Redigerer Trialis

'''Trialis''' er et [[grammatisk tall]] som representerer tallet ''tre''.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Samfund%2C_jura_og_politik/Sprog/Morfologi_og_syntaks/trialis Den store danske - Gyldendals åbne enclopædi]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.sil.org/LINGUISTICS/GlossaryOfLinguisticTerms/WhatIsATrialNumber.htm |tittel=SIL Dictionary of Linguistic Terms: What is Number? |besøksdato=2009-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090614232339/http://www.sil.org/linguistics/GlossaryOflinguisticTerms/WhatIsATrialNumber.htm |arkivdato=2009-06-14 |url-status=død }}</ref>

Norsk har ingen egne trialisformer. Eksempelvis der man i språket [[larike]] sier ''aridu'', sier man på norsk ''vi tre''. Skulle man rett fram sagt ''vi tre'' i larike, ville man sagt ''ami tidu''.<ref name="Laidig1990a">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 91]]</ref> 

Språk som har trialis er blant andre: [[tolomako]], [[manam]] og larike.

Alle [[språk]] som har trialis, har også [[dualis]]. Dette er på grunn av et [[numerus]]-[[hierarki]] som gjelder alle verdens språk:<br />
''singularis > pluralis > dualis > trialis''<br />
Systemet ovenfor forklarer at intet språk har trialis hvis det ikke har dualis. Likeledes at intet språk har dualis hvis det ikke har pluralis.<ref>[[#refCorbett|Corbett (2000), side 38]]</ref> 

== Trialis i larike ==
Larike er et [[Molukkene|sentral-mukkisk]] språk i [[Indonesia]].<ref>[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 87]]</ref> 

Språket har trialisformer i pronomene. Disse formene viser ''kun'' til tre. Ikke tre - fire. Se tabellen under<ref name="Laidig1990">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 90]]</ref>

{| class="wikitable"
!Person
!
!Singularis
!Dualis
!Trialis
!Pluralis
|-
!1.
!eksklusiv
|aʔu
|arua
|aridu
|ami
|-
!
!inklusiv
|
|itua
|itidu
|ite
|-
!2.
!
|ane
|irua
|iridu
|imi
|-
!3
!Msk.<sup>1</sup>
|mane
|matua
|matidu
|mati
|}

<small><sup>1</sup></small> Menneskelig. Larikes pronomener skiller blant annet mellom menneskelig og ikke menneskelig.<ref name="Laidig1990">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 90]]</ref>

Dualis- og trialisformen er et resultat av en prosess med blant annet sammensmelting med numrene ''dua'' "to" og ''tidu'' "tre" i kombinasjon med de plurale pronomenene<ref name="Laidig1990a">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 91]]</ref>:
{| class="wikitable"
!Person
!
!Dualis
|
!|Trialis
|-
!1.
!eksklusiv
|ami dua → arua
|
|ami tidu → aridu
|-
!
!inklusiv
|ite dua → itua
|
|ite tidu → itidu
|-
!2
!
|imi dua → irua
|
|imi tidu → iridu
|-
!3
!msk.
|mati dua → matua
|
|mati tidu → matidu
|}

Sammenlikning:
:{|cellpadding="2"
|-
|''Duma'' || ''hima'' || ''aridu'' || ''naʔa''
|-
|''house'' || ''that'' || ''1. Trial. excl.'' || ''own.it''
|}

Den fullverdige engelske oversettelsen av dette er følgende: ''We three own that house''.<ref>[[#refCorbett|Corbett (2000), side 21]]</ref> På norsk noe som: ''Vi tre eier det huset''.<br />
 
Det er imidlertid også mulig å møte på den ikke-sammensmeltede formen, men da må også passende klassifisering legges til:.<ref name="Laidig1990a">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 91]]</ref>
:{|cellpadding="2"
|-
|''Duma'' || ''hima'' || ''ami'' || ''masi'' || ''tidu'' || ''naʔa''
|-
|''house'' || ''that'' || ''1e'' || ''CLASS'' || ''three'' || ''own.it''
|}

