Redigerer Tresfjord kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Tresfjord.jpg
| bildetekst={{Byline|Henny Stokseth}}
| sted=
| dato=
| byggeår=1828
| endringer=
| viettil=
| periode=[[empire]]
| arkitekt=Erik Kroken
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=270
| diverse=
| kategori=
}}
'''Tresfjord kirke''', også kalt ''Sylte kirke'', er en [[oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] kirke fra [[1828]] på Sylte i [[Vestnes kommune (Møre og Romsdal)|Vestnes]] kommune, [[Møre og Romsdal]] fylke. Den er en del av [[Den norske kirke]] og hører til [[Indre Romsdal prosti]] i [[Møre bispedømme]]. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus.<ref name="Eidhamar" /> Den bærer preg av [[empire]]stil i interiøret.<ref>{{Kilde bok|tittel=1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge)|etternavn=Sørmoen|fornavn=Oddbjørn|utgiver=Arfo|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved [[Domenico Erdmann]].

Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med [[wire]]r. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer.

I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet.<ref>VG 12. juni 2003.</ref>

== Interiør ==
Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. [[Alterfrontal]]et er fra [[middelalderen]] med malte fremstillinger av [[jomfru Maria]]. Scener fra [[Jesus Kristus|Jesu]] barndom henger over [[prekestol]]en. Motivet på altertavla er også å finne i en noe mindre utgave i [[Kölnerdomen]] i Köln i Tyskland.{{Tr}}

[[Antemensale]]t over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet (eller siste halvdel av 1200-tallet). Det er utført i olje, er 92&nbsp;cm høyt og 135&nbsp;cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Antemensalet er et av de eldste bevarte oljemaleriene i Europa. Det er et av tre Maria-antemensaler bevart i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et [[antependium]] og oppbevares på Norsk Folkemuseum.<ref name="Eidhamar" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=antemensale|url=http://snl.no/antemensale|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2020-06-20|språk=nb|fornavn=Stephan|etternavn=Tschudi-Madsen}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061408038 | side = 25}}</ref> Antemensalet ble trolig laget i Bergen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | tittel = Et Kultursentrum: Bergen og bergensere i norsk kunst og forskning | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907526 | side = }}</ref> Det har likhetstrekk med en tavle i Odda noe som tyder på at det er utført samme maler.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Høydepunkter i norsk kunst | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007513 | side = }}</ref>

Erdmann skriver at antemensalet var ukjent da han befarte kirken i 1928, og han ble overrasket over at det var i god stand.<ref name="Erdmann" /> Harry Fett skrev i 1937 at antemensalet var nylig oppdaget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fett, Harry  | utgivelsesår = 1937 | tittel = Vår frue jomfru Maria | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408041 | side = }}</ref>

Prekestolen har renessansepreg med mange utskjæringer og friske farger. Arbeidet ble utført av smeden Erik Skeidsvoll i 1687 for kirken oppført i 1690. På prekestolen er de fire evangelistene fremstilt.<ref name="Eidhamar" />

Det første orgelet kom i 1921, før var det sang uten akkompangement. I 1977 ble det anskaffet nytt orgel fra Vestre orgel- og pianofabrikk. I tårnet henger to klokker fra 1800-tallet.<ref name="Eidhamar" />

Gårder med andel i kirken hadde tidligere faste sitteplasser med gårdsnavnet malt på de små dørene, andre satt under galleriet. Kvinner satt til venstre og menn til høyre, på høyre side er knagger som mennene kan henge hatten på.<ref name="Eidhamar" /> 
{{Sitat|Dekorasjonene i Tresfjord kirke, som er uhyre raffinert gjort, streifer vår egen tids arkitektoniske ide både hva enkelhet og stringent farvebehandling angår. Kirken som er av tømmer, minner om et stort telt i sin reisning og innvendig er den av en høyst egenartet type, bygget som et tempeltelt båret av fire søyler. Teltarkitekturen betones av det lette, blå-stjernete loft som spendt ut over søylene mellem hvitkalkete vegger med en frise under taket nedentil avsluttet med lambreguins, en tunget draperibord.|[[Domenico Erdmann]], 1928<ref name="Eidhamar" />|align=right}}

