Redigerer Treskeverk

Et '''treskeverk''' er en [[maskin]] som skiller det spiselige [[korn]]et fra [[aks]]ene. Treskemaskiner med hånd- eller fotdrift var vanlig på gårdene som dyrket [[korn]]. De første var trolig laget av tre, men etterhvert som jernstenger og -bånd ble vanlig handelsvare til overkommelig pris, ble det meste av mekanikken i jern.

Kornaksene måtte bankes for at kornet skulle slippe. [[Sliul]]en var vanlig til dette bruk fra førhistorisk tid.

Maskinen besto av en lukket kasse hvor et skovlhjul med 4 skovler på vannrett akse roterte slik at kornneket som ble stukket inn i en munning på siden ble slått. Korn og støv falt så ned en renne til utsiden hvor en samlet det opp for viderebehandling. Ved riktig utforming av maskinhuset blåste støvet lengre vekk enn kornet som da var klart til maling på [[bekkekvern|kvern]]. De første treskemaskiner ble sveivet for hånd, eller ved [[pedal]]drift. Hadde man en elektromotor og innlagt strøm, kunne det hende at den ble koplet til med en [[drivreim]]. [[Mølle]]ne hadde egne treskemaskiner som ble koplet til vannhjulet ved behov.

I Norge hadde enklere hånddrevne treskemaskiner fra 1830-tallet erstattet prilen eller sliulen på mange gårder på de sentrale jordbruksbygdene. Fenomenet var ikke nytt. I Sverige var treskemaskiner allerede tatt i bruk fra 1750-tallet, og i Norge ble teknologien innført det første tiåret av 1800-tallet via Hedmark og Trøndelag. Treskemaskinen er et eksempel på innføring av ny teknologi i landbruket før [[Det store hamskiftet]].<ref>Valen-Senstad, Fartein, ''Norske landbruksredskaper'', De sandvigske samlinger 1964, s. 97ff og 175ff.</ref>

Treskemaskinen var forløperen til treskeverket som kom på [[1920-tallet]].

[[Fil:Treskeverk.jpg|thumb|280px|Mobilt treskeverk fra [[1930-tallet]], av merket ''Brdr. Madsen, Danmark'', drevet via remmer av en separat [[elektrisk motor]] på 6 [[Hk]]. Blåsen er den runde innretningen til høyre. Under firmamerket er det tre uttak for kornsekker. [[Halm]]en kom ut til venstre..]]

I gammel tid tresket man ved å slå løs kornet fra stråene med spesielle slagverktøy, [[sliul]]er,  og [[muskelkraft]]. Teknikken brukes fortsatt mange steder i verden, blant annet når man tresker [[ris]] i [[Asia]]. Senere kom stasjonære treskeverk først drevet for hånd, så av store dyr, for eksempel ved [[hestevandring]]. Stasjonære og selvgående [[dampmaskin]]er overtok siden for hestene, og til slutt kom selvgående treskerne drevet med av [[traktor]]er med reimskive; man skar kornet, buntet det i [[kornband]], og fraktet det til treskeverket. Treskeverket bestod av en «slager» som slo kornet ut av aksene. Videre ble kornet, halmen og [[Agner|agnene]] («skallet») skilt med [[såld (redskap)|såld]] og luft fra 
en «blåse» (kraftig [[vifte]]).

I dag gjør en enkelt stormaskin, [[skurtresker]]en, alle disse operasjonene, inklusive pakking i sekk, allerede før kornet forlater [[åker]]en. Treskeverket er der en innebygget del i selvgående [[skurtresker]]e.

==Se også==
*[[Drøfting av korn]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100531204138/http://www.loghoj.dk/holbaek-7.htm  Model av treskeverk (dansk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruksredskaper]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]