Redigerer Tretten

:''Se også [[13 (tall)]] og [[Tretten (Hellbillies-album)]]''
{{Infoboks tettsted
| navn = Tretten
| bilde = 
| bildetekst = 
| kommune = Øyer
| fylke = Innlandet
| areal = {{Areal norske tettsteder|1612}}
| befolkning = {{Tettsted|1612}}
| befolkningsår = {{Tettsted|år}}
| postnummer = 2635 Tretten
| preposisjon = på
| geocode = 
| annet = 
| breddegrad = 61.314444
| lengdegrad = 10.303333
}}
[[Fil:Öyer Tretten Baadstö Gjestgiveri IMG 1500.JPG|mini|Baadstø gjestgiveri, alias Tretten kro, motell og camping]]
[[Fil:Tretten stasjon.JPG|mini|[[Tretten stasjon]] ligger på motsatt side av [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] og brukes ikke lenger til passasjertrafikk.]]
[[Fil:Tretten kirke eksteriør.JPG|mini|[[Tretten kirke]] hadde i mange år problemer med tårnet.]]
[[Fil:Embankment at river Moksa - Forbygning ved Moksa (6301958977).jpg|mini|Det er støpt betongkanter langs nedre del av [[Moksa]] etter [[Vesleofsen]].{{Foto|NVE}}]]
[[Fil:Tretten sentrum II.jpg|mini|Amerikanskinspirert kultur i Tretten sentrum]]
'''Tretten''' er [[tettsted]] i [[Øyer]] kommune sør i [[Gudbrandsdalen]] i [[Innlandet]]. Tettstedet har {{Tettsted|1612}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}, og ligger langs [[europavei 6]], ca. 30 kilometer nord for [[Lillehammer]]. Tettstedet grenser til [[Gausdal]] i vest, [[Fåvang]] i nord, [[Øyer]] i sør og [[Øyerfjellet]] i øst.  En person fra Tretten kalles en tretling (/'træʂ'ling/) og man sier at en tretling bor ''på'' Tretten.

== Stedsnavnet ==
Navnet «Tretten» er første gangen belagt i [[1330]] («a Þroeten» og «a Þroettoene»). Forleddet er ifølge [[Oluf Rygh|Rygh]] trolig det norrøne ordet þrótt- m 'kraft, styrke', og sisteleddet er norrønt vin f 'engslette, beitemark'.<ref name=Rygh>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (1833-1899) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 4 1 : Kristians Amt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208067 | side = 170-171}}</ref> Den genuine bygdeuttalen av sognenavnet er /"trætte/, men denne er i dag i stor grad blitt erstattet av den normerte uttaleformen /"tretten/. Tretten var trolig opprinnelig navnet på den gården som i dag heter Prestgarden. Prestgarden ligger rett ved kraftige stryk i elva Moksa og forleddet þróttr 'kraft, styrke' viser vel da til disse. Betydningen av navnet Tretten blir i så fall 'engsletta ved fossen Þróttr'.{{tr}}

== Historie ==
Tretten bygdesentrum lå i gamle dager lenger opp i bygda enn det gjør i dag, nemlig rundt gården Prestegarden. Her ble det på slutten av 1200-tallet reist en steinkirke, og ruinene av denne finner man i dag skjult under Kjørkehaugen. I middelalderen var Tretten et eget prestegjeld, men etter Svartedauen kunne imidlertid bygda Tretten ikke lenger fø på sin egen prest, og Tretten ble da annekssogn til Øyer – noe den har vært siden. Senere i 1580-årene ble steinkirken erstattet med en tømret langkirke. Anleggingen av en ny hovedveg lenger ned i bygda førte til at Tretten sentrum gradvis ble sentralisert lenger ned enn før. [[Tretten kirke|Dagens kirke]], reist i 1728, ble reist i det nye bygdesentrumet da den gamle kirkeplassen nå var blitt for usentral. Kirkebygningen var i svært dårlig forfatning, men er nå rehabilitert. Det gamle, høye kirketårnet som ble bygget i 1807, stod lenge på bakken ved siden av kirken. Kirken har nå fått nytt og lavere tårn som antas å være mer likt det den hadde i 1728.