Betydninga blir fortsatt ''Vi tre eier det huset'', men klassifisering (''CLASS'') er tatt med. Klassifiseringa her er ''masi'' som angir at det er snakk om mennesker.<ref name="Laidig1990a">[[#refLaidig|Laidig og Laidig (1990), side 91]]</ref>

== Trialis i tok pisin ==
[[Tok pisin]] er ofte sagt å ha trialis i pronomen.<ref>[http://www.linguist.de/TokPisin/tp02-en.htm linguist.de] {{Wayback|url=http://www.linguist.de/TokPisin/tp02-en.htm |date=20120124042509 }}</ref><ref>[[#refBrandt|Brandt, Fuss og Grewendorf (2006), side 79]]</ref><ref>[[#refBurg|Burg (2009), side 5]]</ref> 

Det er ''tri'' som settes til de personlige pronomenene og danner trialisformer. Dette er mulig kun i de personlige pronomonene.<ref>[[#refVerhaar|Verhaar (1995), side 355]]</ref> Eksempelsetninger under:

{| class="wikitable"
!
!Tok pisin
!Engelsk
!Norsk
|-
!Trialis
|''Yumi'''tri'''pela i amamas''
|The three of us (incl.) are happy
|De tre av oss (inklusiv) er glade
|-
!Dualis
|''(Yumi'''tu'''pela i amamas)''
|(The two of us (incl.) are happy)
|(De to av oss (inklusiv) er glade)
|-
!Trialis
|''Mi'''tri'''pela i amamas''
|The three of us (excl.) are happy
|De tre av oss (eksklusiv) er glade
|-
!Dualis
|''(Mi'''tu'''pela i amamas)''
|(The two of us (excl.) are happy)
|(De to av oss (eksklusiv) er glade)
|}



Under følger et motargument på at tok pisin ikke har trialis fra ei svensk bacheloroppgave: 

{{sitat|Mycket har sagts om numerussystemet för personliga pronomen. Det hävdas sålunda ofta
att tok pisin har fyra numerus; singularis, dualis, trialis och pluralis. Detta grundar sig på den
felaktiga uppfattningen att endast tu och tri av räkneorden kan ingå i personliga pronomen.
Det har dock visat sig att i princip vilket räkneord som helst kan inskjutas i pronomenet. Man
kunde därför polemiskt hävda att tok pisin har ett oändligt antal numerus. Rimligare är dock
att säga att det i grunden rör sig om två numerus; singularis och pluralis, där pluralis finns i
två varianter; "obestämd" och "exakt".<ref>[[#refKusoffsky|Kusoffsky (2004), side 51]]</ref>|Magnus Kusoffsky (2004)}}

== Trialis i na'vi ==
Det [[kunstige språk]]et [[na'vi]], oppfunnet av [[James Cameron]] og [[Paul Frommer]] til bruk i filmen i [[Avatar (film)|Avatar]], har trialis.

For å danne trialis i dette språket, legger man til et [[prefiks]], dvs en bøying som settes på foran ordet.<ref>[[#refLittauer|Littauer (2010), side 10]]</ref><ref name="Annis2011">[[#refAnnis|Annis (2011), side 12]]</ref>

{| class="wikitable"
!colspan="4" align="center" | Flertallsendelser
|-
!1
|Intet prefiks
|-
!2
|me-
|-
!3
|pxe-
|-
!4+
|ay-
|-
|}


{| class="wikitable"
!Na'vi
!Engelsk
!Norsk
|-
|''Nantang hahaw''
|A viperwolf<sup>1</sup> is sleeping
|En viperwolf<sup>1</sup> sover
|-
|'''''Me'''nantang hahaw''
|Two viperwolves are sleeping
|To viperwolves sover
|-
|'''''Pxe'''nantang hahaw''
|Three viperwolves are sleeping
|Tre viperwolves sover
|-
|'''''A'''ynantang hahaw'' 
|Viperwolves (four or more) are sleeping
|Viperwolves (fire eller flere) sover
|}

