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/trikkeforer yrkesbeskrivelse av trikkefører]
* William D. Middleton (1967): The Interurban Era. Milwaukee: Kalmbach Publishing. ISBN 0-89024-013-2.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sporvei]]