I [[1894]] startet byggingen av [[Tretten stasjon]] på vestsiden av Tretten. Stasjonen var endestasjon på Hamar-Selbanen fra 1894 til 1896. Byggingen av stasjonen gjorde at denne siden av Tretten vokste frem med både hotell, landhandleri, bevertningssteder, boliger og forsamlingslokale. Bygging av en bro var nødvendig for å knytte stasjonsområdet sammen med østsiden av Tretten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.jernbaneverket.no/multimedia/archive/01517/Verneplan_del2_1517945a.doc |tittel=Jernbaneverket (2004): ''Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen'' (Word-dokument) |besøksdato=2007-03-19 |arkiv-dato=2007-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929083006/http://www.jernbaneverket.no/multimedia/archive/01517/Verneplan_del2_1517945a.doc |url-status=død }}</ref> Den aller første bilen som kom til Norge i 1895, en [[Benz Phaeton]], kom til Tretten og skulle fungere som en forlengelse av jernbanen nordover dalen. Bilen kjørte i fast rute mellom Tretten og [[Ringebu]] fra 1896, men gikk etter kort tid ut av drift både på grunn av stadig tilbakevendende motorproblemer og vanskelige møter med hestekjøretøyer langs veien.<ref>[http://www.tekniskmuseum.no/no/samlingene/benz.htm#Historie Tekniskmuseum.no: ''Norges første importerte bil: Benz Phaeton fra 1895''] {{Wayback|url=http://www.tekniskmuseum.no/no/samlingene/benz.htm |date=20070927012451 }}</ref>

Under den [[andre verdenskrig]] fant det den [[23. april]] [[1940]] sted harde kamper på Tretten, da britiske infanteribrigader forsøker å stoppe de tyske okkupasjonsstyrkenes fremmarsj nordover Gudbrandsdalen. Britene hadde mitraljøseposter ved jernbanen på vestsiden og ved hovedveien på østsiden av dalen. Målet var å stoppe de tyske styrkene i det de passerte gjennom Skarsmoen, der Gudbrandsdalen er på sitt smaleste. Lokale styrker og de britiske infanteribrigadene ble angrepet av tyske fly og stridsvogner og mistet til slutt sin posisjon, og de tyske okkupasjonsstyrkene kunne fortsette videre nordover.<ref>[http://www.ibiblio.org/hyperwar/UN/UK/UK-NWE-Norway/UK-NWE-Norway-7.html Derry T. K. (1952): ''The Campaign in Norway: Initial Operations in Gudbrandsdal'']</ref>

Norges største [[togulykke]] i fredstid, [[Tretten-ulykken]], skjedde nord for Tretten stasjon [[22. februar]] [[1975]]. Et nordgående persontog fra Oslo kolliderte med et sørgående ekspresstog fra Trondheim. 27 omkom og 25 ble såret av tilsammen rundt 800 passasjerer  i togene. Årsaken til sammenstøtet var at nordgående tog feilaktig forlot Tretten stasjon.

15. august 2022 kollapset Tretten bru etter å ha vært åpen i ti år. To kjøretøyer var på brua da det skjedde, men ingen ble skadet.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/qWzL81/tretten-bru-har-kollapset-personbil-havnet-i-vannet Tretten bru har kollapset – personbil havnet i vannet] (VG, 15. august 2022)</ref>

== Geografi ==
Tretten ligger ved dalsjøen [[Losna (innsjø)|Losna]], som er en del av [[Gudbrandsdalslågen]]. Dalføret går fra å være vidt i nord og snevres inn i sør ved Hovdefossen. To mindre sideelver renner ut i Lågen. På østsiden av Lågen har sideelven [[Moksa]] sitt utløp og på vestsiden munner sideelven Musa ut. Musa renner gjennom sidedalen [[Musdal]]. På østsiden i Sør-Tretten ligger Vardekampen, som utgjorde en av flere [[Varde | varder]] i et historisk varslingssystem i Gudbrandsdalen. Langs dalføret på vestsiden ligger [[Dovrebanen]]. På østsiden av Lågen ligger [[E6]].

Under flommen [[Vesleofsen]] i [[1995]] var det ingen steder i Gudbrandsdalen hvor det ble gjort større skade på hus og eiendom enn på Tretten. Bebyggelsen i området ligger på løsmasser som opp gjennom tiden er lagt igjen av elva [[Moksa]]. Det er vanlig for ei elv som legger igjen løsmasser at den skifter løp ettersom massene bygger seg opp, med mindre forbygninger holder løpet på plass. Den [[2. juni]] 1995 brøt Moksa seg ut av sitt daværende løp og gikk over i et av sine tidligere løp. Elva gjorde stor skade og tok med seg flere bygninger og skadet en rekke andre bygninger.