<small><sup>1</sup>Viperwolf er et fiksjonelt vesen i Avatar-filmen.</small>


Dersom ''ee'' oppstår som følge av prefikset, fjernes den ene e-en.<br />
''eveng'' - et barn → '''''px'''eveng'' - tre barn. (*''px'''ee'''veng'')<ref name="Annis2011" />

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok|ref=refAnnis|forfatter=Annis, William S.|utgivelsesår=2011|artikkel=|tittel=Horen Lì’fyayä leNa’vi - A Reference Grammar of Na’vi|utgivelsessted=|forlag=|isbn=|url=http://www.learnnavi.org/docs/horen-lenavi.pdf |url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111021075608/http://www.learnnavi.org/docs/horen-lenavi.pdf|arkivdato=2011-10-21}}
*{{Kilde bok
|ref= refBrandt
|forfatter= Brandt, Patrick; Fuss, Eric og Grewendorf,Günther
|utgivelsesår= 2006
|artikkel= 
|tittel= Form, structure, and grammar: a festschrift presented to Günther Grewendorf on occasion of his 60th birthday
|utgivelsessted= 
|forlag= Akademie Verlag
|isbn= 9783050042244
|url= http://books.google.no/books?id=3yKLksguRSkC&pg=PA79&lpg=PA79&dq=Tok+pisin+trial+form&source=bl&ots=lA59pWQav-&sig=nTfUzird_Kuj6eAlQNeGsJ1lf4c&hl=no&ei=fI-wTuH5IYKG4gSn1MnCAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDYQ6AEwAw#v=onepage&q=Tok%20pisin%20trial%20form&f=false
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
|ref=refBrown
|forfatter= Brown, Keith
|utgivelsesår= 2009
|artikkel=
|tittel= Concise Encyclopedia of Semantics
|utgivelsessted=
|forlag= Elsevier
|isbn= 9780080959689
|url= http://books.google.no/books?id=3_1snsgmqU8C&pg=PA646&lpg=PA646&dq=trial+pronouns+Manam&source=bl&ots=jzSZrhG4mi&sig=eORyjhL0I7uG0el9F_NvkeW4ZvU&hl=no&ei=rUO0Ton_Bcj54QTX-u3JAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDIQ6AEwAg#v=onepage&q=trial%20pronouns%20Manam&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refBurg
|forfatter= Burg, Julia
|utgivelsesår= 2009
|artikkel=
|tittel= Nigerian Pidgin Vs. Tok Pisin: A Comparison of the Grammar
|utgivelsessted=
|forlag= GRIN Verlag
|isbn= 9783640386420
|url= http://books.google.no/books?id=VHz2OHeiF0wC&pg=PA5&lpg=PA5&dq=Tok+pisin+trial+form&source=bl&ots=CsAVduE_H_&sig=RIPQbOO9PdGOaJpqjcQnSLj4nXQ&hl=no&ei=fI-wTuH5IYKG4gSn1MnCAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CDsQ6AEwBA#v=onepage&q=Tok%20pisin%20trial%20form&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refCorbett
|forfatter= Corbett, Greville G.
|utgivelsesår= 2000
|artikkel=
|tittel= Number
|utgivelsessted=
|forlag= Cambridge University Press
|isbn= 0-521-64970-6
|url= http://books.google.no/books?id=7jc-pgAFcE0C&pg=PA21&lpg=PA21&dq=Larike+trial+pronouns&source=bl&ots=1uTwrEeusD&sig=sXApC7uKR12QpEb7lI0wryBeMYs&hl=no&ei=jyivTqePONOK4gTLj-HFAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&sqi=2&ved=0CC4Q6AEwAg#v=onepage&q=Larike%20trial%20pronouns&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref= refDixon
|forfatter= Dixon, Robert M. W.
|utgivelsesår= 2002
|artikkel= 
|tittel= Australian languages: their nature and development