Øverst på veggen rundt hele skipet er det et bredt felt rosemaling. Akantusrankene på nordveggen ble malt av østlendingen Torp, mens urnemotivene ble utført av svensken Levin. Fire kronstaver (søyler) bærer taket, de er [[Marmorering|marmorerte]] i grønn/blåe farger. Loftsåsene er dekorert med grønne ranker. Taket er dekorert med blå stjerner. Interiøret ble restaurert i 1928, samt i 1963 etter lekkasje. Korskillet består av dreiede sprinkler, og buen ved inngang til koret har utskjæringer. Der henger det også fem store malerier med bibelske motiv. I taket over koret er malt en stor rose eller sol med den hebraiske teksten «Jehova». Altertavla er laget av Iver Knutsen Åsgjerdet, og trolig malt av svensken Levin. Fremsiden av galleriet er dekorert blant annet med Carl XIV Johans monogram mellom to løver.<ref name="Eidhamar" /> Erdmann beskriver kirkens innvendig dekorasjon som «eiendommelig» og omtaler det under [[nyklassisisme]].<ref name="Erdmann">{{ Kilde bok | forfatter = Erdmann, Domenico | utgivelsesår = 1940 | tittel = Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706185 | side = }}</ref>

I kirken er et krusifiks, en engelfigur og nattverdsfigurer som trolig skriver seg fra en eldre kirke (kanskje laget på 1600-tallet). Til inventaret hører også en bibel fra 1738 og en [[huspostill]] fra 1764. I kirken henger en bøsse for gaver til de fattige, to nøkler trengs for å låse opp bøssen. Døpefonten skriver seg fra den tidligere kirken.<ref name="Eidhamar" />

== Historie ==
«Sulta kirkja» er nevnt i [[Trondhjems Reformats 1589]]. Kildene antyder at det rundt 1600 sto to kirker på Sylte (eller Kyrkjesylte) i Tresfjord, en gammel forfallen og en nyere. I 1690 ble det oppført en [[korskirke]] av treverk litt lenger vest for nåværende bygning. Tårnet var relativt høyt og plassert midt på, veggene var kledd med bord. Materialer fra 1690-bygget ble gjenbrukt og skal fortsatt finnes i gårdsbygninger i området. Et sakristiglass fra 1634 ble brukt i kirken fra 1690, gjenbrukt i et våningshus og er nå på museum i Trondheim. Sakristiglasset er blyinnfattet og har tekst og bilde i flere farger. Prekestolen og noe annet inventar ble gjenbrukt i nåværende kirkebygg. Kirken med tilhørende eiendeler ble solgt i 1721 og kjøpt tilbake av 84 bønder i 1782 (Tresfjord kommune innløste disse kirkeandelene i 1902).<ref name="Eidhamar">Eidhamar, K. og T. Skeidsvoll (1978): ''Tresfjord kyrkje 1828-1978.'' Utgitt av soknerådet.</ref>

En tidligere Tresfjord kirke er omtalt i kirkebøker fra [[1700-tallet]].

Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim.<ref name="Eidhamar" />

== Galleri ==
<gallery>
File:Tresfjord kirke, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T325 01 0033.jpg|Sett mot øst. <small>Foto: Domenico Erdmann /Riksantikvaren</small>
Fil:Tresfjord kirke innvendig.jpg|Interiør.{{Byline|kirkenorge.no}}
File:Tresfjord kyrkje sør.JPG|Sett mot sør.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|85665}}
* [http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Tresfjord_kirke Tresfjord kirke] {{Wayback|url=http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Tresfjord_kirke |date=20140903085024 }} på kunsthistorie.com.
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Tresfjordantemensalet Tresfjordantemensalet] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Tresfjordantemensalet |date=20180617085401 }}

{{Kirker i Indre Romsdal prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trekirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Vestnes]]
[[Kategori:Kirker i Indre Romsdal prosti]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Vestnes]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1828]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]