Tretten er har fjellområder både i øst og vest. Fjellområdene i vest begrenser seg til Musdalssætra og Roåker. Områdene i øst er en del av Øyerfjellet og utgjør en stor del av Tretten og Øyer kommunes areal. Her finner man områder som Brennlia, Sydda, Holmsætra, Våsjøen, Djupen, Grunna, Ner-Åsta, Øver-Åsta, Lyngen, Pølen og Steinsætra.

Trettenstrykene [[fuglefredningsområde]] ble vernet i 1990 som en del av verneplan for [[våtmark]]sområder i [[Oppland]]. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til overvintrende [[fossekall]] og annen vannfugl.<Ref>[[Statsforvalteren i Innlandet]], ref.nr 2021/6724: Trettenstryka fuglefredningsområde - Tillatelse til geotekniske grunnundersøkelser - Nye Veier AS (s. 3)</ref>

== Økonomi ==
Landbruket i bygda kjennetegnes av gårdsdrift med [[storfe]] og [[gris|svin]], samt dyrking av [[skog]], [[korn]] og [[gress]]. I tillegg har Tretten industri som ysteri, steinsliperi og tidligere et [[sagbruk]], samt en del bedrifter innen turisme og annen service.

== Offentlige tjenester ==
Tretten har kontor for [[NAV]] og sosialkontor i Øyer. Legesenteret er på Helsehuset på Tretten. Tingberg i Øyer har administrasjonssenteret i kommunen. Tretten har eget samfunnshus, med et offentlig [[bibliotek]] i samme bygg. Den tidligere banken er lagt ned, og [[postkontor]]et er i dag blitt til [[post i butikk]].

Tretten har i dag en [[barneskole]], Aurvoll skole. Skolen ble bygget i 1915, og har gjennom årene gjennomgått større utbygninger. Ungdomsskoleelever i bygda går på skole i Øyer. Nedenfor barneskolen finner man bygdas omsorgs- og eldrehjem og Øyer Helsehus, og tradisjonen tro synger barneskoleelevene sanger for eldre og syke hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai.]]

== Kultur ==
Øyer kommunes [[tusenårsted]], Stav, ligger på Tretten. [[Stavsmartn]] som er et av [[Norge]]s eldste markeder, arrangeres på Tretten nest siste helga i oktober hvert år. Stavsmartn har trolig blitt arrangert siden slutten av [[dansketiden]], men ble først i 1857 et offentlig marked. Stavsmartn var et hestemarked der kjøp og salg av [[hest]], samt framstilling av hest for [[Forsvaret]]s remontenemnd var det sentrale. Etter hvert utviklet det seg til å bli en salgsmartn der en kunne få kjøpt alt fra kaffesiler og honningkaker, til seletøy og hesteredskap – etter hvert også [[traktor]]er og traktorredskap. Etter en nedgang i [[1930-årene]], ble det en voldsom opptur etter [[2. verdenskrig]]. I [[1947]] var det 15-1600 hester på Stav under martn, og mange av disse kom med tog. Stavsmartn har i dag utviklet seg til også å bli et marked for andre produkter, spesielt husflid- og landbruksprodukter. 

Øyer-Tretten Idrettsforening ble stiftet i 1913 og driver med en rekke idretter, blant annet alpin, langrenn, fotball, håndball, og turn. Tretten Musikkforening ble stiftet i 1904 og holder faste øvelser på Tretten Samfunnshus hver mandag. Øyer-Tretten Skolekorps ble stiftet i 1950 og er Gudbrandsdalens eldste skolekorps{{Tr}}. I tillegg har Tretten eget sangkor.

Moksa Kunstpark, Mølleparken, ble opprettet etter de store ødeleggelsene etter storflommen i 1995. Man finner en rekke utsmykninger langs og i Moksa, helt fra elvas utløp og opp til Moksa Kunstverksted.

== Dialekt ==
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Tretten1.2.ogg|Stedsnavn ikke nevnt
fil:Tretten1.1.ogg|Stedsnavn nevnt
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.stavsplassen.no/ Stavsmartn]
* [http://www.kurdoel.no/documentation/EMK-Pages/Image35.html Bilder fra Moksa kunstpark, Mølleparken]

{{Tettstedstatistikk|1612}}
{{Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettsteder i Innlandet]]
[[Kategori:Bosetninger i Øyer]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]