|utgivelsessted= Cambridge University Press
|forlag= 
|isbn= 0-521-47378-0
|url= http://books.google.no/books?id=g1Q4jNdoEVoC&pg=PA678&lpg=PA678&dq=marrithiyel+trial&source=bl&ots=1XXzzNljmj&sig=f6t09p796J1UujmJu0O0wL4wd0I&hl=no&ei=CYuwTrCdOqn-4QTYlrThAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCIQ6AEwAg#v=onepage&q=trial&f=false
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
|ref=refKusoffsky
|forfatter= Kusoffsky, Magnus
|utgivelsesår= 2004
|artikkel=
|tittel= Beskrivning av tok pisin
|utgivelsessted= Lunds universitet
|forlag= 
|isbn= 
|url= http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=1330392&fileOId=1330393 
}}
*{{Kilde bok
|ref=refLaidig
|forfatter= Laidig og Laidig
|utgivelsesår= 1990
|artikkel=  in a Central Moluccan Language
|tittel= Larike Pronouns: Duals and Trials
|utgivelsessted= 
|forlag= University of Hawaii press
|isbn= 
|url= http://www.jstor.org/stable/3623187 
}}
*{{Kilde bok|ref=refLittauer|forfatter=Littauer, Richard|utgivelsesår=2010|artikkel=|tittel=THE COMPLETE NA’VI COMPENDIUM|utgivelsessted=|forlag=|isbn=|url=http://llama.conlang.org/files/navi/NaviAll.pdf |url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120912055112/http://llama.conlang.org/files/navi/NaviAll.pdf|arkivdato=2012-09-12}}
*{{Kilde bok
|ref=refMenninger
|forfatter= Menninger, Karl 
|utgivelsesår= 1992
|artikkel=
|tittel= Number words and number symbols: a cultural history of numbers
|utgivelsessted= 
|forlag= Courier Dover Publications
|isbn= 9780486270968
|url= http://www.google.com/books?hl=no&lr=&id=YLJb6-OyUIQC&oi=fnd&pg=PR5&dq=grammatical+number+trial+form+definition&ots=sBgeYyFPAb&sig=0r4ZnEsZYjNT5lvmP20-iwhCRK8#v=onepage&q=trial&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refVerhaar
|forfatter= Verhaar, John W. M.
|utgivelsesår= 1995
|artikkel=
|tittel= Toward a reference grammar of Tok Pisin: an experiment in corpus linguistics
|utgivelsessted= 
|forlag= University of Hawaii Press
|isbn= 9780824816728
|url= http://books.google.no/books?id=4DeKkIzS8B4C&pg=PA18&lpg=PA18&dq=Tok+pisin+trial+form&source=bl&ots=5YcG9i5CRw&sig=-ceRWjVhQ0-g_RjmV7-tJb0GJ7c&hl=no&ei=k5SwTvX7PMKC4gTHi-2bAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCMQ6AEwATgK#v=onepage&q=trial&f=false
}}

== Eksterne lenker ==
*[http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Samfund%2C_jura_og_politik/Sprog/Morfologi_og_syntaks/trialis Den store danske - Gyldendals åbne enclopædi]
*[https://web.archive.org/web/20120124042509/http://www.linguist.de/TokPisin/tp02-en.htm linguist.de Linguist.de – Tok pisin]
*[https://web.archive.org/web/20090614232339/http://www.sil.org/linguistics/GlossaryOflinguisticTerms/WhatIsATrialNumber.htm SIL Dictionary of Linguistic Terms: What is Number?](definisjon på trialis, siden er på engelsk)
*[http://www.learnnavi.org/navi-grammar/#dual-3-4 Learnnavi.org – Grammatikk i Na'vi] {{Wayback|url=http://www.learnnavi.org/navi-grammar/#dual-3-4 |date=20111027231229 }}

{{numerus}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]